Hva mener EDL?

Jarl Hellesvik

Leserinnlegg av Jarl Hellesvik

I et leserinnlegg i Rørosnytt den 9.6.19 går Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga til et aggressivt og sjikanøst angrep på Etnisk og Demokratisk Likeverd(EDL). Hensikten med dette er å skremme kritikere av visse sider ved den samepolitikken som føres og forfektes til taushet. I Troms og Finnmark har vi opplevd dette lenge, nå manifesterer dette seg også i Midt-Norge.  Også deres debattinnlegg synliggjør hvilken udemokratisk mentalitet som har vokst fram innen samelandsbevegelsen.

Hva mener så EDL?

Vårt formål er å motarbeide samepolitisk, motiverte lover og ordninger som vi mener undergraver det etniske og demokratiske likeverdet i Norge, samt motarbeide planer om å innføre flere slike lover og ordninger. Dette blir av NSR og co framstilt som om vi er antisamiske, rasistiske osv.  

Å hevde at det å kritisere visse sider av den politikken som Sametinget, NSR og dets støttespillere, forfekter og fører, er det samme som å være samefiendtlig, er likeså tøvete som å hevde at det å kritisere visse sider ved den politikken som dagens Regjering eller Høyre fører og forfekter, er å være norskfiendtlig.

Dessuten så er det slik at Sametinget slettes ikke har noen stor oppslutning blant samene. I boka «Sametinget Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» som er skrevet i felleskap av professor Per Selle(UiB og UiT) og seniorrådgiver ved Sametinget, Torvald Falch, kan en blant lese at «Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s.197) og «Man kunne forledes til å tro at den altomfattende rollen Sametinget har i den samiske offentligheten, skulle gjøre at det oppfattes som sterkt med stor tillit. Tilliten til Sametinget er imidlertid kritisk lav.»(s.198) og «Sametinget har heller ikke selv en bred legitimitet, heller ikke blant samiske rettighetshavere.»(s.273). Så når NSR og Sametinget, og nå også Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga påberoper seg å agere på vegne av samene så finnes det ikke noe belegg for denne påstanden. 

I propagandaen til NSR og Sametinget blir samene i Norge til stadighet stakkarsliggjort. («har det så fælt») Dette brukes som et bakteppe for kravene om at Sametingssystemet må tilføres stadig mer penger og makt for å bøte på dette. 

EDL framhever det motsatte. På møtet i Selbu viste vi for eksempel til nevnte bok skrevet av Selle og Falch med disse sitatene: «Samene framstår ikke som marginaliserte verken politisk eller sosialt.»….. «Samene framstår med andre ord i dag som sterkt integrerte i det norske samfunnet og ikke som en svak og marginalisert gruppe.» (s.17) og «samene (er) ikke politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet,»(s.22) De viser også til en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer og skriver at undersøkelse viser at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)

Er det å framheve at samene i Norge står på like fot med den øvrige befolkningen i Norge, å være samefiendtlig og rasistisk? Selvsagt ikke. Å fremheve at samene ikke står tilbake, verken kulturelt, sosiologisk eller på andre måter, skal ikke tåles av denne samepolitiske bevegelsen. Hvorfor? Jo, fordi at da faller bunnen ut av argumentasjonsrekken om at samene «har det så fælt» at de trenger stadig mer særskilt politisk makt og penger for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. 

Hovedargumentet for at Sametingssystemet må få tildelt stadig mer penger og makt er imidlertid at Norge er folkerettslig forpliktet til å gjøre det fordi at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr.169 og at samene i Norge er en «ILO-169-gruppe».

På møtet i Selbu stilte jeg derfor forsamlingen følgende spørsmål: «Er det noe som tilsier at i 1989 var ILO opptatt av å lage og vedta en konvensjon som har til hensikt å gi beskyttelse til velutdannede, velintegrerte, urbane, ressursrike mennesker, slik som samene i Norge er i dag

Og for å avslutte: Jeg for min del synes at det er skammelig at en rekke velutdannede, veltilpassede, ressursrike, urbane mennesker, prøver å tilsnike seg en rekke politiske særrettigheter og andre særrettigheter med henvisning til innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. En konvensjon som er ment å gjelde for avsondrete og marginaliserte befolkningsgrupper.

Jarl Hellesvik, Leder i EDL