TV

Hovedtaler i Årets første mai-arrangement i Sangerhuset på Røros i dag, Hanne Moe Bjørnbet, hadde fokus på situasjonen i verden, og muligheten til å få en Rørosing på Stortinget. Krigen i Ukraina og folkemordet på Gazastripen fikk mye plass i talen. Verden polariseres, og det kan påvirke valget også i Norge. I denne valgkampen er Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hovedkonkurrentene om statsministerposten.

Hanne Moen Bjørnbet er gruppeleder for Arbeiderpartiet på fylkestinget i Trøndelag. Hun ble møtt av mye folk og en veldig stor kake i dag.

Under kan du lese Hanne Moe Bjørnbets tale til de som feiret første mai i Sangerhuset i dag:

Gratulerer med dagen

Tusen takk for invitasjonen til å få komme hit til Røros og feire dagen sammen med dere. 

Man blir ærbødig, føler seg litt liten, og samtidig som en del av noe stort, når man ser fanene som henger rundt oss her. 

Jeg har ofte sagt i 1. mai-talene mine at vi kjenner på historiens sus på denne dagen. Da gjerne i litt overført betydning. Men her på Røros kjenner vi det bokstavelig. 

Lukker vi øynene og tenker oss 350 år tilbake i tid, så er det nesten så vi kan høre lyden av sinte arbeidere jekke og løfte tømmerstokkene i arrestlokalet Mørkstuggu, rett oppi gata her, fra hverandre, for å få fri Spell-Ola. Han var fengsla av verksledelsen, som ble skremt av at han hadde gått til kongen i København for å klage over at arbeiderne ikke hadde fått lønna de hadde krav på. De demontere laftekassen, i stedet for å bryte opp hengelåsen som var preget med kongens segl. Og kongens segl hadde de respekt for, det ville de ikke ødelegge, etter som kongen hadde gitt mehold til arbeidernes krav om betaling. 

Sjøl danskekongen skjønte at det ikke var lurt å legge seg ut med en samla arbeiderklasse. 

Og det er det også mange som har fått skjønne etterpå. 

For historiens sus her, det er suset fra et av de aller første eksemplene i Norge på arbeiderorganisering. 

Men historia om Spell-Ola er ikkje bare historie. 

Det er et hav av forskjell på verden for 350 år siden og verden nå. Men det å være menneske er i bunn og grunn det samme. Det de var opptatt av, arbeiderne som samla seg på isen på Hittersjøen den gangen. Arbeiderne som samla seg på isen i Sulis 237 år senere. Alle som har stått opp og tatt viktige kamper i historien til bevegelsen vår. Det er trygghet. Trygghet for seg og sine. For mat på bordet, tak over hodet. 

Og selv om premissene er helt annerledes, så er den kampen like aktuell for oss i dag. 

Økonomisk trygghet i dag

Ja, kanskje mer aktuell enn på lenge. 

Når folk i Norge nå blir spurt om hva de tenker om fremtida, så ser vi at de er mer utrygge både på vegne av seg selv og familien sin. 

Flere enn før må ta vanskelige avgjørelser i hverdagen fordi økonomien rett og slett ikke strekker til. Høye renter og høye matpriser gjør at flere enn før er bekymra for om de har nok mat på bordet og kan betale for tak over hodet. 

Og uroen for egen økonomi henger tett sammen med at verden har blitt mer urolig og uforutsigbar. Og det bekymrer også mange. 

Ukraina

I går var jeg på besøk til min farmor – på 95-årsdagen hennes. Farmor er opptatt av det som skjer i Ukraina. Det er vi jo mange som er. Men for henne har det en ekstra dimensjon –  hun vet hva det handler om. De barndomsminnene som nå skapes i Ukraina, ligner på hennes. 

Farmor tilbrakte deler av barndommen sin på Steinkjer, som ble bomba sønder og sammen under krigen. 

For farmor er det barndomsminner. 

For min generasjon er det historier fortalt på besteforeldrefang. 

Men jeg tror verken farmor sin generasjon, min generasjon, eller genrasjonene i mellom oss hadde trodd at dette igjen skulle utspille seg i Europa. 

Det har gått over tre år siden vi første gangen så de uvirkelige bildene fra Russlands fullskala invasjon i Ukraina. 

Ukraina kjemper for landet sitt og friheten sin mot et brutalt og aggresivt Russland. Alternativet deres til å kjempe er ikke fred, men ufrihet, og at Ukraina slutter å eksistere. 

Og for alle oss andre betyr det en farligere verden. Hvor små land ikke får bestemme over sine egne grenser, sine egne allianser. 

Den britiske avisa the telegraph lanserte en annonsekampanje denne uka. 

«Ever heard of Riga, Tallin or Vilnius?”

«If we abandon Kyiv, you will»

Tillater vi det som skjer i Ukraina, kan andre være neste i rekken. 

Derfor må vi fortsette å støtte Ukraina, uansett hvor lang tid det tar. 

Det handler om vår trygghet, og det handler det om hvilken verden våre barn, barnebarn og oldebarn skal arve og vokse opp i. 

Gaza 

I skyggen av Trump, EU, Russland, Ukraina – stormaktspolitikken

Så utspiller det seg en katastrofe i Gaza. Antall drepte er så høyt, ødeleggelsene så enorme at det er vanskelig å ta inn over seg. 

Så jeg har lyst til å dele en personlig historie med dere. 

Tidlig på 2000-tallet så reiste jeg til Gaza med AUF, og hadde kurs for vår palestinske søsterorganisasjon. 

Så, noen år etterpå kom Facebook. Verden ble mindre. Folk lette opp gamle klassekamerater. 

En av venneforespørslene jeg fikk var fra Samy – en ung mann fra Gaza, som deltok på kurset vi holdt. 

Vi hadde sporadisk kontakt, sendte en bursdagshilsen innimellom. 

Før jul 2023- 2,5 mnd etter Hamas sitt brutale angrep på Israel kom ei melding fra Samy. 

En dypt fortvila melding, en bønn om hjelp fra en pappa til fire barn, fanga i et helvete. Og et raseri. Mot Israel ja. Men også mot Hamas. Han var ikke i tvil om at de visste hva de satte i gang med sitt brutale angrep 7. oktober, da de drepte og tok hundrevis av Israelere som gisler. For Samy og alle andre som levde på Gaza-stripen, betød Hamas sitt angrep, og Israel sin respons at livene deres ble lagt i grus. 

Det tok meg lang tid å svare på den meldinga. Samme hvordan jeg prøvde å uttrykke å uttrykke meg så føltes ordene hule og verdiløse. 

Og da jeg endelig fikk sendt et svar, og han svarte meg tilbake, var det nærmest han som trøsta meg. Og forsikra om at all støtte og omtanke var verdifull. At det hjalp å vite at noen der ute visste hva som foregikk, at de ikke var glemt. 

Det er dårlig nett på Gaza – oppdateringene sjeldne. Men jeg har fått med meg at huset ikke finnes lenger, familien bor i telt. Overleppa sydd pga granatsplint. Tann trukket uten bedøvelse. Alle barna rammet av Hepatitt B. Teltleiren herja av storm i januar. Broren hans drept i et missilangrep nå i april. 

Da skrev han følgende ord: 

«Til dem som fortsatt har luksusen med trygghet

Vær så snill, ikke bli vant til at vi dør

Husk at bak hvert tall er et ansikt, en historie, en stemme, en drøm, akkurat som din. 

Takk for alle som har sendt hilsener. Ordene deres betyr noe. Solidariteten deres gir oss styrke.» 

Få ting får meg til å føle en sånn maktesløshet, som det som skjer i Palestina. 

Og det fortvilende er at også verdenssamfunnet virker maktesløse

Den norske regjeringa har gått langt. Vi har gått foran og anerkjent Palestina. Vi bruker sterke ord, senest i FN i går – hvor vi gikk langt i å kalle det folkemord. 

Mange kjenner nok på at man burde gå enda lenger. 

Samtidig prøver vi å utrette noe som hjelper. Lønn til palestinsk offentlige ansatte. Humanitær hjelp

Å balansere på den tynne linja er det beste vi kan gjøre nå. Være så tøffe og tydelig som vi bare kan – samtidig som vi fortsatt er i posisjon til å nå palestinerne med hjelp og med støtte. 

Og når bildene fra Gaza fyller oss med fortvilelse, og kanskje også resignasjon – la oss huske Samy sine ord. «ordene deres betyr noe» «solidariteten gir oss styrke». Når ordene og solidariteten er det vi har. La oss i alle fall bruke dét i fullt monn.

Urolige tider krever trygg styring

Verden har ikke vært mer ustabil og uforutsigbar siden 2. verdenskrig. 

Og i urolige tider er det ekstra viktig med trygg styring. 

Jeg vet ikke med dere, men jeg er veldig glad for at det var Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg som representerte Norge i det hvite hus i forrige uke, og ikke Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud. 

Valgkamp

I den tida vi er inne i nå, så er det viktig hvem som representerer oss i verden, men dette valget handler om så mye mer enn det. 

Vi står nå mellom en regjering ledet av Arbeiderpartiet – og en regjering ledet av Fremskrittspartiet.

Det blir en regjering med tyngdepunkt til høyre for Høyre, der Fremskrittspartiet vil bruke 34 milliarder kroner på å fjerne formuesskatten. 

Det er altså like mye som det koster å drifte alle videregående skoler i landet.

Vi forstår at det går ikke an å gjøre et sånt grep, uten at det merkes. 

I ei tid hvor folk kjenner på utrygghet, og mange strever med økononomien, så er det altså sterke krefter som trekker i retning av økte forskjeller. Som vil flytte makt fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne og gjøre arbeidshverdagen utrygg for mange. Som ikke bygge ut velferden fordi de prioriterer skattekutt til de som har mest fra før. 

Vi har en bedre løsning. 

Vårt svar er trygg økonomi for vanlige folk. Få ned renta og prisveksten, sørge for at folk får bedre råd. 

Om du jobber i industrien, eller i det offentlige, om du er bonde eller pensjonist – det handler om det samme, du skal ha trygghet for at du kan betale regningene dine. 

Skape flere arbeidsplasser, sørge for at flere kommer seg i arbeid. 

Et tryggere arbeidsliv – ikke mer utrygt. 

Vi må rydde MER i arbeidslivet, ikke mindre

Bygge velferdsstaten videre, ikke plukke den ned.  

Gratis SFO og lavere barnehagepriser, viktig for økonomien til folk, men også for at alle skal kunne delta i fellesskapet. 

Vi har økt barnetrygda – færre fattige barn! 

Satsing på tannhelse, mye takket være SV. 

Høyre mener mange kan betale tannlegeregningene sine selv. Ja, mange kan det, men mange kan det ikke.

Sykelønn – barnehagelærer utsetter seg for smitte, vs en som kan sitte på hjemmekontor

Det er mye som står på spill. 

Og hvis vi er i tvil om hvem som vil tjene på at Frp og Høyresida kommer til makta, så kan vi se på hvem som nå hjelper dem for å komme dit. Høyrepartiene får drahjelp fra PR-byrås milliardærfinansierte annonsekampanjer og strategiske mediecaser, aggressive influensere og anonyme fenomener som Aksjon for borgerlig valgseier – en økonomisk bidragsyter til Frp.

Det kommer til å kreve mye av oss å stå imot dette. Men vi kan klare det. 

Vi har det som sjøl danskekongen ikke kunne stå mot – krafta i en samla arbeiderbevegelse. 

I tillegg til alle politiske grunner

Så må jeg nevne at vi nå, med Isak Busch, for første gang på mange, mange år kan få en fast møtende rørosing på Stortinget. 

En solid representant for Røros, fjellregionen og Trøndelag. 

Avslutning

1. mai er en dag hvor vi hedrer de kjempene vi står på skuldrene til. 

De som sto opp mot urettferdighet. Som skjønte at solidaritet og fellesskap var helt avgjørende, selv om de hadde lite

De som turte å drømme om en annen verden 

Nettopp det med drømmen skal vi holde fast ved i et tid hvor mange føler bekymring, håpløshet og resignasjon. 

Det har aldri vært lett

Ikke for Spell-Ola som gikk til Danmark for å kreve si rettmessige betaling

Ikke for de som kjempa for 8-timersdagen

For de som sto opp mot fascismen i Spania, og etter hvert i resten av Europa og Norge

De som gjenreiste landet etter krigen

De som bygde velferdsstaten med alle ordningene vi nyter godt av i dag. Det kom ikke uten kamp. 

Vi er ikke bevegelsen for de lette oppgavene, men for de tøffe kampene. Og i de tøffe kampene skal man aldri undervurdere krafta i fellesskap og samhold. 

Nok en gang, gratulerer med dagen, og tusen takk for oppmerksomheten.

I dag startet Senterpartiet valgkampen med en rekke markeringer over hele landet. På Røros stilte Trøndelag Sp sin leder og 2. kandidat på stortingslisten til valget i 2025, Ole Herman Sveian på stand sammen med Gudbrand Rognes og Kristoffer Nepås Tamnes.

I det fine været var det ikke så mye folk ute i Kjerkgata i dag. Menneskene på Senterpartiets stand fikk dermed tid til å gjøre en handel med Jon Indset fra Lions Club, som også var ute for å treffe rørosinger i dag.

På programmet i dag står også feiring av Senterpartiets tredjekandidat i Sør-Trøndelag valgkrets, Guri Heggem, som har rundtallsbursdag i dag. I innslaget over kan man se en av gavene hun får i den forbindelsen.

Dette er Senterpartiets liste i Sør-Trøndelag valgkrets til stortingsvalget i høst.