+ Viktig brev til prinsen på Røros

Da støvet etter Napolionskrigene var i ferd med å legge seg, var en spennende verden i ferd med å åpne seg for prins Christian Fredrik av Danmark. Hans halvsøskenbarn Fredrik VI var konge i Danmark, og han hadde ingen offisielle sønner. Christian Frederik var nr. 1 i arverekken.

Fredrik VI ble riktignok far hele 12 ganger. Sammen med sin dronning Marie Sophie fikk han åtte barn. Bare de to døtrene Caroline og Vilhelmine Marie overlevde sitt første leveår. I tillegg hadde han en elskerinne som het Bente Rafsted. Hun var akseptert av dronningen, og folket kalte henne fru Dannemand. Fru Dannemands to sønner Fredrik og Valdemar ble ikke anerkjent som kongsemner. Da kong Fredrik VI døde, sørget dronningen og elskerinnen sammen, mens søskenbarnet Christian Fredrik ble konge 3. desember 1839.

Nå var det mer enn 21 år tidligere at Christian Fredrik kom til Røros. Det skjedde 10. februar. Han og følget hadde kjørt i ett hele natta og kom til Røros klokka ett. Prinsen besøkte Storwarts- gruva, der han blir imponert over fakkellysene innover gruvegangene:

Christian Fredrik malt av J.L. Lund 1813

– Det er et eventyr å se en slik gruve opplyst av fakler i rekke og rad, skriver Christian Fredrik i sin dagbok.

Ei ort ble forøvrig oppkalt etter ham og heter Christians ort. På Røros ser prinsen samer som kjører med reinsdyr gjennom gatene, noe han aldri har sett før. Litt dramatikk oppsto også, da en av hestene, som kanskje heller ikke hadde sett rein før, blir skremt og sprang ut. Det skjedde ingen skade da, men like etterpå fikk prinsen beviset på den skaden, han var i Norge for å rette opp. Et bud kom fram med et eksemplar av Kieltraktaten.

Napoleonskrigene hadde delt Europa i to sider. Slik var det også i Norden. Kieltraktaten var fredsavtalen den dansk-norske kongen Fredrik VI og svenskenes tronarving Karl Johan hadde skrevet under. Karl Johan var godt fornøyd med avtalen, som var grunnlaget for at han fikk sitt navn foreviget som navn på Oslos hovedgate.

Kieltraktaten.

Fredrik VI var også fornøyd, siden han som hadde stått på den tapende siden i krigen, fikk ta over Pommern og Rügen fra Sverige, og en million Riksdaler på kjøpet. Christian Fredrik derimot, var meget misfornøyd med at kongeriket Norge skulle overgis til kongeunion med Sverige. Dette visste nok Christian Fredrik allerede, men på Røros fikk han se det svart på hvitt.

Christian Fredrik så nok mere svart enn hvitt, og ga gass for å torpedere Kieltraktaten. Han reiste rundt i Norge for å samle oppslutning om Norsk selvstendighet og for å bli konge i Norge. Fire dager etter at han var på Røros, møtte han norske stormenn på Eidsvoll 16. februar. Her ble det besluttet å kalle inn til en lovgivende forsamling, og det var dette som var startskuddet til det som skulle ende i en egen norsk grunnlov 17. mai 1818.

Christian Fredrik erklærte seg som regent av Norge fra 16. februar, og 16. mai ble han valgt til konge av Eidsvollsmennene. Hans kongetid i Norge varte til 10. oktober, da Norge valgte å gå i union framfor krig med Sverige. Dette skjedde blant annet etter press fra halvsøskenbarn og konge i Danmark Fredrik VI. Det manglet noen dager på at Christian Fredrik ble Norges konge så lenge som fem måneder. Som trøst ble han konge i Danmark i 1839, og satt på tronen til 1848.

Christian Fredrik var forøvrig svært opptatt av at Norge skulle få seg et flagg. I et møte der han var til stede ble det bestemt at «det Norske Flag bliver uforandret, eller og efter National Farven graat og grønt». Hadde alt gått slik Christian Fredrik ønsket, hadde vi kanskje sunget «Det er Norge i grått og grønt» 17. mai.

Det var til slutt en flaggkonkurranse som avgjorde hvordan flagget skulle se ut. Den ble utlyst av Stortinget i 1821. Atten forslag var oppe til vurdering i Stortinget. Det som fikk flest stemmer var laget av Fredrik Meltzer fra Bergen og er det flagget vi har i dag.

+ Gjør seg klar for martna

Det starter med åpningseremoni på Malmplassen tirsdag klokka 12.00. Samtidig starter handelen i gatene og i Verket. Onsdag til lørdag åpner bodene 10.00, og handelen pågår til 17.00 hver dag. Det er ventet mye folk, og kaos i trafikken. Røros skole har gått ut med melding om at alle elever må gå til og fra skolen. Skolebussene kjører som vanlig.

– Vi vet med sikkerhet at det vil være økt trafikalt kaos i Sundveien den kommende uka. Vi oppfordrer derfor flest mulig om å gå til skolen, heter det i meldingen skolen har sendt ut.

I år er det nytilsatt riksantikvar Hanna Geiran som foretar den ofisielle åpningen. Det blir også tale ved leder for den norske UNESCO-kommisjonen Tora Aasland. Ellers blir det en tradisjonell åpningsseremoni, der forbøndenes ankomst til Malmplassen blir høydepunktet.

I år kommer Trøndelag Kjørelag, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestkjørere fra Tydal og Dalarna Femund Forkjørerforening.

Aina Sandnes Røste og Dag Harald Bakken fremfører Rørossangen. Kirsti Sæther, Rolf Feragen og Stig Arvid Leinum fremfører tablået «Havets sølv og fjellets gull» skrevet av Jostein Løkken. Det blir folkedans med Røros Folkedanslag og Dalarna Femund Spelmanslag fremfører «Vintervegen». Regissør for åpningsseremonien er Rulle Smit.

Rørosmartnan så dagens lys første gang i 1842. På en måte var innføringen av martnan en legalisering av den frie handelen av varer, som hadde foregått på Røros siden gruvedriften startet i 1644. Røros kobberverk hadde enerett på all handel på Røros, det forhindret ikke folk i å bytte og handle med varer. I 1801 fikk noen få handelsmenn tilladelse til å drive handel mot avgift. I 1842 falt også denne ordningen sammen, og da ble slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier. Da var det ikke så mye mer igjen av privilegiet en avgiften.

I 1853 kom en kongelig resolusjon som regnes som Rørosmartnans manifest: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag. Rørosmartnan har vokst litt ut over den kongelige resolusjonen, og lørdag har også blitt martnasdag.

+ Hederspris til Dalakopa

Dalakopa fikk tildelt Gammeldansprisen for 2019 under Gofotfestivalen på Hell i helga. Prisen ble delt ut under en konsert, og prisutdeler var NRKs påskelabyrintgeneral Viggo Valle.

Det blir muligheter til å høre prisvinneren i konsert fredag under Rørosmartnan. Da spiller Dalakopa i Bergstadens Ziir, og konserten her fått navnet 35 år med Dalakopa.

Gofotfestivalen ble første gang arrangert i 2004 på Rica Hell Hotel. I år ble festivalen arrangert for 16. gang.

+ Besøk av Europamester på jubileumsdagen

I dag, 16. februar er Røros Gym 3 år. Dagen er blitt markert med konkurranser, kake og smaksprøver. På jubileumsdagen fikk treningssenteret besøk av proff-utøver i bodyfitness/figure og gründeren av Vitality and Health, Mette Ulseth.????

Mette var coach for Elin Brandsfjell da hun tok NM-gull i fjor. Mette er imponert over treningssenteret som Elin har bygd opp på Røros.

Elin Brandsfjell og Røros Gym feiret med kake på treningssenteret i dag. Foto: Tove Østby

– Det viser jo litt den målrettetheten som Elin har, og som jeg ble kjent med under konkurransene. Når hun først setter seg et mål så går hun all in. Det har hun ikke bare gjort når hun skal på scenen, men med senteret også. Hun bestemmer seg og så fullfører hun. Jeg er veldig imponert, sier Mette Ulseth.

Mette synes det var spennende å komme på besøk til Røros Gym på 3-årsdagen.

https://vimeo.com/317684491

Bodyfitness/figure er en idrett som man kan drive med i mange år. Mette er snart 36 år gammel. Hun ble Europamester i Spania i 2013.

– Man blir aldri for gammel. Jeg ser at de beste er rundt 40 år. Det var faktisk en som sto på scenen her i Norge som var 70 år i fjor. Jeg tenker dette blir en livsstil. Men selvfølgelig er det andre prioriteringer som ofte kan kommer etterhvert. Det krever jo mye. Man må gå all inn og synes det er gøy. Det er bare å kjøre på, det er ikke noe aldersgrense. Man blir jo egentlig bedre og bedre jo eldre man blir. Det tar tid å bygge opp kropp og det er ikke gjort over natten, det krever dedikasjon og tålmodighet over flere år, sier Mette.

Hun legger til at når man har fått en bra ramme så krever det litt å holde den vedlike, og en ytterligere fremgang utover det så må man ta ett steg enda høyere opp enn det den vanlige mannen i gata gjør. Det blir tyngre og tyngre med årene, og muskelmassen går nedover så man må jobbe for å holde seg der.

For ordens skyld: Daglig leder i Røros Gym, Morten Homnes er salgskonsulent i Rørosnytt.


+ Kakefest på Rema

I dag fyller Remakjeden 40 år. På Rema Røros markeres det med kakefest med høye kaker. Kjøpmann Nils Martin Tidemann står selv for serveringen.

https://vimeo.com/317446878

REMA 1000 er en norsk franchisekjede med dagligvareforretninger som inngår i Reitangruppen. Den første butikken ble startet av forretningsmannen Odd Reitan i samarbeid med hans far Ole Reitan den 15. februar, 1979 på Bromstad i Trondheim.

+ Kan bli testarena for pilotløse fly

Røros Flyservice og Rørosregionen Næringshage skal se på mulighetene for å utvikle flere tjenester knyttet til testing av autonome fly, også kalt droner. Prosjektet er delvis finansiert med midler fra InterReg. Målet er å avklare om det er mulig å etablere et luftrom som kan brukes som testarena i området/aksen Røros – Østersund.

– Dette er spennende, kjøretøyene må ta av og lande en plass, og dette har vi tenkt å ta oss av, sier daglig leder i RørosFlyservice Arve Engen.

Fra venstre: Frode Bakos, Bjørn Klevahaugen, Arve Engen, Hans Petter Kvikne og Gudbrand Rognes.

Et luftrom med mye ledig plass
En mulighetsstudie gjennomført i 2017 og tidligere rapporter peker på at det er behov for slike områder. Luftrommet styres og administreres av Luftfartsverket og driftes av Avinor. Men på bakken må «noen» sørge for at de som vil bruke luftrommet klarer å benytte seg av det. Dette vil Røros Flyservice se nærmere på i dette forprosjektet. De siste årene har utviklingen innen elektrisk drevne fly og autonome fly blitt løftet høyt opp på dagsorden og en rekke både store og mindre produsenter som jobber med utvikling er høyaktuelle brukere av et slikt testområde. I dag foregår slik testing i tilknytning til produsentenes nærområde, men det er grunn til å tro at jo nærmere en kommer et ferdig produkt desto større er behov for å teste dette i så reelle omgivelser som mulig. Aktiviteten i luftrom rundt de større flyplassene er ofte preget av stor trafikk, men områdene mellom Trøndelag og Jämtland har en svært begrenset bruk.

Kan skape økt aktivitet i området
Både Røros og Østersund har flyplasser med god infrastruktur og begge ønsker økt aktivitet av flere virksomheter rundt flyplassene. Samtidig må en også hensynta aktivitet som finnes i området fra før. I grensefjellene mellom Røros og Østersund er det samtidig flere vernede områder, nasjonalparker. Reindrift er en stor næring i området og det er også utstrakt turist- og friluftslivsvirksomhet.

– Forprosjektet skal også inneholde en risikovurdering av dette og det er avgjørende at aktivitetene som kan være aktuelle ikke forstyrrer verken reindrifta eller annen næringsvirksomhet, sier prosjektleder Hans Petter Kvikne i Rørosregionen
Næringshage.

Mange samarbeidspartnere
Et InterRegprosjekt skal ha samarbeidspartnere både i Sverige og i Norge. På Røros har Røros Flyservice, Røros Lufthavn, Rørosregionen Næringshage og Røros kommune gjennomført det første samarbeidsmøtet og blitt enige om de første arbeidsoppgavene. Trondheim kommune er med som partner og på svensk side er det Swedavia Østersund, Østersunds Kommun og flere foretak tilknyttet flyplassen i Østersund med i forprosjektet.

+ Grønt lys for riving

Våningshuset bortpå Moa skal rives og settes opp igjen som øvingsprosjekt for utdanning av håndverkere. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom venneforeningen Bortpå Moa, Rørosmuseet og Røros kommune. Boligen skal i ettertid ikke brukes som bolig, og det skal heller ikke innlegges vann- og avløp der.

Røros kommune mottok søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven i oktober i fjor. Loven åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det gisdispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal også være klart større enn ulempene. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.

Søknaden er innvilget, og Røros kommune legger vekt på at det vil det være samfunnsnyttig å utdanne snekkere som kan istandsette/gjenoppføre andre historiske bygninger. Ut fra en planfaglig arealmessig vurdering av tiltaket i forhold til konsekvensene tilknyttet dispensasjonssøknaden, vurderer kommunen ulempene klart mindre enn fordelene ved en gitt dispensasjon.

Nord for Brekken sentrum, ligger gården Moen. Gården er fra 1860-tallet. I den 34 kvm store stuen på gården ble det i løpet av to genrasjoner født 18 barn. I dag står gården tom, sist det bodde folk der var i 1984. Gården er et lite museum, det meste i stuen står slik som det ble forlatt på 1980-tallet. Brødsmulene lå på kjøkkenbenken.

Foto: Aage Aas
Foto: Aage Aas

Moen ble bygd av Mathias Fastesen Lien og Olava  Olsdatter Sandnes. Mathias var kromgruvearbeider ved Feragen. Mathias og Olava fikk tre barn, Randi, Ole og Berit. Familien bodde på Moa i rundt 20 år.

– Familien hadde 20 innholdsrike år på Moa, sier Anders Sakrisvoll til Rørosnytt.

Sønnen Ole tok over gården rundt 1890. Han var gift med Ragnhild Ingebrigtsdatter Stuedal, og bodde der med familien frem til 1910. Ole og Ragnhild fikk 13 barn, 3 av dem døde av bl.a. tuberkolose. På denne tiden bodde det 10 – 12 personer i den lille stuen. Og i det 13 kvm store fjøset var det 1-2 kyr og kanskje en sau. På gården var det en 7 mål stor innmark som ga mat til dyra.

Ole var en flink snekker, og han var smedlærer på skolen. Det hendte at Ole hadde høvelbenken i stuen, og Ragnhild hadde en vevstol som hun brukte til å lage stoff som ble brukt til klær.

Historien forteller at det alltid var rent og ordentlig i hjemmet til Ole og Ragnhild. Og at folk alltid var velkommen på besøk. Men i 1910 skjønte de at det var ingen fremtid for en så stor familie på Moen, og de fikk forpakning hos en gård i Stugudal. Huset på Moen ble stående tomt fra 1910 til 1918, da kom det en ny familie til dit.

Etter at familien Lien flyttet ble plassen overdratt til Per Nilsgård, som solgte den videre til Ane Margrethe Moen og Anders A. Stenvoll. Anders bodde her frem til 1980-tallet. Ane Margrethe og Anders fikk sju barn.

– Ane Margrethe var enestående til å holde huset i orden, sier Anders. Han legger til at familien hadde lite, men hadde nok til å ha det godt.

Anders var dagarbeider- og handelsmann. Han solgte et produkt, og det var parafin. Han var også fangst, fiske og jaktmann. Anders arbeidet også som veivokter, men han ønsket ikke gå etter klokken. Kona døde i 1972, og Anders døde i 1983.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Gården er som et lite museum med minner om livet som ble levd der. Det meste står slik som det gjorde før Anders døde i 1983. I løpet av sin tid på Moa gjorde Anders noen moderniseringer, han fikk bl.a. lagt inn strøm og vedkomfyren ble skiftet ut med en elektrisk. Utenfor stuen var det en hage med rabarbra, potetåker, sukkererter. Rabarbraen vokser fortsatt opp om sommeren.

Nå er det Røros Museums- og historielag som eier Moen. Og det er etablert en venneforening som heter «Bortpå Moa – en venneforening, som jobber med prosjektet. Venneforeningen ønsker å ta vare på gårdsanlegget og bevare det mest mulig slik som det var mens det bodde folk der. Fjøset ble i fjor sommer satt opp igjen slik det var når de siste beboere forlot stedet. Nå er det stuen som skal restaureres, mest trolig av Uthusprosjektet. Det er tatt prøver og laget en repport om hva som må gjøres med huset. Venneforeningen jobber med å skaffe penger til egenandelen, noe har de og noe skal skaffes.

I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å bevare bortpå Moa slik det står i dag. Formålet med å ta vare på plassen er å skape et levende sted for formidling av «mangesysleri» og nøysomhet. Gjennom nøysomhet og mangeartede arbeidsoppgaver greide de som bodde på plassen å skaffe seg nok utkomme til et godt liv. Elever ved Brekken skole har allerede vært på besøk på Moa, bl.a. på en slåttdag i høst.

Kilder: Tilstands- og tiltaksrapport fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret. Og intervju med Anders Sakrisvoll og Aage Aas.

Foto: Aage Aas
Foto: Aage Aas

+ Jubel for den røde armé

Året russ kastet (nesten) alle hemninger, og ble belønnet med full sal og full jubel under premieren på årets russerevy i kveld. De fremmøtte fikk se en tettpakket forestilling, med stor spennvidde og en rekke gode skuespillerprestasjoner.

Revyen bærer tittelen Opprusning med den røde armé. Inspirasjon er hentet fra blant annet NATO-øvelsen Trident junkture og politiske begivenheter i inn og utland. Det manglet heller ikke på gode lærerparodier. Rørosnytts redaktør storkoste seg sammen med en fullsatt Falkbergetsal i kveld. Det er to muligheter til for de som ikke var der i kveld. De to siste forestillingene går i morgen kveld (fredag) og lørdag. Her er en bitte liten smakebit til inspirasjon:

https://vimeo.com/317355076

+ Nærmere ny gruvedrift

Regjeringen har i dag gitt klarsignal for å starte mineralutvinning av kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Det styrker mulighetene for ny gruvedrift også på våre trakter. Arbeidet er i gang, med å sette i gang gruvedrift i Hessjøfeltet.

Hessjøfeltet ligger i Hessdalen, sørvest i Holtålen kommune, på grensen til kommunene Os og Røros. Feltet ble påvist på 1970-tallet og utvinningsrettighetene disponeres av Hessjøgruva AS.
Hessjøgruva AS, er et selskap heleid av Holtålen kommune, som jobber for å realisere verdiene i kobber- og sinkprosjekt Hessjøfeltet.

– Dagens vedtak styrker mulighetene for utvikling og nye arbeidsplasser i regionen, noe vi sårt trenger, sier Ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås.
– Vår samarbeidsavtale med britiske NAML sikrer tilgang på geologisk kompetanse og andre finansieringskilder enn hva vi selv kan klare. Arbeidet med å etablere mineralutvinning er langsiktig og tidkrevende arbeid, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS.

+ Konsert i Røros kirke på åpningsdagen

Det blir verdenspremierer på nye sanger fra Astrid Holøyen og Are Hembre, i Røros-kirka like etter at Rørosmartnan har hatt sin åpning nå på tirsdag. I konserten er Trond Hustad kapellmester for orkesteret, og Røros sangforening ledes av sin dirigent Lindsay Winfield-Chislett.

Astrid Holøyen

Astrid Holøyen (tidligere Sugaren) opptrer sammen med det nye sangstjerneskuddet Are Hembre fra Trondheim. Hembre har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme og opplever stor suksess til tross for sin unge alder.

Hembre vil presentere sangen, ‘Lullaby’ for aller første gang under tirsdagens konsert. Astrid Holøien fremfører også en helt fersk låt, ‘Forget me not’ og vil, i tillegg, synge ny-utsluppet, ‘Song of a lonely lullaby’, live for første gang.

Kapellmester Trond Hustad.

Begge artistene vil opptre både alene og sammen med Røros Sangforening og deres dirigent, Lindsay Winfield-Chislett. Trond Hustad, som i flere år var kapellmester på Elden, har også denne rollen under konserten. I orkesteret spiller Fredrik Nøss Høyem og Jonas Østbyhaug.

– De to guttas ferdigheter på gitarene er av høy kvalitet, sier Torfinn Rohde, leder i sangforeningen.
Fra programmet ellers trekke Rohde fram Ola Bremnes «Grågåsa», Erik Byes «Vår beste dag» med Astrid som solist og Sinatra-låten «My Way» med Are i solistrollen.

– Koret, med solist Inge Breen vil også framføre «I surrender all». Konserten vil vare en time, og blir en stemningsfull start på Rørosmartnan 2019, sier Torfinn Rohde.