Domus teaser

Dag: 23. august 2019

Løft for Hyttklokka

av

Under årets Handverkdager har Hyttklokka fått et løft. I dag ble Hyttklokka tjærebredd. Det er kurset » Tjære og tjærebreding» som har jobbet med Hyttklokka.

Morten Leer som er byggningsvernhåndverker hos Rørosmuseet og Byggningsvernsenteret, sier at de også har tjærebredd sakristiet på Røros kirke.

https://vimeo.com/355542917

Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros kirka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset har vært på taket til sakristiet på Røros kirka og på Hyttklokka.

Instruktør på kurset er Ole Jørgen Schreiner som er snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.

Hyttklokka med stilaset rundt. Foto: Tove Østby

Frivilligheten er en bærebjelke i Røros-samfunnet!

av

Leserinnlegg fra Isak V Busch og Knut Brandstorp:

Noe av det som gjør Røros til Røros er alt det spennende som foregår her på alle tider av året. Det er mange arrangementer man kan oppsøke, og en rekke aktiviteter man kan bruke tid på både som innbygger, hytteboer og tilreisende. Dette kan vi takke frivilligheten for! Å bruke av sin gode tid for å gjøre noe for andre er blant de edleste av gjerninger.

Frivilligheten utgjør en selvstendig og særegen del av Røros-samfunnet. Den fyller en rolle hverken markedet eller det offentlige kan fylle. Det gjelder innen omsorg, friluftsliv, integrering, folkehelse, kultur, idrett og flere andre områder. 

 Å jobbe som frivillig er en verdifull erfaring for mange, og bidrar til at mange gode organisasjoner, foreninger og arrangementer går rundt. Samtidig vet vi at mange frivillige lag og foreninger strever med unødvendig mye byråkrati og krav fra det offentlige. Arbeiderpartiet mener frivilligheten må få bruke tiden sin på nettopp frivillighet, og vi vil derfor sørge for å forenkle og samordne regelverk og støtteordninger. Det skal ikke være nødvendig å være jurist med økonomiutdanning for å kunne være med i styret i et frivillig lag eller forening! 

Vi mener de økonomiske rammevilkårene for frivilligheten enkelt kan styrkes over hele fjøla, ved at frivillige lag og foreninger får full momskompensasjon. Det vil sørge for en høyre andel frie midler som igjen gjør at man kan holde aktivitetsnivået høyt, og bruke tiden sin på nettopp frivillighet. Med tanke på hvor mye positiv frivillighet gjør for samfunnet skulle det bare mangle at storsamfunnet ga noe tilbake. 

Politikere både nasjonalt og lokalt bør sammen jobbe for å styrke frivilligheten, uavhengig av politisk partitilhørighet. Tiltakene nevnt ovenfor er noen få, og sammen kan vi finne flere gode tiltak som kan gagne frivilligheten og dermed gagne oss alle sammen.

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Knut Brandstorp, listekandidat Røros Arbeiderparti

Debatt om Brekken og Glåmos

av

I kveldens debatt får du høre og se hva lokalpolitikerne tenker om bygdene rundt Røros. De gamle kommunene Brekken, Glåmos og Røros landsogn har hatt en helt annen utvikling enn Bergstaden Røros, der kommunesentrum ligger.

Her får du svar på om politikerne kan tenke seg å flytte noe av kommuneadministrasjonen ut av sentrum, slik det krever at Staten gjør med statlige arbeidsplasser.

Svarene spenner fra husbygging til utmarksbeite og skogplanting. God fornøyelse!

Jubilerer med middag i Raugarasjen

av

Handverksdagene pågår for fullt både utenfor og inne i Kurantgården. I år blir Handverksdagene arrangert for 20. gang på Røros. Over 70 håndverkere fra hele Norge er samlet til kursdager til og med søndag. Alle instruktørene er nestorer innen sine håndverksdisipliner, og alle kursene er fulltegnet.

Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten sier at det blir markering av 20-årsjubileet i dag.

https://vimeo.com/355539340
Berit Bakosgjelten

Jubileumsmiddagen blir servert i Raugarasjen i Kurantgården. I alle år har lunsj og middag under Handverksdagene blitt servert på Kaffestuggu. Til jubileumsmiddagen i kveld flytter Kaffestuggu til Kurantgården og serverer jubileumsmiddagen der.

Bygningen som Raugarasjen er i ble satt opp mellom 1948 og 1954 som garasje, bilverksted og lager for Røros Kobberverk.

Handverksdagene 2018. Foto: Tove Østby

Ny ordfører

av

Leserinnlegg fra Ingulf Galåen:

Røros sin ordfører gjennom 12 år stiller ikke til gjenvalg, og det skal velges ny etter valget. Det er faktisk det viktigste ved kommunevalget. Alternativene er en ung kjekk småbarnsfar eller den erfarne og godt voksne Guri Heggem som er Senterpartiets kandidat.

Å fylle vervet som ordfører i Røros krever en arbeidsinnsats og tidsforbruk langt utover en vanlig jobb. Ved siden av å være kommunens øverste leder og innbyggernes fremste ombudsmann, så skal ordføreren være vårt ansikt og talsmann utad. Det krever mye tid å være vertskap for de mange besøkende som kommer til Røros, og ikke minst å opparbeide seg og utnytte et størst mulig kontaktnett blant politikere og administrasjon lenger opp i systemene for å snakke Røros sin sak.

Guri Heggem har gjennom sitt engasjement i lokalmatmiljøet siden 2003 vist at hun har stor arbeidskapasitet og evne til å stå på og løse saker. I en periode var hun daglig leder for både Rørosmat, Rørosmeieriet og Røroskjøtt. Og i det nasjonale lokalmatmiljøet er Guri på fornavn med alle som betyr noe. Det gir makt og innflytelse. Hun er på god vei til å opparbeide seg et like stort og godt kontaktnett innen det politiske miljøet. Guri er også kandidat til fylkestinget, og vil som ordfører få ekstra tyngde og innflytelse for å tale Røros sin sak også på fylkesplan.

Ved å stemme på Guri og Senterpartiet støtter du også partiet som har gode folk og hjelpere i alle ledd til å støtte opp under en god utvikling i distriktene.

Ingulf Galåen  

Skuvle-digkiedimmie

av

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Duarstan tsåahka 13.30 gaektsie ovmessieh partijh lin Verketsne tjåanghkenamme jïh skuvle-digkiedimmiem öörnin. Skuvle-digkiedimmesne lij golme stoerre jïh vihkeles aamhtesh; skuvle-politihke, byjrese-politihke jïh jiemiem luejhtedh. Dah ovmessieh partijh mah diegkiedin lin Rødt, SV, AP, MDG, Venstre, KRF jïh Liberalistene. Høyre jïh FRP idtjigan sïjhth digkiedimmiem dåeriedidh jïh vuartasjæjjah idtjin lyjhkh ahte Høyre jïh FRP idtjigan båetieh digkiedidh. Savkesne eadtjohke goltelæjjah tjahkasjin jïh aavoedin guktie diegkiedimmie edtja sjidtedh. 

Politihke skuvlen bïjre

Gaajhkh partijh leah ov-geahpan mij lea dagkeres bööremes skuvle-politihke. AP sæjhta vielie lohkehtæjjah skuvline utnedh, beapmoeh jåarhkeskuvline gaajhkide learohkidie, vielie skïemtjesåjhterh utnedh, jïh AP ij sïjhth naanh skuvlide orrijehtedh. SV tuhtjie seamma goh Venstre jïh AP, juktie lea öövre vihkeles ahte gaajhkh learohkh åadtjoeh dej lïhkemes skuvline lohkedh. SV aaj jeahta ahte ij dagkeres orre skuvle-kreense lyjhkh jïh ij gænnah sïjhth eksaamene jåarhkeskuvline utnedh. Juktie aktem eksaamene skuvlejaepien minngiegiedtjesne ij edtjh seamma vihkeles årrodh goh vierhtiedimmieh abpe skuvlejaepiem. 

Orre skuvle-kreensen bïjre dellie Senterpartiet sæjhta skuvle-kreensem 10%-raejeste 15%-raajan jieniedidh, juktie lea vihkeles ahte vielie learohkh edtjieh jåarhkeskuvlem geervehtidh. Venstre sæjhta vielie frijjevoete lohkehtæjjide, learohkidie jïh skuvlide vedtedh juktie dellie learohkh sijhtieh vielie skuvlesne årrodh. Senterpartiet tuhtjie seamma goh Venstre ahte lea daerpies frijjevoetine skuvline, mohte aaj tuhtjie vihkeles ahte learohkh åadtjoeh vielie praktihkeles barkedh. 

Byjrese 

Gaajhkh partijh tuhtjieh byjrese lea dïhte vihkelommes aamhtese jïh lea öövre vihkeles dan bïjre digkiedidh. Rødt eelki jiehtedh ahte byjrese-politihke ij leah naan individuelle veeljeme, mohte tjuara stuerebe barkedh jis Nöörje edjta klijmagaassine orrijidh. Daenbien lea medtie 100 instutisjovnh mah 70% vaertenen klijmagaassh darjoeh, jïh lea dej joekoen dïedte dejnie orrijidh. SV tuhtjie byjrese-politihke lea politijkeri joekoen dïedte. Dah tuhtjie seamma goh Rødt ahte Nöörje ij edtjh ålja-industrije båetije biejjide utnedh. Kruana energije lea vihkeles båetije biejjide, mohte bïegkefaamoe-industrije eatnemen beajsta. Dannasinie mearoe-energije lea buerebe jïh skåajje lea aktem vihkeles vierhtie båetije biejjide. MDG aaj sæjhta ålja-industrjine orrijidh, mohte lea vihkeles dej ålja-barkij maahtoem evtiedidh jïh dannasinie Nöörje edtja 15 jaepien soejkesjen bijjeli ålja-industrijen orrijidh. 

Jiemiem luejhtedh

Jiemien bïjre ij lij digkiedimmesne soejkesjamme, mohte naakenh goltelæjja savkesne dan bïjre gihtjin jïh dannasinie aktem aamhtese sjidti. Voestes gyjhtelasse lij mannasinie Senterpartiet sijhti jiemie-luhpiem jeatjahtehtedh. Senterpartiet vaestiedi ahte gåerede jiemiem luejhtedh våhkoen 12 åvtelen, mohte våhkoen 12 mænngan lea ïskeres tjædtjan jiemiem luejhtedh. Gosse AP dam govli ålvas måarahtovvi jïh tuhtjie isvelihks ahte KRF, FRP, Venstre, Høyre jïh Senterpartiet sijhtieh jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh, jïh dah byörin gaajhkide nyjsenæjjide gaatelassjedh. APen vaestiedimmien mænngan goltelæjjah savkesne eelkin kleehpedh. 

Mubpien gyjhtelasse lij mannasinie KRF tuhtjie frijjevoete lea vihkeles mearan sæjhta jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh. Daan gyjhtelassen mænngan goltelæjjah aaj eelkin kleehpedh, jïh dam vuesehti ahte jiemie-luhpie llij aktem vihkeles aamhtese digkiedidh. KRF vaestiedi ahte jorkestimmie ij leah stoerre, mohte dïhte tjidtjie tjuara aktene dåakterinie soptsestidh juktie lea ïskeres jiemiem luejhtedh.

Daenbien skuvle-digkiedimmie lij öövre gieltegs jïh dah golme aamhtesh leah vihkeles veeljemen åvtelen. Lij aktem buerie digkiedimmie gusnie dah goltelimmieh gyjhtelassh gihtjin, lin eadtjohke jïh daejtie partijide evtiedin. 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Nye muligheter til å forhåndsstemme

av

I år er det to nye muligheter til å forhåndsstemme i Røros kommune. I morgen, lørdag 24. august er Servicetorget åpent for forhåndsstemming, og førstkommende tirsdag blir det satt opp tid til forhåndsstemming ved Røros videregående skole.

Forhåndsstemmingen er i gang ved Servicetorget. I løpet av den første uken har det kommet inn over 100 forhåndsstemmer.

– Vi er litt greit i gang, men vi har kapasitet til å ta imot mange flere, sier valgansvarlige Beate Møller og Linda Therese Løkken ved Servicetorget i Røros kommune.

Til valget for to år siden var det over 1000 personer som forhåndsstemte. Linda og Beate håper å passere det antallet i år.

Det skal være gode muligheter for velgerne å stemme på forhånd. Servicetorget har åpent på dagtid, i tillegg er kontoret åpent hver tirsdag til klokken 17, og tirsdag og onsdag i den siste uken før valget blir det utvidede åpningstider.

Ved Røros sykehjem og Gjøsvika sykehjem blir det mulighet til å forhåndsstemme tirsdag 3. september. I tillegg er det ambulerende stemming den 5. september, for de som ikke har mulighet til å komme til Servicetorget eller til valglokalet på valgdagen. De som ønsker å benytte dette tilbudet tar kontakt med Servicekontoret innen 4. september.

Linda og Beate håper mange kommer innom å forhåndsstemmer.

– Det er jo litt roligere forhold her på Servicetorget når du kommer å forhåndsstemme enn det vil være i valglokalet på valgdagen. Det letter litt på arbeidet sånn i ettertid også. Forhåndsstemmene blir telt før på dagen, og de foreløpige resultatene der blir lagt ut på valgsiden, sier Linda.

Legitimasjon

Det er ingen forskjell på om du stemmer i valglokalet eller forhåndsstemmer. Men det er viktig at man har med legitimasjon når man kommer for å forhåndsstemme.

– Legitimasjon med bilde. Pass, førerkort eller bankkort med bilde. Valgkortet kan de ta med, men det er viktigere med legitimasjon, sier Linda.

Annen hjemkommune

Personer som ikke har Røros som sin hjemkommune kan også forhåndsstemme her, men da er det greit å ha med valgkortet. Servicetorget har stemmesedler bare for Røros kommune, derfor må de som ikke har Røros som hjemkommune, stemme på generell stemmeseddel for kommunene uten kandidater. Det blir bare kryss på parti. Det gjelder også for fylke dersom man kommer fra et annet fylke enn Trøndelag. Stemmeseddelen blir stemplet på samme måten som de andre og så sendt til hjemkommunen deres. Da må valgkortet være med slik at når det kommer til hjemkommunen kan de registrere dem inn i systemet.

– Det er viktig at de stemmer i god tid. Dersom man venter til fredag 6. september er det ikke så sikkert at det kommer frem tidsnok. Det må regnes noen dager i postgang, og det er en del som blir sendt de siste dagene. Så det lønner seg å forhåndsstemme i god tid dersom du stemmer i en annen kommune enn du tilhører selv. Som regel går det bra, sier Linda og Beate.

Ikke bare meieri

av

I sommer åpnet Rørosmeieriet butikk i lokalene sine på Sollihagaen. Selv om de ikke har markedsført dette så har butikken vært godt besøkt i sommer.

– Sommeren her så har vi hatt veldig bra besøk. Vi har hatt åpent litt over en måned, har nesten ikke markedsført oss, og det finnes nesten ikke skilting hit, men det har vært veldig bra besøk, sier Hilde Myhren som er prosjektleder for opplevelsesmeieriet til Rørosmeieriet.

Myhren sier at det gjerne er folk som har forhold til produktene i fra før som kommer på besøk.

– Folkene som kommer hit har gjerne et forhold til produktene våre fra før. De kjøper smøret eller Syrna Blå i butikken sin en eller annen plass i landet, og så får de lyst til å komme hit. Generelt sett har det vært mange turister som har kommet hit i sommer men også mange rørosinger, sier hun.

Rørosmeieriet har bestandig hatt folk som har kommet og kjøpt ulike produkter i ekspedisjonen, slik at det å åpne en kafe var et naturlig steg videre, kan Myhren fortelle.

– Vi fikk lyst til å ordne litt mer, blant annet en kafe, slik at folk kan komme å prøve produktene våre. Målet vårt er jo at når opplevelsesmeieriet åpner så kommer rørosingene til å kjøpe seg årskort. Vi ser jo tendensen allerede, de kommer tilbake gang på gang og har med seg venner og familie, gjester som er på besøk, for å vise frem den lille butikken som vi har. De ønsker å kjøpe med seg noen av produktene våre og smake på softisen vår, sier hun.

Glassflaskene man snart kan fylle med melk rett fra tanken. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Andre produkt

Butikken til Rørosmeieriet selger ikke bare meieriprodukt, de selger også blant annet melkeflasker av glass, ostehøvler til Rørossmør og bulletproof kaffe.

– Vi selger veldig mye av glassflaskene våre. Den er veldig fin og dekorativ, noen bruker den til pynt, andre til melk og helt sikkert noen som blomstervase også. Om noen dager vil det være mulighet til å komme å tappe melk på glassflaske, i første omgang to forskjellige typer melk, forteller Myhren.

Myhren kan også fortelle at de har solgt mye av Rørossmørhøvelen, en ostehøvel som man bruker til Rørossmøret.

– Rørossmøret er jo hardt når det er kaldt og da kan man bruke høvelen til å skjære av en tynn fin skive og legge den på brødskiva. I tillegg selger vi også bulletproof kaffe som lages på vårt smør, og softis som er lagd på vår fløte, i samarbeid med Henning Olsen. Pluss is lagd av tjukkmjølk som er produsert av Galåvolden gård basert på vår tjukkmjølk. Det er det vi selger per i dag, hva som blir neste år vet vi ikke helt ennå, men det blir ihvertfall våre produkter eller råvarer, avslutter Myhren.

Rekordår for Trøndersk Matfestival

av

2019 ble et rekordår – aldri før har så mange besøkt og handlet så mye på Trøndersk Matfestival. Rørosmat var godt representert på Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen som ble arrangert i august.

Trøndersk Matfestival fortsetter veksten fra i fjor, både i omsetning, besøkende og antall utstillere. Rundt 225.000 besøkende fikk oppleve det beste av trøndersk mat og drikke der 185 utstillere fra Matriket Midt samlet seg i hjertet av Trondheim 1.-3. august. 

– Aldri før har vi hatt så mange besøkende på Trøndersk Matfestival, og i tillegg hadde vi omsetningsrekord blant produsentene på stand, forteller Brit Melting, prosjektleder for festivalen. 

Samlet omsatte mat- og drikkeprodusentene for 13,8 MNOK. Også det er rekord på Trøndersk Matfestival, og en økning på 1,8 MNOK fra i fjor. 

Snittomsetningen for de med salg er identisk som de to tidligere årene, på hele 100.000 NOK pr utstiller. Mange utstillere melder om omsetningsrekord i forhold til 2018.

–Det er svært gledelige tall, sier Melting. Publikum handler, både håndmat som nytes på stedet og de kjøper med seg produkter hjem. Vi får kommentarer på at festivalen oppleves som en liten street food-festival. Det er høy kvalitet på produktene. 

Omsetningen er viktig. Utstillerne har lokalmat som levebrød hele året. Oi! ønsker at effekten av Trøndersk Matfestival skal vare utover tre festivaldager. Mange utstillere melder om økt besøk og etterspørsel i tida etter Trøndersk Matfestival, slik at festivalen bidrar til økt verdiskaping resten av året i Matriket Midt.

Trøndersk Matfestival hadde i år mange nye utstillere, bl.a. fra regioner som var der for første gang. Det er et løft for Matriket Midt at det utvikles nye matregioner. Svært mange produsenter samarbeider med andre om å stå samlet som region. 

Nettverk som etableres tilknyttet deltagelse på Trøndersk Matfestival lever videre, og videreutvikles. Dette gir stor merverdi for aktørene også i etterkant. 

Utstillerevalueringen viser at utstillerne er godt fornøyde, både med publikum og arrangementet. Møtet mellom produsent og forbruker er viktig. Festivalen er også en viktig arena også for profilering og nettverksbygging. 

For Trøndelag er Trøndersk Matfestival et viktig arrangement, som samler Matriket Midt. 

– Vi gleder oss allerede til neste års gjennomføring 30.juli – 1.aug, med et nytt Torvet klart til bruk.

Publikumsvinner

Publikum på Trøndersk Matfestival trives svært godt, og ønsker seg tilbake. Det viser en markedsundersøkelse som ble gjort i fjor som beregnet kundetilfredshetsindeks (KTI) for både Bryggerifestivalen og Trøndersk Matfestival. Publikums tilfredshet under selve festivalen ble målt til en KTI på 90 for matfestivalen og 92 for Bryggerifestivalen. 

Trøndersk Matfestival 2019 i tall:

225.000 besøkende
185 utstillere (138 utstillere med salg)
13,8 millioner i total omsetning
Gjennomsnittlig omsetning per utstiller kr. 100.000 
Ca. 100 frivillige

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. 


Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.