Iver, Vanja, Odd Even, Marlen og Lasse, gikk til topps i finalen i Unge Kokker på Røros i dag. Unge Kokker er en konkurranse for elever i niende klasse, og fra hver av skolene ble det kåret en vinner, som får oppskriften sin i ei kokebok for supper. Det var fire grupper i finalen på Røros, og i en svært jevn konkurranse kåret en jury ledet av ordfører Isak V. Busch ei blomkålsuppe med bacon som vinner.
På finaledagen ble konkurransen ledet av Folkehelserådgiver Rune Sandø. Rørosnytt var til stede under dagens konkurranse.
Video: Tore Østby
For ordens skyld opplyses av artikkelforfatter Tore Østby satt i juryen som kåret den beste suppen.
Det søkes om 150.000 kroner til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. I anlegget skal det være flerbruksanlegg for fotball, balllek og skøyter, samt en sandvolleyballbane. En skatepark er ikke del av prosjektet.
Hele anlegget vil koste 325.000 kroner, og tippemidlene vil utgjøre nesten halvparten av dette. Byggestart er satt til 1.juni 2021. Søknaden er sendt til Røros kommune og sluttbehandles i Trøndelag fylkeskommune.
Kommunedirektørens forslag til budsjett for Røros kommune 2021, som skal opp til behandling i kommunestyret 26. november, inneholder ingen reduksjon for Røros skole. I forhold til budsjettet for 2020, legges det opp til en betydelig økning. På sosiale medier er det mange som uttrykker sinne over at bevaring av skolene i bygdene, fører til kutt ved Røros skole. Dette har ingen rot i kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021.
Isak V. Busch i Brekken.
Foto: Tore Østby
– I budsjettforslaget legges det opp til en økning i ramma til Røros skole med omlag 2,4 millioner kroner. Dette handler om at Røros skole har vært budsjettert for lavt over tid, og er i realiteten en tilpassing av kartet til terrenget. Det er ikke riktig at det kuttes til Røros skole, slik jeg ser enkelte hevder. Det er tvert i mot en økning, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.
I følge KOSTRA-tallene bruker Røros kommune mer på skole enn det som er satt som gjennomsnittet, for kommuner med 5.600 innbyggere. Disse tallene tar ikke høyde for om en kommune har ett eller flere sentre, og det tas heller ikke høyde for avstander. Kommunedirektøren og økonomisjefen i Røros kommune har i prosessen rundt forslaget om å legge ned skoler, vist til ROBEK-spøkelset og påpekt at de kan bli nødvendig med kutt på andre områder i fremtiden.
Kommuneøkonomien i Røros kommune er stram, og i årene som kommer vil nedbetalingen at flere store nye bygg bli en del av kostnadsbildet. Mye tyder på at det ikke blir legg å komme fram til budsjetter i balanse i årene som kommer. Det vil heller ikke bli lett om man legger ned de to bygdeskolene. Det er ikke mange barnefamilier som flytter fra kommunen som skal til, for å tape hele det beløpet man sparer. Det er heller ikke så stor tilflytting av barnefamilier som skal til for å forbedre økonomien.
Kommunestyret har gjort et vedtak om å satse på bygdene, og få tilflytting av barnefamilier dit, og dermed også til Røros kommune. Lykkes det, vil det gi Røros kommune bedre økonomi i årene som kommer. Mislykkes dette, vil det trolig ikke være mulig å redde bygdeskolene, og Fylkesmannen vil igjen banke på døra med ROBEK i dokumentmappa si.
Roar Aksdal er overveldet over responsen forslaget om av Verket Røros skal bygge ny barnehage fikk i møtet med politikere, kommuneadministrasjonen, barnehageledelsen, barnehagepersonell og foreldrerepresentanter i kveld. Verket foreslår å rive den fløyen der det utrangerte svømmebassenget ligger, og bygge ny barnehage der.
En del av prosjektet er å bygge ei overbygd gangbru over Sundveien, og bruke området på andre siden av veien som uteområde for barnehagen. Det er anslått at bygget vil koste mellom 60 og 70 millioner kroner.
Kommunen har allerede vedtatt å bruke over 100 millioner kroner på barnehagebygg. Nå kan ny barnehage bli en realitet, uten at kommunen pådrar seg gjeld. Kommunen får i stedet leieutgifter til Verket.
Etter møtet i kveld har Aksdal tro på at forslaget blir satt ut i livet, og lover at dersom det går slik, skal en ny barnehage stå klar i 2023.
Røros kommune har vedtatt plassering for en barnehage, og har overlatt til administrasjonen å finne ei ny tomt til den andre. Ordfører Isak Busch ble for en tid tilbake orientert om Verkets planer om å bygge barnehage der. Han fant forslaget så interessant, at han ville at politikere, administrasjon, barnehageledelsen og foreldrerepresentanter skulle høre om forslaget.
Christian Elgaaen (SV) syntes rett etter informasjonsmøte i kveld, at det kom mange spennende tanker fra Verket Røros om ny barnehage. Han mener samtidig det er viktig å forholde seg til vedtakene som er gjort om barnehage. Spesielt er han opptatt av vedtaket om at det ikke skal bygges en stor, men to litt mindre barnehager i Røros sentrum.
Verket ved daglig leder Roar Aksdal la i kveld fram et forslag for politikerne om at Verket kan bygge ny barnehage.
Rob Veldhuis (H) er begeistret for forslaget fra Verket Røros om å bygge barnehage som leies ut til kommunen. Han mener kommunen må jobbe videre med forslaget, og involvere ansatte og foreldre i prosessen. Veldhuis er spent på om forslaget på Verket kan bli en realitet etter vedtakene som allerede er gjort om andre løsninger.
Virksomhetsleder i Røros barnehage, Inge Aas, er positiv til det overraskende barnehageutspillet som kom fra Roar Aksdal og Verket Rørosi dag. Verket tilbyr seg å bygge ny barnehage. Nå drives mye av barnehagevirksomheten i midlertidige brakker, og kommunen har gjort et vedtak om å bygge to barnehager.
Verket holder åpent, om de skal bygge den ene av de to, eller om det skal bygges en stor barnehage ved Verket som dekker hele behovet. Inge Aas takker for innspillet, og ser fram til å jobbe videre med dette, selv om hele forslaget kom nokså overraskende.
I ettermiddag presenterte ledelsen for Verket AS en mulighetsskisse for barnehage i Verket. Verket vil levere en ferdig barnehage for 200 barn i løpet av 18 til 24 måneder. Verket vil så leie ut barnehagen til kommunen. Daglig Leder Roar Aksdal la fram skissen for Formannskapet og medarbeidere i barnehagesektoren.
I forslaget fra Verket er plass til en 12-avdelings barnehage. I redegjørelsen ble det sett på økonomiske fordeler, på grunn av gjenbruk, flerbruk og sambruk. I kommunens budsjett er det lagt inn 102,5 millioner kroner til bygging av to nye barnehager. Velges Verkets forslag innebærer det at kommunen ikke får denne gjeldsbelastningen. I stedet blir det da leiekostnader til Verket.
Verket ønsker en overbygd bro for trygg ferdsel til lekeområde på andre siden av Sundveien.
Verket har god plass både i bygningsmasse og rundt. Deler av bygningsmassen er lite i bruk. Verket har også etter hvert bygd opp en relativt stødig økonomi, med gode driftsresultat. Verkets sju første år gikk Verket med underskudd, de sju siste har det vært overskudd i driften.
Forslaget fra Verket er å rive den fløyen der det gamle svømmebassenget ligger, og erstattes av en nybygd barnehage. I forslaget ligger også bygging av ny etasje over en del av eksisterende bygningsmasse. Foreløpig kostnadsanslag på byggingen er på mellom 60 og 70 millioner kroner.
Arealbehovet er stort. Det kreves et inneareal på 2500 kvadratmeter til 200 barn Det er det plass til ved verket med god margin. Det foreslås et toetasjers bygg. Det er stort lekeområde tilgjengelig på andre siden av Sundveien. Verket vil bygge overbygd bro over Sundveien. Område ved den gamle barnehagen, Egga og Doktortjønnaområdet er tenkt tatt i bruk som lekeareal. Lekeareal på taket er også aktuelt.
– En stor fordel med barnehage her, vil være nærhet til anleggene i Verket, Verket skal fortsatt være idrettsanlegg som i dag. Barnehagen vil kunne bruke arealene noe av døgnet. Den nye barnehagen skal ikke berøre Verkets hovedfunksjon, sa Roar Aksdal i kveldens orienteringsmøte.
Det var nok mange som pustet lettet ut, da flertallet i kommunestyret sa nei til å legge ned skolene i Glåmos og Brekken i går kveld. Ordfører Isak V. Busch sier at det ikke er tid til å puste ut lenge, siden det er nå den store jobben starter. Nå skal bygdene få ny vekst.
Det er økt bosetning ute i bygdene flere steder i Europa nå. Særlig i Nederland, er det mange som velger å flytte ut av trengselen, og noen av dem har kommet til bygde-Norge. Ordføreren og hans familie, er blant dem som har valgt en slik løsning de siste årene. Isak V. Busch er godt fornøyd med vedtaket som ble fattet i går, og mener det er bred politisk oppslutning om å satse på bygdene.
