Helse

Mye helse i gode sko

av

Røros Bandasje er en offentlig godkjent helsefaghandel. Butikken har vært på Domussenteret siden februar 2002, da den ble flyttet fra Bergmannsgata. Driver av er bandagist Liv Berit Luksengård. 

Røros Bandasje er medlem i Bandakjeden, som er ei kjede for alle landets bandasjister. Det er rundt 55 butikker, spredt utover hele Norge. De fleste bandasjist butikkene blir drevet av personer med sykepleierutdanning. Liv Berit utdannet seg til sykepleier for 37 år siden. En populær artikkel hos Røros Bansje er Joyasko, som finnes i flere varianter.

Liv Berit Luksengård ble intervjuet av Tove Østby.

-Joya er noen av de skoene med best mulig støtdemping. De har en helt unik sålekonstruksjon som gjør at det er veldig god støtdemping, sier Liv Berit.

Studert spanskesjuka i Røros

av

Mandag 13.januar 2020 skal Ragnar Kokkvoll ha foredrag på Rørosmuseet om spanskesjuka. Den siste tiden har Ragnar kartlagt hvordan epidemien var i Røros. Han har blant annet sett nærmere på hvem som døde av sykdommen, hva folk visste som spanskesjuka og hva slags behandling de syke fikk.

Inge Hånes i Slekt og Data Røros tok i vinter kontakt med Ragnar, i anledningen at det nå er 100 år siden spanskesjuka slo til. Kokkvoll begynte å lese i gamle Rørosaviser. I Fjell-Ljom i juli, august, september 1918, ut året og inn i 1919. Han leste nummer for nummer. Også Arbeidets Rett og Dovre ble lest.

– Det ble veldig interessant. Der sto det mye om hvordan denne epidemien kom som et plutselig uvær, sier Ragnar Kokkvoll.

Det første tegnet er i Fjell-Ljom tidlig i juli. «Spanskesygen er nu kommet til Kristiania». Men i dødsannonsene i september 1918 ser han at influensaen har kommet til Røros.

– Etterhvert blir det hustrig lesning. Avisen ble mildest talt full av dødsannonser, sier Kokkvoll.

Han oppdaget at egentlig var det skrevet veldig lite om spanskesjuka. Anders Sakrisvoll har skrevet en notis om de som døde borti Vika og Sandneset. Men det var lite skrevet om epidemien i Norge, og ute i verden, til tross for at det var den verste katastrofen. Spanskesjuka tok flere menneskeliv i løpet av kort, enn to verdenskriger. Mer enn 50 millioner mennesker på verdensbasis døde. Sykdommen spredde seg over absolutt hele verden, til de minste utpostene.

Tre bølger

Spanskesjuka kom i tre bølger. Først på forsommeren 1918, så ble den mye verre på høsten 1918, og inn i 1919 kom et etterslep. Den siste som blir syk av Spanskesjuka er en japaner i mars 1920.

Myndighetene gjorde lite for å beskytte folk mot spanskesjuka. Noen steder i USA var de flinke til å påby munnbind og forby samling av folk. Dermed falt dødsraten med 50%. Men i Europa var det mindre av dette. Det forundret Ragnar at han ikke kunne lese i avisene at skolene ble stengt. Forsamlingslokalene var åpen, det var fortsatt fest på Vonheim, og det var kirkekonserter.

Det var ikke de helt unge, og ikke de helt gamle, men det var kvinner og menn mellom 20 – 40 år som døde av spanskesjuka. Det skjedde i veldig stort omfang. Høsten 1918 døde det rundt 35 personer i Røros og Ålen. Mange av dem var familiefolk, og hadde mange barn. Noen kvinner som mistet ektemannen giftet seg om igjen, men det var også mange mødre som ikke gjorde det. Enker som forble enslige klarte seg som syersker. Noen strikket for salg, og noen tok husposter, i tillegg til at de hadde barn og kanskje et småbruk. En del barn ble også satt bort.

– Spanskesjuka er et blaff i verdenshistorien. Tuberkulosen tok flere liv, sier Ragnar. Han har sammenlignet statistikk fra 1918 og 1919 i Røros legedistrikt, som på den tiden er Røros og Ålen. I løpet av disse to årene så dør det flere i tuberkulose enn i spanskesjuka.

Spanskesjuka

Spanskesjuka var et influensavirus, som folk ikke viste hva var. De som fikk sykdommen fikk høy feber og veldig vondt i hodet. 30 – 50 % av befolkningen ble smittet og ble syke. Dyrene fikk ikke stell. På de gårdene det var eldre, som unngikk spanskesjuka var de heldige som kunne få hjelp av de eldre til stell av dyrene. Egentlig var det få som døde av spanskesjuka i antall syke. Folk var veldig syke i ei uke. Då lå med høy feber og ventet nærmest på å dø, så ble de bra. Men det var noen som ikke tålte dette og døde.

– Det var en slik epidemi som neste alle hjem, alle hus og nesten alle familier ble berørt av, sier Ragnar.

På slutten av første verdenskrig ligger tyskerne, engelskmenn, amerikanerene og franskmenn å sloss mot hverandre. Der er det veldig mye syke folk, men det er sensur. Ingen skulle vite at inne i skyttergravene ligger det syke folk. Spania var ikke med i krigen. Kong Alfonso XIII av Spania og hans regjeringsmedlemmer ble liggende syke, men de kom seg igjen. Det ble en nyhet ute i verden, at de hadde fått den mystiske influensasykdommen som var så veldig smittsom. Derfor ble den kalt Spanskesjuka. Man tror at spanskesjuka oppsto i en militærleir i USA, og ble transportert over til Europa med troppeskip.

Kokkvoll håper at det er interesse for hvordan spanskesjuka var i Røros, og kommer på foredraget han skal ha på Rørosmuseet. Arrangør er Slekt og Data Røros i samarbeid med Rørosmuseet.




Stor dag for Vaida

av

I dag er en stor dag for Vaida Banceviciene. Endelig kunne hun åpne dørene til Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da apoteket åpnet i formiddag. Vaida er glad for at apoteket nå er åpnet.

-Det føltes som en lang fødsel, men babyen er født, så fra i dag er det bare stor glede, sa Vaida Banceviciene, da Apotek 1 Røros åpnet.

-Vaida, i dag så er det en drøm som går i oppfyllelse for deg, det vet jeg, og jeg vet hvor hardt du har jobbet for det her. Jeg er så utrolig glad for at du har fått realisert drømmen din. Du har skapt arbeidsplasser på Røros, og du er en gründer av det kaliberet som vi trenger flere av på Røros. Jeg er veldig stolt av at vi har sånne innbyggere som deg, som bidrar med så mye positivt som det du gjør. At jeg får lov til å være med å åpne apoteket som er din drøm, det er en stor ære, og jeg setter veldig pris på å få lov til å dele dette øyeblikket sammen med deg, og din familie som er her. Gratulerer så mye på vegne av Røros kommune, sa ordfører Isak Veierud Busch, da han overrakte blomster til Vaida.

Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da Apotek 1 Røros ble åpnet. Dette var den første snoren Isak klippet som ordfører. Foto: Tove Østby

Innstilt som helsesykepleier

av

Trude Skott er innstilt som helsesykepleier ved Røros helsestasjon. Stillingen er vikariat/prosjektstilling. Kristine Røttereng er innstilt på 2. plass, og Silje Mari Heggdalsvik er innstilt på 3. plass. Det var tre søkere til stillingen.

Apotek-drømmen oppfylles

av

Torsdag 28.november åpner Apotek 1 Røros. Det er Vaida Banceviciene som har etablert nytt apotek på Røros. Med etableringen har hun fullført drømmen som hun har hatt lenge om å etablere apotek. Vaida kommer fra Litauen, og sin apotekerutdannelse har hun fra hjemlandet. 

Først kom Vaida til Ålen, der hun jobbet som avisbud i fire år. Etter hvert søkte hun jobb på apoteket på Røros. Hun hadde praksis hos Vitus apotek og jobbet der i åtte år. Så sa hun opp sin stilling, og begynte prosjektet med å etablere Apotek 1 på Øverhagaen.

Driver av Apotek 1, Vaida Banceviciene. Foto: Tove Østby

Ikke enkelt

Det var ikke lett for Vaida å få til apotek-drømmen. I første runde sa politikerne i Røros nei. Begrunnelsen var en politisk vedtatt målsetting om at detaljhandel på Røros skal foregå i sentrumsgatene. Vaida klaget på det første vedtaket, og klagen ble tatt til følge. I debatten ble det lagt vekk på den sterke helsesatsingen som er på Hagaen.

– Jeg hadde mange forskjellige følelser. Når det var så mye bråk i prosessen så tenkte jeg: Herre Gud hvorfor er det sånn, men det gikk bra tilslutt, sier Vaida Banceviciene.

Hun hadde troen hele veien på at apotek-drømmen skulle bli virkelig til slutt.

– Jeg hadde trua. Dersom jeg ikke hadde hatt det, så hadde jeg ikke begynt med prosjektet i hele tatt, sier hun.

Apotek 1

– Apotek 1 og Vitusapotek er to ulike apotekkjeder med hver sin grossist. Vi har f. eks. ulike varer i hudpleiesortiment, og vi kan få tak i forskjellige ting i forhold til handelsvarer, i selvvalget. På legemidler er vi like. Vi har stort sett akkurat det samme, men det kan være ulike leverandører på enkelte legemidler. Dersom Vitusapotek ikke har, så kanskje Apotek 1 har eller motsatt, sier Vaida.

Apoteket har lokaler i samme bygget som Fagmøbler Røros. Hovedinngangen til apoteket er den samme som inn til Fagmøbler. Vaida gleder seg veldig til å åpne apoteket.

Apotek 1 er den største kjeden som driver apotek i Norge. Kjeden finnes over hele landet, og har rundt 400 apotek. Kjernen for deres virksomhet er kompetanse og kvalitet. Deres ambisjon er å leve opp til sitt slagord ”Vår kunnskap – din trygghet”, i alle deres kundemøter. Apotek 1 sine medarbeidere skal gjennom sin rådgivning og oppfølging skape bedre helse og økt velvære for kundene.

Innstilt som sykepleier ved legesenteret

av

Marianne Holden er innstilt som sykepleier ved Røros Legesenter. Dette er en 90% fast stilling ved legesenteret. Anita Prøsch er innstilt som nummer to, og Trude Rokkones er innstilt på tredje plass. Det var 15 kvinner som søkte på stillingen.

Krever svar om krise ved Gjøsvika sykehjem

av

Venstres representant i kommunestyret, Per Arne Gjelsvik krever svar fra ordføreren om situasjonen ved Gjøsvika sykehjem. Gjelsvik beskriver en situasjon med konflikter mellom ansatte og mange sykmeldinger som går utover brukerne. Han vil ha svar på om kommunen har gjort nok, og om de pårørende er varslet om situasjonen. Her er Gjelsvik sin interpellasjon i sin helhet:

Ordfører Isak Busch
Interpellasjon fra Røros Venstre til kommunestyret 281119 Ad situasjonen ved Gjøsvika sykehjem.

Helt siden oppstarten har det vært høgt sykefravær ved demensinstitusjonen Gjøsvika sykehjem. Gjennom årene har det vært gjort en rekke forsøk på å endre dette, og det er brukt betydelige økonomiske midler til både interne og eksterne prosjekter for å bedre situasjonen. Dette har ikke lyktes og fra sommeren 2019 har problemene eskalert. Det har utviklet seg alvorlige konflikter mellom ansatte og dette har på dramatisk vis redusert deres trivsel og arbeidsglede. Vi er kjent med at ansatte har bedt om overflytting til andre arbeidsplasser i kommunen. Videre har flere arbeidstakere nå et hjelpetilbud fra bedriftshelsetjenesten og det er innleid profesjonell hjelp fra KS.

Røros kommunestyre er arbeidsgiver for de ansatte. Siden arbeidssituasjonen for mange nå er svært vanskelig, er det riktig at kommunestyret involveres. Det å jobbe med demente krever kompetanse, engasjement og tålmodighet. Det er utenkelig at de ansattes situasjon ikke rammer behandlingstilbudet til den aller svakeste gruppen av kommunens innbyggere. Alle må vi ha kapasitet utover oss sjøl, før vi kan hjelpe andre. Disse pasientene er ikke i stand til å melde fra om et eventuelt sviktende tilbud. Behandlingstilbudet lider også ved at det stadig må leies inn vikarer for å dekke opp for vakanser. Vikarene gjør isolert sett en utmerket jobb og det er flott at folk stiller opp; ofte på kort varsel. Men en avgjørende kvalitet i behandlingstilbudet til demente, er kontinuitet blant ansatte. Kjente pleiere virker ofte begrensende på angst og uro.

Dagens diskontinuitet forsterkes dessuten av at institusjonen allerede har flere faste «mikrostillinger» til å dekke opp helgevaktene.. Med dette faktum som bakgrunn, er det er ikke tillitvekkende at det nå averteres etter tilkallingsvikarer i stedet for å øke grunnbemanningen.

Videre er det kjent fra oppslag i pressen at Gjøsvika sykehjem bidrar vesentlig til kommunens merforbruk i 2019. Det har økonomisjef Mikkelsen meldt fra om tidligere i høst.

Røros Venstre ber ordfører redegjøre for situasjonen og gi svar på følgende spørsmål:

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?
3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Røros 171119 Per Arne Gjelsvik

Vil bygge sammen med sykehuset

av

En fagrapport etter ei mulighetsstudie for fremtidens legesenter ble i dag lagt fram for Formannskapet. En av konklusjonene i rapporten, er at nytt legesenter bygges sammen med St. Olavs hospital. Det innebærer også at lokaler for ambulanse legges i samme bygg.

Kostnadene for et nybygg er planlagt tatt inn i budsjettprosessen våren 2020.

Her er punktene Formannskapet vedtok i dag.

  1. Kommunestyret tar fagrapporten om «Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering.
  2. Rådmannen utreder de økonomiske konsekvensene av anbefalingene i fagrapporten som legges fram som en egen sak i forkant av budsjettprosessen våren 2020. Fagrapporten og den økonomiske utredningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget for utviklingen av nytt helsebygg og innhold i tjenestene.
  3. Rådmannen bes utarbeide forslag til intensjonsavtale med St. Olavs som omhandler bygging og drift av arealer for sambruk og arealer for St. Olavs eget bruk av arealer, som blant annet lokaler for ambulanse.
  4. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret innen 30 september 2020, der omfanget av et byggeprosjekt og fremdriftsplan for prosjektet legges fram.

Her er hovedpuntene i rapporten etter mulighetsstudien:

  • ➢ Det må utarbeides gode planverk for alle helsetjenestene, både på overordnet nivå og for hver virksomhet. Det må defineres klare mål, og i hvilken retning tjenestene skal utvikles i fremtiden.
  • ➢  Det anbefales interkommunale helsetjenester, for å sikre større fagmiljø, mindre sårbare tjenester, og bedre kvalitet på tjenestene.
  • ➢  Det må tilrettelegges for økt samhandling innen de ulike tjenestene i Røros kommune, men også med andre helseaktører som Røros sykehus, SANKS, BUP osv. Dette vil gi kompetanseoverføring, bygge fagmiljø og gi bedre kvalitet på tjenestene.
  • ➢  Det anbefales å utrede hvorvidt noen av tjenestene bør organiseres sammen, slik som tjenester for barn, tjenester for læring og mestring, og tjenester for psykisk helse/rus.
  • ➢  Det anbefales at mange av tjenestene samlokaliseres, da dette vil styrke samhandling og bedre tilgjengeligheten for brukerne.
  • ➢  Avdeling for psykisk helsevern anbefales styrket, spesielt tilbudet til sårbare pasientgrupper som har behov for helsehjelp utenfor vanlig kontortid, samt et verdig botilbud.
  • ➢  Fastlegetjenesten må styrkes for fremtiden, og ventetiden på legetime må reduseres. Til dette kreves flere leger, kortere pasientlister og kommunalt ansatte leger.
  • ➢  Helsevaktbilen anbefales videreført i daglig drift, da denne tjenesten har gitt god beredskap i Røros kommune.
  • ➢  Det bør satses mer på forebygging, folkehelse og læring og mestring. Dette anbefales organisert under et frisklivs-, lærings og mestringssenter.
  • ➢  Det anbefales å styrke samarbeidet mellom Røros kommune og frivillige organisasjoner, idrettslag og brukerorganisasjoner.
  • ➢  Det anbefales å ytterligere styrke samarbeidet med St. Olavs hospital avd. Røros sykehus.

Bakgrunnen for mulighetsstudiet er at Røros kommune skal få godt utgangspunkt for gode primærhelsetjenester. Det planlegges i et perspektiv på 40-50 år fremover, og det tas høyde for økt belastning av helsetjenestene. Bedre organisering, samlokalisering og interkommunale tjenester kan være viktige grep å ta, som kan legge til rette for større fagmiljø, styrke kvaliteten på tjenestene, og også gi en effektiviseringsgevinst i form av færre administrative stillinger, deling av arealer, funksjoner og utstyr.

Verdens diabetesdag markeres i morgen

av

Pressemelding fra Diabetesforbundet:

I Norge markeres dagen med myteknusing og folkeopplysning i form av en quiz og informasjonsspredning, i tillegg til mange lokale aktiviteter.

Årets tema er «Diabetes – ingen sukkersykdom». Både fagfolk og pasienter forteller om myter og misforståelser som eksisterer rundt diabetes. Derfor er det på tide med folkeopplysning. Vanlige misforståelser er blant andre: Spiser du for mye sukker så får du diabetes, du kan spise deg frisk fra diabetes type 2 og enkelte matvarer kan erstatte insulin. Dette stemmer ikke. Med kampanjen ønsker vi å spre informasjon om blodsukker, insulin, symptomer, behandling og førstehjelp.

I denne quizen kan du teste ditt kunnskapsnivå om diabetes: 


Mer oppmerksomhet kan hjelpe mennesker med diabetes

Temaet viser seg å være brennaktuelt også da barn med diabetes oftere har syreforgiftning nå enn før. Barnediabetesregisterets årlige rapport viser at 28 % har syreforgiftning ved diagnosetidspunkt. I forrige rapport var tallet 24%. Syreforgiftning skjer når blodsukkeret er veldig høyt og man har alvorlig insulinmangel. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet.

Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret sier at tallene har økt og er bekymringsfullt høye.

─ Dette sier ingenting om kvaliteten på sykehusene, men kan si noe om oppmerksomheten og kunnskapen om type 1 diabetes i primærhelsetjenesten og hos befolkningen, sier Skrivarhaug.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, sier seg enig med Skrivarhaug i at det er svært bekymringsverdig at stadig flere barn får syreforgiftning.

─ Syreforgiftning krever akutt behandling i form av innleggelse. Opplevelsen skremmer foreldre og barn. Det påvirker livskvaliteten og gir negative følelser knyttet til diabetes. Dessuten er det veldig ressurskrevende for helsevesenet, sier Allgot.



Over 230 000 personer i Norge har diabetes. Mer enn 200 000 har diabetes type 2. Ca. 30 000 har diabetes type 1. Globalt har 425 millioner mennesker diabetes. 

Diabetes type 1 og type 2 er to forskjellige sykdommer. Felles for dem begge, er at de er kroniske og skyldes mangel eller dårligere virkning av insulin. Det er en gåte hvorfor noen får diabetes type 1. Det vi vet, er at sykdommen ikke forårsakes av matvarer eller manglende aktivitet. Diabetes type 2 derimot er svært arvelig, selv om levevaner spiller en rolle.

14. november er Verdens diabetesdag – en FN-dag som markeres over hele verden. Dagen ble initiert av WHO Og IDF i 1991. I 2006 ble dagen en FN-dag.  

Dagen er satt til Sir Frederick Bantings bursdag. Banting oppdaget insulinet sammen med Charles Best i 1922.

Vaksinering på apoteket

av

Vitusapotek Røros tilbyr nå influensavaksine til sine kunder. Det er ingen timebestilling, og det hele er over på en liten halvtime. Apoteket har 4 godkjente vaksinesettere.

Myndighetene har som mål at 75 prosent av dem som har behov for influensavaksinen faktisk tar den, men det er langt færre som vaksinerer seg hvert år. I sesongen 2016/17 døde 1700 personer av influensa. 

For influensavaksinering er det spesielt viktig for risikogruppene å vaksinere seg. Risikogruppene er de som er i alderen 65+, kolspasienter, astmatikere, hjertepasienter, diabetikere og gravide. Men det er også viktig at de som omgås personer som ikke tåler en influensasykdom vaksinerer seg. Vi er smittsomme fra dagen før vi selv får symptomer, så vi kan være smittebærere uten å være klar over det. Folkehelseinstituttet anbefaler blant annet at helsepersonell tar influensavaksine.

– I Vitusapotek er alle som ønsker influensavaksinering selvfølgelig hjertelig velkommen inn for et lite stikk i overarmen, sier apotekbestyrer Solvår Kverneng Evavold ved Vitusapotek Røros.

Tilbudet ble testet i drøyt 230 apotek i fjor, og erfaringene med det var gode. Nå tilbyr mer enn 250 Vitusapotek over hele landet vaksinering.

– Det eneste vi ber om er at de som vaksinerer seg ikke forlater apoteket før det er gått en halvtime. Enkelte kan jo reagere på sprøytestikk med litt svimmelhet eller liknende, og da er det greit at vi er i nærheten, sier Evavold.