Markerte 75 år med humanistisk konfirmasjon

I går ettermiddag markerte Human-Etisk Forbund i Røros, Os og Holtålen at det var 75 år siden den første humanistiske konfirmasjonen fant sted i Norge. Dette ble markert med utdeling av kake på Domussenteret. 

Under kan du høre intervju med Geir Lundh som er økonomiansvarlig i Human – Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen.

Human-Etisk Forbund Røros, og Holtålen pleier å ha konfirmasjon siste lørdagen i mai. Da har de også navnefest som er et alternativ til dåp. I år er det fem navnebarn som skal ha navnefest i Storstuggu på formiddagen lørdag 30. mai. Etter navnefesten blir det konfirmasjon. I år er det 13 konfirmanter. 

– Jeg er helt sikker på at vi nok en gang kommer til å lage en veldig hyggelig og minneverdig seremoni både for navnebarna og for konfirmantene. Vi har veldig dyktige musikere til å lage kulturinnslagene. Ane Linn Haagaas står i spissen for det, sier økonomiansvarlig i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, Geir Lundh. 

Han synes Storstuggu er et fantastisk lokale å ha navnefest og konfirmasjon i. Det pleier å være helt fullt hvert år med konfirmantene og deres gjester. Lokalet er pyntet til festen. Anne Linn Haagaas og Vegar Dahl står for musikk og dikt. I år er det Runa Finborud som skal holde hovedtalen. Velkomstalen blir holdt av noen fra Human-Etisk Forbund. 

Rørende og verdig

Fire – fem frivillige fra Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen er med under arrangementet. 

– De fleste frivillige ser ut til å stortrives. Det er veldig rørende å være med på dette. Både rørende og verdig. Jeg tror både gjester, konfirmanter og deres gjester har en minneverdig dag, sier Lundh. 

De frivillige har ulike oppgaver på selve dagen. De pynter lokalet, tar imot gjestene og viser dem til rette på sine plasser og hjelper dem med stort og smått. Og ikke minst hjelpe konfirmantene som kan være usikkre, og sørge for at det er ro og trygghet for dem med de oppgavene som de har. De frivillige er med på å gjennomføre seremonien på en knirkefri måte. 

Løftet

Historien om humanistisk konfirmasjon i Norge startet med et enkelt løfte fra en far til sin datter på 1930-tallet. 

Kristian Horn ønsket at datteren Kari skulle få velge selv hvordan hun ville markere overgangen til voksenlivet – uten å måtte gå gjennom kirkens tradisjonelle og religiøse rammer. På denne tiden var det kirken som definerte hva det ville si å være et godt menneske, og alternativer fantes ikke. Horn lovet at dersom det ikke fantes et ikke-religiøst tilbud innen datteren ble ungdom, ville han starte det selv. 

I 1951 ble de første borgerlige konfirmantene feiret i Universitetets aula i Oslo. 34 ungdommer deltok på kurs i godt medborgerskap, og markerte starten på en ny tradisjon i Norge. Dette var kontroversielt, fordi det utfordret kirkens monopol på slike seremonier. 

Likevel vokste interessen raskt, og flere ungdommer ønsket et alternativ som var tro mot egne verdier. 

Grunnlagt

Etter hvert ble Human-Etisk Forbund stiftet i 1956, og arbeidet med å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til hele landet tok fart. Lokale ildsjeler over hele Norge gjorde det mulig for stadig flere ungdommer å velge en konfirmasjon uten religiøst innhold. 

I dag kalles det humanistisk konfirmasjon, og grunnideen er fortsatt å gi ungdom muligheten til å reflektere over egne verdier i overgangen til voksenlivet. 

Etablert

Humanistisk konfirmasjon har utviklet seg fra en enkelt seremoni i 1951 til en veletablert tradisjon over hele landet. Konfirmasjonskurset avsluttes med en verdig og vakker konfirmasjonsseremoni, der familie og venner samles i sin fineste stas for å feire ungdommene sine. 

I 2026 har Human-Etisk Forbund 472 konfirmasjonsseremonier fordelt på 135 seremonisteder, og i alt mer enn 13 000 konfirmanter. 

Fantastisk Vårslepp avsluttet med å hylle Nils og Rulle

Det var mange foreldre og besteforeldre som tok turen til Storstuggu i går kveld da Røros kulturskole arrangerte Vårslepp del to. Tema for året har vært samisk kunst og kultur. Publikum fikk oppleve flinke kulturskoleelever som viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret. Forestillingen startet med fellesnummeret “Vindguden”. 

Underveis i forestillingen var det flere utdrag fra teaterforestillingen “Heksene” av Roald Dahl. Heksene handler om en ung gutt og hans bestemor som kjemper mot verdens hekser. I denne verden ser hekser ut som vanlige damer, men de hater barn og planlegger å forvandle alle barn i England til mus ved hjelp av en magisk eliksir. 

Forestillingen var delt i to. I pausen var det mulighet til å se på kunstutstillingen i Gropa som var laget av elever som går på kunst. Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret “Rossen Dajven Vuelie”, som er et bestillingsverk fra kommunen. Vuelie/joiken skal representere hele den rørossamiske regionen og er tenkt å bli en identitetsmarkør for innbyggere i hele området, både samiske og andre. Arrangementet for stort orkester er av Daniel Herskedal.

Foreldre

Foreldrene spiller en viktig rolle for arrangementet Vårslepp. Det er 30 – 40 foreldre som har vært med på et eller annet vis for å gjennomføre arrangementet. Foreldrene har blant annet i tre dager satt opp kunstutstillingen i Gropa, og de ryddet den ned igjen etter at arrangementet var ferdig i går kveld. Foreldre var også med på å hjelpe elevene med utstyr på og av scenen. 

Takk

Vårslepp 2026 ble avsluttet med at rektor Nils Grafås og teaterlærer Rulle Smit ble takket for innsatsen av kultursjef Morten Tøndel. Under kan du høre talen. 

– Det er to stykker som på hvert sitt vis har satt sitt avtrykk på kulturskolen i stort monn. To stykker som har vært særdeles sentrale for å få i stand et slik arrangement som dette. Det er også to stykker som har bidratt voldsomt mye i lokalt kulturliv utenom kulturskolen. Nå snakker jeg som de skal slutte med alt. Det tror jeg ikke at de skal. Kjenner jeg dem riktig så skal de ikke det. Takk for at dere har valgt å bruke 15 år av arbeidslivet deres til det beste for barn og unge i Røros kommune. Dere har gjort en helt formidabel innsats, og vi er veldig takknemlig for den jobben dere har gjort. Tusen takk skal dere ha, sa kultursjef Morten Tøndel i sin tale til Nils Graftås og Rulle Smit før han overrakte dem blomster. 

Også foreldregruppen ved Røros kulturskole takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen.

Trist

Det var mange i salen som syntes det var trist at Nils og Rulle slutter ved kulturskolen. Flere elever kom bort til dem etter Vårsleppet. Under kan du høre intervju med Nils Graftås og Rulle Smit etter at årets Vårslepp var ferdig. 

Her er noen øyeblikk fra Vårsleppet 2026:

Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove Østby
Gitarorkesteret med «Blues-jam I E. Foto Tove Østby
The High Fives med «Sangen om oss selv». Foto: Tove Østby
Disse elevene fremførste «Bestefar» som er pols etter Ole Jørgen Tamnes og «Nøkken danser» som er vals etter Marius Nytrøen. Foto: Tove Østby
Her fremføres «Lehtsels (Oh love). Foto: Tove Østby
Røros Skolekorps med The Muppet Show. Foto: Tove Østby
Kunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove Østby
Folkedansklassen danset gangar, laus og selvlaget ril. Foto: Tove Østby
Fra kunstutstillingen. Foto: Tove Østby
Fra kunstutstillingen. Foto: Tove Østby
Her fremføres «Rising Starts – New Soul. Foto: Tove Østby
Her fremføres «Should I stay or should I go. Foto: Tove Østby
«The Loner» av Gary Moore fremføres. Foto: Tove Østby
I løpet av forestillingen var dert flere utdrag fra «Heksene». Foto: Tove Østby
Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Foto: Tove Østby
Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Til musikken ble det danset Sydisdans, Tretur fra Sotra og Langedans. Foto: Tove Østby
Kunstelevene er klare for å vise frem sin utstilling i Gropa. Foto: Tove Østby
Kultursjef Morten Tøndel takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen i kulturskolen. Foto: Tove Østby

Kler opp Elden-skuespillerne

Kostymemakerne er godt i gang med kostymene til årets Elden. De er en gjeng som er glade i å sy, og som møtes hver torsdag i systuen i Veksthuset. Der lages kostymer som passer til alle skuespillerne som er med i Elden. 

Under kan man høre intervju med kostymemaker Ellen Anda

Årshjul

Kostymemakerne har et årshjul som de jobber etter. Våren går med til å finne ut hva som trengs til, reparasjoner av det som er slitt fra i fjor og det sys i knapper. De syr også nytt, det som det er meldt behov for og det er ønske om til årets forestilling.

Noen av kostymemakerne er pensjonister. De kommer til systua også på dagtid og syr dersom de har mulighet for det. 

– Det er positivt, for da får vi virkelig ting unna, sier kostymemaker Ellen Anda. 

Kostymemakerne har hatt arbeidslag der noen har klipt og andre har sydd. Det var en slik dugnad for å få ferdig bukser. Det fungerte fint. Hovedaktørene blir kalt inn til kostymemakerne for å bli oppkledd og klare. 

I begynnelsen av juli blir stativer og kostymer kjørt opp til kostymeteltene ved spelplassen. Da kommer skuespillerne inn for å få kostymer. Mange får flere kostymer, mange er både soldater og Verdalinger, de kan også være damer for det er mange jenter som er soldater i Elden.

– De får alt sitt og så får de sin plass i teltet, vi har kostymetelt for damer, herrer og barn. Hovedaktørene har sin plass nede i gården like ved scenen, sier Ellen Anda. 

Når forestillingene er over skal kostymene tilbake til lageret på Veksthuset. I fjor var det helt kaos fordi det regnet veldig på den siste forestillingen. Alt sammen var bløtt, og måtte på rensing. Men før det kunne sendes til rensing, måtte det tørkes. Elden hadde avtale med Optimus om at de renser når de har tid. Men når kostymene var så gjennombløte måtte de henges opp for tørking og lufting før de ble levert til Optimus. Det var likevel ikke alt som var tørt da det kom til renseriet, men Elden fikk god hjelp på Optimus slik at det ble rensing etterhvert. 

Kostymemakerne får beskjed fra Optimus når kostymene kan hentes. Da hentes det i kasser og blir kjørt tilbake til kostymelageret på Veksthuset. Da det er gjort tar kostymemakerne en velfortjent pause. De går ut og inntar et felles måltid. 

– Det er kjempehyggelig altså. Det er en kjempehyggelig gjeng. Vi har det ordentlig trivelig. Det er bare glede rett og slett, sier Anda. 

Gropstuggu

3. juli skal kostymemarkerne flytte inn i Gropstuggu. Da flytter de dit med alle bokser, hatter, belter og hansker. Alt skal til Gropstuggu, også symaskiner og sysaker. 

De har et telt ved Gropstuggu hvor de har det som ble til overs etter kostymeutdelingen. 

I spelperioden er det minst to kostymemakere på vakt hver dag. Dersom noe går i stykker sist på dagen setter kostymemakerne pris på å få det som skal repareres inn før de går for kvelden. Det som trenger reparasjon blir hengt opp og merket med hva som skal gjøres, så kommer de ned litt før neste forestilling og fikser det. 

Dugnadstimer

I løpet av et år legger kostymemakerne tilsammen ned en god del dugnadstimer. 

– Vi teller det ikke slik, for du er så ivrig når du holder på at du glemmer jo det da, sier Ellen Anda. 

Dugnastimene blir registrert av Kjersti Roberg. Ledelsen i Elden ønsker oversikt over timene. 

Det er kostymene som ble laget på 1990-tallet som fortsatt brukes under Elden. Da ble det kjøpt inn veldig godt stoff, kraftig ullstoff. 

– Det har holdt hele tiden. Så det er helt utrolig. Men nå er de veldig godt brukt, altså men vi har strevd med å finne godt ullstoff, sier Ellen Anda. 

Sko

Mange av skuespillerne i Elden stiller med egne sko. 

– Det er en stor fordel for det vi har nå er ganske slitt altså. Jeg har tatt med alt det som mine barn hadde da de var barn. Det veldig mange av oss har gjort det. Det vi ikke trenger leverer vi ned hit. Slagget sliter, sier Ellen Anda. 

En av kostymemakerne er Johannes Hofstad. Her har han på Carl Gustaf Armfeldt sin sløyfe til Elden 2026. Foto: Tove Østby

Glad for at lokalmiljøet bidrar til russetiden

Tidligere år har russetiden på Røros startet like før 1. mai. Slik er det ikke i år. Årets russ ved Røros videregående skole har sin russedåp 13. mai, etter siste skriftlige eksamen. Det blir russefeiring frem til 5. juni. Etterpå skal russen ha muntlig eksamen. 

Russen opplever god støtte fra lokalsamfunnet. Politikontakten er veldig samarbeidsvillig. 

– Det er nydelig i forhold til tillatelser. Det er fint at det er et tett samarbeid der. I tillegg så merker vi jo at lokalbankene er villige og ivrige til å støtte oss. Det er åpenbart at hele samfunnet egentlig vil at vi skal ha det bra i russetiden, sier russepresident Ask Sødal. 

Det merkes fra flere fronter at lokalsamfunnet støtter opp om russen. Også fra Trøndelag fylkeskommune som har gitt midler til «En god russetid for alle». 

På talefot

Samarbeidet med politiet innebærer blant annet å gi dem informasjon om russebilene.

– Det er fint å være på vennlig talefot dersom noe går skeis. Så kan man snakke uten å være på halsen til hverandre. Det er bare en stor fordel generelt. Vi stiller spørsmål dersom vi trenger det. Og så får vi vite om lydklager gjennom dem, som vi regner med kommer, sier Sødal. Han legger til at det kommer lydklager omtrent hvert år. Det hører nesten med, men klagene skal selvsagt respekteres. 

Bankene

De lokale bankene på Røros legger opp til at russen kan ha en inkluderende russetid ved å gi russen økonomisk støtte. 

– Vi hadde helt oppriktig ikke hatt sjanse til å få satt opp telt på leirplassen dersom det ikke var for støtten fra bankene. De legger opp til at vi har den felles møteplassen, og det har vi utnyttet veldig godt med å ha en kalender hvor vi har spesifikke arrangementer i teltet. Jeg er usikker på om det har blitt gjort før, men jeg tror ikke det. Så alle vet spesifikke tidspunkt for forskjellige arrangementer i teltet. Og igjen. Teltet kunne ikke blitt satt opp uten støtten, sier russepresidenten. Han legger til at de er fullstendig avhengig av støtte fra bankene. Vi bøyer oss helt i støvet for det. Det er veldig fint å se at vi ikke må trygle. Det er bare å gå innom og spørre, så er de veldig samarbeidsvillige. 

Arrangementene i teltet er spesifikke temafester på forskjellige datoer. Russepresidenten merker at folk planlegger litt mer rundt teltet i år. Tidligere har det kanskje vært mer planlegging rundt bilene, og hatt teltet som et sted å falle tilbake på. Nå er det kanskje litt mer motsatt på grunn av hvordan det er lagt opp. 

Kommunene

De tre kommunene Os, Røros og Holtålen støtter også russetiden økonomisk. 

– Kommunene er selvsagt tradisjonen tro med å gi oss midler til russetiden. Pengene har også gått til teltet hovedsakelig. Men kommunene har ikke kunnet gi akkurat like mye som før på grunn av økonomiske utfordringer i kommunene. Men til tross for det, så har vi fortsatt fått støtte. Det gjør det egentlig bare enda bedre, sier Ask Sødal. 

Russepresidenten gleder seg til russetiden. Alt er i rute. Han har god hjelp fra medrussen, og fint samarbeid med alle. At russen får støtte fra kommunene gir dem mer respekt for kommunen. 

– Jeg kan ikke snakke for alle, men det er ikke sikkert alle hadde opptrådt like lydig og respektabelt, hvis det ikke var for at folk åpenbart er vennlige overfor russen, for det meste. Det er alltid de som er imot uansett, men at kommunen er for, gjør at vi trår litt mer varsomt og er mer respekfull, sier Ask Sødal. Han legger til at det er veldig fint å se den felles respekten. Det gjør den litt mindre rebelliøs, som russetiden kanskje kan være noen steder i Norge. Russetiden blir en litt mer samarbeidsting.

Elever gjør innsats for andre

Torsdag hadde en gruppe elever fra Røros ungdomsskole uteskole siste del av skoledagen. Elevene som har valgfaget «Innsats for andre» raket i Nilsenhjørneparken til 17. mai. Oda Rønning Midtaune jobber som adjunkt med opprykk hos Røros ungdomsskole og har hatt faget «Innsats for andre» i to år. Et fag hun trives veldig godt med å ha. 

Det var Røros Frivilligsentral som ga ungdomsskolen oppdraget med å rake i parken. Oda Rønning Midtaune forteller at de har mer og mer samarbeid med frivilligsentralen. De hadde også en felles julekonsert på Øverhagaen før jul, som var vellykket. 

– Et kjempespennende fag å ha som lærer. Og elevene er stort sett engasjert, sier Oda Rønning Midtaune. 

Valgfag

Ungdomsskolen har forskjellige valgfag blant annet innsats for andre, teknologi og design, friluftsliv og idrett. 

Elevene som har valgt innsats for andre har gjort mye spennende. Det første året arrangerte de språkkaféer for nye elever fra Ukraina slik at de fikk lære om norsk tradisjon og kultur. De hadde også spill der de fikk øve seg på enkel norsk, som var veldig inkluderende.

De har hatt et løp for en tidligere kollega som gikk bort i kreft. I hennes minne samlet de inn 20 000 kroner til Kreftforeningen, på Doktortjønna i fjor. I år har de arrangert Cuba-kafe i flere runder der de har samlet inn penger til fattige barn på Cuba. De har også vært utplassert i barnehager, blant annet Hengfonna barnehage. Elevene har også fått velge sine egne arbeidsplasser der de har vært utplassert. 

– Tenker å ha mer samarbeid opp imot Frivilligsentralen i de årene som kommer, sier Oda Rønning Midtaune. 

Aktivitetsdag

Om et par uker skal innsats for andre arrangere aktivitetsdag på Øra for alle trinnene på skolen for å bidra til inkludering, samhold og mer aktivitet. 

Elevene har valgt innsats for andre-faget selv, og de er motivert for å gjøre en innsats for andre. Det opplever Oda Rønning Midtaune helt klart. 

– De har veldig godt av å lære det tidlig å gjøre en innsats for andre, sier hun. 

Det er ti elever som har valgfaget innsats for andre dette skoleåret. Det varierer fra år til år hvor mange som har valgfaget. Det er elever fra 8. og 9. trinn som er med på innsats for andre. 

– Det er fint slik at elevene blir kjent med hverandre på tvers av tinn, sier Oda Rønning Midtaune. Hun legger til at hun synes det er veldig god lærdom for elevene å løfte blikket først og fremst lokalt for å se hvordan vi kan gjøre en innsats for andre, men også nasjonalt og globalt. Elevene har også vært en del innom Frelsesarmeen på veien. Vært med å servere lunsj der på torsdager. Elevene blir kjent med forskjellige samfunnslag. Også globalt at de løfter blikket og ser hvordan de kan være med og gjøre en innsats for andre. Det å gjøre en forskjell for andre kan gi en veldig god selvfølelse. Innsats for andre tar gjerne imot oppdrag. 

Elevene fikk en fin avslutning på skoledagen, etter at de var ferdig med rakingen i parken fikk de servert pizza og brus av Rørosbanken.

Det ble fint i Nilsenhjørneparken etter at elevene og lærer Oda hadde vært der. Foto: Tove Østby

Meget fornøyd regissør etter generalprøven


I går kveld var det generalprøve på Glåmosrevyen «Boksen går». I kveld er den store kvelden med premiere. 19 aktører er klare for å gi publikum morsom og fin underholdning i tre kvelder på rad i Glåmos samfunnshus. Ingunn Anita Tronsmed er regissør og hun var en lettet regissør etter generalprøven. 

Smakebiter fra Glåmosrevyen 2026

– Jeg er så lettet at det er nesten litt for godt til å være sant. Dem har vært så flinke, det var så bra. Det var nesten ingenting å sette fingeren på. Det er litt skummelt det også på en generalprøve, men det kan bare gå oppover. Jeg tror forestillingene blir kjempebra. Vi har hatt litt frem og tilbake, det har tatt litt tid med ting, bytting, venting, ordning og sykdom, så nå er den nesten første ordentlige gjennomkjøringen og det er generalprøven og den gikk nesten for godt til å være generalprøve. Det var liksom det vi har ventet på at denne gjennomkjøringen her skulle bli topp og det ble den, sa regissør Ingunn Anita Tronsmed etter generalprøven i Glåmos samfunnshus i går kveld. 

Unge aktører

For to år siden var det en fullskala revy på Glåmos. I påsken i fjor var det ShowMix. Men før 2024 var det mange år uten revy på Glåmos. I årets revy er det mange unge aktører med. Regissøren synes de er så flinke. 

– Yngre ungdommer, til og med noen som ikke har stått på en scene før. De gjør det strålende og de koser seg. Det synes jeg er gøy. Jeg måtte til og med til Røros for å hente inn en gammel gubbe som Rolf Feragen, fordi vi hadde for få gamle folk med oss. Det sier litt om aldersgruppen her. Men det er kjempegøy, sier Ingunn Anita Tronsmed. 

Tre forestillinger

I kveld er det premiere på Boksen går. Det har vært jobbet lenge med tekstene til revyen. Det er en blandings revy med mange yngre aktører der mange er veldig flinke til å synge. 

– Gled dere til nydelig sang. Nydelige sanger med nydelige sangstemmer. Og de elsker å stå på scenen. De sprudler, sier Tronsmed. 

I tillegg til kveldens premiere er det forestilling på fredag, og på lørdag med fest etterpå, da spiller The Churchills opp til fest etter forestillingen. 

– Nå er solen borte og det er meldt snø og dårlig vær, så kom, så skinner sola her i stedet, sier Ingunn Anita Tronsmed.

Glåmosrevyen 2026. Foto: Tove Østby

Grenseløs dansehelg i Vauldalen

Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling synes det er kjempegøy at de skal arrangere grenseløs dansehelg i Vauldalen 8. – 10. mai 2026.

Larz Kristerz hadde en kjempe debut i Vauldalen i fjor, og arrangørene gleder seg til de kommer tilbake i mai i år.  De fyller dansegulvet flere steder i både Sverige og Norge for tiden, så arrangørene er veldig glade for at Larz Kristerz også vil komme til dem på Rørosvidda for ei uforglemmelig dansehelg.

– Det gamle butikk lokale i Vauldalen er perfekt for store arrangement, kun Storstuggu og Verket på Røros kan huse flere enn gamle Ola Skott Grensehandel i Vauldalen. Vi synes det er ekstra artig å få besøk av både norsker og svensker, til nettopp ei grenseløs dansehelg i Vauldalen i Ola Skotts gamle grensehandel, skriver Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling i en pressemelding.

Brekken og omegn Bygdeutvikling jobber konstant med ideer og tanker om næringsutvikling for å øke tilflytting til Brekken og omegn. Det er mange diskusjoner og herlige visjoner for bygda, og alt gjøres på dugnad. Vi er flere som ønsker det samme, så når både Fotballgruppa og Vauldalen kaster seg med, er det ikke tvil om at vi får det til, står det videre i pressemeldingen.

Det var en utflyttet Aursunding som kom med kontaktperson og ideen om at det burde fås til ei dansehelg, arrangørene er så glade for at han tenkte på nettopp dem i Vauldalen og Brekken.

Helga skal sette søkelys på moro, god stemning og mye dans. Sjølvsagt vil de også legge til rette for fantastiske måltidsopplevelser med mat fra lokale produsenter, basert på historien og tradisjonene til området.

Lager Armfeldts sløyfe

Johannes Hofstad er eneste mann blant kostymemakerne til Elden. Han trives veldig godt og forteller at det er en trivelig gjeng å være sammen med. Johannes Hofstad har fått i oppdrag å lage selveste sløyfen til Carl Gustaf Armfeldt i årets Elden-forestilling.

Sløyfen må knyttes sammen og sys slik at den holder seg i knytt formasjon, og lett kan tas av og på med litt magi.

– Det blir nok ikke så korrekt som det var i sin tid, nei. Men det ser ikke noe annerledes ut på et par hundre meter, sier Johannes Hofstad.

Småskomaker

Han har vært med hos kostymemakerne siden januar i år. Han har blant annet jobbet med lapping og reparering av diverse bekledning som kostymemakerne har i sin systue og lager. Johannes er også satt opp som småskomaker. Det er blant annet kapteinstøvler som skal såles om og flikkes på.

Johannes Hofstad valgte å bli med blant kostymemakerne fordi han har vært interessert i Elden og sett Eldenforeastillinger siden har var liten, men han har aldri vært med i forestillingen.

– Min begrunnelse er at jeg ikke fått fått sett forestillingen om jeg selv sto på scenen. Så hørte jeg at det var mulighet for å være med her og sy litt, og det har jeg holdt på med litt på fritiden ellers så jeg tenkte at det virket passende. Både litt sånn semihistorisk, treffe litt folk, og i tillegg være med å gi en innsatts på denne forestillingen som jeg synes er veldig flott, sier Hofstad.

Han håper at det kommer en viss stolthet rundt det å ha vært med å lage kostymene til årets Elden.

– Jeg tror jeg kommer til å pirke på den ved siden av meg og si at den har jeg laget, sier Johannes Hofstad.

Under kan du høre intervju med Johannes Hofstad.

(M)enighet for fremtiden

Nidaros bispedømmeråd har godkjent at Røros og Hitterdal sokn slår seg sammen. En dialoggruppe som har bestått av fire stykker, to fra Røros og to fra Hitterdal, har vært en koordineringsgruppe med arbeidet for sammenslåingen.

I januar ble det sendt en søknad om sammenslåing til Bispedømmerådet som skulle ta et endelig vedtak. Saken ble behandlet 3. mars. Vedtaket inneholder to punkter: Røros sokn og Hitterdal sokn blir slått sammen til ett nytt sokn med virkning fra 1. januar 2027. Nytt navn på de to sammenslåtte soknene skal være «Røros sokn».

Positivt

Leder for dialoggruppen, Arne Svendsen forteller at prosessen med sammenslåingen har gått veldig bra. Medlemmene i dialogruppen har jobbet veldig godt sammen. Det har bare positive tilbakemeldinger fra Røros menighetsråd på initiativet om sammenslåing. Det har ikke vært noen negative kommentarer. Ingen motstand.

– På en måte så har dette vært en slik sammenslåing som har vært en drøm egentlig. Bare positive tilbakemeldinger hele veien, sier Arne Svendsen. Han legger til at han synes dette har vært morsomt. Det er et organisatorisk interessant prosjekt med å slå sammen to menighetsråd, og få en bygd og en by til å møtes. Han synes det har vært spennende arbeid.

Fremdriftsplan

Det er laget en fremdriftsplan frem til sammenslåingen 1. januar neste år. Det blir informert om vedtaket i media og på menighetenes årsmøte. Deretter blir Kartverket kontaktet for å endre matrikkel for Hitterdal kapell og kirkegård. Gjennomgang og overføring av likvide midler fra Hitterdal sokn til Røros sokn. Ansvarlige for det er dialog-gruppen og kasserer i Røros sokn. De økonomiske midlene må overføres til Røros sokn ved årsslutt. Hitterdal menighetsråd skal ta en gjennomgang, og det skal lages en inventarliste.

I januar 2027 blir det organisering og konstituering av nytt menighetsråd. De to menighetsrådene slås sammen og blir et menighetsråd med alle som er valgt. De skal sitte ut denne perioden. Det blir et stort menighetsråd i en periode. Da begynner også forberedelsene til valget av nytt menighetsråd i 2027, som Nye Røros menighetsråd har ansvaret for. Lister til menighetsrådvalg i nye Røros sokn bør inneha 1-2 medlemmer som har tilhørighet til tidligere Hitterdal sokn.

Mye felles

Rutt-Karin Engzelius er leder for Røros menighetsråd. Hun er positiv til sammenslåingen. Røros og Hitterdal har allerede samme sokneprest. Røros og Hitterdal har også hatt felles arrangement sammen tidligere som kirkekaffe og møter.

Det etableres et kirkestyre for Hitterdal kapell. Kirkestyret har som oppgaver å stille med kirkevert ved gudstjenester, arrangere dugnader på kirkegården og stille med kirkekaffe ved spesielle anledninger. Kirkestyret velges av Røros menighetsråd og er underlagt dette. Kirkestyret vil disponere blomsterfondet fra tidligere Hitterdal sokn. Hitterdal menighetsråd har fått en gave med ønske om at det skal etableres en minnelund i Hitterdal. Den jobbes det med for tiden.

Antall forordnede gudstjenester i tidligere Hitterdal sokn, bør søkes opprettholdt på dagens nivå. I år er det satt opp åtte gudstjenester i Hitterdal. Det er fem gudstjenester i kapellet og tre ute gudstjenester.

Under kan du høre intervju med Arne Svendsen og Rutt-Karin Engzelius om sammenslåingen.

Utendørsterapi for alle

Det var en koselig kveld i Eldresenteret for Utendørsterapi i Røros kommune på mandag. Da mottok Thomas Haugbro og Kjersti Dille fra psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune en pengegave på 10 000 kroner fra Sanitetskvinnene Røros. Haugbro og Dille  har lavterskeltilbudet Utendørsterapi. 

– Å få en slik anerkjennelse betyr veldig mye. Å få en pengegave er stort, for det er mye utstyr som vi trenger. Det er vi veldig glade for, sier Thomas Haugbro som er psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Utstyr

Pengene skal blant annet brukes til å kjøpe bålpanne, vaffeljern og klær som kan lånes ut til dem som har behov for det. 

Utendørsterapi er et lavterskeltilbud i regi av Røros kommune. Det er et tilbud som er åpent for alle. Man trenger ikke å oppfølging eller tjenester hos psykisk helse for å være med Thomas og Kjersti på tur. 

Hver torsdag, hele året uansett vær, så sant det ikke blir 40 minus er de ute på tur. De som ønsker å være med på tur kan møte opp på Øverhagaen torsdag formiddag og bli med ut på tur. De går til et fint turmål. Det tas hensyn til at alle skal kunne være med uansett form. 

På hver tur blir det tent bål. De spiser lunsj sammen, det er gode samtaler, og kos å være med på Utendørsterapi. 

– Utendørsterapi synes en del folk høres litt skummelt ut. Det er ikke jeg og Thomas som driver med terapi, men det er naturen som er terapien. Det som er terapi for kropp, sjel og folkehelsen er å røre seg, være i aktivitet, være ute i naturen, oppleve mestring og være sammen, sier Kjersti Dille som er miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Vivian Haugom – avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten, Heidi Bukkvoll – leder for Sanitetskvinnene Røros, Thomas Haugbro – psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros, Kjersti Dille – miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Foto: Tove Østby