Foto: Tove Østby

Doktortjønna – En tapt mulighet?

RS Servicenter
Domus teaser

Pressemelding fra MiST Rørosmuseet

Doktortjønna ble ikke med det rød-grønne budsjettforliket, og det ligger dermed an til en avvikling av MiST Rørosmuseets virksomhet på området ved årsskiftet. «Leieavtalen vår går ut desember, og det har vært en forutsetning for en videreføring at vi kom med i statsbudsjettet for neste år. Vi er fryktelig skuffet og lei oss over at vi nå ser ut til å måtte avvikle tilbudet på Doktortjønna», sier Odd Sletten, museumsdirektør ved MiST Rørosmuseet.

«Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var svært positive til planene for Doktortjønna under valgkampen og lovte høy prioritering. Vi hadde sterke forventninger til at vi med statens hjelp skulle få til en utvidet satsing i området. I og med at vi var inne i SVs alternative statsbudsjett hadde vi god tro på at dette skulle lykkes.»

Røros kommune og Museene i Sør-Trøndelag har sammen finansiert drifta på Doktortjønna de to siste årene, i påvente av statlig støtte. Både kommunen og museet har vært tydelige på at for 2022 var det helt nødvendig å få med staten på laget dersom en skulle få til en videreføring.

Planene for Doktortjønna har hatt et klart fokus på sammenhengen mellom menneskelig aktivitet, ressursbruk og naturmangfold. Rørosmuseet har fått mange gode tilbakemeldinger på at dette er en riktig og viktig vei å gå, både fra politisk posisjon og opposisjon.

«Her kunne vi skapt en formidlingsarena for barn og unge som satte fokus på noen av de viktigste utfordringene i vår tid. Alle forutsetningene for å få dette til ligger godt til rette, det var kun en statlig delfinansiering som manglet. At vi nå i stedet ser ut til å ende opp med en avvikling er bare leit», sier en svært skuffet museumsdirektør.

Sitat fra Prosjektbeskrivelsen:

Rørosregionen har en flerhundreårig historie hvor rike malmressurser og marginale skog- og beiteressurser har vært utnyttet side om side. Kobberet fra Røros skapte nasjonal rikdom, men har også skapt en evigvarende forurensing av både Gaula- og Glomma-vassdraget. Bergverksdrifta, jordbruket og samisk reindrift har hver på sin måte, og i svært ulik grad, påvirket naturen og naturmangfoldet i området.

Med utgangspunkt i rørosregionens natur- og kulturhistorie ønsker Museene i Sør-Trøndelag å trekke linjer mellom fortid, nåtid og framtidige miljøutfordringer. Dette vil vi gjøre ved å:

  • Engasjere barn og unge i utendørs aktiviteter som setter fokus på
    • naturens prosesser som forutsetning for menneskers virksomhet
    • menneskers påvirkning på miljø og klima – nå og før
    • eksempler på bærekraftig og ikke bærekraftig ressursbruk
    • fornybare og ikke fornybare ressurser
  • Bruke historien som ligger til grunn for verdensarvstatusen på Røros, som en inngang til refleksjon rundt hvordan vi tar vare på natur- og kulturverdiene våre.
  • Styrke lokal bærekraft gjennom synliggjøring av mattradisjoner og produksjon basert på lokalt samspill mellom menneske og natur