Barn og unge

+ Stiller spørsmål om håndteringen av personopplysninger

av

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordfører Isak Busch (AP) om bruken av loggsystemet Staffettlogg i kommunestyremøtet den 27. mai.

Interpellasjonen er gjengitt i sin helhet nedenfor.

Spørsmål til Ordfører, kommunestyremøte 27. mai 2021

Formannskapet hadde 15. april 2021 et temamøte ‘Barneløftet’, dette var et møte i regi av KS. Jeg siterer fra invitasjonen:

Prosjektet Barneløftet ønsker sammen med KS i Trøndelag å invitere kommunene til å være med på et barneløft i Trøndelag. Gjennom en tretimers økt med et samlet formannskap ønsker vi å gi de folkevalgte informasjon som kan føre til en bevisstgjøring om kommunens og politikernes rolle, handlingsrom og ansvar. På den måten kan grunnlaget for å delta aktivt i strategisk planlegging av kommunens tjenester for barn og unge bli bedre. En felles ambisjon for kommunen kan være å dele kompetanse og erfaring på tvers av tjenester for å finne innovative løsninger på kommunens fremtidige oppgaver.

Vi folkevalgte fikk en orientering om satsingen på barn og unge i Røros Kommune. Tverrfaglig
samarbeid mellom de ulike tjenester som skole, barnehage, PPT, BUP, helsestasjon, barnevernet, samt samspillet med ‘hjemmet’ er de viktigste grep som kommune kan gjøre for å fange opp eventuelle utfordringer rundt et barn. Ved å jobbe på denne måte oppstår det muligheter for å sette inn tiltak i en tidlig fase som forebygger større utfordringer senere i skoleløpet og livet. Dette er helt i tråd med Regjeringens strategi. Røros Kommune har vært en pilotkommune i et BTI (BedreTverrfaglig Innsats) prosjekt fra 2013, i forbindelse med dette ble mange ansatte kurset ved flere anledninger i anskaffet verktøyet ‘Stafettloggen’.

Stafettloggen var tenkt å sikre gode overganger mellom barnehagen, barneskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen.

På kommunens nettside kan vi lese:
Den elektroniske stafettloggen skal benyttes av fagpersoner som arbeider med barn og unge
og deres foreldre i Røros kommune. Gjennom rollen som stafettholder, og bruk av denne
elektroniske stafettloggen ønsker vi å sikre en tidlig og god samhandling med foreldre og/
eller ungdom, kalle inn til samarbeidsmøter og ansvarsgruppe-møter ved behov, og sette i
verk tiltak. Foreldre / ungdom kan også be om at det opprettes en stafettholder og en
stafettlogg dersom de ønsker at det arbeides systematisk med deres situasjon.

Med bakgrunn i barnas beste, lurer jeg på følgende:

• Hvilke tjenester bruker Stafettloggen aktivt i Røros Kommune?

• Hvilke kriterier brukes det for å opprette en Stafettlogg?*

• Hvem har ansvar for å passe på og følge opp at Stafettloggen brukes til det Stafettloggen er
utviklet til, altså å sikre bedre overganger i hele utdanningsløpet?

• Hvor mange Stafettlogger er det aktiv i bruk per dags dato, og hvilken tjeneste oppretter det
fleste Stafettlogger?

• Hva skjer med Stafettlogger som sendes med fra f.eks. barnehagene til
barneskolen/oppvekstsentrene, blir de f.eks. aktivt brukt for å kunne sette inn intensiv
opplæring i en tidlig fase?

• På hvilke måte blir foreldrene/foresatte og ungdom informert over mulighetene for å be om
å opprette en Stafettloggen for at tiltak systematisk kan bli fulgt opp også av vedkommende
selv eller foreldrene/foresatte?

• Hvem har ansvaret for å utvikle og evaluere bruken av Stafettloggen opp mot de enkelte
tjenestene, og deres brukere?

+ Ber deg gjette når isen på Aursunden går

av

Styremedlem Tore Sundt og Aursunden ungdomslag arrangerer på nytt konkurransen om å gjette når isen på Aursunden går. Premiepotten på 10 000 kroner trekkes i juni.

– Det er noe som alle kan ha forutsetning å kunne tippe på og er vanskelig å gjette. Derfor er det en fin konkurranse. Det er mange faktorer som spiller inn, sier Sundt til Rørosnytt. 

I fjor gikk isen på Aursunden den 13. juni og det var ni stykker som gjettet vinnerdatoen. Resultatet av at så mange gjettet samme dato ble en trekning hvor man endte opp med at to stykker delte premien. Sundt sier at Potten fordeles på maks to personer slik at vinnerne sitter igjen et anselig beløp. 

– I fjor var det 150 deltakere fra hele kommunen og mange har allerede etterlyst når man skal gjennomføre konkurransen i år, sier Sundt. 

Ingen inntekter

Grendahuset Aftenrøden ved Aursunden har ganske store kostnader gjennom et år og inntektene fra denne konkurransen er med på å dekke disse. Vanligvis arrangerer ungdomslaget bingo for å få inntekter men denne har ikke vært gjennomført siden i fjor høst på grunn av koronarestriksjonene. 

– Det var en periode i fjor også hvor vi ikke kunne gjennomføre bingoen, og vi har enda ikke kunne startet med dette i år. Dette er hovedmotivasjonen for å gjennomføre konkurransen, sier Sundt. 

I tillegg til bingo arrangeres foredrag, skirenn, revy og andre lokale arrangement. Naturlig nok har det vært lite av disse aktivitetene også gjennom det siste året. 

+ Rekordmange søkere til lærlingeplasser i Røros kommune

av

I år var det 23 søkere til fem lærlingeplasser i Røros kommune. En rekordhøyt antall sier HR-konsulent i Røros kommune Anna Damps.

– År hadde vi 23 søkere til de fem lærlingeplassene vi har i kommunen. 12 søkere på  Helefagarbeider og 11 søkere til barne og ungdomsarbeider. Det er det største antall søkere de siste årene sier Damps. 

Det er en stor geografisk og aldersmessig spredning på søkerne. Ti av dem er hjemmehørende i Røros kommune mens resten er spredt fra Drammen i sør til Inderøy i nord. Den eldste er 52 og den yngste 17 år. Seks er menn mens resten er kvinner. 

– Vi har mange lokale søkere på lærlingeplassene, og for oss er dette en kjempeviktig del av jobben med å sikre oss den kvalifiserte arbeidskraften. Det at vi er med og utdanner fagfolkene og tilbyr denne utdanningen i regionen er viktig, sier Damps.

Røros kommune har fem lærlingeplasser i år, tre på helsefagarbeider og to på barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Sliter med rekrutteringen

Det er omtrentlig to tredjedeler av arbeidsstokken til Røros kommune som er fagarbeidere. Slik Damps ser det sliter kommunen med å få tak i faglærte til å besette de ulike stillingene som kommunen har behov for å fylle. 

– Vi sliter med å få tak i folk til faglærte stillinger, særlig helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Det er et stort behov innenfor helse og omsorg for både helsefagarbeidere og sykepleiere i den kommende eldrebølgen, forteller Damps. 

Damps sier at det er lovverk innenfor både helse- og omsorg og oppvekstsektoren som sier at man må ha kvalifisert arbeidskraft.

– Vi har blitt tydelig på at vi trenger folk med fagutdanning. Det vil si fagbrev eller høyere utdanning og det er jo også regulert i lovverket at man må ha den utdanningen for å kunne jobbe i store deler av disse fagområdene, sier hun. 

Helse og omsorg

Virksomhetsleder det kommunale sykehjemmet Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer sier at det å ha lærlinger på virksomheten er en viktig del av jobben med å kunne dekke fremtidens behov for fagfolk. 

– Jeg synes det er bra at lærlinger får jobbe sammen med dyktige hjelpepleiere/helsefagarbeidere. På den måten får vi overført kompetanse og lærlingene får en god innføring i den praktiske delen av yrket. Jeg opplever at lærlinger er nysgjerrige, ønsker å lære og stiller gode spørsmål. Det er mye refleksjon gjennom en  arbeidshverdag. 

Lærlinger er veldig viktig for å kunne dekke framtidens behov for helsefagarbeidere i pleie og omsorg i Røros kommune, forteller Brouwer. 

På Røros som i store deler av Norge blir vi flere eldre. For Røros kommune er en av utfordringene at antallet innbyggere over 80 år vil dobles i de neste årene. Dermed blir det viktigere at vi holder oss friske og raske og kan bo hjemme lengst mulig. Det betyr også at konkurransen om fagfolkene blir større og at det kan bli vanskeligere for utkantkommuner å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.  

Damps sier at lærlingene representerer en viktig fremtidig arbeidskraft for kommunen

– Det å ha lærlinger har en veldig stor nytteverdi for oss som offentlig forvaltning og ikke minst som arbeidsgiver. Fagarbeidere er en kjempeviktig arbeidskraft og en arbeidskraft som det kommer til å bli et stort behov for fremover slik det ser ut nå, sier hun. 

+ Gjennomslag for utvidet rett til barnehage

av

Høyres gruppeleder Rob Veldhuis har akkurat nå fått med seg et enstemmig Trøndelag Høyre på en resolusjon om å utvide retten til barnehageplass. Behandlingen i Fylkesårsmøtet startet med at Rob Veldhuis innledet om resolusjonsforslaget med overskriften Barnehageplass til alle, og når de trenger det. Bakgrunnen for forslaget er at retten til barnehageplass er knyttet til et gitt tidspunkt i løpet av året. Dermed vil barna som kommer med i køen etter den datoen risikere å måtte vente et helt år på plass. Overføringene fra Staten er knyttet til antallet som får denne rettigheten.

Noen kommuner, og blant dem Røros, har gitt en utvidet rettighet, og disse kommunene må da punge ut for de som kommer til mellom opptakstidspunktene selv. Dette var uten tvil fylkesårsmøtet dyreste resolusjon, og på forhånd var det ventet debatt om forslaget. Debatt ble det, men alle som tok ordet kom med varm støtte til Rob Veldhuis og Røros Høyre, og forslaget ble enstemmig vedtatt.

Gjøsvika AS ønsker å bygge barnehage i Osloveien

av

Pressemelding fra Gjøsvika AS:

Gjøsvika AS, som eies 50/50% av Røros Vekst AS og Compenso Holding AS, med Henrik Raaden Slettum som styreleder, vil ha fortgang i barnehagebyggingen på Røros og ønsker seg en «grønn oase» av en barnehage i Osloveien.

Prosessen på Røros har vært lang uten at Røros kommunen har lyktes med å etablere et nytt barnehagetilbud på Røros. Vi anser at området i Osloveien kan være en særdeles god løsning. Tomten er på hele 10 mål og vi kan bygge en topp moderne barnehage som kan gi barna et godt og trygt barnehagemiljø. Tomten er stor og har gode lysforhold, kan opparbeides med god vegetasjon og kan tilpasses slik at det får et kupert og godt uteområde for barna.

Grunnforholdene på tomten i Osloveien ble i 2020 analysert og testet for skadelige stoffer og forurensing. Prøveresultatene viste at det var noe forurensning fra tida da Norske Skog drev virksomhet i området. Ingen forurensning ble avdekket etter at Fias drev sorteringsanlegg i området. Forurenset masse er fjernet og byttet ut med ren masse og området er derfor klarert og fritt for forurenset masse.

«Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.»

Regjeringens Veiledning for barnehager beskriver godt målsetningene for et godt barnehagemiljø for både barn og ansatte. – sier Slettum

Osloveien vil være et område som de neste årene vil være under stadig utvikling og vi har planer om å bidra til betydelig forskjønning. I tillegg til et stort lekeområde direkte tilknyttet en evt barnehage er det gangavstand til store friluft og lekeområder. Langegga og Øra via kulvert ved Gjettjønna ligger tett inntil tiltenkt område for barnehage. 

Sykkel og gangsti fra Femundveien i Gjøsvika til sentrum som vil sikre et godt trafikkbilde både for myke og harde trafikanter. Løsningen vil også kunne være med på å redusere bilkjøring til og fra barnehagen da den har nærhet til boligområdene i og rundt Gjøsvika, der hvor en stor del av barnefamiliene i Røros bor. I tillegg gir det en sikker adkomst til andre viktige nærområder, som f.eks området ved Doktortjønna, Skole, Bibliotek og andre aktiviteter som foregår i Røros Sentrum.

En løsning med barnehage i Osloveien vil bidra til en sterk reduksjon av biltrafikken i den allerede tungt belastede Sundveien. En problemstilling som har vært betydelig i mange år. I Osloveien vil det være godt med parkeringsplass for levering/henting av barn og også godt med parkering til de ansatte- fortsetter Slettum

Det planlegges et nytt boligfelt med opptil 70 boliger på Gjøsvikmoen, på motsatt sida av elven. Her er det også planlagt en broforbindelse mellom de to områdene, boligfeltet på Gjøsvikmoen og arealet som er tiltenkt barnehage. Tilknytningen mellom disse to områdene vi gjøre området i Osloveien enda mer sentralt for en barnehage i fremtiden.

Vi ønsker å møte kommunens behov, ved å bygge en 7 eller 8 avdelings barnehage i Osloveien og tilbyr i tillegg kommunen en løsning hvor Gjøsvika AS overtar og totalrenoverer dagens barnehage på Ysterhagaen. Barnehagen i Ysterhagaen som i dag er en 3 avdelingsbarnehage, foreslås utvidet med 1-2 avdelinger. Totalt ønsker derfor Gjøsvika AS å bidra med 12 avdelinger barnehage fordelt på 2 lokasjoner og vil være ihht politisk vedtak i Røros Kommune.

Med en slik løsning, vil ca 220 barn i Røros kommune få et helt nytt barnehagetilbud. Vi foreslår også at det tilrettelegges for en viss overkapasitet i byggene slik at Røros Kommune til enhver tid har nok barnehageplasser å tilby til de som trenger det, også utenfor det fastsatte inntaket i barnehageåret. Det vil gi muligheter for lokalbefolkningen og også skape større muligheter for tilflytting til kommunen.

Fremtidsrettede og bærekraftige løsninger

Klimakampen kjemper vi på mange måter for barna våre! Gjøsvika AS ønsker å bygge så klimanøytrale barnehager som overhodet mulig.

Vi ønsker å være tydelig på en bærekraftig profil og tenker da utstrakt bruk av tre og muligens stein.

Utslipp av skadelige klimagasser skal reduseres. Samtidig skal det produseres grønn energi. Dette kan f.eks gjøres ved bygningsintegrert solcelleteknologi i bygningsmassen som igjen kan batterilagres i bygget. 

Vannbåren varme i alle gulv basert på grunnvarme vil gi en jevn utnyttelse og man kan oppnå opp til 5 ganger så mye energi enn ved elektrisk effekt.

For at bygget skal virke mest mulig optimalt, vil det også være mulig å installere styringssystem som optimaliserer energibruken lokalt. En viktig funksjonalitet i dette systemet vil være koblingen mellom elektrisk og termisk energi.

Her finnes det veldig gode og lokale leverandører for å skape de beste løsningene.

Oppstart

Som mange er kjent med har det også vært jobbet med andre muligheter for det samme området, men inntil videre er det ikke gjort noen bindende avtaler med andre leietagere. Det gir oss spillerom og en mulighet for å omprioritere plasseringen av disse til eventuelt andre områder.

Jeg mener det vil være fornuftig og riktig å ta i bruk de løsninger som finnes for å prioritere barnas oppvekstvillkår i Røros Kommune.

Vi er klare for å starte prosjektering og byggestart umiddelbart om Røros Kommune ønsker en slik løsning. Samtidig ønsker vi ikke forhaste oppstart, men vil sikre en god prosess sammen med politikere og administrasjon i kommunen for å sammen å etablere meget funksjonelle barnehagebygg på Røros. 

+ Viktigere med nærhet til natur enn at det er sentrumsnært

av

Gruppen som har jobbet med “Den gode Rørosbarnehagen” har kommet med en uttalelse etter presentasjonen fra Verket og kommuneadministrasjonen den 24. mars om en mulig barnehage i Verket.

For arbeidsgruppen syns det viktigere at barnehagen bygges med nærhet til natur enn at den bygges sentrumsnært. Gruppen hadde møte den 7. april og ut fra det møtet har det kommet en felles uttalelse om faktagrunnlaget fra Verket. Uttalelsen er delt inn i fire temaer.

Trafikk

Det første temaet i uttalelsen dreier seg om de trafikale problemene området i Sundveien byr på. Arbeidsgruppen mener at det bør lages en reguleringsplan for hele Sundveienområdet. Dette vil ta et år. Det er også bekymringer rundt økt trafikk hvis det skulle komme en større barnehage. Trafikksikkerhetsutvalget mener trafikksituasjonen kan løses ved å se hele området i helhet, sier referatet fra møtet. 

Tomt/område generelt

Abeidsgruppen mener at det ble for mye snakk i media om det skulle bygges en 7-avdelings- eller en 12- avdelings barnehage i Verket. De gode argumentene for området kom ikke frem denne gangen mener de. I forrige runde kom det frem flere gode argumenter for området, men den gangen stoppet det også med trafikkspørsmålet. 

Gruppen mener også at det er utfordrende med uteareal på andre siden av veien. Erfaringer har vist at det er en dårlig løsning. De ansatte i barnehagene er veldig skeptiske til denne løsningen. 

Arbeidsgruppen mener at det er viktig å fokusere på naturen som utelekeplass. På Røros har vi mye av denne ressursen og den bør brukes mener gruppen.

Gruppen mener at man må muligens inngå kompromisser og spør seg om man kan gå vekk fra en “sentrumsnær” barnehage. De påpeker at flertallet av foresatte og ansatte syns det er viktigere med nærhet til natur enn at barnehagen er sentrumsnær.

Privat eller offentlig aktør

Gruppa er mer opptatt av at det blir en god barnehage enn hvem som skal  bygge den.

Størrelse på barnehagen

Når det kommer til størrelse på barnehagen så er gruppa skeptisk til en barnehage på 12-avdelinger. De forholder seg til vedtaket om at det skal bygges en 5-avdelings – og en 7-avdelings barnehage. Men de har innspill på om det kan bygges to 6-avdelings barnehager. Dette fordi avdelinger samarbeider ofte to og to og da er det en fordel om barnehagen har partall i antall avdelinger.

Ideen om en barnehage i Verket har blitt møtt med skepsis av FAU, andre foresatte og ansatte i barnehagene i Røros. Med denne uttalelsen ser det ut til at gruppen som har jobbet med den «Gode Rørosbarnehagen» understreker denne skepsisen.

+ Påskefestivalen på Orvos

av

Gaukrenn er en norsk tradisjon hvor man som regel kler seg ut, går- eller hopper på ski og gjerne har noe godt i glasset samtidig. På Orvos har tradisjonen vært gjennomført hver skjærtorsdag i manns minne bortsett fra i fjor og i år. Smittevernanbefalinger har stoppet tradisjonen de siste to årene.

Kunstneren Oddvar Siksjø har foreviget starten på rennet i maleriet “Påskefestivalen.”

– Bildet beskriver starten på et par-renn. Man trekker en partner som man skal gå en runde sammen med. Det er en tradisjon i påsken helt tilbake fra 40-tallet på Orvos, sier Siksjø.

Tradisjonen for påskefestivalen starter med barneskirenn på formiddagen, så samles man inne i forsamlingshuset hvor det blir trukket navnelapper slik at man får satt sammen tilfeldige par av menn og kvinner. Paret går så en runde på to kilometer på jordene på Orvos. Underveis er det forskjellige poster, både teoretiske og praktiske. 

– Jeg husker en oppgave var å knyte en omvendt slipsknute. Selv om det vanligvis er flest teoretiske poster, sier Siksjø. Oppgavene i dag lages slik at man ikke kan finne svaret på internett. 

Idealtid

Postene gjør det hele mer sosialt og moro både for deltakere og arrangører. I slike renn er det som regel ikke om å gjøre å komme først i mål. På rennet i Orvos så er det idealtid som gjelder. Det kan være å gå på jevnest tid over to runder eller den tiden som er nærmest gjennomsnittet av alle som har gått. 

Han forteller at  det brukes å samles mye folk på hyttene i området i påska. Det kan være utflyttede folk, folk med en eller annen tilknytning til Orvos. I tillegg kommer det folk i fra andre steder i kommunen kan Siksjø fortelle.

– Barneskirennet har vel vært det mest populære rennet men begge arrangementene til sammen har vel cirka 100 personer, sier han. 

Arrangementet gir en inntekt til grendahuset. I gamle dager var det mye aktiviteter gjennom hele dagen. Det ble blant annet servert middag i grendahuset, man hadde lotteri og kaffe og kaker. Påskefestivalen ble avslutett med en fest på kvelden hvor man også delte ut premiene fra skirennet på dagen.

– Festen på kvelden var kjempepopulær frem til 80-tallet, så ble det mindre og mindre folk. Så ble det slutt på premieutdelingen på festen. De delte ut premiene rett etter rennet i stedet. Nå har det ikke vært arrangert fest der de siste 20 årene, forteller Siksjø.

+ Human-Etisk Forbund utsetter konfirmasjonsseremonien på Røros til høsten

av

Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen lokallag har bestemt at konfirmasjonsseremonien som var planlagt på Røros i mai flyttes til høsten.

Dette opplyser Human-Etisk Forbund Trøndelag v/ Kåre Bjørnerås i en pressemelding. Ny seremoni i Storstuggu på Røros blir lørdag 18. september. Seremonitidspunkt blir uendret.

– Vi vet at dette er en utfordrende tid for mange. Det kan være krevende for familier å planlegge en stor begivenhet i ungdommens liv, i en tid der mye er uvisst. Vi håper og tror at samfunnet vil åpne mer til høsten og at vi da kan skape den høytidelige festdagen som en konfirmasjonsdag skal være. Lokallaget vil holde foresatte og andre interessenter oppdatert, sier Bjørnerås.

Dermed følger den Human-Etiske konfirmasjonen den kirkelige konfirmasjonen som ble utsatt til høsten i februar.

+ Hanna og Gaisa i finalen

av

Hanna Storstein-Thorsen (14) fra Røros og hunden Gaisa har kommet til finalen i konkurransen om å bli Norges tøffeste hund. Publikum stemmer frem en vinner som får et tonn med hundefor.

– Selv om jeg har en stang i ryggen, fungerer jeg nå akkurat som tidligere. Gaisa har hjulpet meg å komme gjennom en vanskelig periode i livet mitt. Hun er tøff, og har gjort meg tøff. Og da synes jeg egentlig at hun fortjener tittelen Norges tøffeste hund.

Gaisa hjalp Hanna tilbake fra en alvorlig ryggoperasjon og er lederen i spannet til den unge hundekjøreren. I vinter er det blitt mange og lange treningsturer, for planen var å kjøre Femundløpet. Det ble avlyst, og det var en aldri så liten nedtur. Hanna følte seg klar til å konkurrere.

Gaisa er en humørspreder. Foto: Privat

– Hun er ganske gæren, og blir som en treåring foran sleden. Hun brøyter seg gjennom kratt og snøskavler, er fokusert og finner alltid sporet. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer det. Og så er hun flink til å gjøre det hun får beskjed om, sier Hanna.

Konkurransen arrangeres av Aker BioMarine og QRILL PAWS. Den ledes av hundetrener Maren T. Rørvik, kjent fra NRK-programmene «Fra bølle til bestevenn» og «Valpeskolen». 

Vinneren får ett tonn med hundefor fra Appetitt i premie.

Har du lyst til å hjelpe andre til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter?

av

Pressemelding fra Røros kommune

Helsestasjon og hjemmetjenesten gir oppdrag til støttekontakter. De følger opp enkeltpersoner som trenger bistand til å delta i fritidsaktiviteter.

Hvem kan bli støttekontakt?

Du trenger ingen spesiell utdanning, men det legges vekt på personlig egnethet, interesse for mennesker og respekt for andre, samt interesse for kultur og fritidsaktiviteter. Vi søker fortrinnsvis personer som er 16 år og eldre og som ønsker å hjelpe andre med meningsfulle kultur og fritidsaktiviteter.

Hva innebærer det?

  • Støttekontaktordningen skal bidra til å bryte isolasjon og hjelpe den enkelte å komme seg ut av hjemmet og delta i ulike aktiviteter.
  • Fange opp brukerens interesse
  • Finne egnede aktiviteter som brukeren ønsker å delta i
  • Hjelpe brukeren til å utvikle sosiale relasjoner, slik at de får en meningsfull fritid og økt livskvalitet.

Høres det interessant ut ? Da ønsker vi å høre fra deg!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.