Pandemien har kommet i skyggen av krig i Ukraina, men den er langt fra over. På Røros rapporteres det i gjennomsnitt seks nye smittetilfeller hver dag, De aller fleste får milde symptomer, men det er også enkelte som blir nokså syk.
I det siste har to rørosinger blitt innlagt på sykehus, men det er ikke rapportert flere dødsfall. Kommuneoverlege Marius Kaland vurderer situasjonen som stabil.
Reiselivssjef Tove R. Martens har mottatt nyheten om at Widerøe er innstilt som kontraktsvinner for drift av flyruten Røros–Oslo i perioden 1. mai til 31. oktober 2022 med glede. Widerøe tok over flyruta som toer i den forrige anbudsrunden, da Air Leap måtte instillie på grunn av rekonstruksjon av selskapet. Nå er det klart at Widerøe flyr ruta mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde.
Martens er nå i Kristiansand og deltar i Norwegian Travel Workshop 2022. En flyrute mellom Røros og Oslo, med tillit i markedet, er godt å ha med i salgsargumentasjonen.
Samferdselsdepartementet lyste nylig ut en ny midlertidig avtale for drift av flyruten mellom Oslo og Røros. Departementet mottok til sammen tre tilbud, men det ble Widerøe som trakk det lengste strået.
Samferdselsdepartementet inngikk i slutten av januar en korttidsavtale med Widerøe for å sikre kontinuiteten i flyrutetilbudet på strekningen Røros–Oslo. Avtalen med Widerøe kom på plass etter at Air Leap Aviation AB, som har operert FOT-ruten på kontrakt med departement, gikk inn i en rekonstruksjonsprosess med den følge at selskapet stanset sine flygninger. Samferdselsdepartementet valgte derfor å avslutte kontraktsforholdet med Air Leap Aviation AB.
Mens den nye avtalen løper, vil departementet arbeide videre med en permanent FOT-ruteanskaffelse med varighet til 31. mars 2024. Da vil trolig andre flyselskaper kaste seg inn i kampen om å få fly Røros Oslo igjen.
Arnfinn Strømmevold, har skrevet manus til et nytt historisk spel. Det har tatt sin tid, før det kom en oppfølger til Elden, med fredag er det premiere på «Den første malmsten»
I dette stykket tar Arfinn Strømmevold, som Hans Olsen Aasen og Vegar Dahl som Lorentz Lossius, tilbake til da gruve-eventyret startet.
Tone Rygg har tatt steget opp. Hun er ansatt som direktør for Rørosmuseet, som er den største avdelingen i Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Den nytilsatte direktøren sier det er et stort ansvar å forvalte arven etter Røros Kobberverk, men aller viktigst å være et museum i Rørosregionen.
Tone Rygg intervjuet av Tore Østby
Rørosmuseet ble etablert i 1930, under navnet Røros Museumsforening. I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. I 2014 ble Rørosmuseet en del av Museene i Sør-Trøndelag AS, MiST. Eiendommer og samlinger eies av stiftelsen Rørosmuseet.
Rørosmuseets faglige ansvarsområder er bergverkshistorie, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie, naturhistorie og Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.
Rørosmuseet ivaretar omlag 80 bygninger, hvorav 54 er fredet. Vi forvalter også 4,5 kvadratkilometer industrielt kulturlandskap med bygninger og eiendommer etter Røros Kobberverk, hvorav mesteparten er fredet. Rørosmuseet har omlag 12 000 gjenstander og 70 000 foto i sine samlinger.
Rørosmuseet har ca 70 000 besøkende årlig, fordelt på besøksstedene Olavsgruva, Smelthytta, Doktortjønna og Sleggveien.
Årets UKM på Røros ble avlyst på grunn av lite påmeldte innslag. Arrangementet skulle vært i kveld, 30. mars.UKM-kontakt på Røros, Ove Testad sier at det er flere årsaker til at arrangementet ble avlyst.
Det er flere årsaker til avlysningen. Norge, alle byer og steder det har foregått kultur har vært stengt ned i to år. Ove tror liten deltakelse henger sammen med at de ikke har fått jobbet så mye med UKM og markedsført arrangementet så mye som de har ønsket. I tillegg skjer det mye kulturelt, som ungdom er med på nå. Røros har valgt aldersgrense 13 år og oppover til 20 år. Det kan også være med å spille en rolle.
– Vi har en jobb å gjøre med å begynne på nytt, og det er det som vi må gjøre i høst når man tenker lokalmønstring i hvertfall. UKM skal jo skje hele året uansett. UKM Røros stenger ikke ned, selv om lokalmønstringen ikke blir noe av, sier Ove Testad.
I går ettermiddag var det en liten UKM-markering på Ungdommens Hus Røros. Det var kommet inn noen fine bidrag som ble filmet og tatt bilde av uavhengig av lokalmønstringen. Noen skal også videre til regionfestivalen i Bjugn i mai. Juryen i år ble de ansatte på Ungdommens Hus og ungdommer.
De som deltok på den lille markeringen i går fikk kjenne på UKM-følelsen. Det var laget til ei UKM-scene med lys, lyd, ballonger og god stemning på Ungdommens Hus.
– De skal få en god opplevelse. Tror det er lurt at vi gjør det så proft og kult som mulig i forhold til jobben vi skal gjøre videre også, sier Ove.
Det er kommet inn et par innslag med deltakere som er for unge til å delta i UKM i år. En av de er Kristine Tronsmo Gjemse, som var først ut på UKM-scena.
Kristine spilte på ukulele og kopp. Hun synes det var veldig gøy å delta på UKM. Hun var ikke gammel nok til å delta ni UKM i år, men sier at hun kommer til å melde seg på når hun blir gammel nok til det. Kristine har spilt ukulele i seks år.
– Det morsomste med å spile ukulele er at man gleder andre med det, og at jeg er veldig glad i å spille og synge til vanlig, sier Kristine.
Hennes største drøm er å bli en kjent musiker.
– Den drømmen håper jeg kommer i oppfyllelse, sier Kristine.
Ove håper at det som blir vist frem fra den lille markeringen inspirerer barn og unge i Røros kommune til å vise frem sine interesser innenfor alle typer kulturuttrykk.
– Vi gir ikke opp dette. Det er bare at vi må begynne på nytt. Det er en positiv greie det når vi vet at vi skal finne løsningen på dette, sier Testad. Han legger til at det var trist at de ikke fikk vist frem huset til alle nå, for det var laget et kult opplegg med stående forestilling. De har lyst til å prøve igjen på Ungdommens Hus Røros også neste år, for malen er klar. Ungdommene må få være med å bestemme om de vil være på Ungdommens Hus eller Storstuggu. Det kommer også an på antall deltakere hvor stort det blir. Ove håper det blir kjempestort.
Bondeaktivist Vegard Vigdenes advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning. Nedleggelse av stadig flere gårdsbruk daglig har vært en trend i lang tid, Nå fører høye strøm og drivstoffpriser til at det kan komme et ras av nedleggelser over hele landet.
I det årlige stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen på verdens forbrukerdag på Røros i går, oppfordret han om en folkeaksjon for en ny landbrukspolitikk.
Vegard Vigdenes er gårdbruker i Stjørdal kommune, og driver gården med hjelp fra foreldrene, som jobber dugnad. Om han legger ned gårdsbruket nå, og takker ja til en snekkerjobb han har fått tilbud om, vil han doble lønna og halvere arbeidstiden over natta.
– Det kan ikke være slik. Nå må Norge gjøre det levelig å produsere mat. Gjennomsnittsalderen på norske gårdbrukere er 55 år. De som gir seg nå er ikke gamle folk som ikke får noen til å ta over, men unge gårdbrukere, som tvinges til å gi opp.
Stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen i Storstuggu i går, var det 26. i rekken av årlige arrangementer. Programleder var Kirsti Sæter, og hun ledet møtet som ingen annen kan. Her kan du se hvordan møtet startet:
Ordfører i Røros Isak V. Busch advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning, og krever en ny landbrukspolitikk. Klimaendringer og krig gjør at matproduksjon bli umulig mange steder. I Norge bedres vilkårene for matproduksjon, og det har vi en klar plikt til å utnytte. Når matproduksjon blir umulig i det som tidligere var fruktbare områder, er det helt nødvendig å øke matproduksjonen der det går an.
– Vi kan ikke hvile oss på sterk kjøpekraft, og la de som bor i land med lavere kjøpekraft sulte. Pandemien og krigen i Ukraina har dessuten minnet oss på at Norge må ha en langt høyere sjølberginsgrad. Hvis vi ikke forstår det under pandemi og krig i vårt nærområde, så er det nesten ikke håp, sier Isak V. Busch.
Ragnhild Bjerkan som driver butikken Lille Røros har fått laget en tredimensjonal liten kirkemodell i glass av Bergstadens Ziir. Ragnhild håper at den kommer til å henge på mange grantre til jul.
– Vi håper den skal finne veien under juletreer i esken som jeg har laget av mine maleri, den måtte få en innpakning som passet synes vi, sier Ragnhild Bjerkan.
Polen har lang tradisjon for munnblåsing og håndmaling av glasspynt i høy kvalitet. I samarbeid med lokale designere er Lille Røros i gang med å lage første utgave av Røros kirke i glass.
Kakeboks
Ragnhild har også fått produsert kakebokser til julebaksten. Og på fredag fikk Lille Røros de første modellene av både kirken og kakeboksen i hus. I juni/juli kommer kirka for salg i butikken. Kakeboksene har lengre produksjonstid så de kommer for salg i butikken i september.
Kakeboksen blir produsert hos Elite Tins i England. De har 30 års erfaring når det gjelder produktkunnskap, design og produksjon av blikkvare. EliteTins produkter har blant annet blitt solgt til Buckingham Palace og nå vil de lage en premium kakeboks for Lille Røros.
Besøk
På fredag hadde Lille Røros besøk av Markeds-/salgsleder i Rørosbanken, Ingrid Brynhildsvoll Svendsen, som hadde med en hyggelig beskjed om at butikken hadde blitt tildelt midler fra næringsfondet. Fondet fikk forrige uke tilført nye midler, og til utvikling av Røros kirka i glass, kakebokser, og utvikling av et Røroshjørne i butikken får Lille Røros kr 100 000,-.
I tillegg ligger kirka og kakeboksen ute på lokalverdi.no. Det er et crowdfundingsystem som gjør at Ragnhild kan få bestillinger og få betalt for produktene allerede nå.
-Jeg tipper at når du får dette ut til dine faste kunder og gode venner, begynner folk å legge inn bestilling og betaler allerede nå. Dette er et system som banken har og som et tilbud til sine kunder. Vi synes det er veldig morsom at det blir brukt for det er en fin måte å få ut produktene og få solgt dem. Det er en litt annen måte å selge på fordi du får tilbakemelding fra kundene med en gang. Faktisk før du har fått produktet i hus, sier Ingrid Brynhildsvoll Svendsen.
Røroshjørne
Ragnhild jobber med å lage et Røroshjørne i butikken. Butikklokalet er stort, og Ragnhild liker å lage rom i rommet. Noe som i følge Ragnhild kundene setter pris på. I Røroshjørnet skal det fylles opp med bokser, kirka og nye krus.
– Det blir et koselig rom. Mine produkter skal være hovedmålet med det rommet, sier Bjerkan.
Ragnhild Bjerkan har begynt å glede seg til jul allerede.
De siste dagene har førselsbønder vært på sin første fellestur. Turen startet på Hittersjøen torsdagsmorgen, og endte på Vauldalen i går ettermiddag. 21 hester og 60 personer deltok på turen, som var den første fellesturen som er blitt arrangert i historien.
På turen ble det kunnskapsdeling og gode erfaringsutvekslinger imellom de norske lasskjørerne og de svenske forbøndene. På turen var det deltakere fra alle de åtte kjørelagene som deltar på Rørosmartnan: Trøndelag, Selbu, Tydal, Fron, Hedemarken, Nord-Østerdal, Dalarna Femund og Kløvsjø.
Aud Karen Leet har kjørt med de fleste av dem i årenes løp.
Det var arrangør av Rørosmartnan sammen med Forbondeunionen som la tilrette for en felles tur for alle kjørelagene som kjører hest og slede til Rørosmartnan. Det er viktig å holde interessen oppe for å ivareta lasskjørertradisjonen, som er en viktig del av vår immaterielle kulturarv. Dugnadsinnsats sammen med støtte fra Riksantikvaren gjorde turen mulig.
I går kveld var det kulturkveld med middag i Bjørkly i Brekken med temaet «Forbrødring over kjølen: Førselsbønder, folkemusikk og dans». Arrangementet er et samarbeid mellom Brekken Ungdomslag, Vauldalen Fjellhotell og Forbondeunionen.
Turen for alle kjørelagene møtte på problemer på grunn av mildværet. Da de tilslutt kom frem til Vauldalen hadde minusgradene igjen tatt over, og Jorid Skott Svendsen måtte brøyte vei inn til bankettsalen.
NM-oppdatering fra Røros Styrkeløftklubb:
Det ble en meget vellykket dag for Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb under dagens konkurranse i NM. Med seg til Bergen hadde han med Geir Bedin fra Røros SK for god hjelp til coaching og bistand.
Allerede i første øvelse, knebøy, hersket det liten tvil om at Anders var i habil god form. Han endte med 282,5kg i tredje og siste løft – pers med hele 15kg. Benkpress endte med 170kg – pers her også med 7,5kg. Anders er inne i sitt siste år som junior og har hatt et mål om å passere 800kg sammenlagt før året er omme. Når to av tre øvelser var unnagjort ble det tydelig at denne grensen helt klart var innen rekkevidde. Anders klinket derfor til med hele 355,5kg i siste markløft. Dette ga han en soleklar gullmedalje sammenlagt i sin klasse og det var i tillegg ny norsk rekord i markløft.
Anders ble dermed stående med serien 282,5-170-355,5-808kg i hhv. knebøy, benkpress, markløft og sammenlagt. Han forbedret dermed sine personlige rekorder i samtlige øvelser, satte ny norgesrekord i markløft og ny norgesrekord sammenlagt for juniorer i sin klasse. Det er meget imponerende at en juniorutøver stiller i åpen klasse og nærmest utkonkurrerer eldre seniorutøvere.
Anders ligger for øvrig meget godt an til gullmedalje for beste markløfter i hele NM (uansett vektklasse), men dette avgjøres ikke før søndag 27.mars etter at konkurransen avsluttes.
Video: Karen Tvedt.