Barn og unge

+ Fikk vedtatt retten til egen bolig

av

Ivar Østby fikk i dag sitt og Røros AUF sitt forslag om å fastslå at alle har rett til egen bolig når de fyller 18 år vedtatt på årsmøtet for Trøndelag Arbeiderparti.

Røros AUF har hatt dette på det politiske programmet helt siden styremøtet i januar. Forslaget fra Ivar Østby, fremmet av Røros AUF og Trøndelag AUF om å lovfeste retten til en bolig ble vedtatt og er nå offisiell politikk i fylkespartiet.

Innledningen tatt i betraktning ble det et relativt rolig landsmøte, uten skarpe motsetninger. Mest uenighet var det om personvalget, som ble preget av striden om fylkespartiets kultur.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Ivar Østby er sønnen til Rørosnytt sin redaktør Tore Østby og journalist Tove Østby.

+ Etterforsker vold i nære relasjoner

av

Det etterforskes flere saker med vold i nære relasjoner på Røros. Det har vært en del av dette de siste årene. Vold i nære relasjoner er ofte vanskelige og tidkrevende for politiet å etterforske. En del av etterforskningen er ofte tilrettelagte avhør av barn.

– Dette er ofte veldig tøft for de som står oppe i disse sakene, og ofte veldig tragisk. Det er triste saker, men det er viktig at de etterforskes grundig. Vi bruker ganske mye tid og ressurser, sier avsnittsleder ved Røros lensmannskontor Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Mange mennesker lever i voldelige forhold. Mange opplever også vold og trusler i familien eller andre nære relasjoner. Politiet har en egen informasjonsside om dette, der de kommer med meget klare oppfordringer til de som utsettes for vold, og de som vet om vold i nære relasjoner.

– Er du utsatt for vold, trusler eller tvang? Eller mistenker at andre er utsatt? Da må du kontakte politiet, heter det på politiets nettside. Ekstra fokus er det på vold mot barn og unge. Telefonnummeret er 02800.

+ Grendaskolene: – Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

av

I formannskapet i dag kom skolenedleggingen i Glåmos og Brekken opp til debatt. Flere politikere blant annet Guri Heggem tok til orde for et helhetsperspektiv.

– Vi må kunne skille på sektorbesparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lenger perspektiv. Vi er nødt til å se helhetlig på dette og må finne penger for å få det totale budsjettet til å gå i hop, sa Heggem.

Hun pekte også på det faktum at den potensielle besparelsen på å legge ned grendaskolene utgjør to prosent av det totale budsjettet til kommunen.

– Grendaskolene utgjør litt over to prosent av budsjettet vårt. 10 millioner er to prosent av 500 millioner. Hvem tar regningen for det som skjer i grendene hvis man legger ned skolene, sa Heggem videre.

Kommunedirektør Kjersti Jensås understreket igjen alvoret i den økonomiske situasjonen for kommunen.

– Dette handler mer om de politiske debattene og hva dere kjenner på av følelser enn mer informasjon i saken. Jeg har kjent på en følelse av at dere kanskje ikke skjønner alvoret i kommuneøkonomien, sa Jensås til formannskapet.

Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte et av sakens dilemmaer slik.

– Det store spørsmålet er om vi skal vi akseptere trenden med sentralisering i kommunen i årene fremover, eller om vi skal motarbeide den. Uansett hva resultatet blir vil det få store konsekvenser,sa han.

Det blir nok en heftig debatt i partigruppene fremover mot kommunestyremøtet i oktober der den endelige avgjørelsen tas.

+ Doktortjønna: Nesten 3000 besøkende

av

Søndag var siste dagen med tilbud i friluftsparken Doktortjønna. Selv om det har vært dårlig vær deler av sommeren sier Sigrun Selboe at det har vært bra med besøk.

– Vi har hatt jevnt godt besøk gjennom sommeren. Til tross for en ganske lang periode med dårlig vær. Folk oppsøkte Doktortjønna likevel, og det er vi veldig glad for, sier Selboe som er formidlingskonsulent for Rørosmuseet som drifter tilbudet.

Selv om det ikke har vært et topp år så er ikke antall besøkende langt bak de beste årene sier Selboe.

– Det har ikke vært et topp år som 2018 eller 2016 som var veldig gode sommere for oss. Vi er ikke så langt de årene i antall, vi har rundt 3000 registrerte besøkende mens det var cirka 3500 i de to toppårene. Vi har hatt god aktivitet og mange fornøyde besøkende. Det virker som folk har satt pris på det ganske enkle tilbudet vi har med mye praktiske aktiviteter for hele familien. Vi har dyr, de kan fiske og snekre fuglekasser, sier hun.

Selboe sier at det er stort sett norske barnefamilier som har kommer til dem, så det har ikke vært noe stor forskjell på det i forhold til tidligere sommere. Det som har vært skuffende for mange er imidlertid at Eliasbåtene har vært ute av drift i flere uker. 

– Vi er veldig lei oss for at Eliasbåtene har gått i stykker. Det som har vært ekstra ille i år er at det har ikke vært mulig å få reparert dem. Det har vært mye småplukk med dem tidligere år, men det har bestandig løst seg. Men i år har de blitt liggende ved kai i mange uker. Det har vært veldig leit med veldig mange skuffede barn som kommer og ikke kan være med å kjøre Eliasbåt, sier hun.

Selboe og de andre ansatte har gjennomført de fleste av de vanlige aktivitetene, men på en litt annen måte. Tidligere om årene har de hatt en aktivitet til et fast klokkeslett hver dag som folk møter opp og blir med på. Slik at det er ulike aktiviteter hver dag gjennom hele uka.

– Fordi vi ikke kan samle folk i større grupper så har vi hatt tilbud om aktiviteter gjennom hele dagen. Slik at folk kan gjøre den aktiviteten de har lyst til, men ganske mye på egen hånd. Det har ikke vært så organisert fra vår side sånn som det har vært tidligere. Det virker som det har gått greit, vi har ihvertfall fått produsert ekstremt mange fuglekasser i år, sier hun og peker på tilbudet med at familier kan snekre fuglekasser som de får med seg hjem.

Rørosmuseet utvidet sesongen for Doktortjønna med en uke i sommer for å utvide tilbudet og spre besøket.

– Vanligvis har vi avsluttet en uke før skolestart, men i år kjøre vi en uke ekstra for å utvide tilbudet og spre besøket utover flere uker. Som de fleste andre plassene så har det vært mindre og mindre besøkende utover i august, sier Selboe.

Det neste viktige punktet for Sigrun Selboe og de andre som er opptatt av Doktortjønnas væren er behandlingen i statsbudsjettet til høsten som mest sannsynligvis avgjør om det blir videre drift.

+ Skolestart: 28 forenklede forelegg

av

Politiet på Røros hadde kontroll både ved skolen og i Johan Falkbergets vei i morgentimene i dag sammen med UP. Resultatet ble hele 28 forenklede forelegg.

Politibetjent Jørgen Lagesen fra Røros lensmannskontor sier at vi må ta hensyn til de nye fotgjengerne som er ute og går.

– Det er trafikkontroll og fartskontroll i Johan Falkbergets vei i 50 sonen i forbindelse med skolestart og med fokus på atferd i trafikken. Dette er fordi vi har mange nye og myke trafikanter og fotgjengere som er ute og går. Så vi prøver å minne oss alle om at vi må ta litt mer hensyn i trafikken til de som ikke er så erfaren, sier han.

Lagesen sier at de startet med atferdskontroll utenfor skolen og så flyttet seg til Johan Falkbergets vei.

– Vi har jo vært utenfor skolen og sett på trafikken der siden skolestart, og nå som sagt er det fartskontroll i Johan Falkbergets vei. Her er det jo fotgjengeroverganger så her har vi stått den siste timen tenker jeg, sier han.

– Har det vært noen ulovligheter?

– Ja det er overraskende mange som, vel det er ikke overraskende at folk har det travelt, men det er er overraskende at de kjører litt for fort i 50-sonen inn mot tettbygd strøk og fotgjengerovergang. Så her har vi hatt en del forenklede forelegg, sier politibetjent Jørgen Lagesen til Rørosnytt.

Etter kontrollen var ferdig meldte politiet i Trøndelag på Twitter at resultatet ble hele 28 forenklede forelegg der høyeste hastighet var 72 km/timen i 50-sonen.

+ Ønsker mindre skolekjøring

av

I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.

– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.

Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.

Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.

– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.

Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.

– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.

Skal sikre trygg skolestart

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Til uken er det skolestart for elever i Trøndelag. Skolene skal følge gult nivå i trafikklysmodellen, med mindre lokale helsemyndigheter beslutter at det skal være rødt tiltaksnivå.

Ved gult nivå kan hele skoleklasser være samlet, og alle elever skal få et fulltidstilbud på skolen med ordinære skoledager. Det er ikke behov for å gjøre avvik fra opplæringsloven. Foreløpig er det ikke åpnet for at det kan gjøres lokal nedjustering til grønt tiltaksnivå. Les mer om nivåinndeling av smitteverntiltakene. 

Som en del av den siste planleggingen og forberedelsene før skolestart ut i fra koronasituasjonen, gjennomfører vi i dag et digitalt møte med barnehage- og skoleansvarlige i kommunene i Trøndelag. På møtet deltar folk fra KS, kommunene og Fylkesmannens helse- og omsorgsavdeling og oppvekst- og velferdsavdeling representert.

– Det er hele tiden noe nytt i og med at smittesituasjonen endrer seg og det er mye å huske på. Men kommunene forbereder seg godt før skolestart. Vi og kommunene er opptatt av at det skal være trygt i barnehagen og skolen, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Det er også mye annet nytt før skolestart i år. Blant annet gjelder nye læreplaner fra august. Det er utarbeidet en ny overordnet del av læreplanverket for hele grunnopplæringen. Den erstatter generell del. Nye læreplaner for fag i grunnskolen og videregående opplæring begynner å gjelde fra august. De nye læreplanene blir innført trinnvis over en periode på tre år.

  • Skoleåret 2020–21 tar 1.–9. trinn og Vg1 i bruk nye læreplaner
  • Skoleåret 2021–22 tar 10. trinn og Vg2 i bruk nye læreplaner
  • Skoleåret 2022–23 tar Vg3 i bruk nye læreplaner

Utdanningsdirektoratet har laget en samleside om det som er nytt til skolestart 2020

+ Skoleskyss under korona

av

På mandag er det skolestart og AtB har sendt ut et informasjonsskriv til foresatte og elever om koronatiltakene som gjelder ved transport til skolen.

– Vi ønsker alle skoleelever lykke til med skolestarten. Skolehverdagen vil fortsatt være annerledes, og vi i AtB skal legge til rette for trygg skoleskyss. Skoleruter kan kun benyttes av skoleelever, og elever som reiser med ordinære ruter må forholde seg til de retningslinjer som er gitt for kollektivreiser. Vi oppfordrer alle elever som kan gå, sykle eller bli kjørt til skolen, om å gjøre det, heter det i informasjonsskrivet.

Når ungene går ombord, og senere av bussen, skal man overholde avstandskrav og bruke bestemte dører sier AtB.

– Overhold avstandskrav på én meter så godt det lar seg gjøre. Av- og påstigning skal foregå via midtre- eller bakdør. Skolen vil koordinere av- og påstigning etter skoletid, sier de.

For elever som ennå ikke har, eller får skolekort som gir gratis skoleskyss, så er det ikke mulig å kjøpe billett ombord sier AtB.

– Skolekort skal medbringes. På de bussene det er kortleser tilgjengelig og hvor kortet kan leses av uten berøring, skal det leses av. Billett kan ikke kjøpes om bord, og billettkjøp uten skolekort må gjøres via mobil i appen AtB Mobillett eller på SMS, sier de.

Når ungene kommer inn på bussen så får man ikke sitte ansikt til ansikt, men kan sitte side ved side sier AtB.

– Elevene kan sitte ved siden av hverandre, skulder ved skulder. Unngå å sitte ansikt til ansikt, og hold så lang avstand som er mulig. Søsken som reiser sammen bør sitte sammen, sier de.

Dette er tiltak for å begrense smitte og som vi skrev om for et par dager siden, så kommer dette i tillegg til de tiltakene man setter inn i skolen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.