Barn og unge

+ Folksomt på loppemarked på Glåmos

av

I dag var det mange som fant veien til Glåmos samfunnshus, da Fritidshus Røros inviterte til loppemarked. Fritidshus Røros er et aktivitetshus gjennom Aktiv Barnehjelp, hvor de tilbyr gratis pilates, yoga og matkurs. Gjennom virksomheten samles det inn klær, utstyr og penger til barnehjem i Polen, Ukraina og i Filippinene.

Ildsjelen bak Fritidshus Røros er polsk/tyske Ewa Laxa, som har flyttet til Glåmos og bosatt seg der.

https://vimeo.com/464513033
Ewa Laxa intervjuet av Tore Østby

Eva Laxa er en av tre grunnleggere bak Aktiv Barnehjelp. Med seg har hun Hanna Polak og Erlend Hammer. Ewa står for den daglige driften av Aktiv Barnehjelp.

I slike kontainere samler Aktiv Barnehjelp inn brukte klær og sko. Foto: Tore Østby

+ Ingen skolebusser går i morgen

av

I løpet av helga har det ikke vært noen tilnærming mellom partene i busstreiken. Dermed er det så godt som sikkert at det ikke vil gå noen skolebusser i morgen.

Røros kommune har sendt ut melding til foreldrene at de må kjøre elevene til og fra skolene. Det skaper en del utfordringer for foreldrene, som skal få skolekjøring til å fungere sammen med jobb. Kommunen oppfordrer foresatte til å tenke samkjøring, slik at det blir minst mulig belastende for hver enkelt.

Fraværsføring vil bli ført som vanlig. Foreldrene bes om å skrive i meldeboka at fravær skyldes busstreik, dersom det er grunnen til at deres barn ikke kommer seg til skolen. Fravær må være dokumentert av foresatte for å regnes som gyldig fravær.

Med en del elever i karantene i forbindelse med smittesporing, går det mot en litt annerledes uke på skolene.

+ Krever at Regjeringen våkner

av

Varaordfører og leder i Røros SV Christian Elgåen reagerer kraftig på at Morialeiren nå er rammet av en katastrofal brann, uten at barna var evakuert derfra for lenge siden. Kommunestyret på Røros har i likhet med andre kommunestyrer vedtatt å kreve at barna skulle reddes ut.

– Etter nattens katastrofale brann står budskapet «Evakuer Moria» om mulig enda sterkere enn før. Kommunestyret i Røros vedtok i mai støtte til oppropet «Evakuer barna fra Moria, etter forslag fra SV. Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene der, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Mens barna i denne leiren har levd under svært vanskelige forhold, har kommuner, som har sagt ja til å ta imot flyktninger, fått beskjed om at de får færre enn de vil ha.

– Mange norske kommuner, blant annet Røros, ser ut til å få færre flyktninger i år enn planlagt. Nå må regjeringen våkne, så kommunene kan delta i denne store dugnaden. Røros har plass, ressurser, dyktige folk og et helt samfunn som kan ta i mot personer fra Moria og andre steder på en veldig god måte. Det haster nå, sier Christian Elgaaen.

Brannen i Morialeiren på den greske øya Lesvos startet da det oppsto et opprør i leiren i forbindelse med pågripelser for isolering. Beboerne var testet for Covid 19, og det var påvist smitte i leiren. Det var mennesker som hadde vært i kontakt med smittede, som nå skulle isoleres. Det oppsto misforståelser i forbindelse med dette, som førte til opprør i leiren. Det er etter det Rørosnytt kjenner til, ikke riktig slik enkelte medier har meldt, at opprøret oppsto fordi det skulle tas tester.

+ Ludvig (8) med brev til ordføreren

av

Han har ikke holdt på så lenge enda, men Ludvig Øren Moslet (8 år) har blitt veldig glad i å skate. Hen er ikke alene om det, og det er mange unger som ønsker seg en skatepark på Røros.

Ludvig er en handlingens mann, med kunnskap om hvor makta sitter. I stede for å ønske seg en skatepark i det stille, har han tatt pennen fatt og skrevet brev til ordføreren.

Brevet er vakkert illustrert, og for å forenkle saksbehandlingen, har ordføreren fått en lite spørreskjema, med det mest vesentlige spørsmålet og to svaralternativer.

Kan vi få en skatepark? ja eller nei.

Brevet ble lagt i en konvolutt, og skulle sendes i posten. Da Ludvig tilfeldigvis fikk øye på ordfører Isak V. Busch, ble planen øyeblikkelig justert. Ludvig løp fram til ordføreren og overleverte brevet personlig. Nå venter han på svar.

Rørosnytt møtte den unge skateren ved skaterampene i skolegården på Røros skole.

https://vimeo.com/454815811
Ludvig Øren Moslet intervjuet av Tore Østby.
Ludvigs brev til ordføreren.

+ Innstilt som pedagogisk leder

av

Cloude Jeah er innstilt som pedagogisk leder ved Brekken barnehage. Stillingen er et vikariat.

Brekken barnehage er en enavdelings barnehage med 18 plasser til barn i alderen 0 – 6 år. Barnehagens visjon:”Med et rikt språk og mange venner, inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïeline, båetije biejjide”.

Barnehagen har et allsidig uteområde i nærmiljøet, som gir muligheter for mange ulike aktiviteter både sommer og vinter. I barnehagen har en lavvo, som brukes flittig året rundt. De har en fast utedag hver uke. Varmmat blir servert 3 – 4 ganger hver uke.

Målsettingen til barnehagen er å bidra til at barna opplever trygghet, trivsel og tillit.

+ Takket ja til å bli sørsamisk språkstimulator

av

Unni Fjellheim fra Brekkebygd har takket ja til å bli sørsamisk språkstimulator i Ysterhagaen barnehage, avd. Svaale. Dette er et engasjement i 40 % stilling.

Røros kommunes sin sørsamiske barnehageavdeling åpnet på Ysterhagan barnehage i august for fire år siden. Avdelingen heter Svaale (fjellrev), og bruker samisk som driftsspråk.

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og oppleve trygghet og glede i sin egen kultur og til sitt språk.

+ Etterforsker vold i nære relasjoner

av

Det etterforskes flere saker med vold i nære relasjoner på Røros. Det har vært en del av dette de siste årene. Vold i nære relasjoner er ofte vanskelige og tidkrevende for politiet å etterforske. En del av etterforskningen er ofte tilrettelagte avhør av barn.

– Dette er ofte veldig tøft for de som står oppe i disse sakene, og ofte veldig tragisk. Det er triste saker, men det er viktig at de etterforskes grundig. Vi bruker ganske mye tid og ressurser, sier avsnittsleder ved Røros lensmannskontor Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Mange mennesker lever i voldelige forhold. Mange opplever også vold og trusler i familien eller andre nære relasjoner. Politiet har en egen informasjonsside om dette, der de kommer med meget klare oppfordringer til de som utsettes for vold, og de som vet om vold i nære relasjoner.

– Er du utsatt for vold, trusler eller tvang? Eller mistenker at andre er utsatt? Da må du kontakte politiet, heter det på politiets nettside. Ekstra fokus er det på vold mot barn og unge. Telefonnummeret er 02800.

+ Ønsker mindre skolekjøring

av

I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.

– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.

Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.

Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.

– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.

Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.

– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.

+ Overskudd på skolebygg

av

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Innstilt som barnehagelærer i samisk avdeling

av

Anna Nordfjell er innstilt som barnehagelærer i samisk avdeling i Røros barnehage. Det var tre kvinner som hadde søkt på stillingen, som er en 100% fast stilling.

16. august 2016 ble Røros kommunes sørsamiske barnehageavdeling åpnet på Ysterhagan barnehage – Luvlege maanagierte. Avdelinga heter Svaale (fjellrev), og bruker samisk som driftsspråk. Foreldre som ønsker samisk opplæring barnehagetilbud for sitt barn,  må derfor søke plass i Luvlege maanagierte.

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og få trygghet og glede i forhold til sin egen kultur og sitt språk.

Rammeplan for barnehager fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Konkretiseringen av barnehagens arbeid nedfelles i årsplan som danner grunnlaget for avdelingenes planer.

Den samiske kulturen skal formidles slik at samiske barn får et positivt syn på det samiske og kan være stolte av sin tilhørighet, og slik at
barn og voksne som ikke tilhører denne kulturen tilegner seg kunnskap som danner grunnlaget for økt forståelse for og verdien av denne kulturen.


Barnehagen skal jobbe ut fra virkeligheten som samene lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene. Med endringer i det samiske samfunn må dagens barn få del i og være med på å skape nye positive elementer i det moderne
samfunnet. Barnehagens ansvar er å formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar, og representere et miljø som bygger opp om forståelse og respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Dette være seg samisk avdeling og barnehagen for
øvrig.