Barn og unge

– Barna blir taperne i flere norske kommuner

av
Barna blir taperne i flere norske kommuner, mener UNICEF Norge.

Barn forskjellsbehandles avhengig av hvor de bor, både når det gjelder kommunens økonomi og politikk. Nye tall viser at kvaliteten i barns oppvekst og levekår i Norge fortsatt er svært ulik.

– All kommunepolitikk skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. Slik sikrer vi barnevennlige kommuner hvor barna våre vokser opp og utvikler seg på best mulig måte. Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. De fem områdene som måles er barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Dessverre avdekker UNICEFs kommuneanalyse år etter år at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Norge. Dette skyldes ikke bare økonomiske muskler, men også ulike politiske prioriteringer som påvirker kvaliteten på tjenestene, sier Viken.

Man kan tenke seg at kommuner med samme økonomiske rammevilkår i utgangspunktet burde gjøre det likt, men det er altså ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den er best av fem på rangeringen, men hele 146 kommuner bruker mer penger enn dem.

Det er likevel klart at kommunenes budsjett spiller en stor rolle. Felles for de ti kommunene på topp, er at de bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på barn og unge. De leverer spesielt bra innenfor helsetjenester og kulturtilbud. På topp over Sunndal ligger Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal.

Samtlige av de ti kommunene i bunnsjiktet bruker mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet. De fem på bunn er Giske, Sokndal, Røyken, Skodje og Selje. Alle ti på bunn, bortsett fra Røyken, har hatt en vedvarende negativ utvikling siden 2015.

– De dette går aller mest utover er de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at kommunens tjenester er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

– Det er avgjørende at kommunepolitikerne prioriterer både når det gjelder pengebevilgninger og kvalitetssikring av tjenestene, sier Viken.

Statistikken viser stor spredning og betydelige forskjeller innenfor alle de fem tjenesteområdene. For eksempel er det kun seks kommuner som i alle tilfeller har overholdt tremånedersfristen for undersøkelse av bekymringsmeldinger i barnevernet de siste tre årene. Disse er Grane, Fusa, Åseral, Kvalsund, Gulen og Balestrand.

Til sammenligning har syv av landets kommuner overholdt fristen i kun 50 prosent av sakene; Vardø, Porsanger, Alta, Hamarøy, Tysfjord, Etne og Vindafjord.

– Målet er ikke å henge ut enkeltkommuner, men å bidra til en debatt om hvorfor prioriteringen av barn er så ulik mellom kommuner. Vi er opptatt av at politikerne merker seg forskjellene, kartlegger årsakene og finner bedre løsninger sånn at alle barn i Norge får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier generalsekretæren.

Et annet område med stort gap, er antallet pedagoger som jobber i kommunen. I barnehagene i Åseral er det for eksempel seks ganger flere pedagoger enn i barnehagene i Evenes. Og når det gjelder de større byene har Oslo 15 prosent færre pedagoger i grunnskolen enn Trondheim og Bergen.

Bakgrunnen for UNICEFs kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

– UNICEF Norge deler barnekomiteens bekymring og krever at de nye kommunestyrene tar barns rettigheter på alvor. De kommende politiske beslutningene og prioriteringene som gjøres i kommune-Norge må få reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse

Om undersøkelsen

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Dataene for hver variabel er et resultat av gjennomsnittet for tall fra de siste tre årene.

De ti beste kommunene i 2018

Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal, Sunndal, Vinje, Lyngen, Namsskogan, Hemne og Ål.

De ti kommunene på bunn av rangeringen

Giske, Sokndal, Røyken, Skodje, Selje, Vaksdal, Os, Ullensaker, Halden og Spydeberg.

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2018 brukte norske kommuner mellom 18 og 49 prosent av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

For å sjekke din egen kommune eller lese rapporten, gå inn her.

Grenseløs fotball til TV2

av

I morgen lørdag reiser Brekkens G16-lag til Norway Cup, og muligens med noen ekstra sommerfugler i magen. Tirsdagens kamp mot Fagernes sendes nemlig på TV2. 

Veien er lang til finalene neste lørdag, og laget er klare på at de møter tøff motstand. Likevel er de sikre på at årets Norway Cup blir spesiell. 

– Det blir en voldsom opplevelse, det er klart det er stort, sier trenerne Kjell Nilsgård og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. Alle Brekken-spillerne har holdt sammen som et lag hele sitt fotballspillende liv, og takket være samarbeid med Funäsdalen og Røros blomstrer fotballen i Brekken. 

Trenerne Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og Kjell Nilsgård gleder seg over at fotballen blomstrer i Brekken. Mye skyldes godt samarbeid med svenskene.

– Det toppes jo selvsagt når de som 16-åringer deltar i Norway Cup. Flere gutter fra Funäsdalen er med og spiller på laget, så dette er fotball over landegrensene, Vi har et skikkelig bra samarbeid med svenskene, og det er kanskje det som gjorde at vi kom gjennom nåløyet og fikk TV-kamp, sier de to trenerne. Kampen mot Fagernes sendes nemlig på TV2 Sport 2 tirsdag klokka 10.15. 

– Vi forventer selvsagt å vinne. Vi får ikke noe prestasjonsangst av at det skal sendes på TV, fastslår William Wessel Dahl kjekt før siste trening før avreise. 

Brekkens G16-lag er snart klare for avreise til Norway Cup. – Vi forventer selvsagt å vinne, sier William Wessel Dahl (i rød trøye inntil veggen). (Foto: Liv Maren Mæhre Vold)

– Selv om vi har 100 prosent oppslutning om fotballen i Brekken, hadde det ikke blitt noe lag uten svenskene. Det er små barnekull, og da må vi samarbeide både med Røros og Funäsdalen om spillere, blant annet har Erik Kokkvoll, som også er trener for laget, gjort en stor innsats for å få med mange rørosinger som ikke har spilt fotball de siste sesongene, forteller Ryttervoll. I tillegg har kunstgressbanen mye å si for spillegleden – og rekrutteringen – i Brekken-fotballen. 

– Det er tre og et halvt år siden vi fikk kunstgress, og det har hatt alt å si. Fotballen fikk en oppsving med ny bane, sier trenerne. Totalt har Brekken-fotballen over 100 spillere, med både herrelag, damelag, mikro- og minifotball og gutter og jenter 14 år. 

Snart i mål med «ny» skole

av

Bare finpussen er igjen før Røros videregående kan åpne for nye og gamle elever til høsten, med nytt bygg, og totalrenoverte gamle bygg. 

– Det blir en fin skole når det er ferdig, alt ser jo så godt som nytt ut, sier prosjektleder Rune Solli i RUTA AS. Siden starten på sommerferien 2017 har et nytt bygg reist seg, og de øvrige er rehabilitert. 

– Det vi kaller bygg C og D er totalrenovert, der rev vi alt innvendig og pusset opp. Etterhvert som ett og ett bygg er ferdigstilte, er de tatt i bruk, og 10. august skal alt være ferdig, sier Solli. 

I snitt femti mann har vært i aksjon for å få prosjektet i mål, og bare småfinish gjenstår. Blant annet er brannsikkerheten betydelig bedret. 

– Bygg D manglet en del branntiltak, som vi valgte å ikke gjøre noe med da vi rehabiliterte bygget. Det har vi fått på plass nå, med sprinkling av hele bygget. Bygg B startet vi med ved skoleslutt i fjor, da det ble revet og satt opp nytt. Det er klart det er noen utfordringer med å skulle rehabilitere en skole samtidig som den er i bruk, men det er et strengt HMS-regime siden det er elever som går rundt her, understreker Solli. 

Det såkalte C-bygget bød på de største utfordringene, da alle elevene daglig måtte passere gjennom byggeplassen, men Solli kan konstatere at det også gikk smertefritt. 

– Det er straks i mål, både ute og inne. Uteområdene er en stor jobb, med både asfaltering, steinlegging, beplantning, og i tillegg skal det 160 sykkelparkeringsplasser på plass, sier prosjektlederen. 

Fyller Røros med sang

av

Bergstadens Ziir er stedet når Coralua Internasjonale korfestival i kveld skal synge ut under siste etappe av sin Trøndelags-turne. 

Korfestivalen arrangeres hvert år, med ulike kor fra ulike land i hele verden. Festivalen starter først med korseminar i Trondheim, før koristene legger ut på en syngende turne i Oppdal og Røros. 

– Festivalen er for alle typer kor, både barne- og ungdomskor, og voksenkor. Vi har med oss dyktige dirigenter fra Finland, Spania og Norge, og kor fra både Sveits, USA, Kina, Hong Kong, Canada, Storbritannia og Australia, forteller Sara Martin. Hun tok med seg korfestivalkonseptet fra hjembyen Barcelona da hun flyttet til Trondheim i 2014. 

–  I Barcelona fantes det allerede en kororganisasjon som arrangerte korfestival, og i 2012 ble den besøkt av et kor fra Trondheim. De lurte på om vi ikke kunne få til en lignende festival i Trondheim, forteller Martin. Busslast på busslast med korsangere inntar Røros hotell, før de skal ut i staden og gjøre seg kjent. 

– Vi skal ha en omvisning på Rørosmuseet og i sentrum, før vi drar rett til lydsjekk i kirka. I kveld synger kor fra Sveits, USA og Kina i ulike konstellasjoner, med reportoar fra seminaret i Trondheim med Sanna Valvanne og Javier Busto, sier Martin. De prøver alltid å få med norske kor, men sommerstid viser det seg utfordrende; 

– Vi vil gjerne ha det, men det er sommer og ferie. Av og til får vi det til, av og til ikke, humrer hun. 

– Vi ønsker samtidig å vise norsk kultur til de internasjonale sangerne. Mye av festivalen handler om å forstå ulike måter å synge og dirigere på, og få inspirasjon fra andre kor. Det skal være høy kvalitet på musikken, men det er også viktig å ta vare på det menneskelige aspektet. Alle skal føle seg involvert og dele opplevelser og erfaringer underveis, sier Martin. 

– Det er like mye kulturutveksling mellom landene, som en ren korfestival. Alle har ulike måter å synge på, forteller hun. 

Kveldens konsert huser Crystal Youth Choir fra California, Childrens Heart Choir fra Nanjing i Kina, og kammerkoret Notabene fra Basel i Sveits.

Ferie med mening

av

Når sykdom rammer i familien, blir det meste satt på vent, særlig når det gjelder barn. Da trenger de mer enn noen gang et sted å slappe av og være som alle andre. 

Derfor fyller Barnekreftforeningen i Trøndelag og Møre og Romsdal Unicare-senteret på Øverhagaen med barnefamilier denne uka. 

– Ferie med mening er et tilbud til barnefamilier som har barn rammet av kreft, særlig de som er syke, eller nettopp ferdigbehandlet og ikke kan reise på vanlige ferier, sier Monica Engan. 

Ferie med mening startet som tilbud i 1986, og i Selbu første gang i starten på 90-tallet. For første gang er ferieleiren lagt til Røros. 

– Vi har vært spente på ny destinasjon og nye lokaler, men tilbakemeldingene er at alle er fornøyde. Huset er godt egnet, siden det er kompakt og godt tilrettelagt, forteller Engan. Hun har selv vært en del av Ferie med mening i seks år – først to år som pasientfamilie, og fire som vertskap. Engan berømmer særlig de 26 hjelperne som stiller opp. 

– Det er rett og slett ungdommer som ønsker å bruke ferien på å avlaste foreldrene, og ha det gøy med barna. Her skal det være rom for å være familie og pleie hverandre, i tillegg til at det finnes aktiviteter for alle aldre, som alle kan være med på. 

Kverneng gård stiller med fellesaktiviteter som hest og vogn, ATV, lassokasting og popcorn på bålpanne. Foreldregruppa har tilbud om to fagdager, mens barna får hobbyverksted. Lørdag skal det cruises i Røros med Amcar-klubben. 

– Det er ikke noen enkel situasjon å være i verken for den syke, foreldrene eller søsknene. Sistnevnte blir ofte satt i andre rekke når kreftsykdommen slår til, og det handler om å gi dem også et godt avbrekk, sier Engan. 

Den vanligste kreftformen blant barn er leukemi, og 185 barn i snitt får kreft hvert år. Rundt 90 prosent overlever. 

– Det går bra med de aller fleste, men senskadene er ofte alvorlige. Det er ikke rart om det følger noe mer med, etter år med stråling og cellegiftbehandlinger. Heldigvis øker både oppmerksomheten om, og pengene til forskning på både barnekreft og senskader, forteller Engan. Fylkesforeningene trenger ikke å legge i stor innsats selv – gavene tikker jevnt og trutt inn til Barnekreftforeningen. 

– Blant annet har vi et samarbeid med Luftkrigsskolens andreårskadetter, som har sin egen kreftaksjon. De samler inn midler gjennom hele året. 80 prosent går til forskning, og 20 prosent til kreftavdelingen på St. Olavs hospital. I tillegg er de enestående som trivselspatrulje, og finner på ting med ungene mens de er på sykehuset. 

190.000 kroner til Barnekreftforeningen

av

Luftkrigsskolens 2. årskadetter hadde ikke bare lek og moro i tankene da de onsdag besøkte Barnekreftforeningens Ferie med mening på Øverhagaen. I lommene hadde de også en solid sjekk. 

Kadettene er nemlig faste bidragsytere til Barnekreftforeningens arbeid, og forskning på barnekreft. 

– Vi har samlet inn penger gjennom hele året, gjennom blant annet bøssebæring, innsamlingsløp på Festningen og ulike fester. I år var vi heldige, vi fikk i tillegg kiosksalget på karolinerjubileet på Festningen, i tillegg til kiosksalg på skolen, sier Maria Nossum, som snart gir sjefshatten videre til Marie Aas når hun rykker opp til år tre. 

190.947 kroner ble fasiten etter et års iherdig innsats fra i fjor sommer til nå. 80 prosent går til forskningsfond for barnekreft, mens 20 prosent går til barnekreftavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. 

– Vi er stolte av å ha klart å få inn en såpass høy sum, til at vi er færre på skolen enn tidligere. Vi valgte derfor å ha mest fokus på å skape minner for barna gjennom tilstedeværelse på avdelingen på St. Olavs, framfor å samle inn penger. Likevel greide vi såpass mye, stråler Nossum. 

Kadettene er nemlig jevnlig på barneavdelingen ved sykehuset for å leke med barna og skape aktiviteter mens de er innlagt på sykehuset. 

– Det er ekstra stas å i tillegg kunne være her nå, under Ferie med mening og leke med dem, og samtidig ha med en slik gave, fastslår kadettene. 

Mer om Barnekreftforeningens Ferie med mening kan du lese i morgen!

Mer penger med spreke rørosinger

av

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Rørosingene setter preg på Heme dine

av

Folkemusikkgruppa Sver og polskurs til musikk av Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva er noe av det friluftsfestivalen Heme dine i Engerdal kan friste med til helga. 

Folkemusikk- og friluftsfestivalen går av stabelen på Lillerøåsen i Engerdal fra fredag til søndag kommende helg, for fjerde år på rad. Festivalen har mange store navn å skilte med og i år kommer blant annet folkemusikkgruppa Sver der rørosingene Olav L. Mjelva og Leif Ingvar Ranøien er medlemmer. I tillegg skal det arrangeres polskurs og på kvelden er det rørosingene Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva som står for dansemusikken. 

– I år bærer festivalen preg av mangfold, fra lokale utøvere til internasjonale artister som Majaz, sier Ingeborg Ulberg Sommer i festivalen. 

Parallelt med festivalen arrangeres Heme dines sommerleir for barn og unge mellom 8-16 år. På sommerleiren får barna velge mellom tre hovedkurs; spell, dans og friluftsliv. 

– Vi har mange gode instruktører på lista som Vegar Vårdal, Torfinn Hofstad, Helga Myhr, Silje Risdal Liahagen og Ådne Messel Nafstad, og tillegg får de lov til å delta på ulike workshops, forteller Sommer. 

Søkertallene klare

av

Førsteinntaket til Røros videregående skole er gjort og det er mange søkere til vg1 yrksesfag kommende skoleår.

Rektor Hilde Knutsen er glad for at så mange elever har søkt vg1 yrkesfag.

– Vi har ikke hatt så mange søkere på vg1 yrkesfag på mange år. At vi må kjøre to klasser på vg1 helse- og oppvekstfag og vg1 teknologi- og industriell produksjon er veldig positivt. Det er tydelig at satsingen vi har gjort på yrkesfag her ved Røros videregående skole gir resultater, sier hun.

Røros har tradisjonelt sett hatt en stor andel yrkesfagelever. På vg1 studiespesialisering er det nå 40 søkere, men 32 som har det som førsteønske. Derfor er det usikkert om det blir en klasse, eller to parallellklasser.

– Vi kommer til å vite mer etter andreinntaket. Med 32 elever er man akkurat i skjæringspunktet for om det blir en eller to klasser, forteller hun.

Vg2 frisørfag har bare fem søkere og akkurat det er Hilde Knutsen lei seg for.

– Skolen har jo en ny fin frisørsalong og da er det leit at det blir bare fem elever som starter. Årsaken til dette ligger nok i studieforløpet der vg1 design – og håndverk som er vg1-kurset som fører frem til vg2 frisør, ikke har så mange søkere og de har flere andre årskurs å velge mellom, sier hun.

På vg2 transportarbeiderfag er det bare to søkere som har dette som førstevalg, men Knutsen lover at den som har søkt får plass. Frem mot andreinntaket 17. juli så forventer hun en del endringer.

– Som regel blir det en del forflytninger og vi forventer og ha et mer endelig bilde i begynnelsen av august. Vi gleder oss til å ta i bruk nyskolen og ønsker alle nye og gamle elever velkommen til skolestart, avslutter hun.

Søkertallene

  • Vg1 bygg – og anleggsfag: 16 søkere
  • Vg1 design og håndverksfag: 15 søkere
  • Vg1 helse og oppvekstfag: 31 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 teknologi og industriell produksjon: 34 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 studiespesialisering: 40 søkere
  • Vg2 bygg – og anleggsfag: 21 søkere
  • Vg2 frisørfag: 5 søkere
  • Vg2 barne og ungdomsarbeiderfag: 5 søkere
  • Vg2 helsefagarbeiderfag: 12 søkere
  • Vg2 transportarbeiderfag: 13 søkere
  • Vg2 industriteknologi: 9 søkere
  • Vg3 påbygg: 28 søkere

LO’s sommerpatrulje på besøk i Røros

av
Fra venstre: Ivar Østby, Ådne Lillebudal Sandnes, Terje Østby, Alida Domaas, Åse Kjerstine Kjølberg Moen og Michael Sjøberg. Foto: Iver Waldahl LIllegjære.

Mange unge kjenner ikke til rettighetene de har i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje reiser rundt i Norge hele sommeren for å passe på. Denne uka har bedriftene på Røros hatt besøk.

I løpet av denne runden på Røros har sommerpatruljen møtt 57 ungdommer rundt om i forskjellige bedrifter på Røros. – Det har vært en veldig positiv mottakelse, de har blitt glad for å høre fra oss, og veldig ofte lærer de noe nytt, sier Ivar Østby fra LO’s sommerpatrulje. Totalt besøkte LO’s sommerpatrulje et sted mellom 20 og 30 bedrifter her på Røros.

– Det viktige med sommerpatruljen er at det er ungdom som er ute i sommerjobb som blir møtt av andre ungdommer, som er interessert i å ta vare på – og informere dem om deres rettigheter, og generelt ta vare på hverandre i arbeidslivet, fortsetter Østby.

– Ungdom trenger å vite rettighetene sine, det er mange rettigheter som man ikke hører om på skolen, og det er ikke sikkert arbeidsgiver er bestandig like flink til å informere heller.

– Det generelle inntrykket av arbeidsforholdene rundt om i bedrifter på Røros er veldig godt, jeg var redd det skulle være verre enn det vi faktisk så på runden vår. Det vi fant av kritikkverdige forhold var veldig lite, sier Østby som til daglig er engasjert i AUF som lokallagsleder på Røros.

Denne gruppen av LO’s sommerpatrulje har hittil vært i Selbu, Tydal og Røros og skal senere denne uken til Gauldalen og Oppdal før turen ender i Meldal og Rindal.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.