I dag gjennomførte Green Flyway og Rørosregionen næringshage et hybridseminar i Storstuggu, om hvordan nye løsninger i luftfarten vil bli mottatt. I to år er det gjennom interregprosjektet Green Flyway gjennogørt testflyvninger med elektrisk fly, og testfyvninger med drone-frakt. Green Flyway er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, der Rørosregionen Næringshage er er prosjektleder på norsk side.
Det ligger i kortene at store endringer er på gang. FNs klimapanel er klare på at et skifte er nødvendig, og prøveflyvningene som er gjennomført har vært vellykket. Det store hamskiftet i luftfarten er i startfasen, men prosjektet Green Flyway er i sluttfasen, forteller faglig prosjektleder Green Flyway, Tor O. Iversen.
De første flyktningene har kommet til Røros. Ordfører Isak V. Busch ber om at de blir godt mottatt. Mange av de som kommer har forferdelige opplevelser i bagasjen, og kan være svært sårbare. Flere av de første som har kommet, og kommer de nærmeste dagene, hentes hit av private.
Det er svært viktig at deres ankomst varsles politiet, slikt de blir registrert. Det må til for at de skal få de rettighetene og mulighetene Norge byr på. Ordfører Isak V. Busch er opptatt at at vi møter flyktningene med smil og varme.
Ordfører Isak V. Busch har mottatt nyheten om at Widerøe har vunnet anbudsrunden om å fly Røros Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde. Siden Widerøe tok over, har passasjertallene økt. Dette skjedde også samtidig med at tiltakene mot pandemien ble fjernet, men ordføreren håper tilliten til flyruta nå er tilbake.
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby på google meet.
Ski-VM og Røros IL inviterte alle som gleder seg til VM til et åpent møte på Bergstadens Hotel sist tirsdag. På møtet snakket VM-selskapet om ambisjonen med mesterskapet og ønsket innspill på hva mesterskapet kan gjøre for frivillige, idretten og næringslivet i Fjellregionen.
Berit Svendsen som sjef for Ski-VM i Trondheim i 2025, forteller at de satser på å skape en enda større folkefest enn det var i 1997. Da var det en stor folkefest. Det satses på å skape et prikkfritt sportsarrangement. Det forventer skiverdenen når Norge skal arrangere noe, og det skal være et arrangement som både preges av gode teknologiske løsninger og bærekraft.
– Vi har satt oss som mål at vi skal være verdens mest bærekraftige idrettsarrangement, sier Berit Svendsen.
Innenfor bærekraft er veldig mange opptatt av miljø, men arrangøren tenker også på den sosiale delen av bærekraft. Folkehelse og inkludering blir satt høyt på agendaen, i tillegg til likestilling.
– Vi ønsker at ski-VM skal være et mesterskap for alle, både publikum, frivillige, utøverne og ikke minst de som ønsker å sitte hjemme i stua å se på VM på mobilen eller på TV. Ski-VM skal være en opplevelse for livet. Derfor må vi tenke bredt og tilby ikke bare idrettsopplevelser, men også kultur- og matopplevelser, sier Svendsen.
Nå er VM-arrangøren ute på en to ukers turne´ i Trøndelag. Det er to ting de gjør nå. Det ene er en logokonkurranse i skolene i Trøndelag. Tegningene til barna skal inspirere arbeidet med den offisielle logoen til ski-VM. Så langt har over 6000 skoleelever meldt seg på konkurransen. I tillegg, reiser arrangøren rundt og har folkemøter for å få innspill på hva VM skal stå for og hvordan de skal involvere og dra nytte av kompetansen fra skimiljøene i regionen.
Berit Svendsen synes det kom frem mange gode innspill på Røros. Blant annet ble det foreslått å ha en folkehelsekonkurranse mellom kommunene, med eller uten ski på beina. Konkurranser i Granåsen for barn og unge, og satse på de unge i sosiale medier, var andre ideer som kom fram.
Sjef for Ski-VM 2025, Berit Svendsen.
Frivillige er en viktig del av mesterskapet. Det trengs hele 2000 til 2500 frivillige. Det er allerede kommet inn mange søknader. Svendsen håper det kommer inn mange flere i tida som kommer. Det er lenge til Ski-VM ennå, og det kan være noen som trekker seg.
– Meld dere på alle som har lyst til å være frivillig. Det kommer til å bli en opplevelse for livet, sier Svendsen.
Det blir en rekke arrangement i Granåsen frem mot VM. Den nye hoppbakken skal snølegges før jul i år. Den første prøvehopperen skal sette utfor kanskje allerede i januar neste år. I mars 2023 blir det arrangert verdenscup i hopp eller Raw Air, som det også heter.
I desember 2023 blir det verdenscup i langrenn, som tidligere var prøve VM. I mars 2024 blir det verdenscup i hopp og kombinert. Året etter arrangeres ski-VM over 12 dager i februar/mars og det blir junior VM i Granåsen i 2026. Det er altså mye å se fram til på skifronten framover.
Pandemien har kommet i skyggen av krig i Ukraina, men den er langt fra over. På Røros rapporteres det i gjennomsnitt seks nye smittetilfeller hver dag, De aller fleste får milde symptomer, men det er også enkelte som blir nokså syk.
I det siste har to rørosinger blitt innlagt på sykehus, men det er ikke rapportert flere dødsfall. Kommuneoverlege Marius Kaland vurderer situasjonen som stabil.
Reiselivssjef Tove R. Martens har mottatt nyheten om at Widerøe er innstilt som kontraktsvinner for drift av flyruten Røros–Oslo i perioden 1. mai til 31. oktober 2022 med glede. Widerøe tok over flyruta som toer i den forrige anbudsrunden, da Air Leap måtte instillie på grunn av rekonstruksjon av selskapet. Nå er det klart at Widerøe flyr ruta mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde.
Martens er nå i Kristiansand og deltar i Norwegian Travel Workshop 2022. En flyrute mellom Røros og Oslo, med tillit i markedet, er godt å ha med i salgsargumentasjonen.
Samferdselsdepartementet lyste nylig ut en ny midlertidig avtale for drift av flyruten mellom Oslo og Røros. Departementet mottok til sammen tre tilbud, men det ble Widerøe som trakk det lengste strået.
Samferdselsdepartementet inngikk i slutten av januar en korttidsavtale med Widerøe for å sikre kontinuiteten i flyrutetilbudet på strekningen Røros–Oslo. Avtalen med Widerøe kom på plass etter at Air Leap Aviation AB, som har operert FOT-ruten på kontrakt med departement, gikk inn i en rekonstruksjonsprosess med den følge at selskapet stanset sine flygninger. Samferdselsdepartementet valgte derfor å avslutte kontraktsforholdet med Air Leap Aviation AB.
Mens den nye avtalen løper, vil departementet arbeide videre med en permanent FOT-ruteanskaffelse med varighet til 31. mars 2024. Da vil trolig andre flyselskaper kaste seg inn i kampen om å få fly Røros Oslo igjen.
Arnfinn Strømmevold, har skrevet manus til et nytt historisk spel. Det har tatt sin tid, før det kom en oppfølger til Elden, med fredag er det premiere på «Den første malmsten»
I dette stykket tar Arfinn Strømmevold, som Hans Olsen Aasen og Vegar Dahl som Lorentz Lossius, tilbake til da gruve-eventyret startet.
Vegar Dahl og Arnfinn Strømmevold intervjuet av Tore Østby
Tone Rygg har tatt steget opp. Hun er ansatt som direktør for Rørosmuseet, som er den største avdelingen i Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Den nytilsatte direktøren sier det er et stort ansvar å forvalte arven etter Røros Kobberverk, men aller viktigst å være et museum i Rørosregionen.
Tone Rygg intervjuet av Tore Østby
Rørosmuseet ble etablert i 1930, under navnet Røros Museumsforening. I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. I 2014 ble Rørosmuseet en del av Museene i Sør-Trøndelag AS, MiST. Eiendommer og samlinger eies av stiftelsen Rørosmuseet.
Rørosmuseets faglige ansvarsområder er bergverkshistorie, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie, naturhistorie og Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.
Rørosmuseet ivaretar omlag 80 bygninger, hvorav 54 er fredet. Vi forvalter også 4,5 kvadratkilometer industrielt kulturlandskap med bygninger og eiendommer etter Røros Kobberverk, hvorav mesteparten er fredet. Rørosmuseet har omlag 12 000 gjenstander og 70 000 foto i sine samlinger.
Rørosmuseet har ca 70 000 besøkende årlig, fordelt på besøksstedene Olavsgruva, Smelthytta, Doktortjønna og Sleggveien.
Årets UKM på Røros ble avlyst på grunn av lite påmeldte innslag. Arrangementet skulle vært i kveld, 30. mars.UKM-kontakt på Røros, Ove Testad sier at det er flere årsaker til at arrangementet ble avlyst.
Det er flere årsaker til avlysningen. Norge, alle byer og steder det har foregått kultur har vært stengt ned i to år. Ove tror liten deltakelse henger sammen med at de ikke har fått jobbet så mye med UKM og markedsført arrangementet så mye som de har ønsket. I tillegg skjer det mye kulturelt, som ungdom er med på nå. Røros har valgt aldersgrense 13 år og oppover til 20 år. Det kan også være med å spille en rolle.
– Vi har en jobb å gjøre med å begynne på nytt, og det er det som vi må gjøre i høst når man tenker lokalmønstring i hvertfall. UKM skal jo skje hele året uansett. UKM Røros stenger ikke ned, selv om lokalmønstringen ikke blir noe av, sier Ove Testad.
I går ettermiddag var det en liten UKM-markering på Ungdommens Hus Røros. Det var kommet inn noen fine bidrag som ble filmet og tatt bilde av uavhengig av lokalmønstringen. Noen skal også videre til regionfestivalen i Bjugn i mai. Juryen i år ble de ansatte på Ungdommens Hus og ungdommer.
De som deltok på den lille markeringen i går fikk kjenne på UKM-følelsen. Det var laget til ei UKM-scene med lys, lyd, ballonger og god stemning på Ungdommens Hus.
– De skal få en god opplevelse. Tror det er lurt at vi gjør det så proft og kult som mulig i forhold til jobben vi skal gjøre videre også, sier Ove.
Det er kommet inn et par innslag med deltakere som er for unge til å delta i UKM i år. En av de er Kristine Tronsmo Gjemse, som var først ut på UKM-scena.
Kristine spilte på ukulele og kopp. Hun synes det var veldig gøy å delta på UKM. Hun var ikke gammel nok til å delta ni UKM i år, men sier at hun kommer til å melde seg på når hun blir gammel nok til det. Kristine har spilt ukulele i seks år.
– Det morsomste med å spile ukulele er at man gleder andre med det, og at jeg er veldig glad i å spille og synge til vanlig, sier Kristine.
Hennes største drøm er å bli en kjent musiker.
– Den drømmen håper jeg kommer i oppfyllelse, sier Kristine.
Ove håper at det som blir vist frem fra den lille markeringen inspirerer barn og unge i Røros kommune til å vise frem sine interesser innenfor alle typer kulturuttrykk.
– Vi gir ikke opp dette. Det er bare at vi må begynne på nytt. Det er en positiv greie det når vi vet at vi skal finne løsningen på dette, sier Testad. Han legger til at det var trist at de ikke fikk vist frem huset til alle nå, for det var laget et kult opplegg med stående forestilling. De har lyst til å prøve igjen på Ungdommens Hus Røros også neste år, for malen er klar. Ungdommene må få være med å bestemme om de vil være på Ungdommens Hus eller Storstuggu. Det kommer også an på antall deltakere hvor stort det blir. Ove håper det blir kjempestort.
Bondeaktivist Vegard Vigdenes advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning. Nedleggelse av stadig flere gårdsbruk daglig har vært en trend i lang tid, Nå fører høye strøm og drivstoffpriser til at det kan komme et ras av nedleggelser over hele landet.
I det årlige stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen på verdens forbrukerdag på Røros i går, oppfordret han om en folkeaksjon for en ny landbrukspolitikk.
Vegard Vigdenes er gårdbruker i Stjørdal kommune, og driver gården med hjelp fra foreldrene, som jobber dugnad. Om han legger ned gårdsbruket nå, og takker ja til en snekkerjobb han har fått tilbud om, vil han doble lønna og halvere arbeidstiden over natta.
– Det kan ikke være slik. Nå må Norge gjøre det levelig å produsere mat. Gjennomsnittsalderen på norske gårdbrukere er 55 år. De som gir seg nå er ikke gamle folk som ikke får noen til å ta over, men unge gårdbrukere, som tvinges til å gi opp.
Stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen i Storstuggu i går, var det 26. i rekken av årlige arrangementer. Programleder var Kirsti Sæter, og hun ledet møtet som ingen annen kan. Her kan du se hvordan møtet startet:
