I dag går startskuddet for Yrkes-EM i Herning i Danmark. Det er Europas største mesterskap for yrkesfag. 600 unge fagarbeidere fra hele Europa samles for å kjempe om edelt metall, og Norge stiller med et lag på 17 utøvere som konkurrerer i 14 ulike fag.
En av dem er servitør Emma Johanne Torpet fra Brekken, som er servitør ved den velrennomerte restauranten To Rom og Kjøkken i Trondheim. Emma fikk fagbrevet sitt før sommeren, og hun beskriver hverdagen som servitør som både variert og spennende – med masse gjestekontakt og stadig nye utfordringer. Innehaver av To rom og kjøkken, Roar Hildonen har klokketro på sin servitør.
Emma Johanne Torpet forteller at hun fikk vite om EM-deltakelsen i slutten av mars. Da var hun i Oslo og konkurrerte i WorldSkills. Det var tre kokker og tre servitører som konkurrerte. Det var en kokk og en servitør som gikk videre til EM. Emma Johanne er servitøren.
Veien til EM har inneholdt mye konkurranser. Hun har konkurrert siden oktober i fjor. Først var hun med på Trondheimscupen og vant der. I februar var det NM. Der ble det en 2. plass. Så vant hun altså konkurransen i Oslo. Nå er hun i EM.
Sjefen hennes på To Rom og Kjøkken, Roar Hildonen, har stor tro på sin servitørstjerne fra Brekken.
Roar Hildonen intervjuet av Tore ØstbyServitør Emma Johanne Torpet. Foto: Tove Østby
Isak V Busch ble tatt imot med jubel og kyss da han ankom Arbeiderpartiets valgvake på Bergstadens hotel i kveld. For ordens skyld: Det var bare kona som kysset, men alle i rommet jublet. En lang og krevende valgkamp ble belønnet med en fast plass på Stortinget. Stortingsrepresentanten lot seg røre av hyllesten fra partifellene.
Modus Røros er årets butikk, og Ruta Håkensen er årets butikkleder innen faghandel i Coop Midt-Norge. Vinneren ble offentliggjort under en Coop Midt-Norge-samling fredag. Mudus ligger i Domus kjøpesenter. Ruta Håkensen har ledet butikken siden 2023. Da kom hun fra jobben som butikkleder ved Kitch’n på Domus kjøpesenter.
Ruta flyttet til Ålen fra Litauen for 20 år siden. Hun bor fortsatt i Ålen og pendler til Røros. Hun sier prisen er en fin anerkjennelse for jobben som er gjort ved Modus Røros, og trekker fram sine gode medarbeidere.
Ruta Håkensen intervjuet av Tore ØstbyModus ligger ved den østre siden av Domus kjøpesenter. Her var butikk klar til å ta imot kunder like før åpning i dag. Foto: Tore Østby
Når valgresultatet foreligger i morgen, blir det klart om ordfører Isak V Busch blir stortingsrepresentant Isak V. Busch. Meningsmålingene tydet på svært gode muligheter, men dette er ikke avgjør før stemmene er talt opp. I valgkampen har Isak V Busch markert seg med besøk i mange kommuner, og på hjemmebane har han hatt drahjelp av statsminister. Busch har også benyttet anledningen til å komme med politiske innspill.
Isak V Busch utfordrer statsministeren i folkemøte på Røros.
Om Isak V Busch kommer inn på Stortinget, kan det være med å sikre at Jonas Gahr Støre får fire nye år som statsminister. Statsministeren har gjennom årene høstet flere gode minner fra Røros. I valgkampen var det nok Elden som sørget for de meste minnene. Dette ble en minneverdig dag også for de som sto på scenen og hjalp til med å få årets forestilling i havn.
Elden ga Jonas Gahr Støre smakebiter fra forestillingen, og Støre hyllet Elden.
SVs leder Kjersti Bergstø biter i likhet med mange andre partiledere negler nå. I morgen kommer valgresultatet, og SV er et av partiene som ligger like over sperregrensen. Hun sier hus er ekstra spent på hvordan det går i Sør-Trøndelag, siden det er snakk om å få en samisk representant på tinget eller ikke.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen fra Røros er partiets andrekandidat i valgkretsen. I den siste meningsmålingen ligger SV an til å få inn en representant fra Sør-Trøndelag på Stortinget. Det blir Lars Haltbrekken, og dermed blir Hilde Marie Gaebpie Danielsen første vara, slik hun har vært de siste fire årene.
Veldig mye skal skje for at Hilde Marie Gaebpie Danielsen kommer inn direkte fra valgkretsen, men det er også en mulighet for at hun kommer inn gjennom av SV vinner et utjevningsmandat fra Sør-Trøndelag.
En gang var Femundshytten Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smeltehytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og gården nærmest Smelthytta er nå fredet.
På denne gården driver Chris Svendsen og Tommy Berndtsson en reiselivsbedrift. Mange av gjestene til gården kommer med rutebåten Femund II, som har anløp like ved gården så lenge sesongen varer.
De to driverne håper fredningen skal gi virksomheten på gården et løft.
Chris Svendsen og Tommy Berndtsson intervjuet av Tore Østby.Murene står igjen og vitner om den gamle Smeltyhytta. Foto: Tore Østby
Femundshytten ligger i Engerdal kommune, men stedet er en del av Røroshistorien. Dette var den sørligste smeltehytta til Røros kobberverk. Barna har gjennom årene bygd en liten gård ved slagghaugene på Femundshytten. Det er lett å se hvor de har hentet inspirasjon til sine byggverk.
Barna som har bodd på gårdene som ble etablert i forbindelse med smeltehytta på Femundshytten har bygd en liten by ved slagghaugene inspirert av Bergstaden som ligger ved slegghaugene litt lengre nord. Foto: Tore Østby
Fredningen av Femundshytten har tatt 10 år. De første årene var det mest løse tanker, men de siste årene har arbeidet med dette vært intensivert. I arbeidet har flere grunneiere, reindriftsnæringen, Engerdal kommune og Innlandet fylkeskommune bidratt.
På Femundshytten er det omfattende spor etter gruvedriften. Det er også tydelige spor etter de mange barna som har vokst opp der. Ved slagghaugene ligger lekebyen, slik Bergstaden ligger ved slagghaugene på Røros.
Når fredningen er på plass er ruinene etter smeltevirksomheten og gården historie som er sikret for ettertiden. Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll er i høytidsstemning, og han fastslår at fredningen er en stor begivenhet.
Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby
Riksantikvaren har vedtatt fredning av Femundshytta, og fredningen ble i dag markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. Fredningen er begrunnet med at Femundshytta er et unikt kulturmiljø som gir et sjeldent innblikk i et gruvesamfunn fra 1700- og 1800-tallet.
Femundshytta var Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smelthytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og det var på gården nærmest Smelthytta fredningen ble markert i dag. Driverne på stedet holder historien levende, og bringer besøkende inn i området der sporet etter gruvedrift og smelting er svært tydelig.
Diplomet som beviser at Femundshytta er fredet ble overrakt i en høytidelig ramme i dag.
Femundshytten tar imot gjester til overnatting, og det er festsal i fjøset. I området er det et rikt dyreliv, naturskjønne vandrestier, og et variert aktivitetsprogram. En av stiene går gjennom det gamle smeltehytteanlegget og opp til damanleggene som var så viktig for driften ved smeltehytta.
Siden 1980 har selve Røros by stått på FN-organisasjonen UNESCOs svært eksklusive liste over spesielt bevaringsverdige steder i verden. Etter det er verdensarvområdet Røros utvidet kraftig.
Flere småsamfunn rundt bergverksbyen er innlemmet fordi de var viktige for utviklingen av gruvedriften. Verdensarvområdet Røros vokste fra 2 kvadratkilometer til nærmere 6000 kvadratkilometer rundt byen.
Det er to kjerneområder. Det ene er Røros sentrum, og det andre kjerneområdet det nedlagte gruvesamfunnet Femundshytten langt sør ved Femunden. I dag ble vernet av Femundshytten enda sterkere, gjennom fredning.
Da Røros golfbane ble etablert i 2002, var det mange som så på det som tidenes villeste påfunn. Banen ble til alt overmål etablert i et ørkenområde. I årene som har gått, har ildsjeler flikket på og forbedret banen kontinuerlig. Resultatet er en bane som holder meget høy kvalitet. I år er banen bedre enn noen gang
Det er også økende medlemsmasse, og økning i antall gjestespillene. Det går slag i slag.
Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.
I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.
(Saken fortsetter under TV-vinduet)
Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby
Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.
Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Kjersti Bergstø intervjuet av Tore Østby.
Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.
– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.
Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.
Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover:
– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.
Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.
Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.
I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.
Trond Giske
Foto: Tore Østby
I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.
– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.
Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.
Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.
