Planleggingen av den bompengefinansierte fv 30 har blitt dyrere enn planlagt. Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune

+ Atskillig dyrere søknad enn planlagt

Kostnaden for innsendingen av søknaden til den nye bompengefinansierte fv. 30 blir atskillig dyrere enn først antatt. Nye retningslinjer for bompengepakker gjør at forprosjekteringen kan få en prislapp på over åtte millioner kroner.

– Når vi startet å planlegge prosjektet så gikk vi ut fra et regelverk som sa at vi måtte ha minst én godkjent reguleringsplan på et av de større tiltakene i hele bompengeprosjektet.  Etter hvert har det kommet nye retningslinjer som gjør at vi er nødt til å planlegge et vesentlig større omfang av de tiltakene vi skal ha. Dermed blir kostnadene også deretter, sier seniorrådgiver hos Trøndelag fylkeskommune Rannveig Skansen til Rørosnytt.

De foreløpige kostnadsrammene for planleggingen ligger på 8 470 000 kroner. Skansen understreker at kostnadsøkningen ikke dreier seg om at bompengeprosjektet har blitt mer omfattende enn planlagt.

Rannveig Skansen fra Trøndelag fylkeskommune her fra foredraget hun hadde for politikerne på Røros i fjor sommer. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Det er ikke det at prosjektet har blitt mer omfattende. Det er grunnlaget vi må lage før vi sender inn bompengesøknaden til Stortinget som har blitt større. At vi må ha et mer planavklart grunnlag enn det vi trodde når vi startet denne prosessen, forteller Skansen. 

Reguleringsplanleggingen er en del av forberedelsene til Trøndelag fylkeskommunes arbeid med søknad til Stortinget om et bompengeprosjekt for fv. 30 mellom Støren og Røros. Prosjektet vil ha en samlet ramme på ca. 1,2 milliarder kroner. Håpet er at arbeidet skal starte i 2024. 

Snill fylkeskommune

Hvis beløpet på 8,47 millioner skulle ha vært dekket av Midtre-Gauldal, Holtålen og Røros kommune så ville man ha slitt med å få finansiert planleggingen. Heldigvis er det Trøndelag Fylkeskommune som forskutterer de økte utgiftene. 

– Vi må sørge for å sette av planmidlene gjennom våre egne budsjetter. Når det gjelder reguleringsplanlegging så kan man få det dekt av bompengene som blir betalt inn i ettertid. Så selv om vi legger ut for pengene til planlegging så vil vi få tilbake disse pengene hvis vi får et godkjent bompengeprosjekt. Det vil også kommunene få igjen selv om det beløpet de legger ut er av en annen størrelsesorden, legger Skansen til. 

Beløpet de tre kommunene må sette av til planlegging er 250 000 hver. Resten forskutteres av fylkeskommunen. Skansen sier at risikoen i dette er hvis ikke prosjektet blir gjennomført. 

– Risikoen er hvis noe skulle skje og bompengeprosjektene ikke blir gjennomført. Da kan vi tapene pengene vi har lagt ut til reguleringsplanleggingen.  Det er en risiko vi blir nødt til å ta, understreker hun.

Påvirker tidsplanen

– Dette får ikke konsekvenser for fremdriften i prosjektet?

– Vi arbeider videre med prosjektet med samme målsettinger, men på grunn av at vi må planlegge noe mer, vil det påvirke framdrifta blant annet ved at tidspunkt for lokalpolitisk behandling, innsending av grunnlag av bompengesøknaden til behandling i stortinget, og dermed også byggestart, skyves ut noe i tid, sier Skansen.

Hun understreker at de vil hele tiden sørge for å ha avklart kostnadsspørsmålet politisk hvis det dukker opp store endringer. 

– Planleggingskostanden vil ikke vokse inn i himmelen og vi vil sørge for at vi har politisk backing hvis det skulle dukke opp såpass store summer at vi må avklare det med politikerne, legger hun til.