Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».
I sitt testamente hadde Catharina betenkt skolen med 2000 riksdaler, og 600 daler ble brukt før hun døde i 1804. Skolehuset Raukassa ble innviet 7. november 1799.
Det nye skolehuset oppført på den gamle kirkegården mellom klokkerboligen og det Finne-Borchgrevinske gravkapell. Det var behov for en ny skole, den gamle var både blitt for liten og sterkt merket av aldren. I følge Rørosboka bind 5 var det blitt et mørkt og skrøpelig hus.
Den nye skolebygningen ble oppført under ledelse av byggmester Sven Aspaas. Bygget var stort og romslig. Det var to rom i hver etasje. Fire år senere ble det oppført et tilbygg med to rom for skrive- og regneskolen. Det var skolekassereren, proprietær Jens Finne, partisipant i verket og svoger av Catharina Borchgrevink som førte regnskapet.
I 1856 ga Catharina sin søsterdatter, obertsinne Johanne Bie Krogh ga en større legatsum til skolen, mot at Bergstaden skulle vedlikeholde det Finne-Borchgrevinske gravkapell.
Typischk Godt UB har fokus på vafler, og har gitt ut kokeboken «Vaffelboka – en smak for alle». Guttene i ungdomsbedriften er inspirert av at vaffel er vanlig kost i Norge, og at det er det du ofte får hjemme hos bestemor. Men det kan bli mye av det samme, derfor har guttene i Typischk Godt UB laget oppskrifter som er litt mer eksotiske, med blant annet utenlandske preg, men de lokale ingrediensene er beholdt i vaffelrøra. Tanken til guttene er å blande lokalt med eksotisk.
Oppskrifter
Guttene har funnet oppskrifter fra både Norge og utlandet. De utenlandske oppskriftene er fornorsket litt, dette er blitt til mange spennende oppskrifter i boka. Det er blant annet Oreovaffler, kanelsnurrvafler og rakfiskvaffler. På rakfiskvafflene kan man spise rakfisk, potet, rømme, rødbeter og løk. Vaffelen skal fungere som ei lefse derfor inneholder den ikke sukker.
I kokeboka er vaflene inndelt i kategoriene frokost, middag og dessert. Til frokost er det litt lettere vafler, med ikke så mye på. Kokeboka inneholder 19 oppskrifter. Typischk Godt UB bruker lokale produkter fra blant annet Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og egg Galåvolden Gård.
Julegave
Bok er nettopp kommet. Tanken er at boka kan være ei fin julegave i år. Guttene hadde plan om å selge boka på Julemarkedet og under Rørosmartnan, men etter at koronapandemien kom har salgsplanene blitt litt endret. Boka blir nå solgt gjennom sosialemedier. Opplaget er på 250 bøker.
– Å lage bok var krevende for oss som ikke har laget bok før. Det har vært en interessant opplevelse, sier Adrian Jamtseter Knutsen, Sander Bekkos Holm og Henrik Knusten Gullikstad i Typischk Godt UB. De legger til at da de skulle ta bilder av alle vaflene ble det veldig mye vafler tilslutt, og mye vafler å spise. De jobbet i åtte timer med å lage vafler og ta bilde av vaflene. Men det var godt og variert.
I forordet til boka skiver Typischk Godt UB at de tenkte spesielt på mødre, bestemødre og vaffelinteresserte når de kom på bokideen, ettersom at man kan tenke seg at det er de som oftest lager vafler.
Vaffelhistorie
Kokeboka inneholder også litt vaffelhistorie, der står det blant annet at de første vaflene stammer fra antikken da grekerne stekte vafler mellom to varme panner med håndtak laget av tre. I middelalderen ble det laget vaffeljern med mønster. Den kjente vaffeldagen, 25. mars stammer fra Maria Budskapsdag.
Visjonen til Typischk Godt UB er å skape en smak for alle, og inspirere til å lage vafler som alle kan spise og nyte. De ønsker også å skape nye vaffeltradisjoner for den kommende generasjon, og sørge for at vafler fortsatt holder seg relevant til den nye generasjon ved å piffe opp og lage nye vafffeltradisjoner. Mentor for Typischk Godt UB er Bjørn Tore Hindklev.
En kvinne i førtiårene slapp uskadd fra ei dramatisk utforkjøring på Femundsveien ved Håsjøen i kveld. Hun var på vei østover, da hun kjørte av veien i etterkant av en venstrekurve, og kolliderte med et tre på høyre side av veien. Kollisjon med tre førte til at bilen jorde et rundkast, og etter endt ferd ble bilen liggende på taket. Utforkjøringen skjedde 18.00, og politiet fikk melding om dette 18.40.
– Kvinnen har fortalt at hun er helt uskadd. Hun vil bli undersøkt av helse for sikkerhets skyld. Politiet vil ha samtaler med bilføreren nå i kveld, sier Ellen Maria Brende som er operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt.
Det er bestilt bergebil. Politiet vil være på stedet og påse at trafikk passerer trygt.
En bil har kjørt av veien og smeltt i et tre på Fv. 6526 Femundsveien ved Rundhaugen. I følge politiet skal fører av bilen være oppegående. Nødetatene er på veg til stedet nå. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent.
En lastebil skled ut av veien i Sundbakken rett før klokken 12:00. Lastebilen var på vei opp bakken med en leveranse til en hytte i området når fremdriften stoppet og den skled nedover ute av kontroll. Tilslutt endte den opp utenfor veien. Sjåføren er uskadd.
Det var ikke strødd i Sundbakken og det er svært glatt på stedet. Redningsbiler er på plass for å få lastebilen på veien igjen.
Sametingsrådet har bevilget kr. 94 000,- til det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte på Snåsa som skal utvikle en attraksjon for reiselivsnæringa både i Trøndelag og nasjonalt.
Med oppføring av nytt museumsbygg åpner det seg også nye muligheter for å formidle kunnskap og opplevelser både til den samiske befolkninga, lokalbefolkninga, besøkende fra regionen og nasjonale- og internasjonale turister.
– Saemien Sijtehar mye kunnskap om sørsamisk kultur, og det er gledelig at de vil ha fokus på reiselivsutvikling i sitt område, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
En del av prosjektet går ut på å skape helhetlige pakker med mat og opplevelser der det også formidles kunnskap om sørsamisk mat. Det skal utvikles matkonsepter med bruk av råvarer fra sørsamisk reindrift, andre samiske råvarer og produkter fra lokale leverandører.
– Selv om koronapandemien har forårsaket svikt i reiselivs- og serveringsbransjen, tar det tid å utvikle godt innhold. Saemien Sijte har den generelle kunnskapsformidlingen som har betydning for oss alle, og dette gjør at det er er en viktig bevilgning, sier sametingsråden.
Et av målene med prosjektet er å kombinere oppgaver som Saemien Sijte har gjennom forvaltning av samisk historie og kultur med å skape opplevelser som skal bidra til innsikt, økt forståelse og samarbeid mellom kulturer.
– Undersøkelser viser at kulturturister har høy kompetanse og at de blir lengre på et sted. Derfor er det fint at denne type turister får dekket sitt behov. Vi opplever at mange ønsker å lære mer om den samisk kulturen, derfor er denne satsningen på Saemien Sijte så viktig, sier Muotka avslutningsvis.
Kommunestyrene i Tydal og Os gikk i går kveld enstemmig inn for samarbeid med Røros om brann- og redningstjeneste. For enheten på Røros er det en jubeldag.
– Her er det bare jubel, dette er vi veldig glad for. Vi har hatt et godt samarbeid i mange år lenge før jeg startet. Dette betyr at det blir en virksomhetsoverdragelse og at alt av utstyr, personell og kjøretøy blir samlet inn i Røros som vertskommune, sier leder for den interkommunale brann og redningstjenesten på Røros Frode Skogås.
Kommunestyret i Holtålen forventes å behandle samme sak før jul og da vil det formelle samarbeidet mellom kommunene Røros, Os, Tydal og Holtålen om brann og redningstjeneste være vedtatt i alle kommunene.
– At vi blir samlet til en enhet betyr at det gir oss bedre kontroll på styring, ledelse og ressurser. Det betyr at vi fortsetter det gode samarbeidet vi har hatt før og kanskje bli enda bedre i fremtiden, sier Skogås.
Han understreker at god brann og redningstjeneste krever lokal beredskap i hver kommune og at det ikke betyr at beredskapen lokalt i de fire kommunene svekkes.
– Lokal beredskap er superviktig og det må løses lokalt i de fire kommunene, forteller en glad Skogås.
I uke 46 ble det oppdaget 278 nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen. Det er mer enn dobbelt så mange nye smittetilfeller som i den verste uka tidligere i pandemien. Utviklingen er svært bekymringsfull, og det innføres nå strengere smitteverntiltak i hele länet.
Diagrammet viser en dramatisk utvikling i smittespredning i Jämtland og Härjedalen.
Det går noe bedre i vår nærmeste nabokommune på svensk side, Härjedalen. Tallene for uke 46, lagt fram av svenske Folkehelsomyngigheten, viser at det i løpet av uka ble oppdaget 12 nye smittetilfeller. Så langt er det registrert 120 smittetilfeller i Härjedalen siden pandemien startet.
Trenden med økende smitte gjelder for øyeblikket hele Sverige.
Etter en kraftig økning i coronasmitte i Jämtlands län, strammer Härjedalens kommune inn på sine smittevern tiltak. Trengsel og nærkontakter mellom mennesker skal reduseres. Innstrammingen gjelder til og med 13. desember, men kan bli forlenget om det blir nødvendig. Busselskapet Härjedalingen har innstilt alle sine avganger inntil videre.
Innstramingen innbærer at alle som beveger seg i Jämtlands län oppfordres til å unngå fysisk kontakt med andre enn de som tilhører samme husstand. Reiser skal unngås, dersom de ikke kan gjennomføres innen for rammene som er satt for kontakt med andre mennesker.
– Vi vill uppmana alla till ökad eftertanke när det gäller resor då det inte är resan i sig som riskerar att öka smittspridningen. Du får resa tillsammans med dem du bor med under förutsättning att det görs på ett säkert sätt, till exempel genom att alltid hålla avstånd till andra och att träffa så få nya personer som möjligt, sier Micael Widerström som er smittevernslege i Region Jämtland Härjedalen.
I arbeidsmøte i planutvalget i går kom sentrumsnære tomteareal opp til diskusjon igjen. Sjef for tekniske områder i kommunen Dag Øyen sier at kommunedirektøren anser Vola og Pinsti som de minst kontroversielle områdene for utbygging.
– Kommunedirektøren sitt synspunkt er at områdene med minst kontroverser med regionale myndigheter er de mest aktuelle. Det kan være litt oppe i Vola i plantefeltet mot del to der og kanskje ut mot Pinsti. De områdene har minst kontroverser rundt seg, sa Øyen.
Sjef for tekniske områder i kommunen Dag Øyen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære
Øyen sa også at det er opp til private utbyggere å initiere planoppstart og at de vil kunne få veiledning av kommunen.
– Det er opp til grunneiere og utbyggere å initiere planoppstart, det sier vi ikke nei til. Men vi kan rådføre om hva som kan være enklere områder enn andre. Vi vet at i enkelte områder kan man møte regional motstand, sa Øyen.
