Skjult skatt ved Hitterelva (+)

I vinter har Nedre maskinhus på Malmplassen blitt istandsatt innvendig. Maskinhuset ble oppført i 1887 i forbindelse med ny smelteteknikk som innebar overgang til vannkappeovner og konvertorer. I maskinhuset står fortsatt blåsemaskinen som skaffet luft til konvertoren. Maskineriet var i drift til juni 1953, da en brann i smeltehytten satte sluttstrek for smelting på Røros.  

Det har vært både sopp og råte i deler av konstruksjonen. Bygningsvernsenteret har skiftet ut råtne deler, men de gamle gulvåsene fra 1887 og det gamle gulvet er der i hovedsak fortsatt. 

-Det er veldig for seg gjort når man kommer inn her. Nede under gulvet i mørket er det ordentlig murte velv, og store gode sluttsteiner som man egentlig kan bli ganske imponert over at er i så god stand, med tanke på at det må jo ha vært en viss form for rystelse i konstruksjonen selv om maskinene står på et veldig veldig godt separat fundament, sier Sophie Gjesdahl Noach som bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret.

I innslaget hørte vi intervju med Sophie Gjesdahl Noach og Bygningsvernhandverker Magnus Ambrosius Heltboe.

Oljeveker

Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Vekene i oljefyllingsrommet er der fortsatt. Det er Trondheim Mekaniske Verksted som har levert maskinen. 

-Det hadde vært fryktelig artig å kjørt den en dag. Vi får se om det kan bli til virkelighet en gang. Det er som en liten skjult skatt som ligger her nede, rett nedenfor Smelthytta, sier Sophie. 

Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning har i en måned i vinter vært hospitant hos Rørosmuseet, og blitt godt kjent med Nedre maskinhus og det unike anlegget det rommer. 

Prosessen som de startet med på slutten av 1800-tallet i maskinhuset var med frem til brannen i Smelthytta i 1953. 

-Det var behov for å tilføre større mengder med  luft inn i smelteprosessen for å øke effektiviteten og varmen, og dermed få en mer effektiv og moderne smelteprosess, sier Simen Flaten Svisdal. 

 Tegninger

Det er funnet frem originale tegninger, maskintegninger, tegninger av huset og grunnmur tegninger som viser at huset er så godt som urørt kontra slik det var da det ble bygd. Det er noen mindre endringer, men hovedtrekkene er helt like. 

Simen tror at årsaken til at maskinen er så godt bevart skyldes at den står litt bortgjemt, og at ingen har brydd seg så hardt om den. Den ble bare forlatt da Smeltehytta ble stengt ned etter brannen. Simen er imponert over anlegget, og hvordan det er konstruert. 

-Jeg vil påstå at det er tilnærmet unikt i Norge. Så god stand som dette er i, sier han. 

Brann

Det er spor i huset som viser at det har vært brann innvendig i Nedre maskinhus. Brannen var i 1925. I branntaksten står det at det ble lite skader på huset. Men Nedre maskinhus har tydelige spor etter brannene i Smelthytta som var i 1888, 1953 og 1975. Det kunne gått skikkelig ille med huset. Gavlveggen mot Smelthytta, deler av gulvet og hele takkonstruksjonen er forkullet.

-Vi kan nå være glad for at ikke hele huset forsvant, men at det fortsatt står her bevart selv med sine spor etter brannene. Oppe på loftet kan man bli litt forskrekket, men det har stått siden siste brann i 1975 så det holder dette, sier Sophie. 

Selv om maskinhuset er godt bevart, har det vært rammet av brann i tidligere tider. Bygningsvernhandverker hos Bygningsvernsenteret, Jørn Solli er med på restaureringsprosjektet, og forteller om tydelige spor etter brann.

Det er ikke bare innvendig maskinhuset er blitt restaurert.

På kontoret sitt har Sophie Gjesdahl Noach gamle tegninger og sort-hvitt-bilder av nedre maskinhus. 

Kraftverk

På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. Fra Nedre maskinhus ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk. Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, Smeltehytta, og trolig nedre maskinhus. 

Under gulvet i maskinhuset er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som turbinen til kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.

– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.

Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.

Her er noen glimt fra inne i Nedre maskinhus vinteren 2022:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
I nedre maskinhus er det fortsatt hull på veggen etter montering av diverse ledninger. Foto: Tove Østby
Oljeveker. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Spor etter brann. Foto: Tove Østby

På Røros med sin egen himmel (+)

I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.

Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.

Historisk teater i Bergstadens Ziir (+)

Begge er på første side i historien om Bergstaden Røros, og de henger på hver sin side i Bergstadens Ziir. I kveld ga Arnfinn Strømmevold og Vegar Dahl Hans Olsen Aasen og Lorenz Lossius hver sin stemme i et historisk spel i kirka.

Lossius og Aasen henger på hver sin side i kirken

Publikum fikk en flott historisk aften, der Stephen Hicks bidra med tidsriktig orgelmusikk, og Gisle Ødegård som gammel gruvearbeider, satte historien inn i et nært perspektiv.

Ole Anders Feragen og Roar Sundt utgjorde kveldens kirketeaterorkester, og regien var ved Unni Ryen.

De som ikke fikk sett «Den første malmsten» i kveld, har en ny mulighet i morgen kveld (Lørdag 9. april).

Endelig fikk Per Sverre kulturprisen (+)

Det er en tradisjon på Røros at kulturprisen deles ut under et kulturarrangement. Formannskapet i Røros kommune bestemte at kulturprisen 2021 skulle tildeles Per Sverre Dahl.

I kveld delte ordfører Isak V. Busch endelig ut prisen, og det skjedde før Per Sverre sønn Vegar Dahl, Arnfinn Strømmevold og Gisle Ødegård fremførte teatertablået «Den første malmsten» i Bergstadens Ziir. Dette var kvelden da far og sønn Dahl gjorde hverandre stolte.

Frykt i veien for elektriske fly (+)

Overgangen til el-fly kommer om få år. FNs klimapanel er klar på at omstilling haster. Teknologien er oppfunnet, men frykten kan i veien for luftfartsrevolusjonen. Bransjen frykter passasjerene vil være redde for å gå ombord i førerløse elektriske fly i overgangsfasen.

Gisle Solbu er Forsker ved senter for teknologi og samfunn ved NTNU. Han har også tatt doktorgraden på forskere under krysspress.

Solbu har sett nærmere på hva skepsisen til el-fly skyldes, og han har også noen tanker om hvordan den kan overvinnes.

Gisle Solbu intervjuet av Tore Østby

Widerøe har langsiktige Rørosplaner (+)

Widerøe vant den midlertidige anbudsrunden for flyruta mellom Røros og Oslo 1. mai til 31. oktober 2022. Nå er arbeidet i gang, for å spisse anbudet til den ordinære anbudsrunden som varer fra 31. oktober 2022 til 31. mars 2024. Det er ikke lang tid mellom slagene om «luftherredømmet» på Røros.

At Widerøe vant anbudskonkurransen om å få fly rutefly mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde, ble godt mottatt på Røros. Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli sier jubelen også ble sluppet løs i på Widerøes hovedkontor.

Luftfartsrevolusjon i emning (+)

I dag gjennomførte Green Flyway og Rørosregionen næringshage et hybridseminar i Storstuggu, om hvordan nye løsninger i luftfarten vil bli mottatt. I to år er det gjennom interregprosjektet Green Flyway gjennogørt testflyvninger med elektrisk fly, og testfyvninger med drone-frakt. Green Flyway er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, der Rørosregionen Næringshage er er prosjektleder på norsk side.

Det ligger i kortene at store endringer er på gang. FNs klimapanel er klare på at et skifte er nødvendig, og prøveflyvningene som er gjennomført har vært vellykket. Det store hamskiftet i luftfarten er i startfasen, men prosjektet Green Flyway er i sluttfasen, forteller faglig prosjektleder Green Flyway, Tor O. Iversen.

Tor O. Iversen intervjuet av Tore Østby

De første er her – ta godt imot dem (+)

De første flyktningene har kommet til Røros. Ordfører Isak V. Busch ber om at de blir godt mottatt. Mange av de som kommer har forferdelige opplevelser i bagasjen, og kan være svært sårbare. Flere av de første som har kommet, og kommer de nærmeste dagene, hentes hit av private.

Det er svært viktig at deres ankomst varsles politiet, slikt de blir registrert. Det må til for at de skal få de rettighetene og mulighetene Norge byr på. Ordfører Isak V. Busch er opptatt at at vi møter flyktningene med smil og varme.

Lettet over at Widerøe skal fortsette å lette fra Røros (+)

Ordfører Isak V. Busch har mottatt nyheten om at Widerøe har vunnet anbudsrunden om å fly Røros Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde. Siden Widerøe tok over, har passasjertallene økt. Dette skjedde også samtidig med at tiltakene mot pandemien ble fjernet, men ordføreren håper tilliten til flyruta nå er tilbake.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby på google meet.

Gode innspill til Ski-VM (+)

Ski-VM og Røros IL inviterte alle som gleder seg til VM til et åpent møte på Bergstadens Hotel sist tirsdag. På møtet snakket VM-selskapet om ambisjonen med mesterskapet og ønsket innspill på hva mesterskapet kan gjøre for frivillige, idretten og næringslivet i Fjellregionen.

Berit Svendsen som sjef for Ski-VM i Trondheim i 2025, forteller at de satser på å skape en enda større folkefest enn det var i 1997. Da var det en stor folkefest. Det satses på å skape et prikkfritt sportsarrangement. Det forventer skiverdenen når Norge skal arrangere noe, og det skal være et arrangement som både preges av gode teknologiske løsninger og bærekraft.

– Vi har satt oss som mål at vi skal være verdens mest bærekraftige idrettsarrangement, sier Berit Svendsen.

Innenfor bærekraft er veldig mange opptatt av miljø, men arrangøren tenker også på den sosiale delen av bærekraft. Folkehelse og inkludering blir satt høyt på agendaen, i tillegg til likestilling.

– Vi ønsker at ski-VM skal være et mesterskap for alle, både publikum, frivillige, utøverne og ikke minst de som ønsker å sitte hjemme i stua å se på VM på mobilen eller på TV. Ski-VM skal være en opplevelse for livet. Derfor må vi tenke bredt og tilby ikke bare idrettsopplevelser, men også kultur- og matopplevelser, sier Svendsen.

Nå er VM-arrangøren ute på en to ukers turne´ i Trøndelag. Det er to ting de gjør nå. Det ene er en logokonkurranse i skolene i Trøndelag. Tegningene til barna skal inspirere arbeidet med den offisielle logoen til ski-VM. Så langt har over 6000 skoleelever meldt seg på konkurransen. I tillegg, reiser arrangøren rundt og har folkemøter for å få innspill på hva VM skal stå for og hvordan de skal involvere og dra nytte av kompetansen fra skimiljøene i regionen. 

Berit Svendsen synes det kom frem mange gode innspill på Røros. Blant annet ble det foreslått å ha en folkehelsekonkurranse mellom kommunene, med eller uten ski på beina. Konkurranser i Granåsen for barn og unge, og satse på de unge i sosiale medier, var andre ideer som kom fram.

Sjef for Ski-VM 2025, Berit Svendsen.

Frivillige er en viktig del av mesterskapet. Det trengs hele 2000 til 2500 frivillige. Det er allerede kommet inn mange søknader. Svendsen håper det kommer inn mange flere i tida som kommer. Det er lenge til Ski-VM ennå, og det kan være noen som trekker seg.

– Meld dere på alle som har lyst til å være frivillig. Det kommer til å bli en opplevelse for livet, sier Svendsen.

Det blir en rekke arrangement i Granåsen frem mot VM. Den nye hoppbakken skal snølegges før jul i år. Den første prøvehopperen skal sette utfor kanskje allerede i januar neste år. I mars 2023 blir det arrangert verdenscup i hopp eller Raw Air, som det også heter. 

I desember 2023 blir det verdenscup i langrenn, som tidligere var prøve VM. I mars 2024 blir det verdenscup i hopp og kombinert. Året etter arrangeres ski-VM over 12 dager i februar/mars og det blir junior VM i Granåsen i 2026. Det er altså mye å se fram til på skifronten framover.