Helse

Vi går over 150 millioner turer i naturen i sommer

av

Pressemelding fra Norsk Friluftsliv

Nordmenn er et turglad folk. En ny undersøkelse fra Kantar TNS viser hvor mange turer i naturen hver og en faktisk foretar seg i sommer.

Undersøkelsen viser at nordmenn i snitt er ute i naturen i overkant av tre ganger i uka på denne tiden av året.

I sommerperioden juni til august blir dette til sammen over 150 millioner turer ut i norsk natur.

– At det i hver av disse ukene gås over et titalls millioner turer i naturen, er helt fantastisk, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Fellesorganisasjonen for 18 friluftslivsorganisasjoner har selv lagt sammen tallene, som er hentet fra Natur- og miljøbarometeret, gjennomført av Kantar TNS.

Kvinner er oftere i naturen

Her er det imidlertid stor forskjell på kjønnene. Mens hele 42 prosent av kvinnene oppgir at de er ute i naturen tilnærmet daglig, er det kun 28 prosent av mennene som svarer det samme.

Det er også tydelige aldersforskjeller, der de fra 60 år er de som oftest tar seg en daglig tur ut.

Stort potensial for folkehelsa

Lasse Heimdal mener tallene viser at friluftsliv spiller en viktig rolle i nordmenns liv. Det oppfordrer han politikere til å ta innover seg.

– Naturen en av de mest attraktive kildene vi har til både rekreasjon og mosjon, og har et enormt potensial for å bedre folkehelsa i Norge. Bedre tilrettelegging for lavterskel-aktivitet, som friluftsliv, er noe det beste vi kan gjøre for å forebygge både stillesitting og stress, sier Heimdal.

Reiseforsikringen gjelder i gule land

av

Pressemelding fra Frende Forsikring

Regjeringen gir ikke grønt lys for å reise til noe land. Kartet hos FHI er rødt og gult. Dette gjelder nå.

– De samme reglene gjelder i gule land, som i land som var grønne, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Onsdag 12. august ble europakartet hos Folkehelseinstituttet farget på nytt. Nå er det rødt og gult som gjelder. Røde land har høyt smittepress og krever karantene ved innreise, mens de gule vurderes til å ha økt risiko, men krever ikke karantene ved innreise.

– Reiseforsikringen i Frende er gyldig både til land som er røde og gule. I røde land er det unntak for koronarelaterte hendelser. I gule land gjelder reiseforsikringen i sin helhet. Det er ikke forbudt å reise, og hva hver enkelt vurderer som strengt nødvendig legger ikke vi oss opp i, vi leverer tjenesten som avtalt, sier Slettemoen. Forsikringsselskapet anbefaler alle å følge reiserådene fra myndighetene. 

Gule land

– Hvis et land har gått fra grønt til gult mens du er der, om smitten blusser opp, om det innføres lokale restriksjoner, eller du blir syk er det dekket av reiseforsikringen som vanlig, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende. At Europa nå ikke lenger er grønt, men gult eller rødt er en tydelig påminning om at smittesituasjonen kan endre seg raskt.

Bestilte du en reise til et grønt land, og det er blitt rødt, er avbestilling dekket. Har du kjøpt reise til et grønt land, men landet blir rødt mens du er på reise, gjelder reiseforsikringen som avtalt.

Avbestilling til gule land er dekket om du blir akutt syk, eller du kan legge frem legeattest om at det er fare for liv eller helse om en som er dekket av reiseforsikringen blir smittet av Covid-19.

Dette er dekket i røde land

At reiseforsikringen gjelder betyr at du kan reise selv om landet er rødt, men forsikringsselskapet anbefaler at du følger reiserådene fra myndighetene.

– Tapt bagasje, tyveri, om du blir påkjørt eller akutt syk med annet enn Covid-19 vil være dekket. Stenger flyplassen, eller det blusser opp smitte så du ikke kan reise vil det ikke være dekket. Du tar derfor en stor risiko om du reiser nå, og den er enda større om du reiser til et rødt land, sier Slettemoen.

Det betyr at også avbestilling til land som er røde når du bestiller ikke er dekket på reiseforsikringen hvis avbestillingen skyldes koronarelaterte hendelser eller reiseråd.

Du bør fortsatt vente og se
– Uansett om du reiser til et rødt eller gult land, må du være klar over at situasjonen kan endre seg raskt, det kan bli innført restriksjoner, innreise- eller utreiseforbud. Ingen vet hvor stor kapasitet det vil være på intensivplasser på feriestedet, eller hvordan det blir med muligheter for syketransport til Norge fremover. Sett deg godt inn i anbefalingene fra lokale og nasjonale myndigheter, og ta vare, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring. 

+ Tilsyn mot fagperson ved BUP Røros

av

Fylkesmannen i Trøndelag har opprettet tilsynssak mot en fagperson ved BUP Røros. I et brev datert 6. mai sier Fylkesmannen at de er i fasen hvor de samler inn opplysninger.

– Fylkesmannen i Trøndelag mottok den 05.05 2020 en klage fra advokat Anna Th. Flatmo. Flatmo bistår en person i denne saken som har fremmet klagen til Fylkesmannen, sier seniorrådgiver Hanne Saur i brevet fra Fylkesmannen i Trøndelag til BUP Røros.

I klagen anføres det til at det skal ha blitt sendt inn en bekymringsmelding fra denne fagpersonen uten at det var grunn til det.

På grunn av klagen har Fylkesmannen besluttet å opprette tilsynssak. I tilsynssaken skal Fylkesmannen vurdere om det foreligger brudd på helse- og omsorgslovgivningen. 

Dokumentet er i utgangspunktet unntatt offentligheten etter paragraf 13, men vi i Rørosnytt har fått tilgang på det i sladdet utgave etter forespørsel til Fylkesmannen. 

Barna bestemmer matpakken

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for brød og korn

Det er barnas matønsker som styrer innholdet i den klassiske skolematpakken. 98 % av de spurte foreldrene oppgir det som viktigst når de skal smøre matpakke, tett fulgt av at den er sunn (91 %). Men hele 3 av 10 foreldre opplever av barna har for liten tid til å spise skolematen gjennom skoledagen. Det viser en fersk undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket.

– Matpakken står fortsatt sterkt, men det er bekymringsfullt at 3 av 10 foreldre opplever at barna har for liten tid til å spise matpakken, kommenterer Torunn Nordbø, prosjektleder for Opplysningskontorene i landbruket sin matpakkesatsing og daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Undersøkelsen viser også at det fortsatt er mor som tar mest ansvar for matpakken til barna, 72 % oppgir at det er mor som smører flest matpakker, deretter kommer far (49%) og til slutt barna selv (26%).

Matpakkesatsingen til opplysningskontorene til skolestart, tar utgangspunkt i at matpakken er skoledagens viktigste energi- og næringspåfyll. Undersøkelsen har blitt gjennomført for å sikre et godt faktagrunnlag om hvor mange som har med matpakke, hva som vektlegges når den lages og hvor mye tid det går med til å lage og spise matpakken.

– De fleste foreldrene oppgir at det verken tar lang tid eller er vanskelig å lage en god matpakke til barna. Den «vanligste» matpakken består av grove brødskiver med salami eller ost og med frukt og grønt ved siden av, enten medsendt hjemmefra eller som en del av skolefruktordningen. Etter vann er vanlig melk den mest populære drikken til, forteller Nordbø. Barn i Oslo-området har oftest med seg andre ting enn brødmat, hovedsakelig er det middagsrester og pasta som da er i nisteboksen.

Satsingen «Matpakken er skoledagens viktigste påfyll» er et felles samarbeid mellom Opplysningskontorene i landbruket: 
Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) – melk.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt – matprat.no / matstart.no 
Opplysningskontoret for brød og korn – brodogkorn.no

+ Kommuneoverlegen: Roper varsko

av

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad roper et varsko om smitteutviklingen i samfunnet, og sier at det er nå man skal forebygge smitte på Røros.

– Samfunnet er i en veldig sårbar fase nå ved at det er påvist flere smitteutbrudd, og i Trondheim så er det smitte som man ikke klarer å spore. Så vi er i en kritisk fase nå, sier hun til Rørosnytt.

Westerfjell Kalstad sier at i denne fasen er det viktig å følge smittevernreglene og at det er nå man skal forebygge smitte på Røros.

– Det er nå det er viktig å følge smittevernreglene. Smittevern handler mest om forebygging og nå skal vi forebygge smitte på Røros. En god indikator på at folk er flinke til å følge smittevernreglene er at det har gått såpass bra i sommer. Folk må bare fortsette slik, sier hun.

Skal teste seg ved symptomer

Westerfjell Kalstad sier at i tillegg til de basale smittevernsrådene så skal man teste seg med en gang hvis man har symptomer.

– Jeg vil også gi andre råd enn de basale smittevernsrådene som å holde god avstand, vaske hendene hyppig, og ikke gå ut når man er syk. Man må teste seg med en gang man har symptomer. Nå er vi på utkikk etter å finne de som er smittet, mens tidligere skulle vi finne de som var syke, sier hun.

Regjeringen endret på søndag kriteriene for testing slik at fra og med  i morgen onsdag 12. august kan alle som vil bli testet for Covid 19 få en slik test.

Fraråder på det sterkeste utenlandsreiser

– Jeg vil fraråde på det sterkeste å reise til utlandet, og vil også råde folk til å holde seg i ro så mye som mulig i denne fasen som vi er i nå, sier hun.

– Hvor lang tid tror du denne fasen varer?

– Det er helt avhengig av hvor raskt kommunene klarer og håndtere de smitteutbruddene som vi ser nå. Dette er jo en test på akkurat det. Klarer de kommunene som er rammet nå å håndtere smitteutbruddene, så vil man komme tilbake til der man var før, sier Westerfjell Kalstad.

Hun sier at hun nok ønsker at man bremset mer på åpningen av samfunnet.

– Jeg syns at det var utfordrende for oss kommuner å se hvordan alt ble åpnet akkurat før sommerferien. Alt skulle tilbake til normalen. Vi hadde nok ønsket at man ville ha bremset mer, sier Westerfjell Kalstad.

Tilslutt har hun et råd til ungdommene i kommunen. – Så vil jeg spesielt rette noen råd til ungdommene, at de ikke samles for mange, og at de ikke klynger seg sammen. Men at de holder den meteren seg i mellom, avslutter Westerfjell Kalstad

+ Beklager behandling av pårørende

av

I et svar til pårørende som har klaget på kommunen beklager tidligere kommunalsjef Mona Landsverk måten de er møtt på.

– På vegne av Røros kommune beklager jeg måten du er blitt møtt på. Vi skal internt gå gjennom saken, slik at vi sikrer at dette ikke skjer igjen, sier Landsverk i svaret til de pårørende.

Klagen ble sendt i en e-post til kommunen 19. februar og svaret fra Landsverk ble sendt to dager senere. Vi fant dokumentet gjennom tjenesten einnsyn som er en tjeneste der man finner du postjournaler fra statlige, kommunale og fylkeskommunale organ.

I klagen på kommunen sier de pårørende at de opplever at kommunen har avvist å informere de nærmeste pårørende til pasienten direkte om pasientens helsetilstand, behandlingsutsikter og kommunens tilbud om helsehjelp og ble henvist til at all slik dialog skal skje via verge.

Røros kommune har dermed brutt informasjonsplikten til nærmeste pårørende, og det innrømmer, og beklager de i svaret fra Landsverk.

Denne saken er meldt til Fylkesmannen i Trøndelag i en klage fra de pårørende. Vi har sendt spørsmål til Fylkesmannen om denne klagen er ferdigbehandlet hos dem, men har foreløpig ikke mottatt svar.

Mineralvann, kildevann og drikkevann – vann er definitivt ikke bare vann

av

Pressemelding fra Ringnes

Når solen står høyt på himmelen her i nord, så stiger også salget av vann på flaske til værs. Vann er jo både en nødvendig og velsmakende tørsteslukker. Og rikelig med drikke er viktig, særlig om sommeren med varme og mye aktivitet. Men er vann bare vann?

Når du gjør som mange andre, og henter deg en flaske kaldt vann i kjøleskapet, vet du forskjellen på de ulike vann-variantene? Hvor vannet kommer fra, hva det inneholder og hvordan det er behandlet er avgjørende for hva vannet kan merkes som?

Naturlig – rett fra kilden

For at en flaske skal kunne merkes «naturlig mineralvann» eller «kildevann» skal vannet være tappet på flaske der det naturlige utspringet er og flasken skal merkes med hvor kilden ligger. Både mineralvann og kildevann kommer fra naturlige kilder og vannet skal i størst mulig grad være ubehandlet. Vannet må også ha stabil kvalitet over lang tid.

Kildevann er vann fra en naturlig grunnvannskilde som er beskyttet mot forurensing, og som har god mikrobiologisk kvalitet. For at vannet skal kunne kalles kildevann må det tappes direkte fra kilden. Man vil derfor kunne oppleve at vann fra ulike kilder vil ha sine særtrekk, men det er altså et vann som har drikkevannskvalitet rett fra utspringet.

Vann fra alle naturlige kilder testes regelmessig for å sikre at kvalitet og innhold er i tråd med Mineralvannsforskriften, som i Norge definerer hva som får kalles naturlig kilde- eller mineralvann.

Mineralvann – med smak av det norske grunnfjellet

Noen naturlige vannkilder har høyere andel av salter og mineraler. Dette er fordi grunnforholdene vannet renner eller filtreres gjennom har en sammensetning av stein, grus og sand som etterlater sporstoffer i vannet.

Alle mineralvannskilder har sin helt særegne sammensetning av mineraler og sporstoffer, som gir vannet en unik smak.

Norges mest kjente mineralvannskilde er Farris, i Larvik. Her filtreres vannet gjennom underjordiske morener av grus og sand fra den gang isen trakk seg tilbake for tusenvis av år siden.
Filtreringen tar over 20 år, og vannet som kommer ut av kilden har en stabil sammensetning av mineraler.

I motsetning til kildevann kan man til en viss grad behandle mineralvann før det tappes på flasker. Man kan ikke tilsette noe annet enn kullsyre, men man kan ta bort ustabile forbindelser og filtrere vannet, forutsatt at behandlingen ikke endrer sammensetningene som gir vannet dets karakteristiske egenskaper.

Drikkevann på flaske

I Norge har de fleste godt drikkevann i springen hjemme. Når man er på bil-, camping- eller hyttetur har man kanskje ikke like god tilgang til dette og da er drikkevann på flaske et alternativ.

Vann som tappes på flasker fra kommunale- eller private drikkevannsanlegg er behandlet og renset etter samme krav som stilles til vannet du drikker hjemme. Dette vannet blir gjerne merket drikkevann, vann, bordvann e.l., men merkingen eller navnet på drikkevannet skal ikke kunne forveksles med naturlig mineralvann/kildevann.

Få nok væske i varmen

Behovet for vann varierer mye mellom personer og fra dag til dag, avhengig av aktivitetsnivå og klimatiske forhold. Voksne med moderat fysisk aktivitet har behov for omtrent 2-2,5 liter om dagen. Noe av væsken får man gjennom mat ved normalt kosthold, men ca. 1 -1,5 liter bør man få gjennom drikke.

Breddeidrett: Åpning av kamper og konkurranser for kontaktidretter over 20 år utsettes

av

Pressemelding fra Norges idrettsforbund

Under dagens pressekonferanse orienterte regjeringen ved helseminister Bent Høie at gjenåpning av kamper og konkurranser for kontaktidretter for breddeutøvere over 20 år foreløpig settes på vent og vil ikke bli gjenåpnet 1. september.

– Vi hadde håpet i det lengste å få et klarsignal for gjenåpning av konkurranser og kamper for den resterende breddeidretten for voksne senest 1 september. Samtidig har vi respekt for myndighetenes tilbakeholdenhet med ytterligere lettelser i samfunnet så lenge smitten øker i Norge og situasjonen fremstår som usikker, sier idrettspresident Berit Kjøll.

De siste ukene har vist en oppblomstring av flere lokale og til dels alvorlige utbrudd i Norge. Smitteutviklingen generelt i Norge er også negativ.

– Dette påminner oss om den sårbare og alvorlige situasjonen vi alle opplever. Beslutningen er likevel krevende for mange av våre kontaktidretter og voksne breddeidrettsutøvere som ikke får komme i gang med normal aktivitet, sier Kjøll og legger til:

– Vi ser frem til møtet på mandag for en god og konstruktiv dialog med myndighetene rundt videre igangsettelse av trening og dernest trygge konkurranseformer for breddekontaktidretten når situasjonen tillater dette, sier Kjøll.

Tar smittevern i idretten på alvor

Idrettspresidenten understreker at hver og en av oss har et felles ansvar for å begrense smittespredning av covid-19-viruset, og at norsk idrett fortsatt skal delta i den nasjonale dugnaden for å redusere smitterisiko og spredning av koronaviruset.

– Norsk idrett har vært en foregangsaktør og utøvd sitt samfunnsansvar på en forbilledlig måte for å redusere smittespredningen i det norske samfunnet. Norsk idrett skal fortsette det gode arbeidet og sørge for best mulige smittevernstiltak ifm utøvelse av aktiviteten for å redusere risikoen for økt smittespredning i samfunnet, sier Kjøll og fortsetter:

– Vi er derfor svært takknemlige for det gode samarbeidet som er lagt ned i norsk idrett for utarbeidelse og oppfølgingen av smittevernstiltak i både topp- og breddeidretten. Denne samlede kompetansen har kommet hele norsk idrett til gode, og vil også ha stor betydning når den resterende voksenidretten kan komme i gang, avslutter Kjøll.

NIF har nå opprettet to arbeidsgrupper som utarbeider generelle retningslinjer for smittevern innenfor henholdsvis individuelle kontaktidretter og lagkontaktidretter for voksne over 20 år, og som i stor grad vil bygge på smittevernsprotokollen fra Fotballforbundet. Når regjeringen gir grønt lys for å gjenoppta ordinær trening og konkurranser for disse utøverne, vil protokollene allerede være på plass.

+ Vært en hektisk innspurt

av

Røros kommune har tatt over det nye bygget på Øverhagaen og leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen berømmer arbeidet som er gjort.

– Koronasituasjonen tatt i betraktning må jeg berømme både entreprenøren Ruta og egne prosjektmedarbeidere og prosjektleder for den jobben som er gjort. Det ble noen ekstra utfordringer men det taklet vi på strak arm sammen med Ruta, sier han.

https://vimeo.com/445495251
Dag Øyen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Bygget ble tatt over av kommunen som planlagt den tredje august, etter en hektisk innspurt sier Øyen.

– Vi har nå tatt over bygget, som er byggetrinn en av det nye bo- helse- og velferdssenteret på Øverhagaen. Det har gått bra selv om det har vært en veldig hektisk innspurt. Entreprenøren har igjen noe småarbeid, men vi valgte å ta over bygget likevel. Ruta skal sluttføre bygget frem til den 17. august, sier han.

Byggetrinn en på Øverhagaen er ferdig. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Etter den 17. august begynner helsetjenesten og flytte over i det nye bygget og den første pasienten tar i bruk bygget kort tid etter.

– Det blir et fint bygg både å jobbe og bo i, sier Øyen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.