+ Flere tonn kunst

I dag åpnet utstillingen «Røros-høst» hos Kunst og kaos. Dette er galleriet sin støste satsing noen sinne. Utstillingen som skal stå til og med 10. oktober, ble offisielt åpnet av kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke.

Ellen Kristine Klemmetvold i Kunst og kaos, forteller at det er flere tonn med kunst som stilles ut.

https://vimeo.com/455078979

På utstillingen kan man oppleve rundt 20 trønderske kunstnere med Håkon Bleken og Kjell Erik Killi-Olsen i spissen.

Høstens kunstnere er: Håkon Bleken, Kjell Erik Killi-Olsen, Anne-Karin Furunes, Egil Bauck-Larssen, Julie Ebbing, Sverre Koren Bjertnæs, Bella Da Silva Buxbom, Christer Glein, Therese Myran, Tore Eidebakk Reisch, Marius Amdam, Per Stian Monsås, Mishi Foltyn, Martin Palmer, Andreas Fortes, Andreas Widerøe Hagen, Håvard Stamnes, Ingvar Wik Høgås, Turid Kvålsvoll, Håvard Homstvedt og Per Formo. Sammen presenterer de et stort spenn av teknikker, materialer og uttrykksformer – og et aldersspenn fra 19 til 90 år. Utstillingen er et samarbeid med Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K) i Trondheim, og galleri Ullinsvin i Vågå. 


For anledningen har Kunst og kaos utvidet. De har tatt både bakgården og “Papplemmen” i Finborudgården i bruk, og leid lokaler hos naboen rett over veien.

Utstillingen ble offisielt åpnet av kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Ellen passet på at det ikke ble for mange folk inne i galleriet på en gang. Foto: Tove Østby


+ Ludvig (8) med brev til ordføreren

Han har ikke holdt på så lenge enda, men Ludvig Øren Moslet (8 år) har blitt veldig glad i å skate. Hen er ikke alene om det, og det er mange unger som ønsker seg en skatepark på Røros.

Ludvig er en handlingens mann, med kunnskap om hvor makta sitter. I stede for å ønske seg en skatepark i det stille, har han tatt pennen fatt og skrevet brev til ordføreren.

Brevet er vakkert illustrert, og for å forenkle saksbehandlingen, har ordføreren fått en lite spørreskjema, med det mest vesentlige spørsmålet og to svaralternativer.

Kan vi få en skatepark? ja eller nei.

Brevet ble lagt i en konvolutt, og skulle sendes i posten. Da Ludvig tilfeldigvis fikk øye på ordfører Isak V. Busch, ble planen øyeblikkelig justert. Ludvig løp fram til ordføreren og overleverte brevet personlig. Nå venter han på svar.

Rørosnytt møtte den unge skateren ved skaterampene i skolegården på Røros skole.

https://vimeo.com/454815811
Ludvig Øren Moslet intervjuet av Tore Østby.
Ludvigs brev til ordføreren.

+ Nå skal drømmen følges

Mistra of Røros så dagens lys i 2014. Endre Sandbakken forfulgte en ide han hadde hatt en stund, om å skreddersy perfekte tur og jaktklær. Klær ble designet, og prøvekolleksjon ble sydd. Under lanseringen i 2016 var mottakelsen god, men det manglet en del for å få prosjektet ut i full blomst.

Det åpnet seg andre muligheter og Endre Sandbakken ble daglig leder i Røros møbler AS. Etter noen år, valgt han å si opp, for å gi jaktklærsatsinga helhjertet forsøk. Før det kunne starte for fullt, har han vært i pappaperm.

https://vimeo.com/454397368
Endre Sandbakken intervjuet av Tore Østby

+ Dobbelt jubileum i pandemitid

I år jubilerer Røros dobbelt, på det som har gitt mye av den gamlegruvebyens nye identitet. I 1980 ble Røros ført opp på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdige kulturminner. I 2010 ble også Circumferensen inkludert i verdensarven. Normalt betyr sånne jubileum stor fest og markering, men ikke i et pandemiår. Ordfører Isak Busch skulle som de fleste andre ønske verden var litt annerledes nå.

https://vimeo.com/453619480

Riksantikvaren og Røros kommune gikk sammen om en markering bestående av avduking av en minneplakett og en bedre lunsj. Rørosnytt markerer jubileene med glimt fra sporene etter 333 års gruvedrift, slik det ser ut i 2020.

Storwartz er ordførerens favorittspor etter 333 års gruvedrift. Foto: Tore Østby
Naturen har sørget for røde vekster foran hullet noen en gang trodde skulle føre til rikdom. Dybden på hullet tyder på at rikdommen nok var andre steder. Foto: Tove Østby
En gang bar den et tonn malm, nå tåler den ikke berøriing. Foto: Tove Østby
Kirken er ikke bare et spor, men et monument over Røros kobberverk. Den fungerer også til kristen aktivitet. Foto: Tore Østby
Lasterampe for Malm fra Killingdal. Foto: Tore Østby
11 gruvearbeidere kunne gå på do samtidig. Foto: Tore Østby
I Nordgruvefeltet ligger gruvene på rekke og rad.. Foto: Tove Østby
En gang et solid fundament. Foto: Tore Østby
Her er det bedre forhold for foråtnelse enn vekst. Foto: Tore Østby
Vannet har tatt malmens plass. Foto: Tore Østby
Gamle Storwartz på toppen av kobbereventyret. Foto: Tore Østby
Jern og tre brytes ned. Foto: Tore Østby
Ved Killingdal varte gruvedriften lengst. Foto: Tore Østby
Jernbanespor etter gruvedriften. Foto: Tore Østby
Bolten står, om det den holdt på plass er borte. Foto: Tore Østby
Husene ble flammenes rov, men skiltet fikk stå. Foto: Tore Østby
Christianus Sextus gir en dramatisk ramme for vandring i Falkbergets rike. Foto: Tore Østby
Her er restaureringsarbeidet godt i gang. Foto: Tore Østby
Veien har grodd igjen på begge sider, men stikkrenna med stor stenhelle over vitner om at dette en gang var en viktig gruvevei. Foto: Tore Østby
Den restaurerte taubanen mellom Storwarts og Olavsgruva er et flott syn. Foto: Tore Østby
På fareskiltene står det se opp, men det er nok best å se ned. Ikke alle gruvehull er sikret. Foto: Tore Østby
Wiren er stort sett overgrodd, men kikker fram her og der. Foto: Tore Østby
Et av sporene fra gruvedriften er utallige dammer. Foto: Tore Østby

Da Røros ble gitt verdensarvstatus i 1980, var dette begrunnelsen:

Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.»

+ Ettermiddagscruise med god mat og drikke

På lørdag arrangerte Slow Food Røros Mat og ølcruise på Fæmund II. Rundt 30 deltakere deltok på turen som startet med buss fra Røros stasjon til Synnervika. Slow Food Røros hadde leid skipet denne ettermiddagen. Ombord ble det servert lokal mat og øl.

Leder for Slow Food Røros, Hilde Bergebakken er glad for at så mange var med på cruiset, som var det første etter koronastengingen i mars.

https://vimeo.com/453282303
Hilde Bergebakken

– Folk har koset seg. Likte det nye ølet til Røros Bryggeri veldig godt, og maten falt veldig godt i smak, sier Hilde.

Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk var med på cruiset og fortalte om den store omstillingen de har vært gjennom og presenterer nye produkter. Til ølsmakingen ble det servert en Femundsplanke fra Femundsmat, og turdeltakerne fikk høre historien om Fæmund II, fortalt av Atle Fæmundshytten. Turfølget var tilbake på Røros kl 19.

Røros Slow Food har tre -fire arrangement i løpet av et år. Men på grunn av koronastenging ble mat og ølcruiset det første arrangementet på ei stund.

Utover høsten er det planlagt flere treff. I oktober er det planlagt et arrangement som handler om ost og honning fra Fjellregionen.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Bergebakken.

I november blir det tradisjonelle rakfisklaget arrangert. Da blir det smaking av 10 – 15 forskjellige rakfisktyper med godt øl og akevitt til. Alle arrangementene til Slow Food Røros er åpent for både medlemmer og ikke medlemmer. På lørdagens tur var det med 1/3 medlemmer og 2/3 var nye folk.

Her er noen glimt fra cruiset:

Atle Fæmundshytten. Foto: Tove Østby
Femundsplanke fra Femundsmat. Foto: Tove Østby
Klare for tur med Fæmund II. Foto: Tove Østby
På tur. Foto: Tove Østby
Ølsmakercruise. Foto: Tove Østby
Ombord. Foto: Tove Østby
Tilbake i Synnervika etter en fin tur. Foto: Tove Østby

+ Gleder seg til styrearbeid i Trøndelag Arbeiderparti

Ordfører i Røros, Isak Busch; er valgt inn i styret i Trøndelag Arbeiderparti. Styret er valgt for et halvt år, fordi årsmøtet ble utsatt på grunn av Covid 19. Opprivende personstrid og Me too satte rammen for årsmøtet, og flere av de som tok ordet på møtet, snakket om en tillitskrise. Isak Busch sier hovedfokus nå må bli å etablere ny tillit, både innad i partiet og blant velgerne.

https://vimeo.com/453286922

+ Kan og bør settes i stand

Hvert år strømmer publikum til Lasse Kolsruds forestillinger ved ruinene etter Røros kobberverks anlegg på Christianus Sextus. Hvert år har forfallet kommet lengre, og det er et tidspørsmål når bygningene faller sammen. Det har lenge vært en opplest og vedtatt «sannhet» at dette nytter det ikke å gjøre noe med. Håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk Arild Bjarkø mener tiden er inne for å rive ned denne vrangforestillingen og redde anlegget.

https://vimeo.com/450692878
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby

Christianus Sextus var en av de viktigste gruvene til Røros Kobberverk og var i drift i to perioder mellom 1723 og 1940. Fra starten var navnet Sandkjernan gruve, men det ble oppjustert til Christianus Sextus, som var den latinske benevnelsen på datidens konge i Danmark-Norge, Christian VI.

Kobberverket hadde mange anlegg og gruver, men ruinene ved Christianus Sextus er ironisk nok et av de best bevarte anleggene. Det var ingen tradisjon for å ta vare på anleggene ute i naturen, og flere steder ble de satt fyr på. På Sextus er det tidens flammer som sakte sluker anlegget.

Valget av Christianus Sextus som scene for Lasse Kolsruds vandringer i Johan Falkbergets rike er ikke tilfeldig. Det var her den legendariske forfatteren fikk sin først jobb som vaskarryss. Sextus fikk senere en sentral plass i romansyklusen Christianus Sextus, som regnes som noe av det fremste i hans forfatterskap.

Johan Falkberget drev forøvrig butikk på Kongens, som også ligger i det samme området som Sextus, Nordgruvefeltet. Falkbergets butikk ble i likhet med de andre bygningen i gruvebyen på Kongens brent ned.

+ Viser frem Solnøkkelgården

I morgen, søndag 22. august er det visning i Solnøkkelgården. I fem år har Anna Lundquist Langen og John Arne Langen sammen med sønnene bodd i gården. Nå har familien flyttet til Glåmos, og de håper at gården får nye eiere som setter pris på den historie gården fra 1701.

Anna og John Arne sier at det er forskjellige grunner til at de valgte å selge gården nå.

https://vimeo.com/450539646
Anna Lundquist Langen og John Arne Langen ble intervjuet av Tove Østby

– Solnøkkelgården er en veldig spennende gård, som vi har brukt noen arbeidstimer på å oppgradere, sier Anna.

Innvendig er Solnøkkelgården autentisk slik som den var tidligere. Anna og John Arne har isolert husert slik at den som kjøper gården bare kan flytte rett inn i varmen. Gården består av hovedhuset, fjøs, låve, siderom og eldhus. Bakgården er oppgradert med plen og beplantning. Vaabo Vainomaa har hjulpet til med å isolere hele hovedhuset. To rom i første etasjen er slik som de var tidligere.

I Solnøkkelgården er det mulighet til å bo moderne i en gammel gård.

– Det er lagt nytt panel i de rommene som det ikke var panel på. Det er lagt glattpanel for å få det så tidsriktig som mulig, og malt med farger som vi har funnet i gården på lister og dører fra før, og brukt opp igjen de fargene, sier John Arne.

Solnøkkelgården er en gård med mange muligheter. Både låven og fjøset er helt tomt.

– Låven har alltid vært som den er, det er god plass til å finne på mye rart egetlig. Kontor, soverom kanskje. Det er mye muligheter oppå der, mye plass, sier John Arne.

– Det er også et siderom og et eldhus som det går an å bruke. Det går kanskje an å restaurere bakstovnen som står inni her, sier Anna.

Her er noen glimt fra Solnøkkelgården:

Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat

+ Angrepet av «kongen og dronninga» av Parkeringsplassen

Arne Staverløkk ble slått i ansiktet og fikk brillene ødelagt, da han filmet en sint bobilturist, som skjelte ute kameratene hans på parkeringsplassen ved jernbanen.

– Er dette «forbildene» til unge folk? Folk som går mot angrep fordi noen filmer en hendelse som kan eskalere. Her sitter vi i hver vår bil på parkeringen ved jernbane linja, som også e den eneste plassen vi ungdommer kan møtes og snakke. Vi spiller musikk med moderat volum, Han kommer opp til å be oss om å skru ned, det gjør vi, men vi hører på musikk men fortsatt med moderat volum. Deretter kom fruen og er helt hysterisk jeg tar opp telefonen og begynner å filme fordi jeg ser at denne situasjonen kanskje kan eskaleres, jeg har helt lov til å filme på ett offentlig plass, sier Arne Staverløk til Rørosnytt.

Parkeringsplassen ved jernbanene har blitt et møtested, og under trusselen fra Covid 19, en trygg måte å møtes. De som står der betaler parkeringsavgift, selv om de sitter i bilene. De spiller musikk og snakker sammen gjennom åpne bilvinduer.

Parkeringsplassen har forbud mot bobilparkering og camping. I går kveld var en bobil parkert der, og de forlangte ro på plassen. I forbindelse med det ble det slått i bilene, og Staverløkk fikk seg også en lusing i ansiktet, som videoen viser. Saken er anmeldt til politiet.

https://vimeo.com/450397628
Dette er ikke en scene hentet fra humorserien «Neste sommer» men et kort utdrag av videoen som Arne Staverløkk filmet.

I følge skilt på plassen er det parkeringsforbud og ikke tillatt camping på parkeringsplassen ved jernbanen. Det er tilrettelagt en parkering for bobiler og camping ved idrettsanlegget på Øra.

Turistene er svært velkommen til Røros, og det er en fin plass for bobilparkering og camping i sentrum. Det er flere fine hoteller her også, men det er ikke tillatt å bare finne seg ei seng i de andre husene. Alle har et rykte å ta vare på, både Røros og bobilfolket….. Foto: Tore Østby

+ Flytter inn i september

Innspurten nærmer seg for den nye fabrikkhallen som bygges ved Norbits fabrikk på Røros. Snart kan fabrikken ta i bruk 2.000 nye kvadratmeter produksjonshall. I underetasjen bygges stort lager. Nybygget vil romme topp moderne produksjonslinjer, og Norbit vil være skodd for ny vekst.

Fabrikksjef Dag Vinge roser Johan Kjellmark AS, som setter opp nybygget, og ikke minst de ansatte som har vist en fantastisk omstillingsevne siden oppstarten av fabrikken og en unik stå-på vilje den siste tiden.

Norbit AS peker seg ut i Trøndersk næringsliv, som bedriften som eksporterer elektronikk til Asia, og som driver desentralisert produksjon. Bedriften har sitt hovedkontor i Trondheim. Bedriften bygger på eksisterende kultur, både på Røros og i Selbu. Begge steder ligger produksjon og innovasjon på en måte i årene.

– Kultur spiser strategi til frokost hver dag, sier administrerende direktør Per Jørgen Weisethaunet til Rørosnytt.

Under fabrikkhallen er det lagerlokale, og dette er nedkjøringen til rampa. Foto: Tore Østby

Den nye produksjonshallen gir nær en dobling av arealet, siden den eldre delen av fabrikken utgjør om lag 2.500 kvadratmeter. Flytting inn i den nye hallen, skal foregå parallelt med at produksjonen holdes i gang. Innflytting starter så snart nybygget er ferdig. Så starter arbeidet med å pusse opp også de gamle lokalene, slik at de to byggene passer sammen som en enhet. 

Det nye bygget koster om lag 50 millioner kroner, og i tillegg er det investert mellom 20 og 30 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr til fabrikken.

Norbit ASA konkurrer i et knallhardt marked med sterke krav til produktsikkerhet. Noe av det de lager brukes i bilindustrien. Weisethaunet ser den tøffe konkurransen som en fordel for bedriften. 

– Når kravene som stilles er store, må vi utvikle oss i takt med disse kravene. Det gjør at vi får en sterk prestasjonskultur. De ansatte på fabrikken på Røros har lang erfaring og svært høy kompetanse og dette er årsaken til at vi velger å investere videre på Røros, sier Weisethaunet.

https://vimeo.com/449676102
Dag Vinge og Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby.
Det gamle fabrikkbygget skal også renoveres, og får da samme uttrykk som nybygget. Foto: Tore Østby
Det er en romslig fabrikkhall som tar form, og det er mange ledninger som skal på plass. Foto: Tore Østby
Det er stor aktivitet på byggeplassen nå i innspurten. Foto: Tore Østby