Domus teaser

Mangler politiattester i Røros IL

Styreprotokollene til Røros IL viser at det siste året har det jevnlig blitt etterspurt om alle som er involvert i barneidretten har politiattesten i orden.

Har Røros IL dermed trenere uten gyldig politiattest? – Det er sju stykker som venter på attest eller bekreftelse på formål, forklarer leder i Røros IL Vidar Kojan Grind.

Alle med oppgaver i idretten som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, skal fremvise en gyldig politiattest (barneomsorgsattest). Det kreves med andre ord at man ikke har noen anmerkninger på sin politiattest når det gjelder alvorlige seksual-, vold- eller narkotikaforbrytelser. Dette gjøres for å forebygge og hindre vold og overgrep i idrettsmiljøer og skape trygge rammer for mindreårige.

Idrettsstyret i Norges idrettsforbund har pålagt idrettens organisasjonsledd å kreve politiattest. Røros idrettslag er pliktig til å sørge for at personer som ikke har politiattest i orden ikke får utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

Styreprotokoller fra både hovedlaget og fra gruppeledermøter, har dette omtrent i hvert eneste møte det siste året vært et tema. De uten gyldig politiattest må få beskjed om å ordne dette.

Teamet er tatt opp igjen også i høst, noe som tyder på at idrettslaget ikke har klart å få trenere og andre ansvarspersoner til å få dette i orden, tross gjentatte pålegg.

Idrettslaget er pålagt å ha en politiattestansvarlig, som skal utnevnes av hovedstyret i idrettslaget, og den ansvarlige skal ha en personlig vara, slik at sykemeldinger og annet ikke skal komme i veien for ikke å ha politiattester i orden.

Finnes det trenere/ledere uten politiattest i Røros IL?

– Ja, det er noen som venter på bekreftelse på formål, og noen venter på politiattesten, og få fremvist denne, svarer Grind.

Hvor mange er det snakk om som ikke har fått ordnet dette ennå?

– Det er snakk om sju stykker svarer Grind. Jeg tror referatene er blitt misforstått. Noe av årsaken til at det har vært oppe på flere gruppeledermøter, er fordi dette er en viktig del av å tilby tryggest mulig aktivitet. Tanken med å ta opp dette på gruppeledermøtene er å forberede før årsmøte, slik at eventuelt nye skal få dette i orden. Også tar vi opp dette igjen i mai for å sikre at attestene er på plass til sesongskifte. Da kommer det ofte noen nye trenere, svarer Grind.

Dette er lovpålagt, så hva slags plan har idrettslaget for å få dette på plass så raskt som mulig?

– Tidligere daglig leder hadde ansvar for dette, og jobbet godt med dette. Det ble også sendt ut påminnelse etter sist sesongskifte, slik at særgruppene har ekstra fokus på dette igjen, avrunder Grind.

Tilskudd til inkludering av barn og unge: søknadsfrist 18. november

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet lyser nå ut tilskuddsmidler for inkludering av barn og unge.

Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Tilskuddsordningen skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp.

Målgruppe

Målgruppen for tiltakene det kan søkes midler til er barn og unge i alderen fra 0 til og med 24 år som av ulike grunner står i fare for å havne i utenforskap.

Hva mener vi med utenforskap?

Utenforskap handler om å stå utenfor ulike arenaer eller fellesskap i samfunnet.  Risikofaktorer for utenforskap kan være:

  • Å vokse opp i familier med lavinntekt
  • Manglende sosialt nettverk
  • Manglende tilknytning til skole/arbeid
  • Manglende deltakelse i fritidsaktiviteter

Hva kan det søkes tilskudd til?

Både frivillige foreninger, kommuner og private aktører kan søke tilskuddsordningen. Det kan for eksempel søkes støtte til:

  • Kultur-, fritids- og ferieaktivitet
  • Jobbtilbud og veiledning
  • Utstyrssentral
  • Lokal fritidskasse
  • Kultur- og aktivitetskort
  • Aktivitetsguide
  • Los/ungdomslos
  • Koordinering av lokalt arbeid for inkludering av målgruppen
  • Annen lokal aktivitet

For full informasjon om ordningen, hvem som kan søke og hva det kan søkes om, se Bufdir sine hjemmesider: Tilskudd til inkludering av barn og unge

Søknadsfrist for 2023: 18. november 2022.
Søknader som kommer inn etter fristen kan avvises.

KlubbLAN i Storstuggu: Spill for alle

E-sport, spill og lav terskel er stikkord når KlubbLAN arrangeres i Storstuggu Søndag 6. november.

KlubbLAN har i samarbeid med Ungdommens Hus, UKM og Storstuggu startet opp «KlubbLAN: Spill for alle».

En gang i måneden kan man både teste spill og lære om spill på Storstuggu.

KlubbLAN har satt sammen et program med spill både i kinosalen, Peisstuggu og Gropa. Spill blir valgt ut fordi de har tilknytning til e-sport og blir konkurrert i, men samtidig har såpass lav terskel med tanke på vanskelighetsgrad at de er enkle å lære seg og spille. 

Ønsket er at alle kan ha det gøy med å spille, men samtidig er det mulig å øve seg for å bli bedre.

Det blir også et litt retro hjørne med brettspill.

Alle barn under 12 år må ha med en foresatt, og det brukes ulike rom til ulike spill for å overholde aldersgrensen. Dette er også en god mulighet for foreldre til å bli kjent med spill barna spiller.

Nye åpningstider i barnehagene

Under kommunestyremøte torsdag 27. oktober ble det vedtatt nye vedtekter for barnehagene i Røros kommune.

Den krevende bemanningssituasjonen i barnehagene på Røros, har ført til at kommunedirektøren og ledelsen ved Rørosbarnehagene ønsket å kutte i åpningstidene.

Åpningstidene reduseres fra 10 til 9 timer i barnehagene i Røros, med unntak av barnehagen i Brekken oppvekst og lokalsenter som beholder 10 timers åpningstid.

Forslaget om å stenge barnehagene 1 uke på sommeren ble også vedtatt.

Samiske elever danser BlimE-dansen

I høst kom endelig BlimE-sangen på sørsamisk. For anledningen har elever fra den samiske avdelinga på Røros Skole øvd inn dansen.

BlimE! er NRK Supers kampanje med mål om å fremme vennskap og omsorg for hverandre. Hvert år lanseres kampanjen med en sang med tilhørende video og dans. I år kom den i sørsamisk utgave, oversatt av Ole-Henrik Lifjell som er den mye BlimE-artisten. Den sørsamiske BlimE-sangen har fått navnet “Boerehke”.

Elever fra 1. til 4. trinn ved den samiske avdelinga på Røros Skole har øvd inn BlimE!-dansen. Lærer i sørsamisk, Lisa Anna Mortensson, forteller at både lærere og elever har hatt det gøy i prosessen.

– Jeg tror de fleste elevene synes det er morsomt å danse, og jeg synes det er veldig fint at de får muligheten til å lære seg den sørsamiske teksten, forteller Lisa Anna.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Mikkel Tøndel Malum og Tilde Sunná Nordkild Bransfjell liker både sangen og dansen, og synes det har vært artig, men også litt vanskelig, å øve inn dansen.

– Sangen er ganske fin og jeg er veldig glad for at den har kommet på sørsamisk, sier Tilde, som forklarer at det var litt vanskelig å øve inn dansen i starten.

– Det var litt skummelt og vanskelig i begynnelsen, men så gikk det greit, sier Mikkel.

Både Mikkel og Tilde sier at de sikkert vil fortsette å danse BlimE-dansen framover.

Tilde Sunná Nordkild Bransfjell og Mikkel Tøndel Malum. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Vil styrke kulturtilbudet for barn og familier

Røros Konserter vil bidra til et mer variert kulturliv, og satser nå på konsert-tilbud for alle aldersgrupper. 

– Det er et veldig flott kulturtilbud på Røros, men så ser vi at det også er områder hvor vi kan bidra med noe nytt, sier Thomas Ryjord.

En naturlig oppgave

Daglig leder for Røros Konserter, Thomas Ryjord, forteller at en av tankene bak selskapet er å bidra med konsertopplevelser som det ikke finnes så mye av fra før i regionen.

– Vi har lyst til å jobbe med konsert-tilbud for alle aldersgrupper. Vi synes det er veldig artig og viktig å styrke kulturtilbudet for barn og familier, og tenker at det er naturlig oppgave for oss som konsertarrangør å også sette opp konserter på dagtid for barn og familier, sier Ryjord.

Fra barnehagen til gamlehjemmet

Ryjord flyttet til Røros med kona, Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord, omtrent når pandemien startet. Paret har jobbet i musikkbransjen i Trondheim i mange år, og når de kom til Røros var det naturlig å starte Røros Konserter. 

– I større byer som i Trondheim er det et ganske stort kulturtilbud for barn og unge, så man kan velge og vrake i ting å gjøre, og vi ser at det er noe vi også kan få til på Røros, sier Ryjord, og legger til:

– Kulturtilbudet er viktig å ha fra man er i barnehage til man havner på gamlehjemmet.

Kvitsanden barnehage hardt rammet av mangel på vikarer

Kvitsanden barnehage reduserer åpningstider fra 24. oktober til 31. oktober.

På grunn av høyt sykefravær og mangel på vikarer, har ikke Kvitsanden barnehage nok bemanning til å holde åpent full dag denne uka. Åpningstida reduseres fra og med 24. oktober til og med 31. oktober.

– Vi beklager de ulempene dette medfører for barn og foreldre, sier virksomhetsleder Røros Barnehage, Inge Aas, i en pressemelding.

Kvitsanden barnehage er hardest rammet

Ledergruppa har gjennom hele dagen jobbet med løsninger, for å unngå tiltak som rammer barn og foreldre. Dette har dessverre ikke avhjulpet situasjonen tilstrekkelig.
Med bakgrunn i dette har virksomhetsleder, i samråd med ledergruppa og kommunalsjef oppvekst, besluttet å redusere åpningstida i Kvitsanden barnehage, resten av uka.
Situasjonen vurderes på nytt mandag 31.oktober.
Det vil bli gitt refusjon gjennom barnehagefaktureringa for den reduserte åpningstida.

Mye sykdom

Barnehagene har for tida svært høyt sykefravær, og det er langt fra mulig å dekke opp fraværet med nok vikarer.
Det er høyt innslag av influensa, forkjølelse, feber og omgangssyke. Dette kommer i tillegg til andre sykefravær, som strekker seg over lengre tid.
Det er ikke slik ansattes sykefravær oppveies av barnas sykefravær. Dette skaper en situasjon med redusert kvalitet i barnehagetilbudet, og en krevende arbeidssituasjon for dem som er igjen på jobb.

Stengt barnehage og redusert åpningstid

På formannskapsmøte torsdag den 20. oktober ble det vedtatt at barnehagene skal stenges en uke på sommeren og ha åpent ni timer i stedet for ti.

Endelig avgjørelse av saken skal opp i kommunestyremøtet 27.10.

Innstillingen:

a) «Rørosbarnehagene skal synliggjøre samisk kultur og språk og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet». 

b) «Samisk barnehagetilbud: Den samiske barnehageavdelinga har som formål å styrke barnas identitet i et barnehagemiljø med samisk språk og samisk kultur». 

Foreldreråd og samarbeidsutvalg 

c) Oppvekstsentrene der barnehager har felles avdelingsleder med skolen, kan ha et felles samarbeidsutvalg. 

Åpningstid 

d) Åpningstidene reduseres fra 10 til 9 timer. Ferie e) Barnehagene stenger de samme 3 ukene som SFO om sommeren.

Ferie 

e) Barnehagene stenger de samme 3 ukene som SFO om sommeren.

Innstillingens punkt a og b ble enstemmig vedtatt.

innstillingens punkt c ble enstemmig vedtatt.

Innstillingens punkt d ble vedtatt 5 mot 2 stemmer.

Innstillingens punkt e ble satt opp mot Tønsets endringsforslag, som er at barnehagene skal stenge en uke på sommeren.

Endringsforslaget ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Tønset sitt endringsforslag ble deretter satt opp mot Veldhuis sitt forslag om å stryke punkt e. Tønset sitt endringsforslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemmer.

Les leserinnlegget fra ordfører Isak V Busch om hvorfor kommunen må redusere åpningstidene i barnehagene på Røros:

Om barnehagene i Røros kommune

Overraskelse til barna på lørdag

Ragnhild Bjerkan ved Lille Røros har en hemmelighet som hun og ordføreren vil avduke på lørdag.

Vi ber om at voksne som leser dette ikke røper innholdet til barna, da det er ønskelig at de får oppleve det som en overraskelse. Dessuten vil vi ikke at noen barn skal lese dette og komme i skade for å miste trua på nissen.

På lørdag er det altså at Rørosnissen kommer tilbake til bygda etter å ha vært over 400 år på Månetoppen, og med seg har han sin venn Søtnosen. Begge vil bosette seg fast i Skjerdingstadgården.

Søtnosen gleder seg spesielt til å få møte alle ungene, sier Bjerkan, – og håper at de kommer og koser og klapper på han, sier Bjerkan.

Ordfører Isak V. Busch kommer naturligvis for  å overvære begivenheten og ønske Rørosnissen velkommen.

– Det har blitt ordnet godteposer til 100 unger, og er ikke det nok så har vi noe på lur, forsikrer Bjerkan, som synes at det skjer såpass lite for unger at det er viktig at noen gjør noe for dem.

Videre forteller Bjerkan at Rørosnissen har med seg en rød postkasse som skal henge på veggen utenfor Lille Røros, og at fra 1. advent kan barna komme og levere ønskelista til nissen der.

Rørosnissen og Søtnosen er laget av skulptøren Lukas Kubiak, som bruker alt fra motorsag, kniv og hoggjern for å forme skulpturene sine.

Barnekonsert i Storstuggu: Meg og kammeraten min

Søndag 30. oktober arrangerer Røros Konserter konsert for hele familien når Meg og kammeraten min kommer til Storstuggu.

Daglig leder for Røros Konserter, Thomas Ryjord, forteller at konserten er aktuell for alle aldre.

– Jeg har kjent dem i mange år, og det som er artig med dem er at de klarer å lage prosjekter som er like morsomt for foreldrene som det er for ungene, og de klarer å kommunisere i to lag, forklarer Ryjord.

Både humor og alvor

Meg og Kammeraten min har spilt utallige konserter for barn og unge – på festivaler, i kulturhus, i barnehager og på skoler over hele Norge – og nå kommer de til Røros.

Ryjord forklarer at det også er et alvor i Meg og kammeraten min.

– De tar tak i ting som er viktig å prate om og viktig å være åpen om. De synger om det å kjenne seg ensom, trøtt og lei, og så synger de om bestefar som har en kjæreste som ikke er bestemor. Unger er jo ofte veldig åpen, og vil gjerne prate om ting, sier Ryjord.

Ingen temaer for små, ingen for store

Meg, Martin Hagfors, og Kammeraten, Erik Johannessen, har redefinert hva “musikk for barn” er og kan være. Ingen temaer er for små, og ingen er for store for Meg og Kammeraten min.

Å være så tissetrengt at du finner opp en ny dans, å være forelsket men så veldig forvirret blant alle ringeklokkene i naboblokka, å kjenne seg ensom, trøtt, å ha en bestefar som har en kjæreste som ikke er bestemor, eller for eksempel en nestbestekompis som er en robot, eller det å sove som en stein – det er noe av det Meg og kammeraten min forundres over i musikken sin.