En dame varslet politiet på morgenkvisten klokken 04:50 om at en beruset mann på 18 år som ikke klarte å gjøre rede for seg.
– Melder varslet politiet om en beruset mann på 18 år som ikke klarte å gjøre rede for seg. Hun fant ut hvem vedkommende var og kjørte han hjem til foreldrene, sier operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt Svein Åkervik til Rørosnytt.
I gårsdagens møte i Brekken sa Vedum at nærskoler er viktig for å kunne bygge samfunnet og at man skal ha et trygt sted for ungene.
– Man skal ha skoler i nærmiljøet fordi man skal ha et trygt sted til ungene sine og fordi man skal kunne bygge lokalsamfunnet sitt. Det er et problem at det blir så lang reisevei for fem og seksåringene at de skal bruke to timer på å reise for å gå på skole hver dag. Det blir en tøff skolehverdag for dem med to timers reising pluss seks timer på skolen, sa han.
Vedum fremhevet videre det positive som kan komme ut av situasjonen hvis man ender opp med å redde skolen.
– Det er så viktig å ha lokale folk som brenner for lokalsamfunnet sitt. Som tar tak og når det blir krise så fremsnakker de bygda, lagar nettside, får frem mer næring, tomter og den lokale stoltheten. Hvis skolen blir reddet så er det noe som kan bli et gode ut fra en slik situasjon. Man får samlet lokale krefter og kvaliteter for å bygge bygda videre, sa Vedum til folket i Brekken som hadde møtt opp for å fortelle senterpartilederen om kampen for skolen.
Vedum sa at han ikke kan påvirke det som skjer med skolestrukturen i kommunen, men gav moralsk støtte og lovet mer penger til kommunene hvis Senterpartiet kommer til makten nasjonalt.
– Dette må bestemmes i Røros kommune, men jeg er her i Brekken for å møte folk og høre på hva foreldrene sier. Jeg kan ikke gi annet enn moralsk støtte men jeg lover at hvis Senterpartiet kommer til makten nasjonalt så skal kommunene og også Røros få mer penger. Fordi jeg mener at det er så viktig at man skal ha skoler og sykehjem og de grunnleggende tjenestene nært der folk bor. Det kan jeg påvirke, så er det den lokale makten som avgjør skolestrukturen. Jeg vet hvor jeg står i denne saken, og Senterpartiet i Røros ønsker at skolen i Brekken fortsatt skal være et bra sted å drive undervisning på, sa Vedum.
Vedum og Røros Senterparti sin Guri Heggem var begge enige i at det er kommuneøkonomien og stykkpristenkningen nasjonalt som driver lokalpolitikerne fra skanse til skanse.
– Det er et problem at man setter én pris på hvert hode og det er samtidig en skummel utvikling. Jeg har hørt at man begynner å sette pris på hoder i ulike deler av kommunen her i forhold til skolestrukturen, og det er den samme politikken som skjer nasjonalt og som skaper denne situasjonen. Man skal basere pengeoverføringene til kommunene med pris per hode, og da taper opplagt sånne kommuner som Røros, mens kommuner som Oslo vinner. Regjeringa har vridd det slik de siste årene at man skal ta mindre distriktshensyn i inntektssystemet. Alle kommuner i Fjellregionen taper stort på det, sa Vedum.
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og en delegasjon fra Trøndelag Senterparti med Guri Heggem og Heidi Greni viste sin støtte til kampen for å beholde skolen i Brekken.
– Jeg forstår kampen deres så ekstremt godt, fordi min nærskole har vært nedleggingstrua to ganger. En gang når jeg var liten gutt og en ny runde for fire år siden, sa Slagsvold Vedum som selv ble politisk engasjert nettopp på grunn av trusselen om nedlegging av sin nærskole.
Senterpartilederen hørte på hva FAU-utvalget ved Ellen-Ingrid Fjorden Sødal sa om kampen for å beholde skolen i Brekken og hvordan de opplever at perspektivet deres ikke blir tatt hensyn til av kommuneadministrasjonen.
– Vi er veldig glad for at du kommer hit nå, vi har kjempet denne saken siden starten av mai. Da ble det lagt frem en anbefaling av om å legge ned skolen vår, pluss oppvekstsenteret i Glåmos. Vi blir truffet litt for hardt i magen når kommunedirektøren ønsker å legge ned skolen vår uten noe brukermedvirkning, sa Fjorden Sødal til Vedum og de andre Senterpartipolitikere.
Vedum ble imponert over engasjementet til folkene i Brekken men kunne ikke love annet enn moralsk støtte.
– Her kan jeg ikke gi annet enn moralsk støtte, fordi det skal avgjøres i kommunestyret. Men det er veldig hyggelig å ta turen til Brekken fordi det er slike små lokalsamfunn som gjør at jeg brenner for politikk, sa Slagsvold Vedum.
Vedum og de andre Senterpartipolitkerene besøkte skolen i Brekken som en del av en visitt i regionen arrangert av Guri Heggem og de andre i Røros Senterparti.
Artikkelen er laget med støtte fra Fritt ord
Sørsamisk språk står på Unesco sin liste over utrydningstruede språk. I år begynte den hittil største gruppen av elever med sørsamisk språk i Røros kommune.
– Vi har 21 samiskspråklige elever i Røros kommune, og 18 av dem går på Røros skole. Det som var nytt i år var at vi fikk en så stor gruppe med førsteklassinger fra Svaale, den sørsamiske avdelingen i Ysterhagaen barnehage. Vanligvis er det en eller to elever som kommer hvert år men i år var det fire elever, sier Ingvild Prøsch-Moen rektor ved Røros skole.
De elevene som begynte på Røros skole i år har gått på Svaale siden den ble åpnet i 2016 og har med seg en god dose samisk språk.
– De startet jo veldig tidlig i barnehagen slik at de har en god ballast i bagasjen når det gjelder samisk språk. Nytt av året er at vi tilbyr samisk som valgfag på lik linje som tysk og spansk. Det er egne opplæringsplaner som følges for 1.språk, 2.språk-og 3.språkselevene, og det varierer hvor mange timer undervisning de skal ha i samisk hver uke, sier Prøsch-Moen.
Den førsteklassegruppa som er i Sundveien har noen timer i samisk gruppe så går de inn i sin basisgruppe. Prøsch-Moen sier at de har sin tilhørighet sammen med trinnet.
– De har tilhørigheten sin sammen med hele førstetrinnet, og har sin kulturelle ballast i begge leirene de her ungene også, sier hun.
Røros kommune vedtok i september en historisk utviklingsplan for samisk forvaltningsområde for språk og kultur. Det er kommunen sin første plan som omhandler samisk språk, etter at kommunen ble innlemmet som samisk forvaltningskommune 1. juli 2018.
– Det handler mye om å skape forståelse for at vi har to kulturer å forholde oss til. Å belyse likheter og det som er særegent hos begge hold, sier Prøsch-Moen.
Utfordringer
Det er en utfordring å få tak i nok utdannede lærere med samisk som fag. Prøsch-Moen sier at satsingen fra statlig hold begynner å bære frukter.
– Det vi ser nå er jo at den satsingen som har vært gjort fra statlig hold med utdanningen på Levanger av sørsamiske lærere monner. I uke 43 kommer det tre lærerstudenter til oss derfra som skal ha praksis på 1.trinn. To av dem har pliktår i Røros kommune når de er ferdig utdannet. Røros kommune er med på å støtte stipendordningen til studentene, og dette er en spleiseordning mellom Sametinget, Fylkesmannen i Nordland og Røros kommune, sier hun.
Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. Prøsch-Moen sier at de har kommet lenger i skolen med akkurat det.
– I de årene jeg har jobbet med sørsamisk i skolen så vil jeg si at vi har kommet lenger. Som forvaltningskommune blir vi finansiert med de midlene vi trenger til lærere, og nå følger vi samiske læreplaner i kommunen. Alle elevene i kommunen følger LK20s som er egne læreplaner for kunnskapsløftet samisk. Disse læreplanene er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt, avslutter Prøsch-Moen.
I dag var det mange som fant veien til Glåmos samfunnshus, da Fritidshus Røros inviterte til loppemarked. Fritidshus Røros er et aktivitetshus gjennom Aktiv Barnehjelp, hvor de tilbyr gratis pilates, yoga og matkurs. Gjennom virksomheten samles det inn klær, utstyr og penger til barnehjem i Polen, Ukraina og i Filippinene.
Ildsjelen bak Fritidshus Røros er polsk/tyske Ewa Laxa, som har flyttet til Glåmos og bosatt seg der.
Eva Laxa er en av tre grunnleggere bak Aktiv Barnehjelp. Med seg har hun Hanna Polak og Erlend Hammer. Ewa står for den daglige driften av Aktiv Barnehjelp.
I løpet av helga har det ikke vært noen tilnærming mellom partene i busstreiken. Dermed er det så godt som sikkert at det ikke vil gå noen skolebusser i morgen.
Røros kommune har sendt ut melding til foreldrene at de må kjøre elevene til og fra skolene. Det skaper en del utfordringer for foreldrene, som skal få skolekjøring til å fungere sammen med jobb. Kommunen oppfordrer foresatte til å tenke samkjøring, slik at det blir minst mulig belastende for hver enkelt.
Fraværsføring vil bli ført som vanlig. Foreldrene bes om å skrive i meldeboka at fravær skyldes busstreik, dersom det er grunnen til at deres barn ikke kommer seg til skolen. Fravær må være dokumentert av foresatte for å regnes som gyldig fravær.
Med en del elever i karantene i forbindelse med smittesporing, går det mot en litt annerledes uke på skolene.
Seks måneders jobb av utvalg for helse og omsorg med den nye rusmiddelpolitiske handlingsplanen for perioden 2020-2024 ble i går kveld gjort bortimot forgjeves av endringsforslag fra arbeiderpartiet.
– Arbeiderpartiet har laget et endringsforslag i denne saken og det er nesten litt flaut å gjøre det når Oskar har stått her og prediket nesten som en svovelprest, sa Liv Hanne Tønset etter at Oskar Tørres Lindstad hadde presentert den nye planen på vegne av utvalg for helse og omsorg.
Hun fortsatte med å fremme et endringsforslag på vegne av majoriteten i arbeiderpartiet på Røros.
– Vi kommer da med følgende forslag til endring i alkoholforskriften. At skjenkestart generelt gjennom hele året flyttes tilbake fra klokken 12:00 til klokken 11:00 slik det var i utgangspunktet, at skjenkestart under martnan flyttes fra klokken 13:00 til klokken 11:00 og at man legger til 3. juledag med utvidet skjenking frem til klokken 02:00, sa Tønset.
Dermed ble mye av intensjonen i den nye alkoholforskriften og dermed også i den nye rusmiddelpolitiske handlingsplanen skutt ned ved første anledning. Det er også såvidt denne journalisten er bekjent med, en sjeldenhet at partigruppen til saksordføreren i en komitésak endrer så radikalt på det planverket som blir presentert etter seks måneders arbeid. Lindstad sa seg enig med Tønset i én ting, at det var flaut.
– Jeg er enig med Liv Hanne i én ting og det er at det er flaut. Det er flaut fordi det er et tankekors at det her er en av de sjeldne utvalgssakene som kommer til behandling i et kommunestyre der den ikke går gjennom. Med det arbeidet hvor vi i et halvt år har sittet og fått faglige begrunnelser for å fatte en endelig rusmiddelpolitisk plan. Når vi kommer med et forslag om å innskrenke skjenkingen en time på formiddagen så er det noe vi har tatt opp til behandling i et utvalg hvor vi har hatt nær dialog med skjenkenæringen, og tatt inn over oss de konsekvensene det ført med seg for dem, sa Tønset.
Arbeiderpartiets endringsforslag ble stemt gjennom mot 13 stemmer og dermed ble det vedtatt med knappest mulig margin. Dermed har intensjonen som ligger i den nye rusmiddelpolitiske planen om en helhetsvurdering for hva som er mest nyttig for samfunnet allerede fått et skudd for baugen.
Tilstandsrapporten for rørosskolen ble lagt frem i kveld av kommunalsjef Marit Trollerud. Den ble generelt sett mye bedre tatt i mot i år enn i fjor, men litt kritikk ble det likevel.
– Tilstandsrapporten er veldig interessant og gledelig lesning og vitner kort oppsummert om at det skjer veldig mye bra arbeid i skolene vi har og det er veldig gledelig for en politiker å lese, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).
Flere andre politikere kom med ros blant annet Guri Heggem (Sp) som fremhevet forbedringen i resultat som har vært levert det siste året.
– Det er en stor forbedring i resultat med hensyn til hvordan det har vært tidligere år, og det tyder på et systematisk og strukturert arbeid, sa hun.
Heggem fortsatte med å takke alle ansatte i grunnskolen for den gode jobben som blir gjort uten mye oppmerksomhet og ros, for å gi skolebarna et godt grunnlag for videre skolegang.
– Vi er veldig glad og takknemlig for den utrolige flotte innsatsen som blir lagt ned i grunnskolen som kanskje blir kommentert alt for lite. En stor takk til de som står i jobben i hverdagen for å legge et godt grunnlag for fremtiden, sa hun.
10 prosent mobbes
Flere politikere kommenterte den høye andelen av elever som sier at de opplever mobbing i skolehverdagen. Dette er heller ikke noe nytt, men hele ti prosent av elevene sier dette i undersøkelser som er gjort i rørosskolen det siste året. Oskar Tørres Lindstad (Ap) sa at det er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være.
– 10 prosent uttrykker at de opplever mobbing og det er for mange. Nullvisjonen bør være et klart mål. Mobbing er definert som mistrivsel over lengre tid og dette er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være i rørosskolen. Alle skal bli hørt og jeg syns det er utrolig alarmerende og utrolig trist at det er slik, sa Tørres Lindstad.
Løsningen på misnøyen med mobbingen som skjer i rørosskolen, ble et endringsforslag fra Arbeiderpartiet. Etter et gruppemøte for å diskutere ordlyden ble det vedtatt at neste års tilstandsrapport for rørosskolen skulle gå mer detaljert inn i arbeidet mot mobbing, og det ble tilføyd innstillingen fra kommunedirektøren.
I går på Dialogkonferanse 2 på Storstuggu kom det frem at kommunen har behov for en egen bolig for ressurskrevende barn og det må handles raskt.
Dette fordi kapasiteten på Nytrøa i Os er sprengt og fordi det dukker opp nye behov i
kommunen de nærmeste månedene.
– Vi har et nytt behov som er tilstede i dag som ikke er dekket og så ser tjenesten et fremtidig
behov. Vi klarer ikke å bygge for å løse behovet til den midterste gruppen av tidsmessige
årsaker. Så vi ser jo på å løse et kortsiktig behov og kostnadsmessig er tilskuddsordningen
fra husbanken lik om vi kjøper brukt eller bygger nytt. Så økonomisk sett er det ikke noen
ulempe å kjøpe brukt. Det vi ser etter og ser på er jo lokaler som ligger sånn til at det er
både veldig relevant til kommunal drift generelt sett og også boliger som har høy egenverdi
som er i prinsippet omsettbare, sa økonomisjef Roger Mikkelsen om tankene bak
boligkjøpet.
Ut fra det som ble kommunisert på møtet i går så har kommunen en konkret bolig i kikkerten
som har dukket opp i markedet, og det ble antydet at den type bolig ikke dukker opp ofte.
Slik at et kjøp nå ble ansett å være det mest gunstigste og det ville løse et akutt problem.
Ser vi på hva som har blitt solgt på Røros den siste måneden så er det en eiendom som
peker seg ut, og det er Sundveien 8.
Sundveien 8 hadde en prisantydning på 6 250 000 kroner og ble solgt av Aktiv
Eiendomsmegling på Røros. Eiendommen inneholder flere hybler og to forskjellige
boenheter og vil dermed egne seg for behovet kommunen har. I tillegg er den gunstig
plassert i forhold til skole og barnehager.
– Det å kjøpe nå for å dekke de nærmeste behovene er absolutt det økonomisk gunstigste .
Da har vi en kjøpesum og vi får et tilskudd på 40% av kjøpesummen slik at det blir ikke billig
men billigere enn det kunne blitt, og ikke raskt men raskere enn hva det kunne ha blitt for å
få på plass en tjeneste som vi må løse, sa Mikkelsen.
Røros kommune har foreløpig ikke besvart vårt spørsmål om det er Sundveien 8 som er den
boligen det er snakk om. Muligens fordi et slikt kjøp må behandles politisk før man kan
signere en kontrakt, på samme måte som da kommunen i fjor kjøpte Reiselivets hus for 7,2
millioner kroner.
Bokbussen besøkte Røros i dag og bibliotekar Malin Kvam fra fylkesbiblioteket leste fra boka om «Rot og Bjørne» for barna i avdeling Svaale i Ysterhagaen barnehage.
Trøndelag fylke er forvaltningsfylke for samisk språk og dermed har fylkesbiblioteket et særlig ansvar for å gi barn med sørsamisk morsmål lett tilgang på litteratur på morsmålet sitt sier bibliotekar Marit Kvam fra Trøndelag fylkesbibliotek.
– Det er viktig at barn med sørsamisk morsmål lett får tilgang på litteratur på morsmålet sitt og at det er litteratur som er rett i forhold til alder. I tillegg så er det en fordel at vi kommer dit dit de er, sier hun.
På denne turen i distriktet vårt har bokbussen stoppesteder på Stensaasen, Gutu, Elgå og Røros. Kvam sier at bokbussen handler om å styrke tilbudet i distriktene.
– Bokbussen eksisterer fordi fylkesbiblioteket har et overordnet ansvar for at alle sammen i fylket skal ha lett tilgang på bibliotektjenester, derfor har vi bokbussen. Vi kjører jo til skoler som ligger litt utenfor allfarvei. Det er ikke slik at alle kan være på biblioteket i løpet av et kvarter, for mange så er det flere mil for å komme seg til et bibliotek, sier hun.
Kvam sier at de tilbyr høytlesning for de lokale barnehagene på hvert stopp. I dag leste hun fra boka om Rot og Bjørne som plukker bær til barna fra avdeling Svaale ved Ysterhagaen barnehage.
– På de forskjellige stoppestedene tilbyr vi lesestund til den lokale barnehagen. Det handler om formidlingsdelen av bokbussen sitt oppdrag. Vi skal formidle kultur og litteraturen som vi har med ut. I dag skal jeg lese “Rot og Bjørne plukker bær”, sier Kvam.
Bokbussen er på hvert sted cirka hver femte til sjette uke og tar tre turer til hvert sted i året. Neste gang bokbussen er på Røros er 4. november.