Bekymringsmelding for skolen (+)

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har sendt bekymringsmelding til kommunestyret om situasjonene for Røros skole. Trange budsjetter kan se ut til å gjøre det umulig å oppfylle lovbestemte lærernormen på lærertetthet for 1. – 4. trinn. FAU beskriver skoledriften ved Røros skole som en kabal det er umulig å løse.

Her er FAUs bekymringsmelding i sin helhet:

Kjære kommunestyre i Røros kommune

I oktober 2020 gjorde Røros kommunestyre et vedtak om å opprettholde
skolestrukturen i kommunen til tross for stram økonomi. På kommunestyremøtet i
november ble økonomiplan for perioden 2021-2024 behandlet og vedtatt.
Nå har det gått ett år og vi i FAU ved Røros skole savner svar på hvordan
politikerne har tenkt å løse de økonomiske utfordringene som de har satt
oppvekstsektoren i.
Hvem sitter med ansvaret?
Er ansvaret lempet over på de ansatte i skolen for å finne løsninger på en umulig
kabal?

I vurderingen av saken i Tertialrapport 1, som ble behandlet 17/6-21, kan vi lese
følgende:

«Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da
spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe
som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i
løpet av budsjettåret. På Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere
enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som
per i dag ikke finnes.»

Dette bekymrer oss!

Nå leser vi i media at det skal spares ytterligere 2 millioner kroner i
oppvekstsektoren. Det gjør ikke bekymringen noe mindre.

Vi er redde for at barna ved Røros skole blir salderingsposten deres.

På UDIR sine nettsider ligger det en lærernormkalkulator, og når vi søker på Røros
skole står det:
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 1.- 4. trinn (15 elever pr lærer)
Røros skole har 16,1 elever per lærer.

Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 5. -7. trinn (20 elever pr lærer)
Røros skole har 22,6 elever per lærer.

Hva skjer når ytterligere sparetiltak må settes inn? Blir det da enda færre lærere?
Mister vi viktige ansatte som miljøterapeuter og fagarbeidere?

I samme rapporten kan vi lese at det er betydelig overforbruk nettopp i oppvekst og
det knyttes til skolen. Det betyr vel at den reelle innsparingen som er satt, er langt
høyere enn de 2 millionene som er varslet? Etter det vi forstår av rapporten, har
Røros skole drevet på et absolutt minimum også i 2021. Likevel får vi et
overforbruk. Vi har vanskelig for å se at dette er forsvarlig.

Vil alle få en god skolehverdag? Vil alle få god tilrettelegging og oppfølging?
Vi stiller oss tvilende til det.

Før sommeren ble Plan for et trygt og godt skolemiljø revidert og vedtatt i
kommunestyret. Dette skal være et verktøy for forebygging og håndtering av
mobbing i skolen. Vi har satt oss godt inn i denne planen og har kommet med
innspill, som ble hørt av skolen. Men hva er denne planen verdt om skolen mangler

ressurser til å følge den opp? Hvis skolen ikke har ressurser til å bruke den som
det verktøyet den skal være, ja, da er vi like langt.
Vi er redde for at alt bare blir halvveis gjennomført, og at det er barna ved skolen
som er de som må blø. Vi var bekymret før planen ble behandlet, men vi er mer
bekymret nå.

Det har også kommet en ny læreplan som må følges opp med læreverk. Vi synes
ikke det er riktig at skolen eventuelt må sette lærebøker, digitale eller i papirform,
opp mot det å ha en ekstra lærer, fagarbeider eller lignende.
Vi mener at det ikke skal være et tema.
Det bør være en selvfølge at det er nok lærere, fagarbeidere og andre viktige
stillinger i skolen! Det bør også være en selvfølge at skolen har oppdaterte
læreverk til elevene.

Så – kjære kommunestyre i Røros kommune – vi i FAU er bekymret for elevenes
framtid ved Røros skole.
Vi ønsker svar!
Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være?
Hvordan har dere tenkt å løse alle utfordringer med ytterligere innsparinger?
Hvem skal være der for de som trenger det mest?

Vi er bekymret for barna våre og for skolehverdagen!

Hilsen
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole

Forsker på skolegårdprosjekt (+)


Oppgraderingen av skolegården på Røros skole blir fulgt av forskere fra NTNU. Denne måten å jobbe på, kan bli modell for fremtidige prosjekter, om det viser seg å ha vært vellykket. Forskere har fulgt med fra starten, som var et arbeidsmøte i Storstuggu, der skolebarn deltok.

Det er innspill fra skoleelevene som nå er i ferd med å bli satt ut i livet. Forskerne er opptatt av å finne ut hvor fornøyd dette gjør elevene både underveis i prosjektet, og etterpå når nyvinningene tas i bruk. Forsker ved NTNU Siren Hove og Doktorgradstipendiat ved NTNU Mari Sylte deltar i forskningsprosjektet. Siren Hove sier prosjektet er høyt verdsatt fra NTNU.

https://vimeo.com/622390068

I gang med trinn 2 (+)

I går var det offisiell åpning for nytt aktivitetsområde i skolegården på Røros skole. Det har kommer klatrepark, nytt dekke på fotballbanen, og ny volleyballbane. Nå er folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i gang med planleggingen av trinn to med flere nye aktiviteter.

Etter åpninga i går møtte Rørosnytt en meget godt fornøyd prosjektleder.

Stor åpning i skolegården (+)

I dag klokka 10 ble trinn en av utbygginga av skolegården ved Røros skole åpnet. Skolebarna møtte mannsterke opp, og jublet for åpninga (og for boller fra Bakeriet på Røros). Folkehelsekoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, som har ledet prosjektet, fikk sin velfortjente hyllest både fra dagens talere og skolebarna.

Oppgraderinga av skolegården startet med en idédugnad i Storstuggu, der skolebarn deltok. Dette skjedde som del av Trøndelag Fylkeskommune sitt program for folkehelsearbeid. Prosjektet har hele veien blitt fulgt av forskere fra NTNU. Deres rapport vil bli et viktig dokument for oppgraderingsarbeidet i flere skolegårder, og for brukerdeltakelse i offentlige prosjekter.

Her er ordførerens åpningstale:

https://vimeo.com/622265062

Hvorfor skal barn som mobbes i barnehagen ha et dårligere rettsvern enn barn som mobbes i skolen?  

Leserinnlegg av Thomas Ole Andersen  

De aller fleste er enige om at mobbing, krenkelser og utestengelse starter og foregår allerede i barnehagen. Derfor må gode tiltak settes inn her dersom vi i det hele tatt skal ha en nullvisjon.  1. januar i år tok barnehagene et stort steg i riktig retning. Den nye mobbeloven innebærer at alle ansatte i barnehagen plikter til å gripe inn dersom de mistenker, får tips om eller ser krenkelser, utestengelser eller mobbing pågå i barnehagen.  

Den såkalte aktivitetsplikten er et viktig verktøy. Mellom åtte og tolv prosent av barn i barnehagen opplever jevnlig utestenging fra lek eller ulike former for krenkelser. Hver dag kommer hundrevis av barn hjem med klump i magen etter å ha blitt mobbet eller utestengt i barnehagen. De hylskriker av redsel og utrygghet når de blir levert i barnehagen neste dag. Den nye loven skal sørge for at barnehagene blir bedre på å følge med, fange opp og sette i gang tiltak mot mobbing.

Samtidig vet vi at den kunne ha vært mye strengere når det gjelder barnehagens plikt til å dokumentere de tiltakene som er satt inn for å følge opp enkeltbarn som føler seg utestengt, krenket eller mobbet. Vi i Foreldreutvalget for barnehager (FUB) får altfor ofte telefoner fra frustrerte foreldre som har vært i dialog med barnehagen, men som føler at de ikke har nådd fram, og de sitter igjen med følelsen av at barnehagen kunne ha gjort mer for barnet deres.   

Dersom foreldre mener at aktivitetsplikten ikke er oppfylt i barnehagen, slik at barnet får det trygt og godt, kan saken tas videre til kommunen som er tilsynsmyndighet. For skolen er rutinen at slike saker havner på Statsforvalterens bord. Vi mener det er problematisk at det er kommunene som barnehagemyndighet som skal veilede og ha tilsyn og sørge for at barnehagene oppfyller kravene i loven. 

Samtaler med statsforvaltere, kommuner og barnehagestyrere fra hele landet bekrefter våre bekymringer.  Vi vet at det er stor variasjon i kompetansen der ute. Mange steder er det små forhold hvor de samme menneskene som man forholder seg til på fritida er de som må gjøre tilsyn. Variasjonene i størrelsen på kommunene og den ulike kompetansen fører til ulik oppfølging og behandling av saker. Alle barn skal ha like muligheter uansett hvilke kommuner de bor i.  

Dessverre tok ikke regjeringen steget ut da de innførte den nye mobbeloven. De snublet over siste hinder. Rettsikkerheten og etterprøvbarheten for fortvilede barn kan ikke overlates til kommunene. I den nye loven er kommunens oppgave å veilede, følge opp og føre tilsyn for å sikre at barnehagene drives i tråd med regelverket generelt, men ikke i enkeltsaker. Derfor opplever FUB at barn som opplever utrygghet i barnehagen og foreldrene som kjemper deres sak, ofte faller mellom to stoler.  

Skolemodellen, der statsforvalteren går inn i enkeltsaker med hensyn til elevens beste, er en løsning som også bør overføres til barnehagesektoren. Både barna, foreldre, barnehagen selv og kommunene vil være bedre tjent med dette. Regjeringen må ta i bruk samme prosess som skolen bruker for å skape et trygt og godt miljø.

Vi i FUB mener dette er den beste måten å begrense og stanse mobbingen som kommer til å ødelegge tusenvis av liv. Mobbing som starter i barnehagen, skal stanses i barnehagen. Det klarer vi best med å bruke skolen som eksempel.  

Thomas Ole Andersen 

Thomas Ole Andersen er far i Svaale maanagiert/barnehage på Røros og medlem i Foreldreutvalget for barnehager, som er et nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i barnehage og er opptatt av at barn skal ha det trygt og godt i barnehagen. 

Svømming og friluftsliv på timeplanen (+)

De to siste ukene har sommerskolen «Svømming og smak av friluftsliv» vært arrangert på Røros. Sommerskolen har vært på dagtid, og deltakerne har valgt en av ukene. Sommerskolen har vært for aldersgruppen 5. – 7. trinn.

Målet med sommerskolen var å gi en lystbetont introduksjon til friluftsliv og svømming. Svømmingen har foregått både ute og inne. Sommerskolen var gratis for alle deltakerne, og det krevdes ingen forkunnskaper for å delta.

Temaer på sommerskolen har vært: Svømming og livredning, kartforståelse, raste- og leirplass og tur i nærområdet. I løpet av skoleuken har deltakerne hatt bading og vannaktiviteter både ute og inne, kanopadling, orientering, mat ute og bruk av kniv, øks og sag. Aktivitetslederne har vært Mari Grønnerøe og Anna Schjølberg.

I 2021 har regjeringen satt av 500 millioner i “tilskudd til nye og utvidede sommerskoletilbud ifb. med koronapandemien”. Røros kommune har fått midler fra denne ordningen til å arrangere sommerskole. Svømming og smak av friluftsliv er en av flere sommerskoler som blir arrangert på Røros i sommer.

Fire vil bli styrer i Kvitsanden barnehage (+)

Fire personer har søkt på stillingen som styrer/avdelingsleder i Kvitsanden barnehage. På søkerlisten er det tre personer fra Røros, og en person fra Trondheim.

Her er søkerlisten:

Janne K. Sæterhaug (44) fra Røros – Kontoransvarlig

Tove Lisbeth Bjørkli (52) fra Trondheim – Privat næringsdrivende

Marit Haltli Nysetvoll (31) fra Røros – Styrer/Avdelingsleder

Siv Anita Anita Sorken (42) fra Røros – Pedagogisk leder

Kvitsanden barnehage sin visjon er «Trygge barn, gode minner». I det legger de at trygghet er grunnlaget for å kunne gi ungene gode og allsidige opplevelser. De legger vekt på omsorg, respekt og mangfold.

Trygt barnehagemiljø opp i kommunestyret (+)

Kommunestyret vedtok i april 2018 plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Formannskapet vedtok i møte i september i fjor å revidere planen, og nå kommer saken opp i kommunestyret på torsdag. Fra nyttår trådte en ny lov om trygt og godt barnehagemiljø i kraft.

Virksomhetsleder Røros Barnehage Inge Aas ser fram til møtet, og håper at revideringen vil gi temaet ekstra oppmerksomhet.

https://vimeo.com/561749164
Inge Aas intervjuet av Tore Østby.

Lanserer snart Rørossokken (+)

Nina Maaø-Ruden kom til Røros i juli 2020, og etablerte først butikken og nettbutikken Rørosbarn. Hun er mor til sju, og derfor hadde hun mye inspirasjon til Rørosbarn. Mange barn har nok på samme måten gitt inspirasjon til å utvikle gode sokker som holder føttene varme. Dermed forbereder hun seg på å lansere Rørossokken.

Dermed får et av Norges kaldeste steder, i følge Yrs oversikt over kulderekorder, Norges varmeste sokker. Sokkene kommer i tre varianter, slik at det i utvalget vil finnes sokker til alle årstider.

https://vimeo.com/561484507
Nina Maaø-Ruden intervjuet av Tore Østby.

Rørosbarn er en storfamiliebedrift, med butikk i tradisjonsrike handelslokaler i Bergmannsgata. Butikken eies av bestefar Torbjørn, sjubarnspappa Jan-Anders og sjubarnsmor Nina. Rørosbarn er også nettbutikk, og leverer varer over hele landet.

Det er et mangfoldig utvalg i butikken med alt fra glitterlim til ulltøy til klær og leker. Flere av varene i butikken er egenprodusert. Rørossokken vil være nyeste tilskudd til vareutvalget.

Her kan det bli skatepark (+)

Skateklubben på Røros i samarbeid med Røros IL planlegger å sette opp en skatepark på Øra. Går finansieringen i boks kan man få opp to ramper allerede denne sommeren.

– Totalt har vi søkt på 160 000 kroner til to små betongramper. Betong er støydempende og tilnærmet vedlikeholdsfritt. For eksempel asfalt støyer mye og tre/finer ramper krever mer vedlikehold, støyer mer og har kortere levetid. I tillegg er det lagt inn støyreduksjon mot naboer i dette prosjektet, sier leder for skateklubben på Røros Ingvill Øren Moslet til Rørosnytt. 

Det er snakk om en større skatepark enten som en del av det nye uteområdet på Røros skole eller på Øra som en utvidelse av de to rampene som skal settes opp i sommer. 

– Det er dialog rundt begge de to plassene. Vi har som fremtidig mål om å få til en skatepark på Røros og jobber videre med finansieringen av det til høsten, fortsetter hun.

Skateklubben har ingen aktive medlemmer per i dag men blant barn og unge på Røros er det er et miljø som er interessert i denne aktiviteten sier Øren Moslet. Blant dem sønnen Ludvig (9) som i fjor skrev et brev til ordfører Isak Busch med ønske om å få en skatepark på Røros. 

– Sønnen min går i tredje klasse nå og i fjor sommer var de rundt ti stykker som både syklet, skatet og brukte sparkesykkel, alt på samme ramper i skolegården. Oppover i klassene er det også mange som har lyst til å drive på med det og noen ungdommer har startet en underskriftskampanje for å få det til å skje. Så lysten til å drive på med skating er der, men det mangler et dedikert areale for denne aktiviteten, forteller hun.

Slik situasjonen er i dag så bruker skaterne på Røros de gamle finérplaterampene som står i skolegården på Røros. De ble satt opp i 2013 forrige gang det var aktivitet i klubben. 

Passer inn i Øra-prosjektet

En skatepark på Øra går som hånd i hanske inn i Øra-prosjektet der man ønsker å skape nye aktiviteter. Kojan Grind sier at det er kjempefint tiltak for å tilrettelegge til at flere bruker Øra.  

– Det vi har tatt opp i styret er at når det er så mye godt arbeid i klubben som har våknet til liv igjen. Så er utrolig dumt hvis det stopper på areal. Så vi har tegnet opp et kart og satt opp noen pinner bak kiosken her som er det området som er tenkt brukt hvis de er så heldige at de får støtte til prosjektet, forteller han. 

Denne parken er også tenkt til andre aktiviteter på hjul. Forskjellige utøvere er gjerne i samme park side om side sier Kojan Grind.

– Fremtidens Øra er tenkt å kunne tilby aktiviteter til alle som triller på hjul. Den planlagte skateparken kan være første steg i å tilby dette til for eksempel  skateboard, sparkesykkel, rulleskøyter og lignende, sier han.

Øren Moslet er enig i det. 

– Det hadde vært veldig bra å få til begge deler. Et anlegg i skolegården og et her på Øra. Man bruker gjerne både skateboard, sparkesykler og BMX-sykler samtidig i samme anlegg og det er jo bra. Målet er jo at det må bli flerbruk og tilpasses jenter og gutter i ulike aldre og med ulik ferdighetsnivå, supplerer hun.

Svaret på finansieringen av rampene på Øra forventes i disse dager og Øren Moslet har et møte i skateklubben den 9. juni. Hun håper at hun har et positivt svar å ta med seg inn i det møtet.