Trafikk

I planutvalgsmøtet i dag gjennomførte man nest siste behandling av detaljreguleringsplanen for Havsjøveien tre og fem før den endelige behandlingen i kommunestyret neste uke.

Både Guri Heggem (Sp) og Hilde Fjorden (Ap) stilte spørsmål om trafikksikkerheten ved etableringen av en butikk uten at det gjøres noe med fartsgrensen. Strekningen i Havsjøveien har vært åsted for flere ulykker de siste årene.

– Er det riktig at det er 60 fartsgrense der? Det er fornuftig å ta med seg det lokale trafikksikkerhetsutvalget for en uttalelse om det her. Man burde vurdert å senke farten i området, sa Fjorden.

Resultatet av spørsmålene ble et tilleggspunkt der man ber om en vurderingen av fartsgrensen og at det lokale trafikksikkerhetsutvalget uttaler seg om situasjonen.

Detaljreguleringsplanen for Coop Extra Gjøsvika har vært oppe i planutvalg første gang  22. august 2019 og nærmer nå seg endelig sluttbehandling i kommunestyret neste torsdag.

Norconsult avdeling Os har vært plankonsulent for Coop Midt-Norge i prosessen frem mot endelig vedtak. Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av en Coop Extra butikk på 1800 kvadratmeter på den 31 dekar store tomten. 

Innstilling:
Røros kommunestyre vedtar detaljregulering for Havsjøveien 3 og 5 med planid 20200001.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12.

Tilleggsforslag: Planutvalget ber kommunedirektøren om å gå i dialog med Trøndelag fylkeskommune for å vurdere om fartsgrensen skal reduseres i området. Trafikksikkerhetsutvalget i Røros kommune skal konsulteres i forbindelse med dette.

Innstillingen med tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.

Trøndelag fylke kan søke om titalls millioner kroner til utbedring av fylkesveiene. Stortingets finanskomité satte av en ekstrabevilling på 400 millioner under behandlingen av statsbudsjettet som fylkene kan søke på går det frem av et dokument Rørosnytt har fått tilgang på. 

– Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er behov for tiltak som bidrar til aktiviteten i økonomien, og foreslår derfor å opprette en søknadsbasert tilskuddsordning til generelt vedlikehold av fylkesveier med oppfordring til fylkene om å søke. Flertallet viser til at midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i fylkeskommunenes opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Det vil ikke stilles krav om egenandel i prosjektene som finansieres med tilskuddet, het det i innstillingen til finanskomiteen.

Dette betyr at hvis man bruker samme fordelingsnøkkel som midlene i rammetilskuddet til fylkeskommuner til særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkeveinettet så blir beløpet i størrelsesorden 27 millioner som Trøndelag fylke kan søke på. Disse pengene kommer i tillegg til de ordinære tiltakene som er satt av på fylkets egne budsjett for året 2021.

Midlene skal brukes til generelt vedlikehold av fylkesveier, det stilles ikke krav om delfinansiering fra fylkeskommunen og ordningen avgrenses ikke til tiltak som er viktige for fiskeoppdrettnæringa. Dermed kan midlene fritt brukes på blant annet FV 30.

Tidligere i 2020 ble ikke FV 30 prioritert når det det ble satt av 600 millioner til en krisepakke av Stortinget for utbedring av veiene. Sjansen er nok større for at FV 30 kan få midler til utbedring denne gangen.

Fra og med mandag denne uken kan du risikere å møte på modulvogntog på 24 meters lengde både på fylkesvei 30 og fylkesvei 31.

Omleggingen av regelverket er ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide grunngitt med kostnadseffektivitet og miljøhensyn.

– Vi ønsker å legge til rette for næringstransporten i hele landet. Når vi nå åpner opp noen flere veier for modulvogntog, kan det bli færre lastebiler på veiene. Det gir bedre muligheter for kostnadseffektiv transport for næringslivet, og det er bra for miljøet. Statens vegvesen har jobbet tett med fylkeskommunene og kommunene, og lyttet til innspillene fra høringen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding .

Dette gjelder veistrekninger der det allerede er åpnet opp for tømmervogntog på 24 meter. Samtidig får fylkene og kommunene ansvaret for å bestemme hvilke slike strekninger på fylkes- og kommunale veier som skal åpnes for modulvogntog.

– De veiene som åpnes for modulvogntog i dag, er de fleste riksveier som allerede er åpnet for 24 meter tømmervogntog, også noe fylkesvei og kommunal vei er åpnet, hvilke det er, følger av veilistene. Fylkeskommuner og kommuner har myndighet til å tillate, evt. forby slike modulvogntog på sitt vegnett. Samtidig har fylkeskommunene og kommunene nå mulighet til å gjøre en omfattende jobb i å vurdere om flere veier kan åpnes. Det kan de gjøre i forbindelse med den neste revideringen av veilistene, som neste gang skjer i april, sier seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet Tor Livius Midtbø til Rørosnytt.

Fylkene og kommunene bestemmer selv

Statens vegvesen så på muligheten for å åpne opp for modulvogntog modell 1 og 2 og 24-metersvogntog på alle veier der det i dag er tillat for 24 m tømmervogntog.

Høringsinnspillene har vært delte. Bransjen ønsker å åpne opp for modulvogntog både på riks, fylkes- og kommunale veier. Fylkeskommunene og kommuner frykter blant annet økte vedlikeholdskostnader på deres veier.

Derfor legger Statens vegvesen til rette for at fylkeskommunene og kommunene kan bestemme hvilke strekninger som skal åpnes opp for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier.

– Det er naturlig at fylkeskommunene og kommunene bestemmer over sine egne veier. Vi har åpnet opp for modulvogntog på de fleste riksveier, som er statens ansvar. Vi håper at fylkeskommunene vil benytte perioden fram til veilistene blir oppdatert i april 2021, til å gjøre en omfattende jobb med å finne ut hvilke strekninger som kan åpnes for modulvogntog, sier samferdselsministeren.

Endringene tredde i kraft mandag 21. desember 2020.