Her ønsker kommunestyret at det blir barnehage (+)

I kveldens kommunestyremøte landet man på tomta ved Bergstaden Camping som den beste løsningen på plasseringen av den nye barnehagen som skal bygges på Røros. Ved siden av den andre nye barnehagen som skal bygges på Ysterhagaen.

– Det er veldig viktig at vi får sluttført saken nå i kveld. Hvis ikke er jeg redd for at vi ikke klarer å holde de fristene for utbygging av ny barnehage som allerede er vedtatt, sa kommunedirektør Kjersti Jensås i innledningen til saken.

Slik saken står før behandlingen i kommunestyret er det to alternativ det dreier seg om. Tomta ved Bergstaden Camping og tomta i Vola. Verket har falt ut i innstillingen til kommuneadministrasjonen.

– Når det gjelder tomtevalg for den barnehagen som ikke skal være på Ysterhagaen er det lagt fram 3 alternativer. Kommunedirektøren anbefaler ikke barnehage på Verket-tomta på grunn av trafikksituasjonen i området og usikkerhet knyttet til økonomiske konsekvenser og tidsaspekt for bedring av denne, sier kommunedirektør Kjersti Jensås i oppsummeringsdelen i dokumentet. 

Dermed står man igjen med forslaget med barnehage på tomten til Bergstaden Camping som det som er mest hensiktsmessig sett fra kommuneadministrasjonen sin side. Problemet er at man ikke er sikker på om det lar seg gjøre å kjøpe tomten. 

Jon Anders Kokkvoll (Ap) trakk seg i saksbehandlingen på grunn av at han sitter som styremedlem i Verket og således ser seg som inhabil i saken. Hans Wendelboe (Ap) tiltrådte i hans sted.

Debatt

– Denne tomta her er alt i kommunens eie. Det kan ligge en besparelse i dette på seks millioner. Nærhet til naturen er viktig sier de ansatte. De som driver barnehage i Sundveien i dag er skeptisk til ei langsmal tomt. Slik er tomta i Volaveien bedre, sa Ole Jørgen Kjellmark (H) som også pekte på at grunneier av tomta ved Bergstaden Camping ikke har sagt seg villig til å selge. Kjellmark lanserte Volaveien som det som bør være førsteprioritet i prosessen videre.

Det ble støttet av Per Arne Gjelsvik (V) og Rob Veldhuis (H).

– Vi er nødt til å vise handlekraft og beslutte noe i kveld. Det er to gode alternativer vi har fått fremlagt for oss. Hvis det er korrekt slik som OJK sier at eier ikke vil selge og ut fra samtaler med barnehageledere som viser skepsis til tomta ved campingen så synes jeg at Vola er det beste alternativet. Vi må bestemme oss i kveld og da syns jeg at Vola er det beste alternativet, sa Gjelsvik.

Veldhuis ønsker likevel primært en utbygging av barnehage lenger opp i Vola.

– Jeg på vegne av Røros Høyre har tatt til ordet tidligere for at vi ønsker å bygge en barnehage i Vola, og støtter meg til det OJK sier om Bergstaden Camping . Men jeg ønsker at man primært ser på muligheten på å bygge høyere opp i Vola, sa Veldhuis.

SV støttet innstillingen til kommuneadministrasjonen.

– Vi i SV syns at tomta ved Bergstaden Camping gir en god geografisk spredning av barnehagene, den er godt tilgjengelig og har nærhet til natur. Vi skal gi et godt tilbud til ungene og familiene som bor på Røros. De nye barnehagene vil bidra til det. Vi vil støtte innstillingen, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).

Røroslista støttet valget om en tomt i Vola.

– Røroslista ønsker slutt på en ørkesløs diskusjon om tomt. Vi ønsker å utbygge Vola og regulere området til barnehage, sa Roland.

Dette ble støttet av Gudbrand Rognes (Sp).

– Vi må velge i kveld. Det er mange som venter på denne avgjørelsen. Vil fraråde det andre alternativet i Vola som Veldhuis fremmet. OJK bar frem gode argument for den tomta som foreligger. Det vil også gjøre at vi kommer i gang raskt. Så jeg støtter tomta i Vola, sa Rognes.

I debatten ble det bedt om gruppemøter av Arbeiderpartiets Oskar Tørres Lindstad.

– Det er en konklusjon i kveld om at vi må effektuere et vedtak. Det har kommet frem gode argumenter underveis i debatten. Jeg ber om et gruppemøte før vi voterer. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at kommunen skal bygge og eie barnehagene selv, sa han.

Hans Wendelboe (Ap) ba kommunestyret om å ta lærdom av det som har vært en brokete vei frem til et eventuelt vedtak.

– Flere har vært inne på dette at det har vært en lang saksgang. Det er en brokete vei. Kan vi lære noen ting av denne saken her? Har det vært en mangel på strategi når man satte i gang denne prosessen? Jeg ber om at kommunestyret sier at kontrollutvalget skal se på denne saken, sa Wendelboe.

Ordfører Busch understreket alvoret i saken og ba innstendig om at man landet på et vedtak som ikke utsatte prosessen ytterligere.

– Jeg må be innstendig om å lande på et vedtak. Vi må bare ta å bestemme oss. Ingen av forslagene her er perfekt. Vil på det sterkeste innstille til at alle partigruppene tar dette innover seg i gruppemøtene etterpå, sa Busch før man gikk til 15 minutters gruppemøter.

Votering

Oskar Tørres Lindstad lanserte et endringsforslag på vegne av Arbeiderpartiet og SV som gikk inn for tomta ved Bergstaden Camping og gikk for kommunalt eierskap og utbygging.

Røroslista lanserte et forslag som støttet Vola men åpnet for 5+7 avdelings barnehage.

Rob Veldhuis og Røros Høyre lanserte et forslag om at man går for tomten i Vola og at den kan bygges av privat utbygger. Spørsmålet om privat utbygger ble senere strøket fra forslaget til Høyre og lagt til i det nye punkt fem i innstillingen.

Punkt fem ble lagt til i innstillingen slik at spørsmålet om kommunalt eller privat eierskap ble lagt til eget punkt for votering.

Hans Wendelboe sitt forslag om å sende saken over til kontrollutvalget ble et eget punkt seks.

Innstilling:

  1. Kommunestyret vedtar å bygge to 6 avdelingsbarnehager
                           
  2. Kommunestyret prioriterer tomt der Bergstaden Camping ligger i dag for bygging av barnehage nummer 1. Kommunedirektøren bes starte forhandlingsprosess om kjøp av eiendommen med dagens grunneiere. Barnehagen kan bygges av privat aktør for utleie til kommunen. Tomt i Vola er et alternativ for denne utbyggingen om forhandlinger med grunneiere ved Bergstaden Camping ikke fører frem.
                               
    Detaljer for denne utbyggingen legges frem for kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2022-2025.
                           
  3. Barnehage 2 bygges på Ysterhagaen etter at barnehage 1 er ferdigstilt. Det er opp til kommunestyret å vurdere om denne utbyggingen skal gjøres som en bygging av en kommunalt eid barnehage eller om denne barnehagen også skal bygges ut av private og leies tilbake til kommunen.
                               
    Detaljer for denne utbyggingen legges frem for kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2022-2025.
                           
  4. Barnehage nummer 1 skal være klar til bruk fra oppstart av barnehageåret høsten 2023, barnehage nummer 2 skal være klar til bruk fra oppstart av barnehageåret høsten 2024.

En komplisert votering med mange endringsforslag gjorde at det tok tid før man landet en konklusjon.

Punkt to i innstillingen var det avgjørende for lokasjonen. Endringsforslaget fra Ap/Sv fikk flest stemmer med 16 stemmer og er flertallsvedtaket for punkt to. Dermed går man for å bygge barnehagen på tomta ved Bergstaden Camping.

For punkt tre ble det også flertall for endringsforslaget til Ap/Sv som er likt innstillingens punkt tre bortsett fra spørsmålet om kommunal eller privat utbygger og eier.

Tilleggspunkt fem om kommunalt eierskap og utbygging ble vedtatt mot 11 stemmer. Dermed ble det bestemt at kommunen skal både bygge ut og eie begge barnehagene som skal bygges.

Hans Wendelboe (Ap) i sitt forslag om å sende over saken til kontrollutvalget falt mot 19 stemmer.

Nå blir det avgjort (+)

I kommunestyremøtet i morgen blir det avgjort hvor det skal bygges nye barnehager på Røros. Det som syns sikkert er at en av dem skal ligge på Ysterhagaen. Den andre knyttes det større usikkerhet til.

– Når det gjelder tomtevalg for den barnehagen som ikke skal være på Ysterhagaen er det lagt fram 3 alternativer. Kommunedirektøren anbefaler ikke barnehage på Verket-tomta på grunn av trafikksituasjonen i området og usikkerhet knyttet til økonomiske konsekvenser og tidsaspekt for bedring av denne, sier kommunedirektør Kjersti Jensås i oppsummeringsdelen i dokumentet. 

Dermed står man igjen med forslaget med barnehage på tomten til Bergstaden Camping som det som er mest hensiktsmessig sett fra kommuneadministrasjonen sin side. Problemet er at man ikke er sikker på om det lar seg gjøre å kjøpe tomten. 

Tomta ved Bergstaden Camping. Illustrasjon: Skjermbilde fra saksfremlegget.

– Det vises til vurdering av tomtealternativer i saksfremlegget der Vola er beskrevet som et aktuelt område. Kommunedirektøren vurderer fordelene ved tomt ved Bergstaden Camping som større og anbefaler derfor at det bygges barnehage der. Dette forutsetter imidlertid at det lar seg gjøre for kommunen å kjøpe denne tomten, fortsetter Jensås. 

På grunn av denne usikkerheten er fremdeles tomta i Vola fortsatt aktuell og det vil den være helt til kommunen har fått et eventuelt ja fra eierne av tomten ved Bergstaden Camping. 

Tomta i Vola ligger omtrent rett opp for Hotell Røros. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Private aktører       

Kommunedirektør Kjersti Jensås mener i saksfremlegget at begge de foreslåtte nye barnehagebyggene kan oppføres av private aktører og leies tilbake til kommunen. På samme måte som det var tenkt hvis barnehagen skulle legges til Verket. 

Eller så kan man gjennomføre prosjektet i kommunal regi som en ordinær investeringssak. Kommunestyret skal vurdere og vedta hvilket prinsipp som skal følges for dette byggeprosjektet i voteringen i morgen kveld.

Ved å ta i bruk større deler av tomta vil man få et område på 6,2 mål for den nye barnehagen på Ysterhagaen. Illustrasjon skjermbilde fra sakspapirene.

Innstilling:

  1. Kommunestyret vedtar å bygge to 6 avdelingsbarnehager
                           
  2. Kommunestyret prioriterer tomt der Bergstaden Camping ligger i dag for bygging av barnehage nummer 1. Kommunedirektøren bes starte forhandlingsprosess om kjøp av eiendommen med dagens grunneiere. Barnehagen kan bygges av privat aktør for utleie til kommunen. Tomt i Vola er et alternativ for denne utbyggingen om forhandlinger med grunneiere ved Bergstaden Camping ikke fører frem.
                               
    Detaljer for denne utbyggingen legges frem for kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2022-2025.
                           
  3. Barnehage 2 bygges på Ysterhagaen etter at barnehage 1 er ferdigstilt. Det er opp til kommunestyret å vurdere om denne utbyggingen skal gjøres som en bygging av en kommunalt eid barnehage eller om denne barnehagen også skal bygges ut av private og leies tilbake til kommunen.
                               
    Detaljer for denne utbyggingen legges frem for kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2022-2025.
                           
  4. Barnehage nummer 1 skal være klar til bruk fra oppstart av barnehageåret høsten 2023, barnehage nummer 2 skal være klar til bruk fra oppstart av barnehageåret høsten 2024.

I slike saker er det ikke uvanlig at det kommer endringsforslag underveis i den politiske behandlingen i kommunestyremøtet. Så lenge endringsforslaget ikke er et utsettelsesforslag vil man ha fastslått og vedtatt hvor de nye barnehagene på Røros skal bygges før kvelden er omme. 

Kommunestyremøtet foregår elektronisk via Teams på grunn av smitteverntiltakene i kommunen.

          

   

Får penger til sommerskole (+)

Røros kommune får 503 000 av 500 millioner som Regjeringen har satt av til sommerskole i år. 26 av fylkets 38 kommuner har søkt og fått penger til sommerskole i sommer.

52 millioner kroner går til kommuner i Trøndelag. Gjennom ulike temaer, praktisk- og fysisk aktivitet og kulturopplevelser skal sommerskolen bidra til mestring og spennende opplevelser. Tilbudet skal bidra til å motivere elever som er i overgangen mellom barne- og ungdomsskole eller fra ungdomsskole til videregående opplæring.

Frode Kvittem. Foto: Verdal kommune

– Målet med sommerskolen er å gi flere unge en arena hvor de kan delta i faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i skolens sommerferie – ekstra viktig i år med tanke på at det siste skoleåret har vært krevende for mange. Derfor er derfor gledelig at så mange av kommunene i Trøndelag har søkt og fått tilskudd, sier oppvekst- og velferdsdirektør Frode Kvittem hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Kommunene bestemmer selv hvor mange elever som skal få tilbud, men det er et krav at tilbudet skal være gratis for elevene. Og nå har altså 26 av fylkets 38 kommuner søkt og fått penger. Tilskuddene varierer fra vel 50 tusen i Røyrvik kommune til 28 millioner for Trondheim kommune.

Disse kommunene får penger

 
  
KommuneTilskudd kr
Trondheim kommunekr            28 074 000
Stjørdal kommunekr              2 913 500
Steinkjer kommunekr              2 663 500
Levanger kommunekr              2 350 000
Orkland kommunekr              2 074 200
Melhus kommunekr              2 043 800
Malvik kommunekr              1 786 500
Namsos kommunekr              1 698 000
Verdal kommunekr              1 636 200
Skaun kommunekr              1 192 500
Ørland kommunekr              1 107 600
Inderøy kommunekr                 786 700
Heim kommunekr                 614 200
Røros kommunekr                 503 600
Overhalla kommunekr                 500 800
Hitra kommunekr                 450 100
Selbu kommunekr                 406 800
Åfjord kommunekr                 364 300
Meråker kommunekr                 235 200
Rindal kommunekr                 194 600
Holtålen kommunekr                 193 700
Høylandet kommunekr                 160 500
Flatanger kommunekr                    81 100
Tydal kommunekr                    60 800
Namsskogan kommunekr                    70 000
Røyrvik kommunekr                    50 800
Trøndelagkr    52 213 000

750.000 til Drive for life

Trygg Trafikk har bevilget 750.000 kroner til Drive for Life (DFL), til prosjektet Sammen redder vi liv. DFL er et tilpasset aktivitetstilbud for bilinteresserte og risikoutsatte bilførere opp til 24 år. Et viktig mål er å skape varig atferdsendring og hensynsfulle trafikanter gjennom positive opplevelser, mestringsfølelse og økt sosial kompetanse. I DanTown hos Dan Folde på Glåmos, foregår en del aktiviteter i regi av Drive for Life.

I begynnelsen av april, ble det klart at flere kommuner kutter bevilgningene til Drive for Life, og tilbudet sto i fare for å måtte legges ned. Dan Folde gikk da på barrikadene for bevegelsen, som han sier betyr svært mye for mange ungdommer.

Nå gleder han seg stort over at Trygg Trafikk har kommet på banen. Samarbeidet med MOT og Atle Vårvik har gitt Drive for Life et løft, og Folde ser langt lysere på framtiden for organisasjonen nå.

– Det er veldig bra at Trygg Trafikk har kommet på banen. Det gjør meg veldig glad, for Drive for Life betyr mye for en del ungdommer. DanTown har fått en spesiell gave, som ungdommene skal holde på med i tiden fremover. Det er en Ford fra 1937, som ungdommen skal mekke å pusse på, slik at den blir fin igjen.

Verket i pluss for fjerde år på rad!

Pressemelding fra Verket AS

27. april 2021 gjennomførte Verket Røros sin årlige generalforsamling.
Årsresultatet før skatt ble kr. 1.377.080,- som er en forbedring på kr. 296.571,-
sammenlignet med 2019. Dette er fjerde år på rad at Verket leverer et positivt
årsresultat!

Foto: Roar Aksdal

Det gode resultatet ble oppnådd tross lavere utleieinntekter pga.
Coronapandemien, noe som medførte mange avlyste arrangementer og et
inntektstap på ca. kr. 800.000,-. Verket har ikke mottatt kompensasjon for
bortfall av disse inntektene.

Verket har kontinuerlig jobbet for å redusere sine kostnader og 2020 ble faktisk
det året i Verkets tiårige historie med de laveste driftskostnadene hittil.
I 2011 var disse på 7,5 mill., i 2015 på 7,1 mill. og i 2020 på 6,3 mill.kr.

Høsten 2019 ble selskapets gjeld refinansiert. Sammen med et historisk lavt
rentenivå reduserte dette selskapets finanskostnader med kr. 957.000,-
sammenlignet med året før.

Generalforsamlingen uttrykte stor tilfredshet med Verkets positive utvikling!

Verket gjennomførte ingen permitteringer i 2020, men valgte i stedet å styrke
vedlikehold og utvikling av anlegget, blant annet ble basishallen fornyet med ny
LED-belysning, nytt ventilasjonsanlegg, nymalte vegger, dører og tribuner samt
nytt gulvbelegg på tribune.

I 2019 fikk Verket tilsagn fra Enova til å gjennomføre to større energisparende
tiltak; utskifting til LED-belysning på bane 1-4 og montering av nytt
ventilasjonsanlegg i basishallen.
Inneværende uke sluttføres utskiftingen til LED-belysning på bane 1-3 og da er
alle de Enova-støttede tiltakene gjennomført.

Allerede før vi ser effekten av det siste tiltaket, registrerer vi en betydelig
nedgang i energiforbruket. Fra 2019 til 2020 ble dette redusert med hele 176000
kilowattimer som utgjør en reduksjon på 14%.

Noe av dette skyldes naturligvis lavere aktivitet og utleie i anlegget i 2020, men
vi ser også en klar effekt av nytt ventilasjonsanlegg som alene har redusert

Energiforbruket i basishallen med over 30%.

I 2020 ble selskapets gjeld nedbetalt med nye 1,3 mill. kr.
Langsiktig gjeld var pr. 31.des 2020 på kr. 37,4 mill. kr.

I perioden 2017-2020 er selskapets gjeld nedbetalt med over 9 mill. kr.

To styremedlemmer var på valg og begge ble gjenvalgt:
Leder Kjell Bakke Gjenvalgt 2 år
Medlem Kristin Fredheim Gjenvalgt 2 år
Medlem Martin Gabrielsen Ikke på valg 1 år
Medlem Ingrid B. Svendsen Ikke på valg 1 år
Medlem Jon Anders Kokkvoll Ikke på valg 1 år

Ønsker flere til Ungdomsrådet

Martin Hage Stjern

Leder for Ungdomsrådet i Røros kommune Martin Hage Stjern sier at han ønsker at flere ungdommer vil engasjere seg å bli med i Ungdomsrådet.

– Vi er i en situasjon der de fleste av de nåværende medlemmene i Ungdomsrådet trer ut av rådet til høsten, og jeg går av som leder. Rekrutteringsprosessen går trått og det er vanskelig å finne ungdommer som er engasjerte nok til å være med, sier Stjern til Rørosnytt.

Stjern sier at årsaken til at det er vanskelig å få med ungdommer er sammensatt. Han sier at det er lite ungdom på Røros og at de er opptatt av andre ting enn å engasjere seg i ideelt arbeid. 

– Det er lite ungdom som er engasjert har jeg merket. Jeg er litt usikker på hva det er som forårsaker det, men det kan jo være at folk ikke vet at vi er her, eller at de føler de har nok å finne på, sier han.

Historisk sett er de som er med i ungdomsrådet som regel aktive på flere plan eller engasjert i politiske parti. I dagens ungdomsråd er det kun tre stykker som er med som ikke er engasjert i politiske parti forteller Stjern. 

Besøker skoler

Ungdomsrådet jobber med å tiltrekke seg flere medlemmer. De har besøkt flere skoler for å informere og rekruttere nye folk inn. Stjern sier at han har inntrykk av at ungdommene vil se at arbeidet nytter før de engasjerer seg. 

– Vi har vært på skolebesøk der vi går inn i klassene og forteller hva vi jobber med og så er vi i media. Jeg tror at mange vil se resultatene før de involverer seg i noe slikt. Jeg føler at vi kan bevise at vi faktisk får ting gjort, forteller Stjern.

Resultater av jobben 

Ungdomsrådet har uttalt seg i flere saker som har vært til politisk behandling og har vært høringsinstans underveis i planer som kommunen jobber med det siste året. De har også en fast representant i Trafikkutvalget i kommunen. 

Stjern forteller at de har også jobbet tett på politikerne i KS sitt ABSOLUTT-program. Utviklingsprogrammet ABSOLUTT skal gi kommunene og fylkeskommunene økt forståelse og kunnskap om deres ansvar for barnehage, skole og oppvekst. Det skal også gi innsikt i hva som virker inn på barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet. 

– I KS sitt ABSOLUTT-program har vi jobbet tett på lokalpolitikerne og gav dem  tilbakemelding med vårt perspektiv på det som vi syns er viktig for unge i kommunen. Vi i Ungdomsrådet er vel den nærmeste lenken som kommunen har til ungdommen, sier Stjern. 

Personlig vekst

Stjern sier at han personlig har vokst mye på å være leder i Ungdomsrådet og at det gir et godt innblikk i hvordan kommunen fungerer politisk. 

– Jeg har først og fremst fått veldig mye erfaring og har deltatt i kommunestyremøter og presentert saker der. Det er veldig mye læring underveis i forhold til hvordan kommunen gjør ting, men også hvordan de forskjellige planprosessene skjer og utvalgene jobber, forteller han. 

Ungdomsrådet har i år også hatt ansvaret for å gjennomføre UKM så det gir erfaring som arrangør også. Til tider har det vært i meste laget å gjøre forteller Stjern. 

– Det er ganske mye jobb så som leder kan det til tider være litt belastende. Men vi har jo flere medlemmer i rådet som vi kan fordele arbeidsmengden på, sier han. 

Egenskaper hos en ny leder

For de som har lyst til å være med i Ungdomsrådet og for de som kunne tenkt seg et lederverv der er det flere egenskaper Stjern mener er nyttig å ha. 

– Det å være engasjert nok å kunne ta ansvar er en fordel. Samtidig er det å kunne tørre å stå for sine egne meninger veldig viktig, forteller Stjern.

Som eksempel på det å stå for egne meninger nevner Stjern prosessen og debatten rundt skolenedleggelse i Brekken og Glåmos. Selv om ikke Ungdomsrådet ble involvert i denne saken hadde Stjern og rådet tatt et standpunkt. 

– Man ser jo begge sidene av den saken, men vi er her for at ungdommens røst skal bli hørt og må ta et standpunkt. Jeg ville svart at man skal beholde skolene på grunn av at ungdommene måtte ha reist flere timer hver dag med buss og det er ikke bra, avslutter Stjern. 

Utvikling på Øra avhengig av Bane Nor

For at Røros IL skal få inntektene til å utvikle det 71 mål store området i idrettsparken som de ønsker må det på plass en permanent løsning for bobilparkeringen. Bane Nor står med nøkkelen til utviklingen av det som kan bli Røros nye turistattraksjon.

I gårsdagens formannskapsmøte hadde styreleder for Røros Idrettslag Vidar Kojan Grind og Vegard Harborg en presentasjon om planene for å utvikle Øra som et aktivitetssentrum. 

For at disse planene skal kunne realiseres må det på plass en permanent løsning for bobilparkeringen. I planutvalgsmøtet tidligere i vinter fikk Røros IL en dispensasjon frem til neste sommer for å få omregulert arealet til parkering. 

Inntektene fra en økende bobilturisme er det som i hovedsak skal finansiere utbyggingen av aktivitetstilbudet på Øra og et nytt klubbhus. 

Problemet er at bobilparkeringen ligger på sørsiden av jernbanen og at Bane Nor kan komme med innsigelser som forsinker eller i verste fall stopper omreguleringarbeidet. 

– Det signalet vi har fått er at Bane Nor ser noen utfordringer med å få mer aktivitet på den siden av jernbanen, sier Grind til Rørosnytt.

Vidar Kojan Grind intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Røros IL har signalisert at de ønsker hjelp fra kommunen i prosessen med å få på plass en omregulering, og med litt over et år før dispensasjonen løper ut har de ikke et hav av tid til rådighet.

+ Stiller spørsmål om håndteringen av personopplysninger

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordfører Isak Busch (AP) om bruken av loggsystemet Staffettlogg i kommunestyremøtet den 27. mai.

Interpellasjonen er gjengitt i sin helhet nedenfor.

Spørsmål til Ordfører, kommunestyremøte 27. mai 2021

Formannskapet hadde 15. april 2021 et temamøte ‘Barneløftet’, dette var et møte i regi av KS. Jeg siterer fra invitasjonen:

Prosjektet Barneløftet ønsker sammen med KS i Trøndelag å invitere kommunene til å være med på et barneløft i Trøndelag. Gjennom en tretimers økt med et samlet formannskap ønsker vi å gi de folkevalgte informasjon som kan føre til en bevisstgjøring om kommunens og politikernes rolle, handlingsrom og ansvar. På den måten kan grunnlaget for å delta aktivt i strategisk planlegging av kommunens tjenester for barn og unge bli bedre. En felles ambisjon for kommunen kan være å dele kompetanse og erfaring på tvers av tjenester for å finne innovative løsninger på kommunens fremtidige oppgaver.

Vi folkevalgte fikk en orientering om satsingen på barn og unge i Røros Kommune. Tverrfaglig
samarbeid mellom de ulike tjenester som skole, barnehage, PPT, BUP, helsestasjon, barnevernet, samt samspillet med ‘hjemmet’ er de viktigste grep som kommune kan gjøre for å fange opp eventuelle utfordringer rundt et barn. Ved å jobbe på denne måte oppstår det muligheter for å sette inn tiltak i en tidlig fase som forebygger større utfordringer senere i skoleløpet og livet. Dette er helt i tråd med Regjeringens strategi. Røros Kommune har vært en pilotkommune i et BTI (BedreTverrfaglig Innsats) prosjekt fra 2013, i forbindelse med dette ble mange ansatte kurset ved flere anledninger i anskaffet verktøyet ‘Stafettloggen’.

Stafettloggen var tenkt å sikre gode overganger mellom barnehagen, barneskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen.

På kommunens nettside kan vi lese:
Den elektroniske stafettloggen skal benyttes av fagpersoner som arbeider med barn og unge
og deres foreldre i Røros kommune. Gjennom rollen som stafettholder, og bruk av denne
elektroniske stafettloggen ønsker vi å sikre en tidlig og god samhandling med foreldre og/
eller ungdom, kalle inn til samarbeidsmøter og ansvarsgruppe-møter ved behov, og sette i
verk tiltak. Foreldre / ungdom kan også be om at det opprettes en stafettholder og en
stafettlogg dersom de ønsker at det arbeides systematisk med deres situasjon.

Med bakgrunn i barnas beste, lurer jeg på følgende:

• Hvilke tjenester bruker Stafettloggen aktivt i Røros Kommune?

• Hvilke kriterier brukes det for å opprette en Stafettlogg?*

• Hvem har ansvar for å passe på og følge opp at Stafettloggen brukes til det Stafettloggen er
utviklet til, altså å sikre bedre overganger i hele utdanningsløpet?

• Hvor mange Stafettlogger er det aktiv i bruk per dags dato, og hvilken tjeneste oppretter det
fleste Stafettlogger?

• Hva skjer med Stafettlogger som sendes med fra f.eks. barnehagene til
barneskolen/oppvekstsentrene, blir de f.eks. aktivt brukt for å kunne sette inn intensiv
opplæring i en tidlig fase?

• På hvilke måte blir foreldrene/foresatte og ungdom informert over mulighetene for å be om
å opprette en Stafettloggen for at tiltak systematisk kan bli fulgt opp også av vedkommende
selv eller foreldrene/foresatte?

• Hvem har ansvaret for å utvikle og evaluere bruken av Stafettloggen opp mot de enkelte
tjenestene, og deres brukere?

+ Ber deg gjette når isen på Aursunden går

Styremedlem Tore Sundt og Aursunden ungdomslag arrangerer på nytt konkurransen om å gjette når isen på Aursunden går. Premiepotten på 10 000 kroner trekkes i juni.

– Det er noe som alle kan ha forutsetning å kunne tippe på og er vanskelig å gjette. Derfor er det en fin konkurranse. Det er mange faktorer som spiller inn, sier Sundt til Rørosnytt. 

I fjor gikk isen på Aursunden den 13. juni og det var ni stykker som gjettet vinnerdatoen. Resultatet av at så mange gjettet samme dato ble en trekning hvor man endte opp med at to stykker delte premien. Sundt sier at Potten fordeles på maks to personer slik at vinnerne sitter igjen et anselig beløp. 

– I fjor var det 150 deltakere fra hele kommunen og mange har allerede etterlyst når man skal gjennomføre konkurransen i år, sier Sundt. 

Ingen inntekter

Grendahuset Aftenrøden ved Aursunden har ganske store kostnader gjennom et år og inntektene fra denne konkurransen er med på å dekke disse. Vanligvis arrangerer ungdomslaget bingo for å få inntekter men denne har ikke vært gjennomført siden i fjor høst på grunn av koronarestriksjonene. 

– Det var en periode i fjor også hvor vi ikke kunne gjennomføre bingoen, og vi har enda ikke kunne startet med dette i år. Dette er hovedmotivasjonen for å gjennomføre konkurransen, sier Sundt. 

I tillegg til bingo arrangeres foredrag, skirenn, revy og andre lokale arrangement. Naturlig nok har det vært lite av disse aktivitetene også gjennom det siste året. 

+ Rekordmange søkere til lærlingeplasser i Røros kommune

I år var det 23 søkere til fem lærlingeplasser i Røros kommune. En rekordhøyt antall sier HR-konsulent i Røros kommune Anna Damps.

– År hadde vi 23 søkere til de fem lærlingeplassene vi har i kommunen. 12 søkere på  Helefagarbeider og 11 søkere til barne og ungdomsarbeider. Det er det største antall søkere de siste årene sier Damps. 

Det er en stor geografisk og aldersmessig spredning på søkerne. Ti av dem er hjemmehørende i Røros kommune mens resten er spredt fra Drammen i sør til Inderøy i nord. Den eldste er 52 og den yngste 17 år. Seks er menn mens resten er kvinner. 

– Vi har mange lokale søkere på lærlingeplassene, og for oss er dette en kjempeviktig del av jobben med å sikre oss den kvalifiserte arbeidskraften. Det at vi er med og utdanner fagfolkene og tilbyr denne utdanningen i regionen er viktig, sier Damps.

Røros kommune har fem lærlingeplasser i år, tre på helsefagarbeider og to på barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Sliter med rekrutteringen

Det er omtrentlig to tredjedeler av arbeidsstokken til Røros kommune som er fagarbeidere. Slik Damps ser det sliter kommunen med å få tak i faglærte til å besette de ulike stillingene som kommunen har behov for å fylle. 

– Vi sliter med å få tak i folk til faglærte stillinger, særlig helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Det er et stort behov innenfor helse og omsorg for både helsefagarbeidere og sykepleiere i den kommende eldrebølgen, forteller Damps. 

Damps sier at det er lovverk innenfor både helse- og omsorg og oppvekstsektoren som sier at man må ha kvalifisert arbeidskraft.

– Vi har blitt tydelig på at vi trenger folk med fagutdanning. Det vil si fagbrev eller høyere utdanning og det er jo også regulert i lovverket at man må ha den utdanningen for å kunne jobbe i store deler av disse fagområdene, sier hun. 

Helse og omsorg

Virksomhetsleder det kommunale sykehjemmet Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer sier at det å ha lærlinger på virksomheten er en viktig del av jobben med å kunne dekke fremtidens behov for fagfolk. 

– Jeg synes det er bra at lærlinger får jobbe sammen med dyktige hjelpepleiere/helsefagarbeidere. På den måten får vi overført kompetanse og lærlingene får en god innføring i den praktiske delen av yrket. Jeg opplever at lærlinger er nysgjerrige, ønsker å lære og stiller gode spørsmål. Det er mye refleksjon gjennom en  arbeidshverdag. 

Lærlinger er veldig viktig for å kunne dekke framtidens behov for helsefagarbeidere i pleie og omsorg i Røros kommune, forteller Brouwer. 

På Røros som i store deler av Norge blir vi flere eldre. For Røros kommune er en av utfordringene at antallet innbyggere over 80 år vil dobles i de neste årene. Dermed blir det viktigere at vi holder oss friske og raske og kan bo hjemme lengst mulig. Det betyr også at konkurransen om fagfolkene blir større og at det kan bli vanskeligere for utkantkommuner å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.  

Damps sier at lærlingene representerer en viktig fremtidig arbeidskraft for kommunen

– Det å ha lærlinger har en veldig stor nytteverdi for oss som offentlig forvaltning og ikke minst som arbeidsgiver. Fagarbeidere er en kjempeviktig arbeidskraft og en arbeidskraft som det kommer til å bli et stort behov for fremover slik det ser ut nå, sier hun.