Frivillighet

I påsken er hjelpekorpsene i Sør-Trøndelag Røde Kors klar for å bistå dersom hendelser skulle oppstå, og for å være en trygghet både for folk som har hyttepåske og bypåske, uansett om de er ved havet, fjellet eller i byen. Ressursene står klare som betyr rask hjelp om noe skulle skje. Røde Kors Hjelpekorps har utstyr som redningsbåter, ATV og snøscootere som er klare til å rykke ut uansett terreng.

Forbered deg før du drar

Distriktsrådsleder for Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps, Frida Pedersen Bratland, sier det er viktig å ta forhåndsregler før man legger ut på tur.

– I påsken er det stor utfart over hele distriktet, så dette pleier å være en travel tid for oss i Røde Kors. Når man ikke finner veien tilbake eller skader seg er det greit at Røde Kors kan rekke ut en hjelpende hånd. Vi bruker mye tid på forberedelser til påsken slik at vi skal være godt beredt dersom noe skjer.

– Selv om det ikke er så mye snø i distriktet er det viktig å se opp for snølagte vann og elver da disse kan ha tynn is som gjør det ekstra glatt, sier hun.

Hun oppfordrer til å sjekke væremeldingen før man begynner å gå, kle seg godt og gjerne ha med lett førstehjelpsutstyr. – Husk solkrem, ta trygge veivalg og nyt påsken, sier hun.

– Oppstår det en situasjon så ring etter hjelp raskt. Ved mindre skader, ring nærmeste legevakt på 116 117. For mer alvorlige skader, ring 113. Står du fast, har gått deg vill eller på en annen måte er i nød, ring 112, oppfordrer Pedersen Bratland.

Infosentral i Bymarka i Trondheim

Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps rigget til med en infosentral ved Trondheim Røde Kors sin hytte Fongen i Bymarka i Trondheim fra fredag 27. mars. På sentralen sitter det mannskap på vakt som koordinerer med alle hjelpekorpsene i fylket og samler daglig inn rapporter som videreformidles til Nasjonalkontoret i Røde Kors. Det er selvfølgelig åpent for å slå av en prat og se på Røde Kors-materiell ved Infosentralen i påsken.

Sentralen var bemannet helgen 27.-29. mars og fra skjærtorsdag til påskeaften, men Hjelpekorpset er i beredskap hele påsken dersom noe skulle oppstå.  

Hver tirsdag er det tirsdagstrim på Eldresenteret. Da møtes rundt 15 personer til trim og en hyggelig stund rundt kaffebordet etterpå. Dette er et tilbud som har eksistert i 12 – 13 år, og som skal passe for alle. 

Leder for Røros Pensjonistforening Jostein Økdal forteller at det er flest kvinner som deltar på tirsdagstrimmen. Han synes det er synd det ikke er med flere karer.

– Men nå er det slik at kvinnfolk er mye mer sosiale, sier Jostein Økdal. Han legger til at karene gjerne kan komme innom Eldresenteret på tirsdager og få litt trim.

Folkehelseperspektiv

I et folkehelseperspektiv har tirsdagstrimmen stor betydning. 

– Det er klart at en halvtime, det er jo ikke så voldsomt. Men det er i hvert fall noe, sier Økdal. 

De øvelsene som blir gjort på tirsdagstrimmen kan man også ta med seg hjem og gjøre for eksempel mens man ser på  TV. 

En viktig del av tirsdagstrimmen er det sosiale. Etter at øvelsene er gjort er det kaffe og vaffler. Da sitter deltakerne sammen rundt kaffebordet og har hyggelige samtaler. 

Da Rørosnytt spurte noen av deltakerne om hva som var fint med trimmen, svarte de blant annet at det er godt å tøye og bøye litt. Det er flinke instruktører. Det er trivelig å gjøre noe sammen. De setter pris på det sosiale. Det er fint å vite at de skal møtes på tirsdager. 

Kersti Lindgren er en av instruktørene. Hun forteller at det er fokus på balanse, styrke, bevegelighet og pust. Humor er også viktig.  

Aktivitører

Røros Pensjonistforening holder huset til tirsdagstrimmen og sørger for kaffe og vafler. Det var Røros Frivilligsentral som fikk i gang tirsdagstrimmen. Det er fortsatt frivilligsentralen som setter opp lister over dem som er instruktører. Det setter pensjonistforeningen veldig stor pris på. Det er fire instruktører som bytter på oppgaven. Dersom det trengs vikar er det ofte Ola Sandnes som trår til. 

– Og det er fint. Det kan jo skje forfall, sier Jostein Økdal. 

Noen av deltakerne på tirsdagstrimmen har vært med i alle år siden oppstarten. Og mange har vært med i flere år. Men det er plass til flere trimmere. 

– Vi ønsker oss flere deltakere på trimmen. Det er plass til flere. Håper fortsatt at vi kan få rekruttert noen nye, sier Jostein Økdal. 

Vaffler

Trimmen blir avsluttet med at deltakerne samles rundt bordene for en hyggelig prat, kaffe og vaffler. I 10 – 11 år har de hatt fast vaffelsteker. 

En gang i måneden er likepersoner fra Hørselsforbundet Røros og omegn på Røros Frivilligsentral med høreapparathjelp. De hjelper folk som har problemer med høreapparatene, men også hvis de har lyst til å prate om noe eller lurer på noe som har med hørsel å gjøre.

Det varierer fra gang til gang hvor mange som kommer. Likepersonene kan hjelpe med å skifte filter og domer, for ofte er det så smått at mange synes det er vanskelig å fikle med det. De prøver også å løse problemer for de som kommer innom. 

– Det er jo noen som kommer og sier at nå hører jeg dårlig med apparatene, og da kan det jo være at det er filteret som er tett, og det er lett for oss å skifte. Men det kan jo også være andre problemer, at streameren ikke virker, eller at det er noe med å koble seg til mobilen hvis man ønsker det. Da kan man høre telefonsamtaler rett i øret. Det trengs jo litt kobling, og vi prøver å hjelpe med det. Det kan være alle slags spørsmål rundt dette med hørsel, sier Elise Leganger, likeperson i Hørselsforbundet Røros og omegn. Hun legger til at de er kurset, men ikke eksperter. Det de er best på, er at de vet hva det vil si å høre dårlig. De er i samme båt som de som kommer innom. 

Det kan være en del vanskeligheter rundt det å bruke høreapparat, blant annet sosialt. 

– Noen liker ikke å bruke dem, men vi oppmuntrer folk til det. Det er en overgang å begynne med høreapparat. Hjernen har vent seg til å høre dårligere, og de nye lydinntrykkene og lyttesituasjonene krever tilvenning, sier Leganger.

I Norge er høreapparat gratis. Det er flere muligheter med høreapparat nå enn for 10 – 15 år siden med tanke på mobil og teknologi. Hvis man er vant til å bruke smarttelefon for eksempel, kan man regulere styrken fra den. Eller man kan ha en streamer og styre høreapparatet fra den. Det finnes også program med maskeringslyder for folk med tinnitus, en nøytral lyd som «dekker over» tinnituslyden. 

Erfaren hjelper

Sigmund Harsjøen har vært likeperson i Hørselsforbundet Røros og omegn i veldig mange år. Han begynte som hørselshjelper 1990. Han er fortsatt aktiv som hjelper. Sigmund Harsjøen har fremdeles regnskapene fra den gang. 

– Her er det første regnskapet som man skrev i 1990, sier Sigmund Harsjøen. Regnskapet er ført med penn i en bok. I dag føres regnskapet på nett. Regnskapet viser blant annet kjøp og salg av batteri til høreapparatene. 

Sigmund Harsjøen har med en koffert. I den har han ulike filter til høreapparat. Det var annerledes før da han var hørselshjelper. Da dro Sigmund rundt i bygdene for å hjelpe folk med høreapparatet.  

– Når du dro til en plass, så måtte du regne med at du var der den kvelden. Det skulle jo være kaffe og kake, sier Sigmund Harsjøen. 

Han har blant annet vært i Dalsbygda og Hessdalen for å hjelpe folk med høreapparatet. Han fikk mange koselige møter. Sigmund drar litt rundt nå også, men ikke så mye som før. 

Likeperson

Å være likeperson i Hørselsforbundet Røros og omegn er noe de gjør frivillig. De er tre personer som kan treffes på Frivilligsentralene en gang i måneden. Det er Sigmund Harsjøen, Elise Leganger og Torill Engan. Dette er fjerde året Elise Leganger er likeperson. Toril Engan er ny. Og Sigmund Harsjøen har vært med i mange år. 

Høreapperathjelperne trives med oppgaven. 

– Ja, vi gjør det. Ellers hadde vi ikke holdt på med det, sier Elise Leganger. 

Det er som regel andre tirsdagen i måneden at likepersonene for høreapparatbrukere er å treffe på Røros Frivilligsentral, andre onsdag i måneden på Os Frivilligsentral. Siste mandagen annenhver måned er de å treffe på Frivilligsentralen i Ålen. 

Alle som ønsker det kan komme inn og få hjelp. Man trenger ikke å være medlem i Hørselsforbundet. For å være likeperson må man bruke høreapparat og ha erfaring med å høre dårlig. Hørselsforbundet Røros og omegn har ca. 280 medlemmer. 

Fakta

Hørselsforbundets likepersontilbud startet i 1989. Per 1. januar 2026 har Hørselsforbundet 687 sertifiserte likepersoner over hele landet. Tilbudet er basert på frivillig innsats og er et supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet. 

Likepersontjenesten blir finansiert av det offentlige. De siste årene har Hørselsforbundet fått redusert sine overføringer fra staten, samtidig har antall likepersoner økt. 

De frivillige hjelperne er fordelt på følgende diagnoser og grupper.: Høreapperatbrukere, personer med tinnitus, personer med ménière, personer med store hørselstap, personer med cochleaimplantat, foreldre og barn, nærpersoner og yrkesaktive. 

Krav til likepersoner

Likepersoner må gjennom opplæringskurs før de blir godkjent til å utføre arbeid innenfor egen hørselsgruppe. Likepersoner har taushetsplikt, og hjelpen de gir er gratis. 

Alle likepersoner får kjøregodtgjørelse og oppfølgingskurs hvert fjerde år. Som likeperson er man først og fremst et medmenneske som basert på egne erfaringer og kunnskap skal være en god samtalepartner, motivere til å bruke aktuelle hjelpemidler, informere og gi råd og veiledning. 

Kilde: Hørselsforbundet