I kveld er det åpningskonsert for årets Vinterfestspill i Bergstaden. Åpningskonserten i Røros kirke begynner velkjent med Edvard Griegs Holbergsuite. Deretter danser de videre – fra glødende tango, via rumenske folkedanser, til tradisjonell rørospols – før konserten avslutter energisk med Dance of the Comedians av den tsjekkiske komponisten Smetana.
Orkesterakademiet KonstKnekt fyller 10 år i 2026. Derfor er det også de som gir publikum de aller første tonene under årets åpningskonsert. Publikum møter Ragnhild Hemsing på hardingfele, og Tor Espen Aspaas gir satser fra Franz Liszts Étude d’exécution transcendante – et mesterverk som forener virtuositet og kunstnerisk dybde.
Per Arne Glorvigen Trio byr opp til tango, mens Tron Westberg inviterer til rørospols. Og selvsagt skal det danses.
Åpningskonserten byr på et enestående møte med det amerikansk-norske ekteparet Cyrena Drusine og Steinar Refsdal, internasjonalt kjent for sin tangodans. Åpningskonserten er utsolgt.
Stort program
I løpet av fire dager blir det arrangert 23 konserter og arrangementer. De første arrangementene startet i formiddag med skolekonsert på Rørosmuseet. Lunsjkonserten på Øverhagaen og Røros Videregående skole. Og i ettermiddag åpner festspillutstilling om Peter Opsvik og hans forhold til HÅG og Røros. Utstillingen er på Rørosmuseet.
Publikumsfavoritten KammersKommers hvor 600 personer vandrer mellom fire konsertsteder i Røros sentrum er lørdag formiddag. Nytt konsertsted i år er Raugarasjen i Kurantgården. Der det blir «Tull og Tango» med Per Arne Glorvigen. Per Arne presenterer sin særs originale kombinasjon av kammermusikalsk heftig, lidenskapelig tango og finurlig språk-humor. De andre konsertstedene er Sangerhuset, Røros bibliotek og Menighetshuset.
Frivillige
Rundt 60 frivillige gjør en viktig jobb under Vinterfestspill i Bergstaden. De frivillige er gode representanter for Vinterfestspill i Bergstaden. De formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er.
Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden.
Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut.
De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem.
Britt Elin Svenning er sjef for vaktene under Vinterfestspill i Bergstaden. Under frivillighetstreffet delte hun ut vester til frivillige. Foto: Tove Østby
Sist torsdag fikk Røros Husflidslag et nytt tilbud. Da startet læringsverkstedet “Sting” opp. Det er en arbeidsgruppe for dem som liker å brodere. Det er ingen kurslærer tilstede, men deltakerne inspirerer, hjelper og veileder hverandre.
De som ønsker å delta tar med det de holder på med eller som de vil komme i gang med. Sting skal treffes i husflidslaget sine lokaler på Moan Gård siste torsdagen i måneden. Verter for kveldene er Anne Nørbech og Solfrid Ødegård.
– Vi har ingen stor plan. Det er mest å treffes og ha det trivelig, sier Anne Nørbech.
Den første kvelden var det fem deltakere. Det satt i to – tre timer med hyggelig prat, brodering, kaffe og kake og uten å se på mobilen og TV. Da var målet oppnådd.
Skuffen
– Og vi har kommet i gang med et prosjekt som har ligget i skuffen, sier Solfrid Ødegård.
Brit Dahl hadde med et prosjekt som hun hadde tatt opp fra skuffen etter 40 år. Det skal bli en pute i linstoff med blomster og blad.
– Jeg ble trolig lei og begynte med noe annet, sier Brit. Hun legger til at hun har tenkt på det hele tiden, men det går litt på rundgang hva man synes er artig å holde på med. Det kommer nye ting, men nå skal puten bli ferdig.
– Det er godt å ha prosjekter som ikke skal bli ferdig til en frist. Når jeg sitter med dette nå så kan jeg legge det fra meg og ta det frem igjen om en måned eller to, sier Anne Nørbech.
-Ikke vent 40 år. Jeg må bli ferdig med denne nå. Det er så mange år siden jeg har brodert, sier Brit Dahl.
Solfrid har hørt om flere som har lignende prosjekter liggende. Brodering er på vei inn igjen etter at det har vært strikking og hekling i mange år. Veving er også på vei til å komme tilbake. Det er i tiden å ta vare på og bruke opp rester.
– Det er kjempekjekt for vi som holder på med håndarbeid har ofte et, to, tre eller 15 ting som ligger i en skuffe eller skap som ble på begynt med friskt mot, og av en eller annen merkelig grunn så stoppet det opp på et tidspunkt. Det er veldig gøy å gjøre ferdig noe som du begynte på, sier Anne Nørbech.
Utstyr
Det er lite utstyr som trengs for å brodere, man trenger bare nål, trå og et stoffstykke. Til broderi og Sting har husflidslaget materialer dersom man ønsker å prøve. Man trenger ikke å ha et prosjekt med seg. Laget har mange bøker og ideer. De har også mye garn og stoffrester.
Man trenger ikke å kunne brodere fra før for å være med på Sting. Allerede første kvelden var det med en nybegynner, Liv Bye. Hun synes det var trivelig å være med på Sting. Hun broderer en pip-pip i korssting.
– Vi sitter og skravler og plukker opp litt tips og, sier Liv Bye.
Sosialt
Det er ikke bare stingene som teller, det er også det sosiale.
– Kaffe, kake og sosialt samvær kan ikke bli feil, sier Anne Nørbech.
Deltakerne ser litt hva de andre holder på med og gir hverandre litt tips og hjelp dersom det er behov for det. De som har vært med i mange år kan komme med veldig god hjelp og tips dersom man står fast med strikking, hekling eller brodering.
Man trenger ikke å være medlem i Røros Husflidslag for å være med på Sting. Håndarbeid er en fin måte å møtes på.
– I utgangspunktet så kan du bare komme på Sting, og kanskje du får lyst til å melde deg inn etterhvert. Har du flyttet til Røros og ikke kjenner noen er det perfekt å komme og bare være her en kveld, sier Anne Nørbech. Hun legger til at dersom det er noen karer som vil brodere er de hjertelig velkommen. Det er ikke bare for damer.
Hælteppe
Den siste tiden har husflidslaget laget hælteppe som gevinst til basaren laget skal ha i høst. Årets basar blir 31. oktober. Hælteppe er en tradisjonell sengeforlenger som ofte er laget av restegarn og ullapper.
Røros Husflidslag har mange forskjellige kurs. De har blant annet hatt kurs i sementstøping og plantefarging. Det går faste kurs hele året på billedvev og vev. Det er strikkekafe på Røros Frivilligsentral på dagtid annenhver uke. I tillegg har laget aktivitetskveld for alle medlemmer to onsdager i måneden. Da er det forskjellige tema. Neste aktivitetskveld er 11. mars. Da blir det UFO-kveld med UFerdige Objekter.
I samarbeid med Brekken Kvinne og Familielag har Røros Husflidslag hatt kurs i ullbroderi.
Det skal være Ung Flid en kveld i mars med tema påske og en kveld i juni. Ansvarlige for Ung Flid er Merete Lohn og Ane Bakke.
Yngre
Det kom til en del yngre medlemmer da de hadde redesign og sying i husflidslaget. Laget har systue som de håper det blir litt mer aktivitet i.
Røros Husflidslag har ca 115 medlemmer. Det er 40 – 50 aktive medlemmer.
I lokalene til Røros Husflidslag på Moan Gård er det blant annet mulighet til både sy og veve.
Røros er nettopp ferdig med Femundløpet og Rørosmartnan. Nå er Røros-samfunnet i gang med et nytt stort arrangement. Torsdag 5. mars til søndag 8. mars er det klart for Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). Årets Vinterfestspill har 23 konserter og arrangementer på fire dager.
Under Vinterfestspill blir det mange tulipaner på Røros. Røros kirke blir pyntet med tulipaner, og det blir også de andre konsertlokalene. Totalt blir Røros pyntet med 5500 tulipaner. En tulipan for hver borger i Røros kommune. Tulipanene har vært med Vinterfestspill i Bergstaden fra dag en, og er deres kjennetegn.
Konserter
Vinterfestspill har en konsertramme som de følger. Det er flere kirkekonserter. Det er konserter i blant annet Sangerhuset, på Menighetshuset, på biblioteket og KammersKommers. Det er faste programposter. Musikken endres fra år til år.
– Det tror jeg publikum setter pris på, for da kjenner de formen. Vi har et utrolig stabilt publikum, og der er vi veldig heldige. Publikum kjøper billetter tidlig i motsetning til mange andre kammermusikkfestivaler, der kjøper de nesten bare på døren, så det er veldig vanskelig å vite hvordan du ligger an, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø.
Utstilling
Årets festspillutstilling er på Rørosmuseet. Utstillingen handler om Peter Opsvik og hans forhold til HÅG og Røros.
– Det er et spennende prosjekt der vi med museet, vinterfestspill og Kunst & Kaos har gjort et samarbeid. Vi skal prøve å gjøre et slikt prosjekt annet hvert år. Det kom i stand fordi vi fikk en forespørsel fra Opsvik med tilbud om å få den utstillingen, sier Bjørn Nessjø.
Utstillingen er artig på den måten at man kan bruke den.I utstillingen blir årets Mini-ViB, som er konsert for de som er i 3 – 5 års alderen. 4.trinnet på Røros skole skal også på konsert i utstillingen.
Kirsti Sæter og Tolleg Østvang lager et program med musikk og fortelling i omgivelsene. Det blir en opplevelsestime for skoleelever og Mini-ViB barna.
Jubileum
KonstKnekt har 10-årsjubileum i år. Det setter preg på det musikalske programmet og blir grunnbandet for årets Vinterfestspill i Bergstaden. Det er en del solister som kommer og spiller med KonstKnektene.
– Det er unge, flotte musikere som ledes av utrolig gode mentorer. Delvis fra Trondheim og delvis fra Tyskland, sier Nessjø.
Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspillene i Bergstaden, Bjørn Nessjø om årets arrangement.
Torsdag 5. mars starter årets Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). I løpet av de fire dagene som vinterfestspillene varer er 60 frivillige i aktivitet. Det hadde blitt dårlig med Vinterfestspill i Bergstaden uten frivillige.
Torsdag kveld ble det arrangert et treff for årets frivillige på Storstuggu. Vinterfestspill i Bergstaden har et treff i forkant av årets arrangement hvert år for å orientere og gi de siste instruksene, slik at alle blir godt forberedt på sine oppgaver. De frivillige på treffet er de første som får det trykte programmet, festspillnoten.
Det er mange som har vært med som frivillig under ViB i veldig mange år. Noen har vært med helt fra starten. Etter hvert er det kommet til en del yngre frivillige.
Representanter
De frivillige formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er.
Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden.
Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut.
De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem.
Publikum
De frivillige har mulighet til å være publikum på konserter. Alle får et armbånd, slik som musikerne får som spiller på vinterfestspill, så kan de gå inn på konsertene gratis.
– Det er det mange som benytter seg av. Og det er en gjenytelse. Jo flere som får glede av den musikken, enten de betaler eller ikke, jo artigere er det. Det er derfor vi holder på, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden Bjørn Nessjø.
Samling
På høsten er det en samling der ViB inviterer til middag, der de takker av for det som var. De frivillige er de første som får høre om programmet påfølgende år.
– Frivilligheten er dem som får først vite hva vi har tenkt å presentere, før sponsorer, før andre. Vi har den kunstneriske lederen med som forteller hva som skal skje. Det tror jeg de frivillige setter pris på. Å få den nære kontakten slik at vi etablerer et bånd. Det er også viktig at de skal ha noe igjen for den jobben de gjør, sier Bjørn Nessjø.
Frivillighetsapparatet til ViB har brukt i overkant av 32 000 timer siden starten. Dersom man beregner kr 500,- per time, vil kostnaden bli 6.750.000, tilsvarende kr 250. 000 pr år.
– Uten den kvarte millionen hadde vi ikke hatt sjans, sier Nessjø.
Direktør for Vinterfestspillene, Bjørn Nessjø, startet treffet på Storstuggu med å fortelle hva “Norge” sier om frivillighet.
Frivillighet som grunnverdi
Frivillig arbeid regnes som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Det handler om: Deltakelse og demokrati, tillit og fellesskap, lokal forankring og sosial inkludering. Myndighetene omtaler ofte frivilligheten som en “tredje sektor” ved siden av offentlig og privat sektor.
Omfang
Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig deltakelse. Rundt halvparten av befolkningen gjør frivillig arbeid hvert år. Frivilligheten er særlig sterk innen idrett, kultur, korps, festivaler, tros- og livssynsorganisasjoner og humanitært arbeid.
Verdi av frivillighet
Det legges vekt på at frivillighet skaper møteplasser, bygger sosial kapital og tillig, gir unge erfaring og ansvar og bidrar til folkehelse og integrering.
Den økonomiske verdien av frivillig arbeid beregnes til mange titalls milliarder kroner årlig.
Innen kultur
Som festivaler, kor, orkester, spel og arrangementer anses frivillighet som helt avgjørende for gjennomføring og lokal forankring. Mange kulturarrangement i Norge ville ikke eksistert uten frivillig innsats.
– Norge ser på frivilligheten som en grunnleggende del av samfunnsstrukturen. Ikke bare som “dugnad”, men som demokratibygging i praksis, sa Bjørn Nessjø.
På treffet var det først felles informasjon før frivillige innen bærende, kjørende og vertskap ble delt inn i sine grupper.
Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø om frivillighet.
Administrasjonsleder Samareh Granquist og direktør Bjørn Nessjø. Foto: Tove Østby
Under nærmere en meter is er det godt badevann å finne i Gjettjønna. Det påstår ihvertfall en gjeng med Rotarymedlemmer i dag. I strålende solskinn og ingen vind sa de til og med at det ikke var kaldt å komme opp av vannet. Utetemperaturen på Røros under badingen var pluss en grader.
Det er Rotary Røros som står bak byggingen av badeparken ved Gjettjønna like ved Bergstaden Røros. For å vise fram herligheten har de hatt Rotarymedlemmer fra hele landet på besøk i helga. Rotarymedlemmene koser seg på Bergstadvandring, besøk i Bergstadens Ziir (Røros kirke) og kanefart i gatene. Det var midt i kanefarten det ble gjort en stopp ved badeanlegget. Det er hugget et hull i isen, og fra isen er det satt opp trapp ned til bunnen.
En av de som tøyde seg litt utenfor komfortsonen på Røros i dag var Ole Anders Fougner.
Ole Anders var ikke den eneste Fougner som isbadet i dag. Monica Fougner var den gladeste baderen av alle.
Røros blir ofte omtalt som Norges kaldeste plass. Om en ser på kulderekorder og gjennomsnittstemperatur vinterstid, er det godt belegg for den påstanden. I dag viste Røros seg fra en nokså mild side. Blå himmel og ingen vind gjøre opplevelsen bedre for baderne. I dag var det 1 varmegrad både i lufta og i vannet. Isbaderne tok en tur i badstuen både før og etter isbadet. For Åse Kongsvold ble ett isbad ikke nok.
Etter som dagen skred fram var det stadig flere som bestemte seg for å prøve isbading. Det ble rett og slett kø ved hullet i isen.
Isbadingen var ikke et obligatorisk punkt på planen for Rotarysamlingen i dag. Alle som badet gjorde det av egen fri vilje (og kanskje litt gruppepress). Det var likevel en mann som rett og slett ikke hadde noe valg. Per Ludvig Engesæter tok initiativet til å bygge badeparken, og til å invitere rotarymedlemmer fra hele landet til Røros i helga. Det ble bad også på sjefen selv.
I helga kommer det Rotarymedlemmer fra hele landet til Røros. Med Bergstadens Hotel som base vil Røros Rotary vise fram magiske vinter-Røros til resten av landet. I løpet av helga blir det både kanefart, Bergstadvandring og isbading i Gjettjønna. Ildsjelene i Røros Rotary gleder seg til å vise fram badeparken det har bygd opp, der det er både badstu og bading under isen.
Etter hva Rørosnytt kjenner til, er dette første gang Rotary inviterer til et medlemsmøte med medlemmer fra hele landet. Tidligere har landssamlingen vært forbeholdt lederne, ellers har det vært samlinger på distriktsnivå. Rotary i Norge er delt inn i seks distrikter,
Ivar Brokhaug, Geir Toseth og Per Ludvig Engesæter ønsker vise fram det fineste Røros har å by på.
Kan man le seg klokere? Bli med forfatter og satiriker Tommy Sørbø bak kulissene i humorens verden. Fra Nytt på nytt til historiske dypdykk – en kveld med skarp satire, lun humor og dypere refleksjon.
Forfatter, satiriker og kunsthistoriker Tommy Sørbø turnerer nå landet med sitt kritikerroste edutainmentshow «Jeg ler, altså er jeg!». Torsdag 12. mars gjester han Røros bibliotek med en humoristisk enmannsforestilling om latterens vesen og uvesen, i en verden der mediene doper oss ned med latter, men hvor vi samtidig trenger den mer enn noensinne. Sørbø forteller blant annet om sine erfaringer og opplevelser med å få folk til å le, men også om hvor komisk det kan bli når humoren ikke virker. Sørbø sveiper blant annet innom temaer som:
● Hva er latter, og hvorfor ler vi?
● Hvorfor er tabuer, hemmeligheter og forbud en forutsetning for humor?
● Tåler norske komikere å bli gjort narr av?
● Hvorfor måtte to programledere på Dagsrevyen gå ut å dementere at de hadde ledd av noe Tommy Sørbø sa om kunst på Dagsrevyen?
● Kunsten å tulle med nyhetsbildet – som tekstforfatter og gjest i Nytt på nytt.
Om Tommy Sørbø:
Tommy Sørbø (f. 1953) har laget tekster for mange profilerte norske komikere og bidratt i flere humor- og satireprogram i NRK. Han har skrevet både komedier og bøker med satirisk preg og markert seg som en underholdende kulturformidler.
Tommy Sørbø sier at han fremdeles har et ørlite håp om at det er mulig å få folk til å le og bli kloke på samme tid.
Dette er et arrangementssamarbeid mellom Folkeakademiet Røros og Røros bibliotek. Arrangementet finner sted på Røros bibliotek 12. mars.
BUA Røros og Os låner ut gratis sport og fritidsutstyr til kommunenes innbyggere, hyttebeboere og turister. Dette har blitt en kjempesuksess, og nå gjør et tilskudd fra stiftelsen Ren Røros UNG at det kan kjøpes inn mer utstyr. I fjor fikk BUA Røros og Os 7.500,- kroner. I år har beløpet økt til 40.000,- kroner. Det er frivilligsentralene i Røros og Os, som drifter BUA. Daglig leder ved Røros Frivilligsentral Marianne Magga er både glad og takknemlig.
Marianne Magga intervjuet av Tore Østby
BUA Røros og Os holder til i Lorentz Lossiusgata nede ved elven rett ved barnevernskontorene på Røros. Dette er et samarbeid mellom to nabokommuner, og fra Os kommunes side er det Inger Lise Christoffersen som har ansvaret. Hun ønsker seg større engasjement fra innbyggere og hyttebeboere i Os.
BUA er en del av BUA-nettverket, som er en nasjonal ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. Hovedsatsinga på Røros er barn og unge, men de har også masse utstyr som passer for voksne.
Torsdag, fredag og lørdag i martnasuken var natteravnene ute å gikk. Hver kveld var det to vakter. Den første fra klokken 20.00 – 22.30, og den andre fra klokken 22.30 – 01.00. På den første vakten torsdag kveld var det seks personer som gikk natteravn. På slutten av vakten var det en hendelse der de fikk ambulansehjelp.
– Der hadde vi nok klart å ordne opp, men vi var så heldig at ambulansen var der og fikk hjelp av dem. Det var de som ville ta med personen til legevakten, sier Oddny P. Solbakk, som var sjef for natteravnene på denne vakten. Hun legger til at det var veldig fint at det var såpass mange natteravner denne kvelden. Hun ønsker masse flere folk til å være med å gå natteravn på Røros.
Når det er så mange som seks natteravner har de mulighet til å dele gruppen i to slik at de kan gå på to områder samtidig.
– Hadde vi ikke gjort det nå så er det ikke sikkert at vi hadde fått med oss den hendelsen som skjedde. Og hvordan det hadde blitt med den personen som lå der i den iskalde snøen, det tør jeg ikke å tenke på. Men ellers har det vært ganske rolig. Men akkurat denne hendelsen satte oss et lite støkk, sa Oddny P. Solbakk da torsdags kveldens første vakt var ferdig.
På denne vakten var natteravnene heldigvis seks stykker, men de pleier ikke å være så mange. De pleier å være tre personer. I martnan er det mye som skjer rundt omkring. Elva er også skummel.
Natteravnene er innom skolegårdene på Røros skole. Foto: Tove Østby
Natteravnene startet fra BUA klokken 20. De gikk ned Bergmannsgata, om Kjerkgata, inn mot skolen, over Øra, til Bowlingen. Da det var seks personer på vakt gikk noen tilbake under brua og noen gikk gangveien. Natteravenen var innom Bergstadens Hotell, deretter gikk de forbi banken og rundt omkring i sentrum. I martnan er de også innom Teltet for å sjekke og vise at de er til stede slik at folk vet at de er der.
Natteravnene tar turen innom utestedene og vaktene slipper dem inn.
– Vi går forbi alle køer og rett inn for å passe på og sjekke at det er ok da. At de som er der er de som skal være der. Og vi får oss litt varme, sier Oddny P. Solbakk.
Om sommeren går natteravnene også til Doktortjønna og Løkjsetra.
Oddny P. Solbakk forteller at de har en veldig god tone/samarbeid med både politiet og vaktene på utestedene.
Hjertebarn
Det er sosialt å være natteravn. Oddny P. Solbakk har gått natteravn siden 2015 og synes det er kjempesosialt og fantastisk. Hun treffer nye folk. På torsdag møtte hun tre nye som hun aldri har snakket med før. Det er en fin måte å bli kjent med mange nye personer på.. Natteravn er Oddny sitt hjertebarn.
– Jeg synes det er så viktig å vise ungdommen og Røros at vi er her for dem og at vi er tilgjengelig for å gi ungdommen en trygg plass. Så jeg ønsker fortsatt at dersom vi får med alle sammen i 7., 8., 9. og 10. trinn til å gå ei vakt hver, så kan vi gå hver helg, sier Oddny P. Solbakk.
Anette Myran har vært natteravn tidligere og har startet igjen nå. Hun synes det er viktig at natteravnene vises, spesielt med rundene de går for ungdommen som er ute å ferdes på kveldstid, og skulle det skje noen ting så vises de godt og ryktet går når natteravnene er ute.
– Det er veldig viktig å være der for ungdommen, dersom de skulle havne i en situasjon som de ikke klarer å håndtere selv, så får de hjelp, sier Anette Myran.
Christina N Borgos var natteravn for første gang på torsdag. Hun synes at kvelden var interessant. Det var et samhold blant de som gikk. Det var godt å se at ungdommene satte pris på natteravnene, at det var så mange som passet på dem.
– Det var trivelig, sier Kristina N. Borgos.
Hun valgte å bli natteravn etter en oppfordring på et foreldremøte til 7. trinn. Det var tre foreldre fra 7. trinn som var med å gå natteravn på den første vakten på torsdag. I tillegg kom det ei fra 7. trinn på andre vakt på torsdag, og ei som gikk på lørdag kveld.
– Så 7. trinn er godt representert som natteravn under martnan i år, og det er vi veldig glade for, sier Christina N. Borgos, som kommer til å gå natteravn senere også.
Menn på laget
Det ønskes flere karer som natteravn. På den første vakten torsdag var det fem kvinner og en mann. Det er ofte kvinner som går natteravn. Kristian Hansen var mannen som var med. Han har gått natteravn tidligere, og ønsker at flere karer skal bli med å gå natteravn.
– I kveld var det en del som skjedde, så det er virkelig godt behov for dette tilbudet på Røros også, Kristian Hansen.
Allerede på fredag var det flere menn som var med å gikk natteravn. På fredagens førstevakt var det Oddny P. Solbakk og fire karer og på siste vakta hadde hun med seg tre karer og ei kvinne.
Smultring
Natteravnene er kjent for å ha med drops når de er ute og går. Under Rørosmartnan har de med smultringer, det er kjempegodt og noe som alle liker. Natteravnene får smultringene fra Smultringhuset midt i Bergmannsgata. Det er smultringer som ikke er blitt solgt i løpet av dagen, og som hentes etter klokken 17.
– Vi har gitt ut noen i kveld til noen som var litt triste, noen som var veldig glad, og noen som trengte den for å bli mett. Det er kjempefint, sier Marte Nilsgård Øiseth.
Når natteravnene kommer bort til ungdommene blir de glade.
– Både eldre og unge blir glade når de ser oss. De kan for eksempel si: Så fint at noen passer på meg. De setter stor pris på at vi er ute å går. Vi er der for alle, men i hovedsak de under 18, sier Oddny P. Solbakk, som gjerne vil ha med flere på natteravnlaget.
– Målet er ut å gå for å gjøre Bergstaden til et trygt og godt sted å være, sier Oddny P. Solbakk.
Det ble en liten vinterolympiade – i vår egen fjellregion.
«Femundløpsregionen» har summet av liv, bjeff, spenning og ekte vintermagi. Til tross for minusgrader ned til under 30 spek har folk strømmet til langveisfra for å oppleve Femundløpet – som deltakere, heiagjeng og publikum med varmputer i votter og sko – og sammen har de skapt en folkefest som viser hva regionen vår får til når vi drar i samme retning.
Det ble en hektisk og fartsfylt uke med konkurranser i flere distanser, fra 12 kilometer i årets nyvinning Femundløpet Challenge til den lengste klassen på 650 kilometer. Spennet er stort – både i alder, ambisjoner og erfaring – men fellesskapet rundt løypene er det samme.
Hundene og kjørerne stjeler ofte rampelyset, og det med god grunn. Det er de som fyller løypene med fart, spenning og sterke øyeblikk. Samtidig vet vi at bak hvert eneste spann som legger ut fra startstreken, står et omfattende apparat av mennesker h som gjør det hele mulig. Uten denne innsatsen – intet Femundløp. Og ikke å forglemme tid og ressurser utøverne legger ned over tid for å stille på startstreken.
Bak kulissene finner vi kjørernes egne støttespillere og et bredt lag av dedikerte bidragsytere: handlere som sørger for flyt på sjekkpunktene, sjåfører som frakter utstyr og mannskap, veterinærer som ivaretar hundenes helse, og kommuner, partnere og sponsorer som legger til rette for gjennomføringen. I tillegg kommer funksjonærer, løypekjørere og trafikkvakter – og ikke minst en imponerende hær av frivillige som tar på seg små og store oppgaver på Røros, langs løypa og ute på sjekkpunktene.
Omfanget er betydelig. Det kreves et helt maskineri av kompetanse, samarbeid og gjennomføringsevne for å skape den folkefesten som hvert år samler regionen rundt start og mål. Tallene sier sitt:
• Et unikt regionalt mediatrøkk på Liverace.no med nærmere 2,5 millioner sidevisninger og rundt 300 000 unike følgere • Økende antall samarbeidspartnere • 157 deltakere og deres handlerteam • 1188 hunder – pluss reserver – dette er de ekte heltene • 891 frivillige • 19 internasjonale løpsveterinører • 12 land representert • Yngste deltaker 8 år – eldste 74 år • 5 konkurranseklasser • Over 12 000 merkestikker langs løypene
Kort sagt: en liten vinterolympiade – midt i vår egen fjellregion.
Hver februar forvandles området vårt til et internasjonalt møtested. Lokale skoleklasser står side om side med tilreisende fra både Norge og resten av verden – samlet rundt opplevelsen av Femundløpet. De vet at vinteren her kan by på alt fra gnistrende sol og nesten påskestemning til bitende kulde og krevende forhold. Nettopp det er en del av identiteten.
I år har naturkreftene vært på vår side. Rikelig med snø, mange solfylte dager og temperaturer som har gitt faste og raske løyper, har skapt gode rammer for både deltakere og publikum – enten man fulgte dramaet i gatene på Røros eller ute langs løypa.
En stor og varm takk går til alle som har bidratt – små og store, frivillige og profesjonelle – og som har fylt uka med liv, engasjement og idrettsglede.
Gratulerer med en strålende gjennomføring. Vi gleder oss allerede til neste gang startskuddet går, kulda biter – og hele regionen igjen samles rundt vinterens vakreste eventyr: Femundløpet 2027.
Helt til slutt – mange takk til alle dere som har bidratt over år med å løfte Femundløpet til en robust og samlende merkevare – som har befestet seg som verdens største sledehundeløp med de beste utøverne som setter dyrehelse og hundene først før de tellende resultatlistene.
