Bortsett fra to korona-år har HalloVenn vært arrangert hvert år siden 2011. Antallet barn har økt fra 50 til over 300 gjennom årene og har stort sett stabilisert seg mellom 200 og 250 barn fra ettåringer til 10-11-åringer. 

HalloVenn er et alternativ til Halloween som arrangeres mange steder i landet med stor suksess. Det er flott om ungene kler seg ut, men det trenger ikke være avanserte greier. Det eneste arrangøren ber om er at de stygge maskene og de mest bloddryppende kostymene blir igjen hjemme. Dette er en vennefest, ikke et Halloweenparty. Er det grøss og gru man er ute etter, finnes det andre arrangementer.

Det blir også i år aktiviteter med ymse utfordringer og all deltakelse premieres med godteri enten man «fikk det til» eller ikke. I turnhallen satses det på frilek i tillegg til klatring i klatreveggen.

– Noen arrangører har påmelding, som selvfølgelig kan gjøre planlegginga enklere og/eller inngangspenger. Vi har valgt bort begge deler. Her er barn og voksne velkommen sjøl om planlegginga ikke fikk plass i hverdagen eller familien ikke har så mye å rutte med. Dersom én familie ikke har råd til å betale, synes vi det er grunn god nok til at det skal være gratis for alle. Vi er derfor avhengige av økonomisk støtte, loddsalg og kafé for at ikke dette skal gå for mye i underskudd. Vi takker alle sponsorer og oppfordrer foreldrene til å kjøpe kaffe og lodd etter evne, sier Sara T. Engåvoll i HalloVenn Røros.

Hun legger til at i flere år har dette vært et samarbeidsprosjekt mellom Pinsekirken Røros og Os Familiekor. Nå er Familiekoret dessverre nedlagt, så Pinsekirken bærer hovedansvaret, men de har heldigvis med seg flere gode venner som synes dette er viktig og moro. Og dersom noen lurer; HalloVenn er kjemisk fritt for forkynnelse – her er det bare lek, gøy og moro. Og altfor mye godteri.

Arrangøren trenger alltid flere medhjelpere, så her er spreke pensjonister, foreldre som skal følge sjølgående barn og andre som ser verdien av HalloVenn mer enn velkomne til å melde seg til tjeneste.

– Velkommen til Verket den siste kvelden i oktober, sier Sara T. Engåvoll.

I år starter Røros videregående skole programmet «Sterk, Snill og Ubehagelig», som skal forebygge utenforskap og kriminalitet blant ungdom. Med på laget er foreldre, lærere, lokalt næringsliv og ungdommene selv. De skal lære hvordan de gjør det lettere å snakke om det som er vanskelig. Målet er at færre skal falle utenfor, og dermed bli ofre for eller utøve kriminalitet, rus og vold.

Arman Vestad gleder seg til å komme til Røros. Med bakgrunn som kriminell rusmisbruker vet han om alle små fallgroper på veien mot å bli voksen. 

– Det er viktig å vite at utfordringene for en elev i distriktene i Trøndelag ikke er så annerledes enn i storbyen. På den positive siden har ungdommene her litt bedre kontakt med foreldrene sine, på den negative siden er utfordringene med utenforskap og rus minst like store som i Trondheim og Oslo, sier Arman. 

– Selv om programmet handler om å møte de som er i ferd med å skli ut vil programmet også ha stor effekt for andre som sliter med lav selvfølelse eller psykisk uhelse. Det handlet om å se hverandre, avslutter Vestad, som forteller åpent fra sin oppvekst der han nesten umerkelig for andre rundt ham utviklet et negativt atferdsmønster.

Bygger styrke med åpenhet

Vestad sier programmet viser viktigheten av å tørre å kunne be om hjelp tidlig når det butter i mot. For voksne og ungdommer er det ofte viktig å fremstå vellykket. Det kan være et hinder for å ta tak i utfordringene før de utvikler seg til alvorlige problemer.

Finansiert av lokalbanker

Programmet «SSU – Sterk, snill og ubehagelig» er finansiert av RørosBanken og Haltdalen Sparebank.

– Vi bidrar på mange måter i vårt lokalsamfunn, men Peder Angels alt for tidlige død i fjor gav oss en ekstra vekker,  sier Robert Holm i RørosBanken.

Peder Angel Langen Lundkvist vokste opp i Røros, og var en markant skikkelse i musikk- og kulturmiljøet i regionen. Han hadde store utfordringer i oppveksten, blant annet med mobbing. Han tok til slutt sitt eget liv bare 20 år gammel i februar 2024.

– Dette er et prosjekt som skal støtte oppunder den gode jobben som Røros Videregående skole allerede gjør. De har hatt fokus på dette lenge, og nå får de mulighet til å ta enda et skritt i samarbeid med SSU, Haltdalen Sparebank og RørosBanken, sier Robert Holm.

– Vi tror på kraften i fellesskapet – og på viktigheten av å møte ungdom med åpenhet, trygghet og ærlighet. Når unge mennesker får verktøy til å snakke om det som er vanskelig, og voksne tør å lytte, skaper vi grobunn for ekte endring, sier Berit Aas Aune i Haltdalen Sparebank.

– Utenforskap, psykisk uhelse og rusproblematikk kjenner ingen geografiske grenser. Derfor er det avgjørende at vi i Haltdalen Sparebank sammen med RørosBanken tar ansvar og støtter lokale tiltak som styrker livsmestring og tilhørighet. Vi vet at det å bli sett og hørt kan være avgjørende – og vi håper dette programmet vil gi ungdom i Røros og omegn nettopp det, fortsetter Berit Aas Aune.

Kartlegger utfordringer

Programmet Sterk, snill og ubehagelig starter med at ungdommene svarer på en undersøkelse om sin opplevelse av hverdagen, klassemiljøet og utfordringer de måtte stå overfor. Resultatet brukes som rettesnor for hva programmet skal inneholde.

Så trekkes foreldrene inn med et eget foredrag, hvor de får vite mer om hvor skoen trykker, får anledning til å melde inn sine bekymringer, og tips til hvordan de kan kommunisere bedre med sine ungdommer.

Ungdommene starter med et eget foredrag og workshop, og fortsetter sammen med lærerne på Røros videregående å arbeide med programmet ut over semesteret. 

Skolen øker innsatsen

– Vi er svært glade for å få muligheten til å være med på et viktig og målrettet arbeid mot utenforskap. Med støtte fra to lokale banker kan vi nå styrke skolens innsats for livsmestring og inkludering – et arbeid som er helt avgjørende for å skape trygge og utviklende læringsmiljøer. Dette hadde vi ikke hatt mulighet til på denne måten uten støtte fra engasjerte lokalbanker, sier rektor Martin Løvø på Røros videregående skole. 

Han mener at forundersøkelsen øker sannsynligheten for at ungdommene blir hørt, og at tiltakene faktisk treffer deres behov og virkelighet.

– Kampen mot utenforskap må være et felles løft. Når elever, ansatte, foreldre og lokalsamfunnet samarbeider, åpner vi for nye muligheter for fellesskap, mestring og tilhørighet, sier rektor Martin Løvø.