Annenhver dag får et barn i Norge kreft. Noen av dem heter Aksel, Helmer, Vilja, Olivia, Kasper, Filip August, Linnea, Emina-Caroline, Matthew, Lukas og Fredrik. Sammen utgjør disse tøffingene Verdens fineste lag; Barnekreftforeningens lag.
Barnekreftforeningens lag har samme hovedtrener som landslaget, som nå er samlet for å forberede seg til VM i fotball. Ståle Solbakken har med seg Herman Flesvik som assistent. Nå ber både lagledelsen og laget alle ta på seg fotballtrøya på jobb i morgen, fredag 29. mai. Slik vil de samle inn penger til Barnekreftforeningen.
På Røros gir Bergstadcupen 5 kroner for hver elev som stiller på skolen i fotballtrøyer. Lærer Kjerstin Betten håper mange barn stiller i fotballskjorte i morgen på Røros skole.
Denne aksjonen støttes av mange bedrifter. Rørosbanken henger seg på med en pengegave på 6.000,- kroner.
Røros Folk Festival har fått ny festivalsjef. Bendik Smedåsgjelten Qvam tar over som sjef og skal lede sin første festival fra 11.- 14. juni i år.
Hør intervju med Bendik Smedåsgjelten Qvam og Olav Luksengård Mjelva.
– Det blir spennende det. Jeg har ikke gjort så mye arrangering av festival før, så satser på at jeg får lært mye nytt, og så skal jeg prøve å ikke rive ned alt som er blitt bygd opp gjennom 10 – 11 år nå da, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Det første året har han med seg tidligere festivalsjef Olav Luksengård Mjelva ved sin side. Tidligere festivalsjef har god tro på Bendik Smedåsgjelten Qvam og stoler på at han gjør det beste ut av oppgaven.
Kunstkveld
Årets festivalprogram er variert med en god blanding av lokale, nasjonale og internasjonale aktører.
Årets festival starter med kunstkvelden “Å tegne med tråd” med Ingrid Viksmo hos Kunst og Kaos. Det blir konsert og kunstnersamtale hvor man kan bli nærmere kjent med årets festivalkunstner Ingrid Viksmo.
Pols
Pols er i høysete under årets Røros Folk Festival. På fredag skal John Ole Morken fortelle polshistoria på 60 minutter på Rørosmuseet.
Fredagskvelden blir det konsert med “Northern Nights” og “Westberg and the Polsgroovers” i Sangerhuset. Northern Nights er et samarbeidsprosjekt bestående av noen av de mest spennende folkemusikerne fra Irland og Norge. Westberg and the Polsgroovers startet i 2025. Gruppen består av Tron Westberg, Ole Erik Feragen, Per Ivar Tamnes og Håvard Dahl. Både fredag og lørdag blir det festivalpub på Vertshuset Røros.
Gubben og Gamla
Barna har sin egen forestilling under festivalen. Lørdag formiddag vises forestillingen “Gubben og Gamla” på Røros bibliotek. Dette er en leken forestilling basert på den gamle reglen med samme navn. Det er Signe Dorthea Krohn Gjessing og Lisa Luni Thun som har forestillingen.
Kurs
Årets festival rommer tre kurs. På lørdag blir det kurs i Rørospols med Bergitte Kjosvatn og Tron Westberg, Irsk låtkurs på Vertshuset, og man kan lære seg å lage og spille seljefløyte med med instrumentmakeren, musikeren og festivalsjefen Bendik Smedåsgjelten Qvam.
– Nå er det andre helgen i juni det blir så det kan være at det er gått litt for langt for seljetreet, men jeg skal se om sevjen renner enda. Om ikke så blir det plastrør og kosteskaft. Det høres helt likt ut, og den varer hele året, så det er en fordel slik sett, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Nytt av året er “Pols, pils og pøsje”. Dette skal være en kulinarisk og musikalsk seanse som tar for seg de tre hellige P`ene: Pols. Pils. Pøsje. Her blir det pølsebuffet med lokale råvarer, drikke fra Røros Bryggeri, drysset med drivende polsgarityr fra noen av festivalens musikere.
Drikkevorspiel
Folkesanger Synnøve Brøndbo Plassen har deltatt på Røros Folk Festival tidligere med styggviser. I år skal hun ha drikkevisevorspiel på Rammkjelleren. Tidligere lørdag blir Synnøve Brøndbo Plassen å høre i Sangerhuset i vokaltrioen “Hekate”. Der synger hun sammen med Malin Alander og Silje Risdal Liahagen. De tre har slått seg sammen og for å ta den tradisjonelle dansemusikken i en ny retning, med kompromissløs kveding i klubbsetting.
Lørdag kveld blir det festkveld med Hoven Droven som nok en gang kommer til Røros og Røros Folk Festival. De blir å høre i Sangerhuset. Til å varme opp kommer “Måssåpolslaget”. Tron Steffen Westberg i front har med seg noen av regionens ivrigste utøvere av Rørospols.
– Det virker som pols er blitt veldig populært, spesielt blant yngre, unge voksne og ungdommer, sier Smedåsgjelten Qvam.
Folkemusikkmesse
Det er blitt en tradisjon de siste årene at Røros Folk Festival avsluttes med folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir. Det blir den i år også. Organist Alf Hulbækmo har med seg vokalistene Synnøve Brøndbo Plassen og Ingvild Yrke Hulbækmo for å avslutte festivalen i Ziirens mektige omgivelser.
– Det er en fin tradisjon å avslutte oppi der. Vakre omgivelser og god akustikk. Det pleier å bli fint, sier Smedåsgjelten Qvam.
Trehus
Under festivalen er det de gamle trehusene i sentrum som er hovedlokaler, både Sangerhuset, Vertshuset og Rørosmuseet er rammen for festivalen. Tidligere ble også Kaffestuggu mye brukt.
Frivillige
Mange frivillige gjør en viktig jobb under Røros Folk Festival.
– Der har vi vært veldig heldige egentlig. Når vi startet festivalen så vi at vi måtte få med oss noen. Det var John Ole Morken og jeg som hadde ideen til denne festivalen, og vi spurte Folkemusikkscena Røros om de hadde lyst til å være med som arrangør. Det passet egentlig veldig bra, for det er Glåmos Spellmanslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og Danselag som er i Folkemusikkscena Røros. Alle de laga er med der i styret og har naturlig nok masse bra dugnadsfolk som har arrangert masse både kappleiker, festivaler og martnasdans så det bruker å gå veldig fint. Det er rutinerte og flinke folk, sier Olav Luksengård Mjelva. I løpet av festivalhelgen er det med rundt 30 frivillige.
Sangerhuset
Sangerhuset er favorittlokalet til festivalarrangøren. Der er det plass til 250 personer og det har vært hovedlokalet til festivalen siden starten.
– Når det er 230 personer inne her så er det skikkelig stemning. Da er det fullt. Det er liksom mye bedre enn alle kulturhus i Norge, for det blir en helt annen stemning. Det gamle trehuset, den gamle scena, sceneteppet, lyden og. Det er noe med at det sitter i veggene. Vært arrangert mye her før, sier Luksengård Mjelva.
– Det er polsens mekka det kalles Sangerhuset så det kunne vært interessant å telt hvor mange polser de veggene har hørt oppigjennom. Det er nok mange. Det er en helt egen stemning bygget, det er helt klart, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Olav minnes da han startet å spille selv. Det var veldig heftig å være med å spille i martnan med Glåmos Spellmannslag og stå fremst og det var 200 folk i salen som danset pols. Det rann av veggene og vinduene. Det var så fuktig og bløtt.
– Det var en opplevelse. Slik er det ikke i vanlige kulturhus, sier Olav Luksengård Mjelva.
Det er fortsatt ledige billetter til arrangementene under årets festival.
– Anbefaler folk å forhåndsbestille billetter slik at de sikrer seg plass. Men vet aldri, plutselig blir det utsolgt og fullt, sier Smedåsgjelten Qvam. Han oppfordrer folk som spiller instrument til å ta med seg instrumentet, sette seg ned og buskspille og lage litt liv i gatene. Det pleier å være livat rundt omkring på Røros under festivalen.
I en tid med mye uro og alvor er det viktig å løfte fram det som skaper håp, trivsel og fellesskap. #_ilag er et initiativ som skal synliggjøre alt det gode som skjer i Røros kommune (og resten av verden), og alle inviteres til å være med.
Initiativtakerne bak dette prosjektet er RørosBanken, Røros kommune representert ved Røros frivilligsentral og kulturkonsulent, Røros videregående skole og Rørosnytt.
#_ilag handler om små og store initiativ som gjør Røros til et godt sted å være. Det kan være frivillighet, møteplasser, aktiviteter for barn og unge, samarbeid mellom lag og foreninger eller andre gode tiltak som bringer folk sammen. Det skjer mye positivt i Røros, som fortjener mer oppmerksomhet.
Rett og slett i tråd med den gode, gamle klisjeen: Tenk positive tanker, si positive ord. Gjør positive handlinger, og det positive gror.
Vi ønsker at #_ilag skal være en åpen bevegelse som mange kan ta del i. Derfor inviterer vi lag, foreninger, organisasjoner, næringsliv, medieaktører og enkeltpersoner, unge som eldre, til å bidra med gode historier og tiltak.
Understreken i #_ilag er et bevisst valg. Den gir rom for aktivitet – for det vi gjør sammen. Emneknaggen kan brukes når noen vil dele noe positivt fra Røros, enten det er en aktivitet, et møte, et tiltak eller en god historie, for eksempel #feireilag, som ble brukt på 17. mai.
Målet er enkelt: å løfte fram det positive, skape mer engasjement og styrke fellesskapet i Røros.
Alle kan bruke #_ilag når de deler noe fint, viktig og positivt fra Røros. Slik kan vi sammen løfte fram flere gode historier og alt det som gjør lokalsamfunnet vårt godt å være en del av.
I foreningen BirdLife Røros er det høy kompetanse på fugl. For lederen av foreningen er det viktig at den blir brukt på best mulig måte og bidrar med kunnskap. Hvert år har de et kartleggingsprosjekt enten artsspesifikt der en art blir kartlagt, eller de tar for seg et geografisk område.
De har jobbet med forskjellige ting, og har prøvd å ha et prosjekt hvert år. I vår og sommer er det vipa på Røros som kartlegges. Det er en art som leder for BirdLife Røros, Martin Røsand tror de fleste klarer å kjenne igjen og veldig mange har et forhold til. Vipa har et ganske karakteristisk utseende med toppen på hodet og lyden som for mange er lyden av vår.
BirdLife Røros vil veldig gjerne høre om observasjoner, de kan sendes til Martin Røsand.
Sliter
Men vipa er en av de artene som sliter mest i norsk natur. Den er kristisk truet og er på norsk rødliste for arter. Vipa har hatt en bestandsnedgang på ca 90 % de siste 20 årene.
Samtidig er det mange steder i landet gjort kartlegginger og fulgt opp med tiltak som viser at det går an å gjøre ting for å bidra, det er det BirdLife Røros ønsker på Røros.
Kulturlandskap
Vipa har en forkjærlighet for kulturlandskapet, den er ofte nære folk, derfor er den lett å kartlegge. Tiltakene handler om å kunne ta vare på den i kulturlandskapet, og gå i dialog med jordbruket. Det kan settes bur over reirene for å beskytte mot predatorer. Det kan sette lokk over reirene når gjødsel skal spres for å beskytte dem.
– Dette er tiltak som har vist ganske stor suksess andre steder i landet, sier Martin Røsand.
Mens foreningen jobber med kartleggingsprosjektet følger de med på hvor vipa er utover våren. Vipa er tidlig ute og den første vipa ble sett på Røros i midten av mars. Mange av vipene som ble sett i vår er trekkfugler som skal videre. Men i mai begynner vipa å spille og da er det territoriehevding og mulig hekking på gang. Da følger foreningen med og finner igjen reiret. BirdLife Røros kan da gå i dialog med grunneiere og innsetting av tiltak.
Røsand anslår at 10 – 20 vipepar hekker i Røros kommune. Intensjonen og håpet til kartleggingsprosjektet er at det skal bli flere viper på Røros fremover.
Gjetbergsfloan
BirdLife Røros har hatt kartleggingsprosjekt tidligere også. I fjor ble området Gjetbergsfloan kartlagt. Det er et stort myrareal som ligger mellom Håsjøen og Gjetberget.
– Det er et slik vanskelig tilgjengelig areal som er veldig spennende for oss fugleintresserte, men som vi så at det var lite kunnskaper om fra før. Så da jobbet vi spesifikt og var ute i felt flere og gjorde manuelle kartlegginger. Vi brukte også lydopptakere som sto ute hele våren og sommeren, som vi fikk gått igjennom nå i vinter og laget en liten rapport på. Vi har avdekket en god del ny informasjon. Det er veldig spennende å jobbe med slike områder som det er lite kunnskap om fra før, sier Martin Røsand.
Horndykkere
I 2024 var det horndykkerne som ble kartlagt. Den første horndykkeren på Røros ble observert rundt årtusenskiftet. Etter det har den etablert seg. I distriktet vårt er det blitt en ganske stor bestandsøkning av arten samtidig som den går ned i resten av landet.
– Det er et interessant fenomen, men samtidig så tenker jeg at det gir oss ganske stort ansvar for den arten. Når vi har en relativt stor andel av hele bestanden i landet. Den kartleggingen vi gjorde der har vi overlevert til Norsk Institutt For Naturforskning som reviderer rødlisten. Så det er et eksempel på hvordan vi kan anvende vår kunnskap til virkelig å bety noe, sier Martin Røsand.
I ettermiddag er det russedåp på plattingen. Med fridag i morgen er det ventet at mange vil ta en tur ut på livet. I kveld er det «en dåp til». Bergstaden og omegn MC trår for første gang til som natteravner.
Dette skjer etter et initiativ fra Marianne Magga på Frivilligsentralen. inspirert av MC-natteravner andre steder i landet tok hun kontakt Med Magne Kolstad. Han loddet interessen blant sine klubbvenner, og resultatet er at Bergstaden og omegn MC stiller mannsterkt til tjeneste. I organisasjonen Natteravn Trygg er det en del MC-ravner. Blant annet i Bergen, Stavanger området. MC-natteravnene er frivillige motorsykkelister, som kjører rundt for å skape trygghet.
Her kommer natteravnene inn i gatene:
Frode Hermo, Milla B Lian, Per Tronsaune og Tore Hermo er klar for natteravninnsats. Video: Marianne Magga.
– Jeg kontaktet Magne Kolstad i Bergstaden og omegn MC. Spørsmålet var om noen av dem kunne tenke seg å være frivillige MC-natteravner onsdag 13. Jeg ble jublende glad, da de sa ja til å stille opp, sier Marianne Magga.
Sanitetskvinnene Røros hadde på sitt møte mandag kveld besøk av beredskapskoordinator i Røros kommune, Frode Skogås. Kvinner fra Aursund Sanitetsforening deltok også på møtet som var i Eldresenteret.
Hør intervju med Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening har en omsorgsberedsgruppe sammen. De er fem stykker som sitter i arbeidsutvalget som har ansvaret for å lede den frivillige beredskapen som sanitetskvinnene skal bistå med. Arbeidsutvalget har skaffet en del utstyr som sanitetskvinnene skal bruke, blant annet beredskapsvester. Sanitetskvinnene har også diverse utstyr som de trenger når de blir utkalt. Dette har de samlet i en stor bag som blir lagret på Eldresenteret der Sanitetskvinnene Røros har sine møter.
Viktig bag. Foto: Tove Østby
Dersom det blir en krisesituasjon kan sanitetskvinnene bidra med blant annet mat, hus, omsorg, trygghet, være en omsorgsperson som snakker med pårørende, og snakker med evakuerte.
Bidro med registrering
Under pandemien bisto sanitetskvinnene med registrering i forhold til vaksinering. Dersom det blir en krise der det er behov for evakuering med evakueringssenter og registering av personer kan sanitetskvinnenne hjelpe til.
– Det er egentlig nytt slik som vi begynner å jobbe nå, for vi er ferske i gamet. Men vi har lært mye og vi skal prøve å få denne gruppen opp og gå, sier Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Øvelse
Etter besøket til Frode Skogås fortsatte sanitetskvinnene sitt møte der de laget en liste over frivillige i sanitetsforeningene som vil stille når det er behov for sanitetskvinnene i forbindelse med diverse hendelser som skjer.
I løpet av våren/sommeren er det planlagt en øvelse, en varslingsøvelse der de ringer medlemmene og får høre hvem som kan stille. Hvem kan stille på to -tre timer. Og de får beskjed om hvor de skal møte opp.
– Vi må vite hvor mange vi har som kan stille opp, sier Eva Brynhildsvold.
Hun synes besøket av beredskapskoordinator Frode Skogås var veldig nyttig.
– Vi er jo litt uerfaren. Jeg har i hvertfall ikke vært med i noen slik hendelse eller vært utkalt i forbindelse med hendelser tidligere. Så vi lærer, og i kveld fikk vi veldig mye informasjon om blant annet kriseledelsen i Røros kommune, som jeg tror kanskje var nytt for mange av medlemmene. Det var nyttig for oss å høre hva han hadde å gi oss av informasjon. Vi vil ha jevnlige møter med beredskapsrådet i kommunen. Nå skal vi få en ny samarbeidsavtale med saniteten og kommunen, sier Brynhildsvold.
Samarbeid
Omsorgsberedsgruppen er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene Røros og Aursunden Sanitetsforening. Det er et nytt samarbeid. Aursunden Sanitetsforening er en mindre sanitetsforening enn Sanitetskvinnene Røros. De to sanitetsforeningene fant ut at de skulle slå seg sammen og jobbe sammen når det gjelder omsorgsberedskap.
– Det tror jeg er til nytte både for dem og for oss, sier Eva Brynhildsvold i Sanitetskvinnene Røros.
I går ettermiddag markerte Human-Etisk Forbund i Røros, Os og Holtålen at det var 75 år siden den første humanistiske konfirmasjonen fant sted i Norge. Dette ble markert med utdeling av kake på Domussenteret.
Under kan du høre intervju med Geir Lundh som er økonomiansvarlig i Human – Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen.
Human-Etisk Forbund Røros, og Holtålen pleier å ha konfirmasjon siste lørdagen i mai. Da har de også navnefest som er et alternativ til dåp. I år er det fem navnebarn som skal ha navnefest i Storstuggu på formiddagen lørdag 30. mai. Etter navnefesten blir det konfirmasjon. I år er det 13 konfirmanter.
– Jeg er helt sikker på at vi nok en gang kommer til å lage en veldig hyggelig og minneverdig seremoni både for navnebarna og for konfirmantene. Vi har veldig dyktige musikere til å lage kulturinnslagene. Ane Linn Haagaas står i spissen for det, sier økonomiansvarlig i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, Geir Lundh.
Han synes Storstuggu er et fantastisk lokale å ha navnefest og konfirmasjon i. Det pleier å være helt fullt hvert år med konfirmantene og deres gjester. Lokalet er pyntet til festen. Anne Linn Haagaas og Vegar Dahl står for musikk og dikt. I år er det Runa Finborud som skal holde hovedtalen. Velkomstalen blir holdt av noen fra Human-Etisk Forbund.
Rørende og verdig
Fire – fem frivillige fra Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen er med under arrangementet.
– De fleste frivillige ser ut til å stortrives. Det er veldig rørende å være med på dette. Både rørende og verdig. Jeg tror både gjester, konfirmanter og deres gjester har en minneverdig dag, sier Lundh.
De frivillige har ulike oppgaver på selve dagen. De pynter lokalet, tar imot gjestene og viser dem til rette på sine plasser og hjelper dem med stort og smått. Og ikke minst hjelpe konfirmantene som kan være usikkre, og sørge for at det er ro og trygghet for dem med de oppgavene som de har. De frivillige er med på å gjennomføre seremonien på en knirkefri måte.
Løftet
Historien om humanistisk konfirmasjon i Norge startet med et enkelt løfte fra en far til sin datter på 1930-tallet.
Kristian Horn ønsket at datteren Kari skulle få velge selv hvordan hun ville markere overgangen til voksenlivet – uten å måtte gå gjennom kirkens tradisjonelle og religiøse rammer. På denne tiden var det kirken som definerte hva det ville si å være et godt menneske, og alternativer fantes ikke. Horn lovet at dersom det ikke fantes et ikke-religiøst tilbud innen datteren ble ungdom, ville han starte det selv.
I 1951 ble de første borgerlige konfirmantene feiret i Universitetets aula i Oslo. 34 ungdommer deltok på kurs i godt medborgerskap, og markerte starten på en ny tradisjon i Norge. Dette var kontroversielt, fordi det utfordret kirkens monopol på slike seremonier.
Likevel vokste interessen raskt, og flere ungdommer ønsket et alternativ som var tro mot egne verdier.
Grunnlagt
Etter hvert ble Human-Etisk Forbund stiftet i 1956, og arbeidet med å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til hele landet tok fart. Lokale ildsjeler over hele Norge gjorde det mulig for stadig flere ungdommer å velge en konfirmasjon uten religiøst innhold.
I dag kalles det humanistisk konfirmasjon, og grunnideen er fortsatt å gi ungdom muligheten til å reflektere over egne verdier i overgangen til voksenlivet.
Etablert
Humanistisk konfirmasjon har utviklet seg fra en enkelt seremoni i 1951 til en veletablert tradisjon over hele landet. Konfirmasjonskurset avsluttes med en verdig og vakker konfirmasjonsseremoni, der familie og venner samles i sin fineste stas for å feire ungdommene sine.
I 2026 har Human-Etisk Forbund 472 konfirmasjonsseremonier fordelt på 135 seremonisteder, og i alt mer enn 13 000 konfirmanter.
Det var mange foreldre og besteforeldre som tok turen til Storstuggu i går kveld da Røros kulturskole arrangerte Vårslepp del to. Tema for året har vært samisk kunst og kultur. Publikum fikk oppleve flinke kulturskoleelever som viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret. Forestillingen startet med fellesnummeret “Vindguden”.
Underveis i forestillingen var det flere utdrag fra teaterforestillingen “Heksene” av Roald Dahl. Heksene handler om en ung gutt og hans bestemor som kjemper mot verdens hekser. I denne verden ser hekser ut som vanlige damer, men de hater barn og planlegger å forvandle alle barn i England til mus ved hjelp av en magisk eliksir.
Forestillingen var delt i to. I pausen var det mulighet til å se på kunstutstillingen i Gropa som var laget av elever som går på kunst. Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret “Rossen Dajven Vuelie”, som er et bestillingsverk fra kommunen. Vuelie/joiken skal representere hele den rørossamiske regionen og er tenkt å bli en identitetsmarkør for innbyggere i hele området, både samiske og andre. Arrangementet for stort orkester er av Daniel Herskedal.
Foreldre
Foreldrene spiller en viktig rolle for arrangementet Vårslepp. Det er 30 – 40 foreldre som har vært med på et eller annet vis for å gjennomføre arrangementet. Foreldrene har blant annet i tre dager satt opp kunstutstillingen i Gropa, og de ryddet den ned igjen etter at arrangementet var ferdig i går kveld. Foreldre var også med på å hjelpe elevene med utstyr på og av scenen.
Takk
Vårslepp 2026 ble avsluttet med at rektor Nils Grafås og teaterlærer Rulle Smit ble takket for innsatsen av kultursjef Morten Tøndel. Under kan du høre talen.
– Det er to stykker som på hvert sitt vis har satt sitt avtrykk på kulturskolen i stort monn. To stykker som har vært særdeles sentrale for å få i stand et slik arrangement som dette. Det er også to stykker som har bidratt voldsomt mye i lokalt kulturliv utenom kulturskolen. Nå snakker jeg som de skal slutte med alt. Det tror jeg ikke at de skal. Kjenner jeg dem riktig så skal de ikke det. Takk for at dere har valgt å bruke 15 år av arbeidslivet deres til det beste for barn og unge i Røros kommune. Dere har gjort en helt formidabel innsats, og vi er veldig takknemlig for den jobben dere har gjort. Tusen takk skal dere ha, sa kultursjef Morten Tøndel i sin tale til Nils Graftås og Rulle Smit før han overrakte dem blomster.
Også foreldregruppen ved Røros kulturskole takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen.
Trist
Det var mange i salen som syntes det var trist at Nils og Rulle slutter ved kulturskolen. Flere elever kom bort til dem etter Vårsleppet. Under kan du høre intervju med Nils Graftås og Rulle Smit etter at årets Vårslepp var ferdig.
Her er noen øyeblikk fra Vårsleppet 2026:
Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove ØstbyGitarorkesteret med «Blues-jam I E. Foto Tove ØstbyThe High Fives med «Sangen om oss selv». Foto: Tove ØstbyDisse elevene fremførste «Bestefar» som er pols etter Ole Jørgen Tamnes og «Nøkken danser» som er vals etter Marius Nytrøen. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Lehtsels (Oh love). Foto: Tove ØstbyRøros Skolekorps med The Muppet Show. Foto: Tove ØstbyKunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove ØstbyFolkedansklassen danset gangar, laus og selvlaget ril. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Rising Starts – New Soul. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Should I stay or should I go. Foto: Tove Østby«The Loner» av Gary Moore fremføres. Foto: Tove ØstbyI løpet av forestillingen var dert flere utdrag fra «Heksene». Foto: Tove ØstbyForestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Foto: Tove ØstbyForestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Til musikken ble det danset Sydisdans, Tretur fra Sotra og Langedans. Foto: Tove ØstbyKunstelevene er klare for å vise frem sin utstilling i Gropa. Foto: Tove ØstbyKultursjef Morten Tøndel takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen i kulturskolen. Foto: Tove Østby
Kostymemakerne er godt i gang med kostymene til årets Elden. De er en gjeng som er glade i å sy, og som møtes hver torsdag i systuen i Veksthuset. Der lages kostymer som passer til alle skuespillerne som er med i Elden.
Under kan man høre intervju med kostymemaker Ellen Anda
Årshjul
Kostymemakerne har et årshjul som de jobber etter. Våren går med til å finne ut hva som trengs til, reparasjoner av det som er slitt fra i fjor og det sys i knapper. De syr også nytt, det som det er meldt behov for og det er ønske om til årets forestilling.
Noen av kostymemakerne er pensjonister. De kommer til systua også på dagtid og syr dersom de har mulighet for det.
– Det er positivt, for da får vi virkelig ting unna, sier kostymemaker Ellen Anda.
Kostymemakerne har hatt arbeidslag der noen har klipt og andre har sydd. Det var en slik dugnad for å få ferdig bukser. Det fungerte fint. Hovedaktørene blir kalt inn til kostymemakerne for å bli oppkledd og klare.
I begynnelsen av juli blir stativer og kostymer kjørt opp til kostymeteltene ved spelplassen. Da kommer skuespillerne inn for å få kostymer. Mange får flere kostymer, mange er både soldater og Verdalinger, de kan også være damer for det er mange jenter som er soldater i Elden.
– De får alt sitt og så får de sin plass i teltet, vi har kostymetelt for damer, herrer og barn. Hovedaktørene har sin plass nede i gården like ved scenen, sier Ellen Anda.
Når forestillingene er over skal kostymene tilbake til lageret på Veksthuset. I fjor var det helt kaos fordi det regnet veldig på den siste forestillingen. Alt sammen var bløtt, og måtte på rensing. Men før det kunne sendes til rensing, måtte det tørkes. Elden hadde avtale med Optimus om at de renser når de har tid. Men når kostymene var så gjennombløte måtte de henges opp for tørking og lufting før de ble levert til Optimus. Det var likevel ikke alt som var tørt da det kom til renseriet, men Elden fikk god hjelp på Optimus slik at det ble rensing etterhvert.
Kostymemakerne får beskjed fra Optimus når kostymene kan hentes. Da hentes det i kasser og blir kjørt tilbake til kostymelageret på Veksthuset. Da det er gjort tar kostymemakerne en velfortjent pause. De går ut og inntar et felles måltid.
– Det er kjempehyggelig altså. Det er en kjempehyggelig gjeng. Vi har det ordentlig trivelig. Det er bare glede rett og slett, sier Anda.
Gropstuggu
3. juli skal kostymemarkerne flytte inn i Gropstuggu. Da flytter de dit med alle bokser, hatter, belter og hansker. Alt skal til Gropstuggu, også symaskiner og sysaker.
De har et telt ved Gropstuggu hvor de har det som ble til overs etter kostymeutdelingen.
I spelperioden er det minst to kostymemakere på vakt hver dag. Dersom noe går i stykker sist på dagen setter kostymemakerne pris på å få det som skal repareres inn før de går for kvelden. Det som trenger reparasjon blir hengt opp og merket med hva som skal gjøres, så kommer de ned litt før neste forestilling og fikser det.
Dugnadstimer
I løpet av et år legger kostymemakerne tilsammen ned en god del dugnadstimer.
– Vi teller det ikke slik, for du er så ivrig når du holder på at du glemmer jo det da, sier Ellen Anda.
Dugnastimene blir registrert av Kjersti Roberg. Ledelsen i Elden ønsker oversikt over timene.
Det er kostymene som ble laget på 1990-tallet som fortsatt brukes under Elden. Da ble det kjøpt inn veldig godt stoff, kraftig ullstoff.
– Det har holdt hele tiden. Så det er helt utrolig. Men nå er de veldig godt brukt, altså men vi har strevd med å finne godt ullstoff, sier Ellen Anda.
Sko
Mange av skuespillerne i Elden stiller med egne sko.
– Det er en stor fordel for det vi har nå er ganske slitt altså. Jeg har tatt med alt det som mine barn hadde da de var barn. Det veldig mange av oss har gjort det. Det vi ikke trenger leverer vi ned hit. Slagget sliter, sier Ellen Anda.
En av kostymemakerne er Johannes Hofstad. Her har han på Carl Gustaf Armfeldt sin sløyfe til Elden 2026. Foto: Tove Østby
Tidligere år har russetiden på Røros startet like før 1. mai. Slik er det ikke i år. Årets russ ved Røros videregående skole har sin russedåp 13. mai, etter siste skriftlige eksamen. Det blir russefeiring frem til 5. juni. Etterpå skal russen ha muntlig eksamen.
Russen opplever god støtte fra lokalsamfunnet. Politikontakten er veldig samarbeidsvillig.
– Det er nydelig i forhold til tillatelser. Det er fint at det er et tett samarbeid der. I tillegg så merker vi jo at lokalbankene er villige og ivrige til å støtte oss. Det er åpenbart at hele samfunnet egentlig vil at vi skal ha det bra i russetiden, sier russepresident Ask Sødal.
Det merkes fra flere fronter at lokalsamfunnet støtter opp om russen. Også fra Trøndelag fylkeskommune som har gitt midler til «En god russetid for alle».
På talefot
Samarbeidet med politiet innebærer blant annet å gi dem informasjon om russebilene.
– Det er fint å være på vennlig talefot dersom noe går skeis. Så kan man snakke uten å være på halsen til hverandre. Det er bare en stor fordel generelt. Vi stiller spørsmål dersom vi trenger det. Og så får vi vite om lydklager gjennom dem, som vi regner med kommer, sier Sødal. Han legger til at det kommer lydklager omtrent hvert år. Det hører nesten med, men klagene skal selvsagt respekteres.
Bankene
De lokale bankene på Røros legger opp til at russen kan ha en inkluderende russetid ved å gi russen økonomisk støtte.
– Vi hadde helt oppriktig ikke hatt sjanse til å få satt opp telt på leirplassen dersom det ikke var for støtten fra bankene. De legger opp til at vi har den felles møteplassen, og det har vi utnyttet veldig godt med å ha en kalender hvor vi har spesifikke arrangementer i teltet. Jeg er usikker på om det har blitt gjort før, men jeg tror ikke det. Så alle vet spesifikke tidspunkt for forskjellige arrangementer i teltet. Og igjen. Teltet kunne ikke blitt satt opp uten støtten, sier russepresidenten. Han legger til at de er fullstendig avhengig av støtte fra bankene. Vi bøyer oss helt i støvet for det. Det er veldig fint å se at vi ikke må trygle. Det er bare å gå innom og spørre, så er de veldig samarbeidsvillige.
Arrangementene i teltet er spesifikke temafester på forskjellige datoer. Russepresidenten merker at folk planlegger litt mer rundt teltet i år. Tidligere har det kanskje vært mer planlegging rundt bilene, og hatt teltet som et sted å falle tilbake på. Nå er det kanskje litt mer motsatt på grunn av hvordan det er lagt opp.
Kommunene
De tre kommunene Os, Røros og Holtålen støtter også russetiden økonomisk.
– Kommunene er selvsagt tradisjonen tro med å gi oss midler til russetiden. Pengene har også gått til teltet hovedsakelig. Men kommunene har ikke kunnet gi akkurat like mye som før på grunn av økonomiske utfordringer i kommunene. Men til tross for det, så har vi fortsatt fått støtte. Det gjør det egentlig bare enda bedre, sier Ask Sødal.
Russepresidenten gleder seg til russetiden. Alt er i rute. Han har god hjelp fra medrussen, og fint samarbeid med alle. At russen får støtte fra kommunene gir dem mer respekt for kommunen.
– Jeg kan ikke snakke for alle, men det er ikke sikkert alle hadde opptrådt like lydig og respektabelt, hvis det ikke var for at folk åpenbart er vennlige overfor russen, for det meste. Det er alltid de som er imot uansett, men at kommunen er for, gjør at vi trår litt mer varsomt og er mer respekfull, sier Ask Sødal. Han legger til at det er veldig fint å se den felles respekten. Det gjør den litt mindre rebelliøs, som russetiden kanskje kan være noen steder i Norge. Russetiden blir en litt mer samarbeidsting.
