Dag: 4. september 2019

Barneidrett kun for de rike??

av

Leserinnlegg fra Anette Trønnes:

Skulle tro at det er en selvfølge å investere i våre barn. På Røros er det ikke helt slik er jeg redd.

Ta idretten som et eksempel, som hver dag legger til rette for at våre unge håpefulle har et bredt tilbud å gå til. Dette gjør de med glede og lyst, hver dag!

Men burde ikke da Røros kommune verdsette denne jobben frivilligheten gjør, ved mye større grad bidra inn i blant annet idretten?

Ser vi tall fra SSB har Røros Kommune redusert støtten til frivillige lag og foreninger med 30% siden 2015!

 Er det å bidra til at ungene våre har et bredt tilbud? Jeg synes ikke det!

Vi snakker om at vi ønsker at alle skal med, men vi får ikke alle med når det blir lommeboka til mamma og pappa som bestemmer om de kan delta. Det er faktisk barn og unge som blir stående utenfor. 

Uansett hva vi ønsker våre unge skal delta på koster det foreldre en liten formue. 

Det er foreldre som er trenere og lagledere, det er forelder som stiller på alle dugnader med kaffekoking og kakebaking. Det er foreldre som drifter og holder aktiviteten oppe ved egeninnsats. 

Det snakkes om at idretten har reduserte priser på trening i Verket, vi vet også at det diskuteres om lag har råd til å leie for foreldrebetalingen blir så høy. Ja det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall. 

Her må vi følge bedre opp! Vi må våkne nå!

Barna våre er framtiden og barnefamilier bør vi legge til rette for. 

Er det noe vi bør jobbe for er det å øke støtten til lag og foreninger som er så flinke til å legge til rette for at våre barn har noe å gå til.

Ønsker vi at alle barn og unge skal ha et tilbud der vi bor, må vi i Røros kommune legge til rette for at det blir mulig for alle å delta uavhengig av lommeboka til foresatte. 

Røros Høyre har tidligere foreslått betydelige økte bevilgninger til idretten og idrettsrådet, og vil fortsatt jobbe for å gi den lokale idretten bedre økonomiske rammevilkår. 

Bruk stemmeretten på mandag 9 september! 

Godt valg????

2. Kandidat Høyre

Anette Trønnes 

– Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet

av

Arbeiderpartiet gjorde et historisk godt skolevalg på Røros i dag, og med 53,3% av stemmene kan man si at AUF leder på Røros Ivar Østby har grunn til å være fornøyd.

– Nå har vi fått 53% av stemmene og det er en seier i seg selv, men jeg er også glad for at partiene vi er mest glad i slik som SV for eksempel gjør et godt valg på 13% og det gleder meg voldsomt å se at Høyre og FRP fikk 10 stemmer sammenlagt, sier Østby.

https://vimeo.com/357841847
Ivar Østby, leder for Røros AUF.

Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet.

– Når jeg ringte fylkesstyret for AUF i Trøndelag så var de meget fornøyd, der var det stemning. Jeg tror vi har gjort Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet, og at det gode resultatet kommer av at vi har snakket mye med ungdom og er ungdommer selv, og at ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet på Røros Isak Busch har hørt på AUF, sier Østby.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk frem i skolevalget i år sammenlignet med 2017.

Ordførerkandidat fra AP, Isak Busch hadde denne kommentaren til resultatet.

– Dette er vi utrolig fornøyd med. Dette er en fremgang på over 20% fra 2015, og er det nest beste skolevalget vi gjør på Røros på 30 år! Dette gir energi og motivasjon i valgkampens innspurt, særlig i en tid der AP nasjonalt har slitt på målingene. Og så håper vi selvsagt å se fremgang også på valgdagen. Ungdommene på Røros viser gjennom dette at de vil ha gode fellesskapsløsninger, nærskole, og like muligheter for alle. Det skal vi gi dem! Røros har mye oppegående ungdom, sier Busch.

Christian Elgaaen ordførerkandidat fra SV var også fornøyd med skolevalget.

– Et veldig fint resultat for SV, og en betydelig og sterk framgang fra skolevalget for fire år siden. Mange elever ønsker en politikk for miljø og rettferdig fordeling, sier Elgaaen.

Senterpartiet gikk frem 3,2% fra forrige valg.

– Røros Sp er svært godt fornøyd med resultatet fra skolevalget, og spesielt godt fornøyd med at vår flotte leder for Senterungdommen her lokalt gikk debatten med utmerket innsats! Jeg synes at Ap burde også innrettet seg litt mer lokalt, å sende en stortingsrepresentant for å gå skoledebatter er etter min mening litt i overkant, jeg etterlyser en bredere diskusjon på hvordan vi skal håndtere dette. Men som sagt; vi er storfornøyde og blir bare enda mer inspirert av dette resultatet, sier Guri Heggem ordførerkandidat for Senterpartiet.

Rob Veldhuis ordførerkandidaten til Høyre som fikk 4,2% av stemmene ved skolevalget hadde dette å si om resultatet.

– Skolevalgresultatet på Røros svinger fra år til år har jeg sett, og er avhengig av innsatsen til debattantene og aktiviteten i ungdomsgruppene. Unge Høyre har ikke vært med i skoledebatten og det vises i resultatet. Jeg vil gratulere Arbeiderpartiet med seieren og love å komme sterkere tilbake. Det kan skje allerede på mandag når det virkelige valget er, sier Veldhuis.

Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne

av

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse lea moenehtsefeelemisnie Rørosesne mubpien våhkoen jïh dan sjïekenisnie ræhpas almetjetjåanghkose bööresåvva teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne».

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse Rørosem vååksje dan gaavhtan Røros lea saemien gïelen reeremedajvesne orreme aktem jaepiem.

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse åejviedïedtem åtna siebriedahkesuerkine byjjenimmie, ööhpehtimmie, gïele jih healsoe. Moenehtsefeelemisnie edtjieh jienebh tjåanghkoeh tjïrrehtidh ovmessie institusjovnigujmie dej göökte biejjiej.

– Mijjieh sijhtebe vielie evtiedimmien bïjre lïeredh saemien siebriedahkeste dajvesne, jïh joekoen dej dååjrehtimmiej bïjre gosse meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Sïjhtebe maaje govledh mah dååjrehtimmieh ovmessie institusjovnh utnieh dovne åvtelen jïh mænngan goh tjïelte meatan sjïdti saemien gïelen reeremedajvesne, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Almetjetjåanghkoe: «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne»

Dæjstan 10.09.19 Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse årroejidie Rørosesne akten ræhpas almetjetjåanghkose böörede teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne». Almetjetjåanghkoe lea Røros hotellesne.

Moenehtse årroejidie haasta dååjrehtimmieh jïh haestemh juekedh.

– Mijjieh aavoedibie årrojigujmie govlesadtedh jïh åadtjodh govledh dej dååjrehtimmiej bïjre gosse lea meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Mah sertiestimmie orreme goh veanhtadamme? Mij lea jarkelamme? Maam datne lih sïjhteme lij jeatjahlaakan? Mijjese gieltegs lïeredh maam nåhtojde siebriedahke daestie åtna, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite er neste uke på komitéreise på Røros og i den forbindelse inviteres det til åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite besøker Røros i forbindelse med at Røros har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i ett år. 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har hovedansvaret på samfunnsområdene oppvekst, utdanning, språk og helse. På komitéreisen skal de over to dager gjennomføre flere møter med ulike institusjoner. 

– Vi ønsker lære mer om utviklingen av det samiske samfunnet i området, og da spesielt med tanke på erfaringer rundt det og være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vi vil gjerne høre hvilke erfaringer ulike institusjoner har både før og etter at kommunen ble forvaltningsområdet for samisk språk, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Folkemøte: «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk»

Tirsdag 10.09.19 inviterer Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite befolkningen i Røros til et åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Folkemøtet arrangeres på Røros hotell.

Komiteen oppfordrer befolkningen til å dele erfaringer og utfordringer. 

– Vi ser frem til å ha dialog med befolkningen og få høre hvilke erfaringer de har av det å være en del av forvaltningsområdet av samisk språk. Har overgangen vært som forventet? Hva er forandret? Hva skulle du ønske var annerledes? For oss er det spennende å lære hvilket utbytte samfunnet har av dette, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Skuvleveeljeme 2019 – joekoen buerie veeljeme APn åvteste

av

Skïereden dæjstan 3.biejjien skuvleveeljeme Röörosen jåarhkeskuvlesne. Skuvleveeljeme lea akte aelhkebe veeljeme learohkidie, gusnie maahta vuejnedh magkerh politihkeles partijh learohkh sijhtieh veeljedh. Skuvleveeljeme lea vihkeles juktie learohkh maehtieh demokratijen jïh politihken bïjre lïeredh, jïh aaj lïeredh guktie tjïeltenveeljeme, stoerredigkienveeljeme jïh fylhkendigkienveeljeme leah bigkeme.

Dah noeripartijh mah daan jaepien skuvleveeljemisnie leah: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Framskrittspartiet, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne, Liberalistene og Helsepartiet.

Skuvleveeljemen veeljemenilleldahke vuesehte ahte 202 learohkijstie skuvlesne 175 veeljemem dåeriedin, mij lea 86% gaajhkh learohkijstie. Gusnie 167 lea dåhkasjahteme jïh 8 ij leah dåhkesjahteme.

Partijeveeljeme vusehte ahte Arbeiderpartiet jeenjebe gïelh åadtjoeji, mij lea 53% jïh 89 gïelh gaajhkijste gïelijste. Senterpartiet lea Arbeiderpartien nuelesne mij 21% jïh 35 gïelh åadtjoeji. Dellie Sosialistisk Venstre 13,2% jïh 22 gïelh åadtjoeji. Høyre 7 gïelh åadtjoeji, mij lea 4,2% gaajhkijste gïelijste. Miljøpartiet De Grønne badth 3% jïh 5 gïelh åadtjoeji. Fremskrittspartiet 1,8% åadtjoeji, mij lea 3 gïelh. Dan nuelesne lea Rødt mij 1,2% jïh 2 gïelh åadtjoeji. Gåabpatjahkh Piratpartiet jïh Liberalistene 0,6% åadtjoeji, mïj lea 1 gïele.

Venstre, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne og Helsepartiet gaajhkh 0 gïelh åadtjoejin.

Daan jaepien skuvlemeveeljeme Röörosen jåarhkeskuvlesne vuesehte ahte joekoen buerie veeljeme APn åvteste sjïdti.

Skolevalget 2019 – brakseier for Arbeiderpartiet

av

Tirsdag 3. september var det skolevalg på Røros videregående skole. Skolevalget er et slags forenklet valg som har fokus på å kartlegge hvilke partier som elevene på videregående stemmer på. Skolevalget er viktig fordi det danner et godt utgangspunkt for elevene til å lære om demokrati og politikk, samt for å forstå hvordan et ordinært kommune-, stortings- og fylkestingsvalg fungerer i praksis.

Ungdomspartiene som deltar i skolevalget i år er: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Framskrittspartiet, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne, Liberalistene og Helsepartiet.

Det registrerte valgresultatet og valgstatistikken viser at av 202 elever på skolen så er det 175 avgitte stemmer, hvor deltakerprosenten er på 86,6%. Av deltakerprosenten er det 167 godkjente stemmer og 8 forkastede stemmer som er blanke.

Partistemmene viser at Arbeiderpartiet fikk størst oppslutning med totalt 53,3% av stemmene, som tilsier 89 stemmer. På en andreplass kommer Senterpartiet med 21% av stemmene, som tilsier 35 stemmer. Deretter kommer Sosialistisk Venstreparti med en oppslutning på 13,2%, som tilsier 22 stemmer. Høyre har et valgresultat med 4,2%, som tilsier 7 stemmer. Miljøpartiet De Grønne har 3%, som tilsier 5 stemmer. Fremskrittspartiet har et resultat på totalt 1,8%, som tilsier 3 stemmer. Rødt får 1,2%, som tilsier 2 stemmer. Både Piratpartiet og Liberalistene har et resultat på 0,6%, som tilsier 1 stemme.

Venstre, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne og Helsepartiet fikk 0 stemmer.

Valgresultatet konkluderes med en storslagen seier for Arbeiderpartiet med totalt 53,3% av stemmene.

Røros – en sterk merkevare!

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

Ikke mange norske byer kan vise til samme merkestyrke som Røros.  Det viser en rykende fersk undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Destinasjon Røros og Rørosmat SA.  Nesten samtlige nordmenn over 20 år forbinder Bergstaden med noe bestemt, og hele seks av ti nordmenn har besøkt Røros en eller flere ganger.

Samarbeider om å kartlegge merkevaren Røros

Tidligere i år tok Rørosmat og Destinasjon Røros initiativ til å få gjennomført en undersøkelse knyttet til Røros som reisemål og merkevare. Mange bedrifter innen ulike bransjer bygger sine merkevare med utgangspunkt i Røros og det var derfor viktig å involvere flere aktører i dette arbeidet. For å legge et løp og utforme undersøkelsen i samarbeid med Opinion ble det satt ned en arbeidsgruppe. Gruppen består av Kristin Bendixvold (Rørosmat), Tove Martens (Destinasjon Røros), Eivind Biong (Røros Hotell), Gunhild Sun Bellsli (Rørosmeieriet), Odd Sletten (Rørosmuseet og Verdensarvsenteret) og Sigrid Jansen (Ren Røros).

Merkevareskole i 3 deler 

Som en del av prosjektet har arbeidsgruppa lagt et løp som er åpen for bedrifter/foreninger/aktører som på ette eller annet vis er en del av merkevaren Røros. En merkevareskole i 3 deler; 1. Felles faglig ståsted, 2. gjennomgang av resultater, 3. Hvordan bruke resultatene videre. Tirsdag 27. august ble del 2 gjennomført og vi ble presentert resultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelse og resultater

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion og Ola Gaute Askheim har ledet undersøkelsen. 

«Det har vært en god og grundig prosess med et enestående engasjement hos oppdragsgiver», forteller Ola Gaute.  Han forteller videre at han er overrasket over resultatene som viser en merkestyrke langt over det han hadde forventet.  «At Røros har en attraktivitet og besøksandel i befolkningen på linje med langt større byer viser dette med all tydelighet», avslutter Askheim.

Røros er en merkevare med god kjennskap og tydelig profil. Merkevaren Røros sterkeste assosiasjoner er historie, trehus, gruver, vinter, kulde og kulturarv. 6 av 10 nordmenn har vært på Røros. Sammenlignet med et utvalg av andre norske byer, scorer Røros godt på flere elementer. Av det som løftes frem er spesielt er bevissthet rundt egen lokal kulturhistorie, en bærekraftig satsing, og at vi generelt oppfattes å ha et spesielt godt rykte. Hovedmotivasjonene for å besøke Røros knyttes til attraksjoner og severdigheter, spesielt bygningsmiljø og kulturlandskap, natur og muligheter for å oppleve lokal kultur og livsstil. Flere av arrangementene Røros har utmerker seg også med god kjennskap i markedet. Både Rørosmartna`n, Femundløpet og Julemarked kommer høyt opp på lista. Dette er noen av hovedresultatene som er hentet ut så langt. Nå fortsetter arbeidet med å analysere seg videre ned i tallene. 

«Røros scorer høyt på kjennskap til attraksjoner, og folk har mange assosiasjoner til navnet og stedet. I tillegg oppleves Røros å ha en tydelig profil. Dette gir et flott utgangspunkt for videreutvikling av det som allerede oppleves som et solid reiselivsprodukt», sier reiselivssjef Tove R. Martens.

Man ser også at Røros ligger langt fremme i folks bevissthet hva gjelder assosiasjoner til lokal mat og drikke med geografisk tilhørighet. Man ser tydelige tegn på at paraplyen Rørosmat og det at flere mindre produsenter har gått sammen for å posisjonere seg i markedet og bygge en felles merkevare har effekt. En lokal matprodusent som Rørosmeieriet viser seg å være den mest kjente merkevaren av de Røros-merkevarene som er omspurt, faktisk høyere merkekjennskap enn Røros kirka, noe som viser de fantastiske mulighetene som ligger i samspillet mellom lokalmat og reiseliv i vår region.

«Dette var fantastisk artig, og for noen resultater! Vi har et kjempegodt utgangspunkt å jobbe videre med. Her er det mange aktører over tid som har jobbet godt og hatt tydelig fokus. Ikke minst så tror jeg at vi ikke skal kimse av verdensarvstatusens rolle i denne sammenheng. Det er en viktig grunnmur. At Røros ligger tett linket i folks bevissthet når det snakkes om mat og drikke med lokal identitet er utrolig hyggelig å se. Vi er på rett vei også her, men her er jeg overbevist om at potensialet er mye større og at mat og reiseliv må jobbe enda tettere sammen.», sier daglig leder i Rørosmat Kristin Bendixvold.

«Røros er og forblir et ubestridt fyrtårn i reiselivssammenheng. I vår region er det et stort fortrinn og kunne assosieres med en så tydelig merkevare som Røros, bl.a. innen reiselivet.», avslutter reiselivssjef Tove R. Martens.

Fakta om undersøkelsen 

Antall intervju: 2062

Utvalgstype og målgruppe: Landsrepresentativt for befolkningen over 20 år

Metode: Kvantitativ metode, webbasert intervju

Intervjuperiode: Uke 26-29

Feilmarginer: 1,6 – 2,7 prosentpoeng

Å sette mennesker ut på anbud

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold

For fem år siden besluttet regjeringen å sette Nav – tiltakene ut på anbud. Det innebar at kommersielle selskap ( det motsatte av ideelle selskap), og som har profitt som formål, kunne konkurrere om kontrakter som tidligere var forbeholdt forhåndsgodkjente attføringsbedrifter. 

Dette anbudssystemet er politisk bestemt, og Nav stiller kriterier ved anbudskonkurransen. Er det nå på tide ( overtid ) å gå gjennom kriteriene Nav stiller? For hva skjer i dag? Nav`s anbudssystem presser veiledere hos private kursleverandører ut i en utrygg situasjon med korte arbeidskontrakter, dårlige lønnsvilkår og begrensede velferdsrettigheter! Det finnes ingen forutsigbarhet i systemet der alle jobber blir lagt på vektskåla hvert fjerde år. Det er et stort paradoks at anbud på Nav – tiltak skaper utrygge jobber for dem som har til oppgave å lose jobbsøkere inn i arbeidslivet. Det minste man da bør forvente er at det blir gjort grundige undersøkelser av holdbarheten i argumentet om at anbud gir billigere tjenester. FOR det store argumentet for å ha det slik er at anbud gir billigere og bedre tjenester til dem tiltaksarrangørene skal hjelpe ut i arbeidslivet. Med andre ord: Usikre jobber for ansatte i tiltaksbransjen er prisen som må betales for at de skal lykkes med å skaffe gode, varige jobber til andre.  Men størrelsen på transaksjonskostnadene knyttet til anbudsrundene for Nav – tiltak er ikke kjent. Man trenger imidlertid ingen grundig studie for å konkludere med at disse kostnadene må være betydelige. Hvordan kan kvaliteten på tjenestene bli bedre og billigere ved et slikt system? Det finnes heller ingen dokumentasjon som viser at dette blir billigere. 

Samfunnsøkonomisk kan det umulig bli billigere – fordi mennesker lever i en utrygg arbeidssituasjon og i et vedvarende stress hvor en ikke vet sin egen arbeidssituasjon fra hvert fjerde år. Og disse skal bistå andre mennesker, med forutsigbarhet, en god relasjon slik at endring i positiv forstand kan skapes i den enkeltes liv. Vi vet at jobbsøkere som får plass i et Nav –tiltak noen ganger har gått en lang vei. De har prøvd mye forskjellig for å få en jobb de evner og ha. For en del av disse er det å lykkes med det,  direkte  knyttet opp til å ha en trygg oppfølging med gode, faglige dyktige folk som forstår disse sammenhengene og som ikke trekker opp stigen etter seg. Tid er et stikkord her. En vei inn i arbeidslivet er for noen lang – da trenger man tid og stabile folk på veien – i Nav, i andre ulike instanser og også selvsagt om man er i tiltak. Når gode hjelpere blir herjet med på denne måten – som sittende regjering glatt har lagt til rette for, og som dessverre Nav nå er med på å underbygge blir det helt feil – SNU! Det går i gal retning. 

Så – anbudssystemet er politisk bestemt og regjeringen bør derfor ta initiativ til en evaluering av økonomien i slike Nav – tiltak ut på anbud. Dette regnestykket må inkludere alle transaksjonskostnader. Hvis regjeringen nøler, bør Nav selv engasjere uavhengige forskere til å regne på dette. Slik systemet er nå virker det som en langt mer fornuftig måte å bruke penger på. 

Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

av

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling.

Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag. Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros.

Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre. 

Jienebh raajroeh Röörosen ruvhteraajroen mietie

av

Reerenasse lea nænnoestamme vielie raajroeh Röörosen ruvhteraajroen mietie jaepien 2020 båetieh. Vielie raajroeh juktie göökte tæjmoejfreekvense abpe dygnem sjædta. Ruvhteraajroe Röörosen jïh Tråanten gaskesne sjædta vielie goh 3-4 fealadimmieh aarkebiejjien. Joekehtse sjædta dan bomme-beetnegi åvteste. Reereme lea nænnoestamme ahte edtja aktem reaktam SJ:ine paahke 2 Noerthen bïjre sjidtedh. Reakta buerkeste edtja vielie raajroeh båetije biejjide båetedh.

Bomme-beetnegh aaj vielie el-faamoem Trööndelagen ruvhteraajrojne håksa, Tråanten S jïh Skïerden gaskesne, Mearohken ruvhteraajroen mietie Skïerden jïh rïjhkeraastegen gaskesne. Jïh Stavnen jïh Leangen ruvhteraajroeh aaj urrebe sjidtieh. Ij sjïdth buerebe el-faamoe Röörosen ruvhteraajrosne dan aejkien gænnah.

Jon Gunnes. Guvvie: Venstre

Jaepien 2020 dellie urrebe raajroeh båetieh mah aaj leah buerie byjresasse. Dellie båeries raajroeh 1980-90 jaepiej raejeste museumasse juhtieh. Dah orre raajroeh aaj buerebe lyjhke-laakan sjidtjieh goh dejstie båeries raajrojste. Ij leah didkiedamme annje jis dah raajroeh Röörosen ruvhteraajroen mietie edtjieh orre sjidtedh. Daelie SJ lea 13 orre raajroeh åesteme jïh voestegh dellie orre raajroeh Trööndelagen ruvhteraajrose båetieh.

-Lea buerie mijjese Venstresne ahte numhtie sjædta jïh öövre vihkeles ahte mijjieh vïtnimh, stoerredigkiesaadthalmetje Jon Gunnes jeahta.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.