Helse

+ Åpnet byggetrinn én

av

Ordfører Isak Busch foretok den offisielle åpningen av byggetrinn én av Øverhagaen bo- helse- og velferdssenter i dag.

Representanter for administrasjonen i Røros kommune, entreprenøren, ledere og ansatte og andre interesserte hadde samlet seg i uteområdet mellom fløyene av det nye bygget i dag for den offisielle åpningen. Ordfører Busch gratulerte de som har bidratt underveis og kalte åpningen en viktig begivenhet. 

– Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle som har vært med i prosessen fram mot det vi står foran nå. Åpningen av det første byggetrinnet av Øverhagaen bo- helse- og velferdssenter er en viktig begivenhet for oss den høsten her, sa Busch.

Nybygget på Øverhagaen er en del av den nødvendige omstillingen i helse- og omsorgssektoren i kommunen for å møte fremtidens demografiske utfordringer. Busch sa at det har vært mange drakamper i kommunestyret om retningen på den omleggingen.

– Det nye omsorgsbygget som vi står foran er et bygg som er tilrettelagt både for dagens og fremtidens omsorgsbehov. Nettopp fremtiden omsorgsbehov er et nøkkelord i den her sammenhengen. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært ganske mange drakamper i kommunestyret om fremtidens helse og omsorgstjenester i Røros kommune de siste årene, sa han. 

Busch fortsatte med å si at kommunen har tatt nødvendige grep og dermed kan ha styringen i en krevende prosess. 

– Jeg er glad for at vi på Røros har tatt nødvendige grep i tide og derfor kan ha hånda på rattet i en krevende men nødvendig omstillingsprosess. Bygget bak meg her en et konkret bevis på en historisk satsing innenfor omsorgstjenestene i Røros kommune. I vår kommune skal det være trygt og godt å bli gammel, sa han før han klippet snoren og erklærte byggetrinn en av Øverhagaen bo- helse- og velferdssenter for offisielt åpnet.

De ansatte og beboerne på trinn én flyttet inn for fire uker siden, men den offisielle åpningen ble altså foretatt i dag. 

Årets Rosa sløyfe-løp blir virtuelt

av



Pressemelding fra Kreftforeningen:

For første gang kan alle i hele landet være med å gå eller løpe til
inntekt for brystkreftsaken. Hver oktober inviteres nordmenn til å vise sin solidaritet med brystkreftrammede og støtte viktig forskning ved å delta i Rosa sløyfe-løpet. På grunn av koronapandemien blir årets løp virtuelt. Det vil si at du får startnummer og medalje i posten, løper der du bor og registrerer resultatet ditt selv på internett.


– Årets Rosa sløyfe-løp blir selvfølgelig annerledes når vi ikke kan løpe side om side
som en stor rosa bølge, men samtidig åpner det opp for nye muligheter, forteller Tom
Anders Stenbro, distriktssjef i Kreftforeningen i Midt-Norge.


– Rosa sløyfe-løpet har tidligere bare vært arrangert i byer, men når det nå blir
virtuelt, kan folk løpe der de vil. Det gjør at også menn og kvinner på mindre steder i
landet kan være med i fellesskapet.


Pengene går til forskning
Dette er femte året Kreftforeningen og Brystkreftforeningen arrangerer løpet som en
del av den internasjonale folkebevegelsen Rosa sløyfe, og i fjor deltok 12 000
nordmenn i ti ulike byer i landet. I løpet av disse årene har løpet samlet inn seks
millioner kroner til brystkreftsaken.


– Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og selv om 9 av 10 overlever,
trengs det mer forskning. I år samler vi inn penger til forskning på persontilpasset
behandling. Mange kvinner får smertefulle senskader etter kreftbehandling som
kunne vært unngått dersom behandlingen var mer tilpasset den enkelte, forteller
styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.


Alene, men sammen
Rosa sløyfe-løpet utvider i år til å vare en hel uke, fra søndag 4. oktober til 11.
oktober. Du velger selv når du vil starte og hvor løypa går.


– Vi håper folk deler bilder i sosiale medier og at vi på den måten klarer å skape et
digitalt fellesskap i denne spesielle tiden. Kreft tar ikke pause. De som rammes
trenger vår støtte mer enn noen gang. Vi løper hver for oss, men sammen mot
brystkreft, avslutter Stenbro i Kreftforeningen.

Fakta om Rosa sløyfe-aksjonen:
Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i
oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes,
øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning.
Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa
sløyfe-aksjonen i Norge. Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over
280 millioner kroner til brystkreftsaken.
Årets tema for aksjonen er persontilpasset behandling. Selv om to personer har lik
diagnose, kan de trenge ulik behandling fordi kreftsvulstene er ulike. Mer forskning
gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Da kan
flere overleve og færre få senskader av behandlingen.


Fakta om brystkreft:
Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge med rundt 3500 nye
tilfeller hvert år. Ni kvinner får diagnosen hver dag.
Det er i dag nesten dobbelt så mange som får brystkreft enn det var for rundt 60 år
siden. Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men
mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller
kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt
fysisk aktivitet.
Heldigvis er det også flere som overlever. 9 av 10 kvinner som rammes, er i live
fem år etter diagnosen. Denne positive utviklingen ser vi mye takket være viktig
forskning som har ført til bedre behandling og at vi oppdager kreften tidligere.

Foto: Steffen Aaland

Advarer mot å drikke vann

av

Pressemelding fra Røros kommune

Det er påvist harepest i store deler av Trøndelag – Ikke drikk vann fra elver, bekker og små vann!

Det er påvist harepest en rekke steder i Trøndelag. I sørlige deler av Trøndelag er det korrekt å opptre som om det er harepest i alle kommuner. Det er svært viktig å ta visse forholdsregler.

Forebyggende tiltak:

• Drikk ikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig fra små vann, elver og bekker. Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte.

• Brønn eller oppkomme må sikres slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke skal kunne trenge inn.

• Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.

– Desinfiseringen kan skje med klor. Vanlig husholdningsklorin kan benyttes, styrken er vanligvis ca 4 % klor, og en drøy liter tilsettes per kubikkmeter (1000 liter) vann i brønnen (40-50 milligram/liter klor). Rør godt rundt, og la det hele stå i 24 timer.

– Om mulig, tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen.

– I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.

• Tett alle huller og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn brønn eller oppkomme. Husk: tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull, samt ”musetetting” av eventuelt overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementeringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass. Slike hull må tettes.

• Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.

• Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.

Andre råd for å unngå smitte:

• Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere. Bruk hansker hvis håndtering er nødvendig.

• Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring. En bruksløsning av husholdsklorin (1dl klorin i 5 liter vann) kan brukes for å fjerne smittestoffer.

• Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

• Bruk myggbeskyttelse.

Kommuneoverlege Anne-Lajla Westerfjell Kalstad

+ Friluftsgruppe for unge voksne

av


I et samarbeid mellom fysioterapitjenesten, psykisk helse-og rustjeneste og frisklivssentralen ønsker Røros Kommune å etablere et gratis friluftstilbud for unge voksne mellom 18 og 30 år. Tilbudet vil i første omgang bli gitt en gang pr uke i en periode på 8 uker. Dette vil foregå på onsdager.

Innholdet vil variere fra gang til gang, men det vil være et hovedfokus på å benytte de fine nærområdene våre for friluftsliv. Noen ganger kan det bety en gåtur, mens det andre
ganger blir gjennomført med litt mer spesifikt innhold som eksempelvis fiske, bål, kaffe etc.

– Dette vil foregå på onsdager i tidsrommet 14 -15. Oppstart vil være onsdag 16.9. Hvis du tror dette kan være noe for deg, så er du hjertelig velkommen til å møte opp ved Doktortjønna, sier Kristian Haugen ved psykisk helse-og rustjeneste, Runar Aune ved fysioterapitjenesten og Frode Bukkvoll ved frisklivssentralen.

Foto: Tove Østby

+ God overgang til «elektrisk hjemmetjeneste»

av

For hjemmetjenesten i Røros kommune, er det nye Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter veldig «god på bunnen». Der ligger nemlig det nye parkeringshuset, med ladesstasjoner for de nye el-bilene. Dermed starter alle turer, ut fra en varm og tørr garasje.

Hjemmetjenestens ansatte tilbringer en god del av arbeidsdagen i bilene. Slik sett er de med å definere arbeidsmiljøet for de som er omreisende i omsorg. I dag fikk Rørosnytt være med og se hvordan nyvinningene fungerer i bruk sammen med bilansvarlig Marianne Tamnes og hennes kollega med aner fra samme halvøy, Anna Tamnes.

https://vimeo.com/455841665
Anna og Marianne Tamnes intervjuet av Tore Østby

+ Fin diltdag

av

I dag ble Hjartklappdilten 2020 arrangert. Arrangøren melder om at det har vært en fin diltdag på Unicare Røros, med mange spreke og fornøyde diltere, smådiltere og firbeinte.

-Vi var veldig heldig med været, og oppslutningen til arrangementet ble derfor også i år bra, sier Ingrid Bendixvold og Andreas Tønset i diltkomiteen. De har ikke noe eksakt tall på hvor mange som gikk løypa, men basert på hvor mange som passerte frukt- og saftstasjonen mellom kl 16-18, anslår de ca 120 diltere totalt. Det er halvparten av en vanlig Hjartklappdilt, men arrangøren er likevel strålende fornøyd siden det ble et mindre arrangement i år og at 2020 ble et spesielt år.

Det har vært bra engasjement i fotokonkurransen og det er kommet inn mange fine og artige bilder.

-Nå gjenstår det å trekke ut de mange fine premiene vi har, vinnere vil bli varslet og bilder delt på facebooksiden vår. Vi håper vi er tilbake for fullt neste år! Vi takker alle som tok turen, som støttet oss og var med på å lage et bra arrangement i år også, sier Ingrid og Andreas.

Ingrid Bendixvold og Andreas Tønset ved Unicare Røros. Foto: Tove Østby

+ Dilting hele dagen

av

Førstkommende torsdag, 3. september arranger Unicare Røros, i samarbeid med Sparebank 1 SMN Hjartklappdilten. Med bakgrunn i smittevernhensyn kan ikke senterets område benyttes i år, men arrangørene oppfordrer likevel folk til å benytte diltløypa, altså Klemmetstien denne dagen. Starten blir fra parkeringsplassen på Småsetran eller der man naturlig velger å starte. Det blir også skiltet rundt hele Unicare-huset for de som ønsker å bevege seg litt i det området.

Løypa vil være skiltet fra klokken 10 og frem til klokken 19. Om ettermiddagen blir det heiarop og frukt på toppen av løypa. Det er tenkt litt ekstra på barna. Sammen med fruktstasjonen i løypa har de litt til barna også.

– For å få med flest mulig så må folk gjøre det de klarer ut ifra eget nivå. Samme som før, man kan gå en kort runde eller hele 5,8 kilometeren, sier Andreas Tønset.

– Vi skilter rundt huset, men det blir ikke mulighet til å gå inn på senteret, sier Ingrid Bendixvold.

Ut ifra en uhøytidelig fotokonkurranse blir det kåret «årets blideste diltselfie», «årets smådilter» og årets naturdiltfoto». Man deltar ved å dele sitt bildebidrag i kommentarfeltet for arrangementet på Facebook, eventuelt ved å sende bildebidraget på mail til Ingrid Bendixvold. Det er også mulig å benytte emneknaggen #hjartklappdilt2020 på Instagram. Vinnerbildet blir publisert på Facebook og Instagram.

I år er det digital påmelding til dilten. De som skal delta på Hjartklappdilten 2020 kan legge igjen en kommentar i arrangementet på Facebook om at de har tenkt å dilte på torsdag, og man kan skrive hvem man ønsker å ha med seg på en hyggelig mosjonsrunde. Det er blir trekt ut flere premier blant de som har kommentert at de skal delta.

– Er det noe som er likt i år så er det nok premieringen, at vi har den samme gode premiering, og vi har satset litt på at det skal være artig for barna når de kommer på den posten som vi har, sier Andreas Tønset. Han legger til at de har full støtte i næringslivet, og det er ikke noe vanskelig å spørre butikkene. Det er kanskje fordi vi har vært et såpass stort arrangement, og folk synes det er et bra arrangement. Det har ikke vært vanskelig å spørre om premier i år heller, selv om det er varslet at det blir litt annerledes enn det har vært. Arrangementet har sine faste samarbeidspartnere.

På premielisten er det både gavekort og praktiske ting som man kan ha bruk for. Hjartklappdilten er også et tilbud til de som bor på huset. I år er det kun mosjonsklasse, men arrangørene håper å se mange små og store diltere i år også. Man kan dilte så fort eller sakte man vil. Husk å vise hensyn og holde sikker avstand til andre diltere.

For de som samler Sofakamp-poeng eller er stolpejakt-deltaker er det mulighet både til å samle poeng og registrere stolper.

I år blir Hjartklappdilten arrangert for 8. gang. De sju tidligere årene har det i snitt vært 250 deltakere.

Klemmetstien. Foto: Tove Østby

Ny kommunalsjef ansatt

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Kommunedirektøren har tilsatt Siv Tamlag (54) fra Tvedestrand som ny kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune. Det var et enstemmig tilsettingsutvalg som innstilte henne. Tamlag kommer fra stillingen som leder i helse og omsorg for Solhaug Bo- og omsorgssenter i Arendal kommune. Hun har røtter i Aunegrenda i Holtålen kommune. Siv tenker å bosette seg i Røros kommune.

Siv er sykepleier, og har i tillegg til å utøve dette yrket, hatt lederroller ved St. Olav, Haukeland universitetssykehus, innen legemiddelindustrien og bemanningsbransjen. Siv har også vært selvstendig næringsdrivende innenfor ulike felt, og har blant annet vært prosjektansvarlig for Orange Helse som rekrutterte sykepleiere fra Baltikum til primærhelsetjenesten i Norge. Siv holder i tillegg på med en master i helseledelse.

Sivs mangfoldige bakgrunn vil styrke og komplettere kommunedirektørens øvrige ledelse og bringe nye perspektiver inn i organisasjonen når det gjelder både helsefag og strategisk ledelse. Siv kommer inn i Røros kommune i en tid med omfattende endrings- og utviklingsprosesser i helse og omsorg og i organisasjonen ellers. Helse og omsorg representerer en av de mest komplekse tjenesteområdene i kommunen. Siv vil derfor bli svært sentral i de framtidige satsingene og videre omstilling av denne sektoren, og i kommunal utvikling generelt.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven og bidra til å utvikle helse og omsorg i Røros kommune. Jeg er ydmyk og takknemlig for å få denne muligheten, og ser fram til å jobbe sammen med gode medarbeidere, sier Siv.

-Vi ser fram til å få Siv inn i vår organisasjon. Hun vil være på plass i starten av desember, står det i pressemeldingen.

+ Positive til private tilbydere i barnevernet

av

I et høringsinnspill til Barne- og familiedepartementet sier Røros kommune at de er positive til bruk av private tjenesteytere i barnevernet, men at økonomien begrenser bruken.

– Røros kommune ser fordeler ved bruk av private tjenesteytere, og særlig der man trenger kompetanse i spesielle tilfeller, sier virksomhetsleder for barnevern i Røros kommune Nina Alice Hjelle i høringsinnspillet til Barne- og familiedepartementet (BFD).

Likevel så sier Hjelle at hun ser at den geografiske plasseringen til Røros gjør at kostnaden ved å bruke private tilbydere kan bli dyrere enn å bruke Bufetat´s egen fagkompetanse.

– Samtidig er den reelle gevinsten ved å kjøpe spesialisert kompetanse delt fordi den også gir flere merkostnader for små kommuner i distriktet sammenlignet med barneverntjenesten i sentrale strøk… …Dersom vi skulle kjøpt denne tjenesten fra en privat tjenesteyter ville reise-/oppholdskostnadene og timebetaling for oppdraget bli et helt annet regnestykke for kommuner i distriktet sammenlignet med kommuner som har slike tilbud i nærområdet, sier hun.

Hjelle fortsetter videre med å understreke at det økonomiske aspektet har begrenset bruken av slike private tjenesteytere i kommunen.

– Den interkommunale barneverntjenesten på Røros har i svært begrenset grad benyttet seg av private tjenesteytere på grunn av de merkostnader slike anskaffelser innebærer for kommuner i distriktet. Egenandelsatsen til Bufetat ved kjøp av tjenester har vært en mer forutsigbar måte å kostnadsberegne tjenester på enn det vi har erfart når vi f.eks. har kjøpt tjenester som advokatbistand og sakkyndig bistand som er private tjenesteytere, sier hun.

Bufdir ligg under Barne- og familiedepartementet (BFD), og er et fagorgan på områdene  barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir styrer Bufetat, som har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufdir har lenge ønsket et kraftig løft i kompetansen i barnevernet i Norge og på samme måte som lærerne fikk krav om masterutdanning for å undervise vil et lignende krav sannsynligvis komme for de som jobber innen barnevernet.

+ To vil bli helsefagarbeider

av

To personer har søkt på stillingen som helsefagarbeider på natt ved Gjøsvika sykehjem. Stillingen er en 25,34% fast stilling.

Søkerne er Malin Berge Rasmussen (27) fra Ålen og Maren Kirkhus (22) fra Røros.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.