Verket i pluss for fjerde år på rad!

Pressemelding fra Verket AS

27. april 2021 gjennomførte Verket Røros sin årlige generalforsamling.
Årsresultatet før skatt ble kr. 1.377.080,- som er en forbedring på kr. 296.571,-
sammenlignet med 2019. Dette er fjerde år på rad at Verket leverer et positivt
årsresultat!

Foto: Roar Aksdal

Det gode resultatet ble oppnådd tross lavere utleieinntekter pga.
Coronapandemien, noe som medførte mange avlyste arrangementer og et
inntektstap på ca. kr. 800.000,-. Verket har ikke mottatt kompensasjon for
bortfall av disse inntektene.

Verket har kontinuerlig jobbet for å redusere sine kostnader og 2020 ble faktisk
det året i Verkets tiårige historie med de laveste driftskostnadene hittil.
I 2011 var disse på 7,5 mill., i 2015 på 7,1 mill. og i 2020 på 6,3 mill.kr.

Høsten 2019 ble selskapets gjeld refinansiert. Sammen med et historisk lavt
rentenivå reduserte dette selskapets finanskostnader med kr. 957.000,-
sammenlignet med året før.

Generalforsamlingen uttrykte stor tilfredshet med Verkets positive utvikling!

Verket gjennomførte ingen permitteringer i 2020, men valgte i stedet å styrke
vedlikehold og utvikling av anlegget, blant annet ble basishallen fornyet med ny
LED-belysning, nytt ventilasjonsanlegg, nymalte vegger, dører og tribuner samt
nytt gulvbelegg på tribune.

I 2019 fikk Verket tilsagn fra Enova til å gjennomføre to større energisparende
tiltak; utskifting til LED-belysning på bane 1-4 og montering av nytt
ventilasjonsanlegg i basishallen.
Inneværende uke sluttføres utskiftingen til LED-belysning på bane 1-3 og da er
alle de Enova-støttede tiltakene gjennomført.

Allerede før vi ser effekten av det siste tiltaket, registrerer vi en betydelig
nedgang i energiforbruket. Fra 2019 til 2020 ble dette redusert med hele 176000
kilowattimer som utgjør en reduksjon på 14%.

Noe av dette skyldes naturligvis lavere aktivitet og utleie i anlegget i 2020, men
vi ser også en klar effekt av nytt ventilasjonsanlegg som alene har redusert

Energiforbruket i basishallen med over 30%.

I 2020 ble selskapets gjeld nedbetalt med nye 1,3 mill. kr.
Langsiktig gjeld var pr. 31.des 2020 på kr. 37,4 mill. kr.

I perioden 2017-2020 er selskapets gjeld nedbetalt med over 9 mill. kr.

To styremedlemmer var på valg og begge ble gjenvalgt:
Leder Kjell Bakke Gjenvalgt 2 år
Medlem Kristin Fredheim Gjenvalgt 2 år
Medlem Martin Gabrielsen Ikke på valg 1 år
Medlem Ingrid B. Svendsen Ikke på valg 1 år
Medlem Jon Anders Kokkvoll Ikke på valg 1 år

+ Gjennomslag for utvidet rett til barnehage

Høyres gruppeleder Rob Veldhuis har akkurat nå fått med seg et enstemmig Trøndelag Høyre på en resolusjon om å utvide retten til barnehageplass. Behandlingen i Fylkesårsmøtet startet med at Rob Veldhuis innledet om resolusjonsforslaget med overskriften Barnehageplass til alle, og når de trenger det. Bakgrunnen for forslaget er at retten til barnehageplass er knyttet til et gitt tidspunkt i løpet av året. Dermed vil barna som kommer med i køen etter den datoen risikere å måtte vente et helt år på plass. Overføringene fra Staten er knyttet til antallet som får denne rettigheten.

Noen kommuner, og blant dem Røros, har gitt en utvidet rettighet, og disse kommunene må da punge ut for de som kommer til mellom opptakstidspunktene selv. Dette var uten tvil fylkesårsmøtet dyreste resolusjon, og på forhånd var det ventet debatt om forslaget. Debatt ble det, men alle som tok ordet kom med varm støtte til Rob Veldhuis og Røros Høyre, og forslaget ble enstemmig vedtatt.

Gjøsvika AS ønsker å bygge barnehage i Osloveien

Pressemelding fra Gjøsvika AS:

Gjøsvika AS, som eies 50/50% av Røros Vekst AS og Compenso Holding AS, med Henrik Raaden Slettum som styreleder, vil ha fortgang i barnehagebyggingen på Røros og ønsker seg en «grønn oase» av en barnehage i Osloveien.

Prosessen på Røros har vært lang uten at Røros kommunen har lyktes med å etablere et nytt barnehagetilbud på Røros. Vi anser at området i Osloveien kan være en særdeles god løsning. Tomten er på hele 10 mål og vi kan bygge en topp moderne barnehage som kan gi barna et godt og trygt barnehagemiljø. Tomten er stor og har gode lysforhold, kan opparbeides med god vegetasjon og kan tilpasses slik at det får et kupert og godt uteområde for barna.

Grunnforholdene på tomten i Osloveien ble i 2020 analysert og testet for skadelige stoffer og forurensing. Prøveresultatene viste at det var noe forurensning fra tida da Norske Skog drev virksomhet i området. Ingen forurensning ble avdekket etter at Fias drev sorteringsanlegg i området. Forurenset masse er fjernet og byttet ut med ren masse og området er derfor klarert og fritt for forurenset masse.

«Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.»

Regjeringens Veiledning for barnehager beskriver godt målsetningene for et godt barnehagemiljø for både barn og ansatte. – sier Slettum

Osloveien vil være et område som de neste årene vil være under stadig utvikling og vi har planer om å bidra til betydelig forskjønning. I tillegg til et stort lekeområde direkte tilknyttet en evt barnehage er det gangavstand til store friluft og lekeområder. Langegga og Øra via kulvert ved Gjettjønna ligger tett inntil tiltenkt område for barnehage. 

Sykkel og gangsti fra Femundveien i Gjøsvika til sentrum som vil sikre et godt trafikkbilde både for myke og harde trafikanter. Løsningen vil også kunne være med på å redusere bilkjøring til og fra barnehagen da den har nærhet til boligområdene i og rundt Gjøsvika, der hvor en stor del av barnefamiliene i Røros bor. I tillegg gir det en sikker adkomst til andre viktige nærområder, som f.eks området ved Doktortjønna, Skole, Bibliotek og andre aktiviteter som foregår i Røros Sentrum.

En løsning med barnehage i Osloveien vil bidra til en sterk reduksjon av biltrafikken i den allerede tungt belastede Sundveien. En problemstilling som har vært betydelig i mange år. I Osloveien vil det være godt med parkeringsplass for levering/henting av barn og også godt med parkering til de ansatte- fortsetter Slettum

Det planlegges et nytt boligfelt med opptil 70 boliger på Gjøsvikmoen, på motsatt sida av elven. Her er det også planlagt en broforbindelse mellom de to områdene, boligfeltet på Gjøsvikmoen og arealet som er tiltenkt barnehage. Tilknytningen mellom disse to områdene vi gjøre området i Osloveien enda mer sentralt for en barnehage i fremtiden.

Vi ønsker å møte kommunens behov, ved å bygge en 7 eller 8 avdelings barnehage i Osloveien og tilbyr i tillegg kommunen en løsning hvor Gjøsvika AS overtar og totalrenoverer dagens barnehage på Ysterhagaen. Barnehagen i Ysterhagaen som i dag er en 3 avdelingsbarnehage, foreslås utvidet med 1-2 avdelinger. Totalt ønsker derfor Gjøsvika AS å bidra med 12 avdelinger barnehage fordelt på 2 lokasjoner og vil være ihht politisk vedtak i Røros Kommune.

Med en slik løsning, vil ca 220 barn i Røros kommune få et helt nytt barnehagetilbud. Vi foreslår også at det tilrettelegges for en viss overkapasitet i byggene slik at Røros Kommune til enhver tid har nok barnehageplasser å tilby til de som trenger det, også utenfor det fastsatte inntaket i barnehageåret. Det vil gi muligheter for lokalbefolkningen og også skape større muligheter for tilflytting til kommunen.

Fremtidsrettede og bærekraftige løsninger

Klimakampen kjemper vi på mange måter for barna våre! Gjøsvika AS ønsker å bygge så klimanøytrale barnehager som overhodet mulig.

Vi ønsker å være tydelig på en bærekraftig profil og tenker da utstrakt bruk av tre og muligens stein.

Utslipp av skadelige klimagasser skal reduseres. Samtidig skal det produseres grønn energi. Dette kan f.eks gjøres ved bygningsintegrert solcelleteknologi i bygningsmassen som igjen kan batterilagres i bygget. 

Vannbåren varme i alle gulv basert på grunnvarme vil gi en jevn utnyttelse og man kan oppnå opp til 5 ganger så mye energi enn ved elektrisk effekt.

For at bygget skal virke mest mulig optimalt, vil det også være mulig å installere styringssystem som optimaliserer energibruken lokalt. En viktig funksjonalitet i dette systemet vil være koblingen mellom elektrisk og termisk energi.

Her finnes det veldig gode og lokale leverandører for å skape de beste løsningene.

Oppstart

Som mange er kjent med har det også vært jobbet med andre muligheter for det samme området, men inntil videre er det ikke gjort noen bindende avtaler med andre leietagere. Det gir oss spillerom og en mulighet for å omprioritere plasseringen av disse til eventuelt andre områder.

Jeg mener det vil være fornuftig og riktig å ta i bruk de løsninger som finnes for å prioritere barnas oppvekstvillkår i Røros Kommune.

Vi er klare for å starte prosjektering og byggestart umiddelbart om Røros Kommune ønsker en slik løsning. Samtidig ønsker vi ikke forhaste oppstart, men vil sikre en god prosess sammen med politikere og administrasjon i kommunen for å sammen å etablere meget funksjonelle barnehagebygg på Røros. 

+ Utvikler Øra som aktivitetssentrum

Røros Idrettslag la i kveld fram sine planer for Øra. Området skal utvikles som et sentrum for aktiviteter. Det skal skje mye på området, og mye vil komme på plass allerede i 2021. Prosjekteringa av et klubbhus, starter også i år. Mange av aktivitetene krever lave investeringer, og summen på alt som er skissert, er 21 millioner kroner. Den største kostnaden er klubbhuset.

Øra-prosjektet startet etter at et flertall i Røros Idrettslags årsmøte, sa nei til å inngå en leieavtale med Folkehøyskolen om salg av en del av området. Flere etterlyste en utredning av mulighetene for utvikling på Øra. Arbeidet startet 16. januar 2020. Et samarbeid med folkehøyskolen, når den kommer på plass, er del av planene.

Alle særgruppene i idrettslaget har deltatt i dette arbeidet. Flere mente at det hittil har vært en skjevfordeling i forhold til bruk av området. Det kom mange forslag til utvikling av området. Det ble spilt inn at Øra må utvikles som utgangspunkt for vinteraktiviteter. Det ble gjort en kartlegging av behov og ønsker i 2010, som også er sett til nå.

Øra har i dag tre sandvolleyballbaner. 7000 kvadratmeter er avsatt til camping. Det er tre store fotballbaner og en bane for 7-erfotball. Totoalt er området 71.000 kvadratmeter. 24.000 kvadratmeter er ubenyttet i dag. I dette ligger det store utvikingsmuligheter. Bobilområdet kan drives på en dispans i to år til, før det må komme en omregulering for fortsatt drift. Landskapsarkiteter fra Uniqa har vært på befaring i området. Øraprosjektet ble lagt fram for gruppelederne og kommunen i oktober i fjor. Planene ble presentert for Folkehøyskolen 20. november. Planene er også presentert for de nærmeste naboene i Øra Vel.

Det første nye på Øra ble åpnet 3. februar. Det er ski-lekløype. 13. februar åpnes isflate, som kanskje bli curlingbane. Her er Røros idrettslag sine skisser, som ble presentert digitalt for medlemmer og andre interesserte i kveld.

+ Feiret Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon

I dag har Røros skole feiret 10-årsjubileet til Trøndersk Matmanifest, sammen med 55 andre ungdomsskoler i Trøndelag. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. I dag feiret skolene Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon.

Elevene på 9.trinn ved Røros skole feiret med å dekket opp til et toretters måltid i Verket Røros. Måltidet som ble servert kl 10.30 besto av hovedrett og dessert.

– Her skal vi kose oss, sa avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Røros skole, Bodil Moseng, før måltidet.

Et av fagene som 9.trinn har, er mat og helsefag. I dag koste elevene seg med god mat og drikke, sammen med lærere og inviterte gjester. En av de inviterte gjestene var varaordfører Christian Galaaen. I tillegg var representant fra Trøndersk Matmanifest tilstede.

– Her er det god plass, og alle smittevernregler er ivaretatt, sier Bodil.

Lokal mat

Det var lokal mat som ble servert. Skolen hadde fått bratwurst fra Røroskjøtt, som ble servert med mandelpotetstappe, flatbrød og grønnsaker. Til dessert ble det servert pannacotta med blåbær, som klassen selv hadde plukket i Mølmannsdalen. Skolen har fått flatbrød fra Rørosbakern, og tyttebær- og blåbærdrikk fra Røros Bryggeri. Rørosmeieriet har sponset med fløte og smør.

Bodil synes det er viktig å bevisstgjøre elevene på at vi bor i et matmekka, og hva som finnes av lokal matproduksjon på Røros. Og kanskje inspirere til at noen kan velge det som karrierevei siden. Rekruttere ungdommer inn i det som er en stor og viktig bransje på Røros.

Spennende og artig

Emilie og Sigurd er to av elevene i 9.trinn ved Røros skole. De forteller at de har vært med på å forberede mat til dagens feiring.

– Det er spennende og artig å gjøre noe annet enn vanlig skole, sier Emilie.

Guttene har satt frem bord og stoler, og jentene har pyntet bordene. Lars – Eric Granquist har vært med på prosjektet som kokk og inspirator. Han har også medvirket til menyen. Maten er blitt laget på skolekjøkkenet ved Røros Videregående skole.

Lærer på mat og helsefag, Bjørg Galåen synes det har vært veldig spennende å være med på dette prosjektet.

– Det er veldig bra med alle slike prosjekt, der man kan få med en kokk uten ifra. Det er lærerikt for både meg og elevene dette, sier Bjørg.

Lars – Eric setter også pris på å være med på prosjektet.

– Fantastisk ungdom. Artig å få sette fokus på lokale produsenter. Et godt initiativ. Hele matmanifestet synes jeg er en bra ting, sier Lars-Eric.

Bjørg tror at elevene synes det er ok å jobbe med lokalmat. Det er blitt snakket mye om hvilke matprodusenter det er i Rørosregionen, og at det er veldig mye lokalmat her. Mange elever viste om mange produsenter fra før.

Varaordfører Christian Elgaaen var en av gjestene. Avdelingsleder for ungdomstrinnet, Bodil Moseng ønsket velkommen. Foto: Tove Østby

+ Ungdom feirer 10 år med matglede

Oi! Trøndersk Mat og Drikke feirer 10 år med Trøndersk Matmanifest. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. 10. februar skal ungdom på rundt 50 av fylkets ungdomsskoler i 30 kommuner feire matglede med å lage en to-retters lunsj av trønderske råvarer i verdensklasse.  

Over 50 ungdomsskoler i Trøndelag skal lage en 2-retters lunsj av trønderske råvarer i faget Mat og Helse på 9. trinn. Over 30 av fylkets 38 kommuner er involvert. De får veiledning og hjelp fra elever og kokker fra restaurant- og matfag på videregående skole.
9.trinn ved Røros skole deltar med et storslått opplegg i Verket Røros.

-Vi er glade for å ha fått med oss så mange ungdommer fra hele fylket til å feire trøndersk matglede sammen med oss. Dette skaper kjennskap til vår matregion og bidrar til å styrke både identitet og stolthet. Vi skulle gjerne invitert til stor fest, men på grunn av korona kan vi ikke det. Vi har et godt samarbeid med restaurant- og matfag på ti av fylkets videregående skoler. De skal veilede og inspirere 9.klassinger til å lage en to-retters lunsj med trønderske råvarer. I tillegg er det ni ulike virksomheter som skal signere Trøndersk Matmanifest denne dagen. Nesten alle kommunene har tilsluttet seg det trønderske matmanifestet nå, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som er selskapet som står bak Trøndersk Matmanifest.  

-Matmanifestet har hatt en utrolig stor betydning. Før matmanifestet var det enkelte miljø som engasjerte seg for matregionen vår. Det var behov for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltning og næring for å styrke arbeidet med å bygge Trøndelag som matregion. Det var årsaken til at Oi! Trøndersk Mat og Drikke ble etablert i 2005. Deretter kom matmanifestet. Dette arbeidet har ført til at vi har blitt en nasjonalt viktig matregion og nå har vi også fått internasjonal anerkjennelse med å få status som European Region of Gastronomy i 2022, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.   

Trøndelag går foran som nasjonalt eksempel 

Oi! Trøndersk Mat og Drikke (Oi!) drifter i dag to av de største mat- og drikkefestivalene i Europa. I tillegg har Oi! virksomhetsområder innen rekruttering, rådgivning og forskning og utvikling.  

 – Trøndersk Matmanifest er en bærebjelke for alle våre aktiviteter og prosjekter. Nå ser vi at vår virksomhet har skapt mønsterpraksis på flere områder, som blant annet Trøndersk Matmanifest. Det kan vi være stolte av. Flere fylker og landsdeler har nå etablert egne matmanifest inspirert av Trøndelag for å synliggjøre lokal mat og drikke, sier daglig leder Aslaug Rustad. 

 -Oi! Trøndersk Mat og Drikker er det som klarer å binde sammen alle de ulike aktørene i en felles merkevare, og som har økt matbevisstheten gjennom matmanifestet og forankra dette I bedrifter, institusjoner, myndighetsorganer og hos produsentene. Vi har blitt et lag. I Trøndelag har vi en felles oppfatning av at maten er viktig for oss og vi klarer å formidle den identiteten ut til de som gjester Trøndelag og til hverandre. Og dermed sikrer vi ikke bare store opplevelser med maten, men også at det er mulig å tjene penger på den. Fylkesordfører Tore O. Sandvik   

Fakta om Oi! Trøndersk Mat og Drikke 
Oi! Trøndersk Mat og Drikke er et non-profitselskap med 102 eiere fordelt på 460 aksjer. Selskapet ble etablert i 2005, som også var det første året Trøndersk Matfestival ble gjennomført. De største eierne er Trøndelag fylkeskommune, deretter følger NTNU, Tine SA, Nortura SA, Trondheim kommune, Grilstad AS, Stiftelsen Sparebank 1 SMN Utvikling, Sør-Trøndelag landbruksselskap og Felleskjøpet Agri. I tillegg eies Oi! av mange små aksjonærer, som representerer lokale matprodusenter, serveringssted, hoteller, organisasjoner med tilknytning til trøndersk mat- og drikkeproduksjon.    

Disse skal signere Trøndersk Matmanifest 10.februar 2021 
Skaun kommune v/ordfører Gunn Iversen Stokke, Ole Vig vgs, Hitra kommune v/ ordfører Ole Haugen, Frøya kommune v/ ordfører Kristin Furunes Strømskag, Tydal kommune v/ ordfører Jens Arne Kvello, Midtre Gauldal kommune v/ ordfører Sivert Moen, Rindal kommune v/ ordfører Vibeke Langli og Visit Namdalen v/ Bente Snildal  

+ Takker ja til å bli vikar ved kulturskolen

Tollef Østvang fra Os i Østerdalen har takket ja til vikariat som kulturskolelærer ved Røros kulturskole. Østvang skal jobbe som musikk-/kulturskolelærer i 28 % stilling frem til 3. mars 2021. Det var en søker til stillingen.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

Undervisningen varierer i lengde på time, gruppestørrelser og varighet. Normalt følger de kommunens skolerute, med noen unntak.

+ Årets første kommunale møte på nett

Etter å ha gjennomført de siste kommunale møtene i 2020 på vanlig møte, tyr Utvalg for oppvekst til Internett i det første kommunale møtet, som avholdes i dag. Mens ungdomsskolen drives på rødt nivå, skal medlemmene i utvalget utrede trygt skolemiljø og trygt barnehagemiljø. Dette skal munne ut i en innstilling til kommunestyret, som vedtar planer for hvordan en skal oppnå trygg hverdag for barn og unge i kommunen.

Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø og en plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Det er disse planene som nå skal gjennomgås på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planene ble vedtatt.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst

Planen skal gi føringer for hvordan Rørosbarnehagene skal arbeide for å skape et godt
barnehagemiljø, og håndtere krenkelser og mobbing. I dette arbeidet er det tre viktige
forutsetninger:

Barnehagene driver et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt barnehagemiljø.
Alle voksne i barnehagen har plikt til å følge med, undersøke, gripe inn, varsle og sette inn
tiltak når de får mistanke om eller kjennskap til krenkelser.
Barnehagen og hjemmet har god kommunikasjon Alle barn og foreldre i
Rørosbarnehagene skal møte voksne som har vilje, kompetanse og mot til å gjøre sitt
ytterste for å skape et trygt barnehagemiljø. De skal også oppleve å bli tatt på alvor når de
har en bekymring.

Møtet er åpent for publikum, og kan følges på nett.

Nye tiltak på kulturskolen, ungdomstrinnet og opplærings- og veiledningstjenesten i Røros kommune

Pressemelding fra Røros kommune

Her kan du se hvilke tiltak vi gjør i kulturskolen, på ungdomstrinnet og på Røros opplærings- og veiledningstjeneste, etter at myndighetene i går kom med forsterkede nasjonale smitteverntiltak. Vi vil vurderer tiltakene og hvordan vi organiserer undervisningen  fortløpende de neste to ukene. De nasjonale tiltakene gjelder i første omgang frem til 18. januar.

Kulturskolen

I forbindelse med skjerpende smitteverntiltak setter kulturskolen i gang følgende tiltak:

  • Vi utsetter oppstart for store grupper som ballett, teater, billedkunst og duedtie til uke 2. Det er ingen undervisning for disse gruppene denne uken. Videre organisering av denne undervisningen blir vurdert på nytt ved starten av neste uke.
  • Musikkundervisning går som normalt, små grupper og enkeltelever på samme trinn. Det kan forekomme noen justeringer av timeplaner. Dette gir den enkelte lærer beskjed om.
  • Elevene møter direkte til time og skal ikke oppholde seg i foajeen. Foresatte venter ute og alle holder avstand.
  • Oppdaterte retningslinjer blir sendt ut til elever og foresatte.

Ungdomstrinnet ved Røros skole

Undervisningen på ungdomstrinnet organiseres på rødt nivå. Tiltakene under gjelder i første omgang for uke 1. Dersom vi ser at de oppsatte tiltakene ikke fungerer vil vi vurdere å veksle mellom hjemmeundervisning og undervisning på skolen.

  • Elevene møter til avtalt tid før skolestart, og drar hjem når skoledagen er ferdig. Elever som bringes/hentes går til parkeringsplassen. Ingen foresatte inne på skolen unntatt avtalte møter.
  • Hvert trinn deles inn i mindre kohorter, det vil si hver u-gruppe er en kohort. En del undervisning må foregå digitalt, da elever ikke skal forlate plassen sin. All undervisning må foregå innad på kohortens rom.
  • Hvert trinn har sin faste stab med voksne. Ingen ansatte skal denne uken gå på tvers av trinn.
  • For å unngå trengsel har hvert trinn egen inngang. 8. trinn bruker inngang til åttekanten, 9. trinn bruker inngang til ungdomstrinn fløya. 10. trinn bruker gammel inngang til gult hovedbygg.
  • Hvert trinn har eget areal til egen disposisjon. Uteområdene deles mellom kohortene og pausetider fordeles. Musikkrom og Kunst & håndverksrom brukes ikke.
  • Alle elever har egen Chromebook. Denne må elevene ta med hjem hver dag, i tilfelle det blir aktuelt med hjemmeskole.
  • Ordinære gymtimer utgår, men det kan legges opp til fysisk aktivitet ute.

Røros opplærings- og veiledningstjeneste

Røros voksenopplæringssenter har noe hjemmeundervisning og noe ordinær undervisning de neste to ukene.

  • Gruppe 1 har hjemmeundervisning onsdager.
  • Gruppe 2 har hjemmeundervisning mandager og torsdager.
  • Grunnskoleklassen har hjemmeundervisning tirsdager og fredager.

Spesialpedagogisk tilbud for voksne avtales individuelt.

PPT driftes så godt som normalt med ekstra fokus på smittevern, og de ansatte benytter seg delvis av hjemmekontor.

+ Avslag fra Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.

Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.

Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.

Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.