Da Rørosnytt stilte seg opp i rundkjøringa for å dokumentere støvproblemene, Kjørte en feiebil forbi og virvlet opp masse støv. Den kjørte sørover, med kostene oppheist under bilen. Halv to vendte bilen tilbake, og da med kostene godt nede.
Nå har Mesta sørget for feiing i begge retninger på Fylkesvei 30 forbi sentrum. Det ga umiddelbart stor bedring.
Store kjøretøy som kjører gjennom Røros sentrum virvler opp store mengder støv. Årsaken er strøing i vinter på grunn av glatte veier da. Da Rørosnytt stilte seg opp i rundkjøringa for å dokumentere forholdene, kom en kostebil forbi på vei for å sette igang kosting et annet sted. Folkehelseinstituttet advarer mot svevestøvet, som er helseskadelig.
De største sandpartiklene faller fort til bakken, og det er svevestøvet som er farligst for mennesker. Svevestøv er de minste og mest farlige partiklene vi finner i ute- og innelufta. Grunnen til at svevestøvet utgjør de mest helseskadelige partiklene i lufta, er at de ikke faller så fort til bakken og derfor lettere kan nå ned i lungene.
I mange store byer, særlig i Asia, går folk med masker for å unngå å puste inn svevestøvet. Her til lands er dette lite utbredt, men det er mange som har helseplager på grunn av støvet. Noen enkle tiltak for å beskytte seg, kan være å ikke bevege seg der det støver som verst. Blir man liggende bak en bil som støver mye, kan det være lurt å sette lufteanlegget på resirkulering i cupeen og ikke slippe uteluft inn mens det er som verst.
Helseinstituttet, som har vært skikkelig i vinden nå i forbindelse med den pågående pandemien covid-19, har anbefalt strengere grenseverdier for svevestøv.
Strengere grenseverdier for svevestøv vil gjøre at flere kommuner må ta grep, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene. Det viser en rapport med nye anbefalinger om grenseverdier for svevestøv som Folkehelseinstituttet (FHI) har bidratt til.
− Utredningen fra arbeidsgruppen viser at reduksjon av svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene ved nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss, sier seksjonsleder Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.
Pressemelding fra Fylkesmannen
Sammen med fire kommuner jobber Fylkesmannen i Trøndelag for å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier. Nå skal samarbeid hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og koordinerte tjenester til denne gruppen.
– Det er mange instanser som er involvert i arbeidet med barn og unge. Dette fører til at mange ser litt, men få ser alt. Det å se hele barnets situasjon er avgjørende for å hindre at utsatte barn og unge havner utenfor senere i livet, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene og fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Trøndelag.
0-24 samarbeidet skal sikre koordinering av tjenester og at en helhetlig tekning i tilbudet til utsatte barn og unge under 24 år. I dette pilotprosjektet har staten slått sammen fem ulike tilskuddsordninger og innsatser mot barn og unge og deres familier til et større og samlet tilskudd. Fylkesmannen har koordineringsansvaret for pilotprosjektet i Trøndelag.
I Trøndelag er det Trondheim, Frøya, Namsos og Nærøysund som har tiltak i pilotprosjektet. Målet er å gi kommunene større frihet til å utvikle og prøve ut ulike modeller og tiltak med bakgrunn i lokale utfordringer og behov.
-Vi har store forventninger til prosjektene og de skal evalueres etter prosjektperioden. Slik kan erfaringene deles og sikre at arbeidet med å gi tidlig og riktig hjelp til barn, unge og familier forbedres, sier Reidun Korssjøen, seniorrådgiver og prosjektleder hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Kommunene har planlagt flere spennende prosjekt. I Namsos kommune oppretter de et tverrfaglig team som prøveprosjekt. Nærøysund satser blant annet på å inkludere flere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter, og oppretter et familieteam.
Trondheim skal utvikle gode og effektive samarbeidsrelasjoner rundt komplekse oppgaver hos ansatte som jobber med målgruppen. Det skal skje på tvers av fag og tjenester.
Frøya kommune forenkler kontakten slik at de har en dør inn til alle kommunale tjenester. Både tjenester som krever vedtak og lavterskel tjenester for utsatte barn, unge og familier.
Når barn og unge trenger hjelp, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er det stor risiko for at utfordringene blir større og vanskeligere. Flere har også sammensatte problemer som dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller hjem preget av rus og vold.
– Ofte kan ikke slike utfordringer løses hver for seg. Hvis vi skal lykkes, må vi få til tidlig innsats, bedre samarbeid og dialog mellom ansatte i ulike sektorer og ikke minst med barn og unge selv, sier prosjektleder Reidun Korssjøen.
Et hovedmål med 0-24-samarbeidet er å finne løsninger som bidrar til å bryte med «silotenkning» og styrke lagspillet rundt barn, unge og familier. Både på statlig, regionalt og kommunalt nivå er det mange barrierer for samarbeid på tvers. Ulike systemer for finansiering og ulike juridiske rammeverk kan gjøre det uklart hvem som har ansvar for hva. Oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten.
0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark er pilotembeter. 12 kommuner deltar i 0-24-piloten. Kommunene har god geografisk spredning, er ulik i størrelse og antall innbyggere, har høy motivasjon og god gjennomføringsevne.
Da flere av butikkene på Røros stengte, forsøkte butikksjef ved Elon Røros, Per Brende å holde hjulene i gang. Folk kom innom for å kjøpe blant annet utstyr, sikringer og batterier, men lett var det ikke, for det er langt mellom kundene.
Fortvilelsen har vært stor underveis, og da hytteeierne igjen strømmet inn i butikken i dag var gleden stor.
I dag åpnet Fadi Ali Alzidan Fadi skredderverksted i kjelleren på Lysstråle i Bergmannsgata på Røros. Han har tidligere drevet en skredderfabrikk i Syria, ser det blant annet ble produsert bukser og jakker. I skredderbutikken på Røros vil han sy gardiner, og reparere klær for folk.
Fadi og familien har bodd på Røros i litt over tre år. Han har tidligere reparert klær for folk på Frivillighetssentralen. Han tar på seg oppdrag med bl.a. å sy i glidelås i jakker eller bukse eller annen reparasjon av klær.
I Syria var Fadi sjef for en liten syfabrikk med fem ansatte. På grunn av krig måtte Fadi, kona og deres fem barn forlate Syria.
I dag har hyttefolket igjen strømmet til hyttene, og til handlegatene på Røros. Mye folk i gatene gir mye handel, og butikkene på Røros har merke hytteforbudet på kroppen. Rikke Lolk Norvik har følt presset dobbelt, gjennom å drive Frost Herre og være leder i Røros handelstand.
Ordfører Isak Busch gleder seg over at kommuneoverlegen igjen har varslet at det ikke er påvist covid-19 på Røros. Selv om det har gått bedre i Norge enn i mange andre land, er det påvist covid-19 i de fleste norske kommuner.
Røros kommune var tidlig ute med å innføre smittevern tiltak. Formannskapet stoppet Vinterfestspill i Bergstaden, før det hadde kommet nasjonale retningslinjer knyttet til arrangementer. Ordføreren sier utviklingen bærer med seg tydelig lærdom.
I dag startet undervisning for noen av elevene ved Røros videregående skole. Regjeringen har gitt grønt lys til en gradvis åpning, og på Røros videregående skole er det VG2 yrkesfag som møtte i dag.
En ny venn har en sentral rolle i å sørge for sikkerheten.
Lite overlates til tilfeldighetene i kantina. Elevene slipper til på skift, og mellom skiftene er det full rengjøring.
Etter å ha vært koronastengt siden 12. mars, ble barnehagene på Røros åpnet igjen i dag. Stenbråttet barnehage i Gjøsvika var pyntet til fest, da foreldrene kom med sine små. Pedagogoisk leder ved Stenbråttet barnehage Merethe Lohn var glad i dag for å ha fått ungene tilbake.
Lokalhistorikeren Asbjørn Ryen er ute med ny bok, om en viktig, men forholdsvis lite omtalt del av Røros Kobberverks historie. Boka, med tittelen Kølbrenning kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø, viser omfattende virksomhet, som har satt spor etter deg i naturen. Virksomheten har også satt spor etter seg i form av bosetting.