Samiske saker i Trøndelag – det store ansvaret

Vidar Andersen

Leserinnlegg av Vidar Andersen

Selbu Utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre arrangerte møte forgrunneiere og politikere 6. juni. Det er også kjent at lokale politikere som også har ansvar for den samiske befolkningen deltok på møtet. Hovedtema var konsultasjoner i samiske saker, og det ville da vært naturlig å invitert egnede fagfolk for dette formålet.  Arrangørene valgte i stedet å invitere personer fra EDL, en organisasjon som jobber mot samiske rettigheter til å holde innlegg som omhandler nettopp samiske rettigheter. Organisasjonen er også kjent for å spre konspirasjoner om samiske forhold. 

Det kom også fram senere at en samisk grunneier ble nektet å delta, men fikk til slutt delta under visse forutsetninger. Konspirasjoner og utestenging på etnisk grunnlag er regelrett rasisme. Rasisme er alvorlig. Å kjempe mot dette betyr at vi tar oss selv og vårt samfunn på alvor. Vi får håpe dette er siste gang dette skjer, og at budskapet synker inn: Dette er uakseptabelt. 

I sørlige deler av det samiske bosetningsområdet har samer i mange generasjoner erfart rasisme og mye motstand. De har måttet tåle mange rettssaker, arealinngrep, desinformasjon fra historikere, for ikke å snakke om det som har vært kjent som finnjaging – regelrett organisert forfølgelse av samer. 

Sametingets plenum reagerte – i sjeldent tydelige ordelag ble det uttalt i et vedtak 7. juni: «Sametinget tar skarpt avstand fra det anti-samiske arrangementet, som synes å ha som formål å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om samer, samiske rettigheter og Sametinget.» Det er sjeldent Sametinget må bruke slike sterke ord, men å påtale rasisme mot enkeltmennesker, og rasisme i form av spredning av konspirasjoner om samer og samiske forhold er dessverre helt nødvendig. 

Samene har alltid vært en del av Trøndelag, selv om majoritetssamfunnets historieskrivere og beslutningstakere ikke alltid har villet det slik. Til dels har offentlige institusjoner som NTNU vært en arena for feilinformasjon, Trøndelags historie som kom ut i 2005 var et eksempel hvor samisk tilstedeværelse i regionen ikke var godt ivaretatt. Et annet eksempel er hvordan fortellingen om Stiklestad og iveren etter å skape en nasjonalstat har har ofret urfolk og minoritetenes plass i samfunnet og vel så det. Et resultat av dette er assimileringspolitikk som langt fra har vært til gavn for samfunnet. Til alt overmål, fortellingen om Stiklestad skal reproduseres til jubileet i 2030. Det kan stilles spørsmål om hvilken plass samene da skal få i historien om Trøndelag og Norge? 

Det er svært bra at de største mediene og ledende fylkespolitikere i Trøndelag er tydelige mot dette som har skjedd. Samtidig, dette handler ikke bare om et enkelt møte, men det handler også om hvordan samer møtes av offentlige myndigheter i Trøndelag i sin alminnelighet.  Og her har myndighetene enda en lang vei å gå, selv om en viss vilje har blitt vist de siste årene. På nåværende tidspunkt er det viktig å påminne om at politikere i Trøndelag har et betydelig ansvar i å være tydelige mot rasistiske utspill. 

Det mangler ikke på verktøy for arbeid med samiske saker: Samenes rettigheter er godt funderte i Grunnloven, nærmere definert i sameloven. Videre er lovverket solid støttet i internasjonalt forpliktet lovverk, konvensjoner, som ILO 169, konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og barnekonvensjonen. Det er et offentlig ansvar at fakta om samenes urfolksstatus blir kjent blant beslutningstakere på alle nivå. 

Utfra de nevnte midlene er mye lagt til rette for at et godt samisk samfunn i sørsamisk språkområde kan være mulig. Dette betyr at samene selv skal være med å bestemme sin egen nåtid og framtid. Og skrive sin egen historie. 

Vidar Andersen

Politisk nestleder Norske Samers Riksforbund