Rekordmange startet pinseferien med en tur på MS Fæmund II

Pressemelding fra åpningsseilaset til MS Fæmund II:

Lørdag 8. juni var det mange fullpakkede ryggsekker og turglade mennesker om bord på årets første seilas med MS Fæmund II, og med det er Femundens stolthet i gang med sin 133. sesong. Hele 86 passasjerer startet pinseferien med en tur med båten.

Mange av passasjerene gikk av på Røa for å tilbringe noen dager i Femundsmarka. Blant disse var to turglade karer som hadde tatt turen helt fra Sveits.

– Det er tredje året vi kommer hit sier Francois. Vi har flott natur også i Sveits men ingen steder som villmarken vi ser rundt oss her. Vi kommer for å oppleve stillhet, ro, natur og først og fremst fiske, understreker kameraten Renzo.

Karene forteller at de har med telt og har ingen planer utover at de skal fiske, nyte naturen og returnere med båten om ei uke. Femundsmarka fant de gjennom googlesøk, og reisen hit gikk med fly til Røros med en overnatting i Røros før de tok bussen til Synnervika.

Leder av Femundmat AS, Rune Larsen, hadde med seg kone og gjester fra Skottland om bord som lot seg bergta både av opplevelsen og maten. I år er det Femundmat som står for lokalmaten om bord.Femundplanke som den kalles, består av sik fra Femundmat, ost fra Bryn Gardsmeieri, spekepølse fra Engerslien og Rørosrein, honning fra Fjell-BIA og flatbrød fra Rørosbaker’n, servert med potetsalat. Også i år serveres Fæmund II øl og selvfølgelig vaffel med hjemmelaget rabarbrasyltetøy.

-Det er svært gledelig med så mange passasjerer på sesongens første dag. Spesielt flott er det å se at det også er flere småbarnsfamilier som tar med ungene på tur i marka. Jeg tror at antall unge som reiser med båten vil fortsette å øke også i år, i takt med nasjonale trender, sier styreleder Jan Aage Røtnes.

Vi gleder oss til en spennende sesong der vi vil legge oss i selen for å skape gode opplevelser om bord. Suksessen med «ølsmakingcruise» fortsetter og kombinasjonspakker med utespillene Elden og Anna i Ødemarken i samarbeid med lokale overnattingssteder er tilbud vi kan tilby gjester som kommer til regionen, fortsetter styrelederen.

Fakta om MS Fæmund II:

MS Fæmund II er rutebåten som i sommerhalvåret trafikkerer på Norges nest største innsjø, Femunden. Båten har gått i rute siden 1905. Men helt siden 1886 har det vært rutebåt på Femunden. På den tiden var det tømmersleping og godstrafikk som var trafikkgrunnlaget. I dag er det persontrafikk som fyller opp båten, og de fleste er fotturister og fiskere som skal inn i Femundsmarka nasjonalpark. Røa, Haugen og Revlingen er stoppestedene som tar deg inn i nasjonalparken. På andre siden av sjøen er «Verdensarven» Femundshytten en interessant holdeplass, Jonasvollen er en populær havn for kortere turer til Elgå og tilbake, og idylliske Buvika er igjen blitt en populær havn. Til Buvika seiler båter tirsdager, torsdager og søndager fra 30. juni til 11. august. Båtturen i seg selv er en storslagen naturopplevelse!

François og Renzo fra Sveits vil tilbringe ei uke i Femundsmarka. Foto: Linda M. Ramberg
Noen av styremedlemmer i AS Fæmund. F. v.: Tore Hermo, Atle Femundshytten, Jan Aage Røtnes og Hans Petter Kvikne. Foto: Linda M. Ramberg
Innseiling til Jonasvollen. Foto: Linda M. Ramberg
page2image47502400
Innseiling til Haugen. Foto: Linda M. Ramberg
Rune Larsen (nr 2 f.v.) tok med kone og sine skotske gjester på sesongens første tur. Foto: Linda M. Ramberg
Innseiling til Elgå. Foto: Linda M. Ramberg
Mange startet pinseferien på MS Fæmund II. Foto: Linda M. Ramberg

Nyåpning, vernissasje og bakgårdsfest

Førstkommende fredag, 14. juni åpner Kunst og kaos dørene til et helt nytt galleri i Finborudgården på Røros. Åpningsutstillingen er et samarbeid med kunstneren Kjell Erik Killi-Olsen og «Kjøpmannsgata Ung Kunst» (K-U-K) i Trondheim, og har fått navnet K-U-K´n KAOS. Kjell Erik Killi-Olsen og de tre andre kunstnerne kommer alle til Røros for anledningen, sammen med ledelsen i K-U-K.

Driverne av galleriet Kunst og kaos, Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen, ønsker alle andre tilreisende – og ikke minst alle rørosinger – hjertelig velkommen til en stor kunst- og kulturkveld i bergstaden Røros.

Med åpningen av galleriet innvies også den enverdige og gamle Finborudgården som et nytt kulturelt møtested på Røros. Gården eies av filmskaper Mali Finborud Nøren og musiker Sola Johnsen, og har de siste månedene gjennomgått en omfattende restaurering. Finborudgården var i gamle dager landhandler drevet av familien Finborud. Nå åpner gården igjen dørene, og med helt nyoppussede lokaler blir dette et nytt tilskudd til opplevelser i kulturkommunen Røros.

Sola Johnsen. Foto: Privat

-Vernissasjen etterfølges av bakgårdsfest i Finborudgården. Trommeslager i DumDum Boys, Sola Johnsen, er DJ for kvelden, det blir salg av drikke og garantert god stemning, sier Sigrid M. Jansen i Kunst og Kaos.

Kjell Erik Killi-Olsen er en av Norges mest anerkjente nålevende kunstnere, og en av svært få som også har oppnådd virkelig stor internasjonal suksess. Her i Norge kjenner mange han bl.a. med skulpturen «Mannen fra havet» i Skulpturlandskap Nordland, eller som venn og samarbeidspartner med Dronning Sonja. Til utstillingsåpningen på Røros har han med seg bronseskulpturer, grafikk og et knippe helt nye malerier som aldri tidligere har vært vist for publikum. Utstillingen på Røros er en sjelden mulighet til å kjøpe verk av Killi-Olsen som enten aldri tidligere har vært vist, eller som sjeldent er fremme.

Til utstillingen K-U-K´n KAOS på Røros får publikum også møte verker av Linn Halvorsrød, Thea Meinert og Per Stian Monsås. Dette firkløveret av kunstnere har ikke tidligere vært presentert sammen. De representerer ulike tilnærminger til billedkunsten og viser et spenn i hva som beveger seg på dagens kunstscene.

Salgsutstilling er kuratert av kunsthistoriker og daglig leder på K-U-K; Cathrine Hovdahl Vik, og blir stående til 12. juli.

Kjell Erik Killi-Olsen. Foto: Privat

Merforbruk i kommunen

Tertialrapporten for første tertial 2019 viser et merforbruk i Røros kommune på i underkant av 8 millioner kroner. Store deler av merforbruket skyldes periodieringseffekter innen utfakturering og inntekter innen finansområdet. Prognosen for budsjettoppnåelse for året er ca 3 millioner kroner. Det vil i såfall bety at avsetning til disposisjonsfond blir 3 millioner kroner, og ikke seks som budsjettert. Rådmannen konkluderer med at Røros kommune har en svært anstrengt økonomi.

Rådmannen legger ikke fram forslag til sparetiltak i driften. Noen endringer er likevel foreslått, blant annet etter pålegg etter tilsyn og nye behov som har oppstått.

Her er Rådmannens endringsforslag:

Utskifting oppmålerutstyr

Det er nødvendig å skifte ut oppmålerutstyr på grunn av elde og slitasje. Totalt vil dette koste 310 000,-. Vi forventer å kunne selge gamle komponenter for kroner 75 000,- dette betyr et samlet investeringsbehov på kr 235 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.

Kjølerom Gjøsvika sykehjem

Kjølerommet ved Gjøsvika må totalrenoveres etter tilsyn. Totale kostnader for denne ombyggingen blir kr 500 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.

Installering av trappeheis ved Glåmos oppvekstsenter

Dette er nødvendig i forbindelse med brukerbehov ved enheten. Tiltaket ble vedtatt i investeringsbudsjettet for 2018, men kostnadene er ikke bokført før i 2019. Tiltaket må dermed vedtas på nytt, og finansieres med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.

ArtUt med jubileum

ArtUt kulturfest ble for første gang arrangert i 2018, og var en stor suksess som ga et ønske om å kunne bygge videre på dette konseptet fremover. Det ble ikke funnet rom i budsjettet for 2019 til å kunne sette av midler til dette tiltaket. Røros kommune er i 2019 involvert i flere jubileer. I forbindelse med disse jubileene, planlegges det å arrangere «ArtUt med jubileum!» høsten 2019. Kommunen har fått beskjed om utbetaling av utbytte fra Gjensidige i 2019. Dette er en inntekt som ikke var kjent da budsjettet for året ble vedtatt. Dette utbyttet er på kr 154 836, og det foreslås at disse midlene overføres kulturadministrasjonen for dekning av kostnader vi får i forbindelse med jubileumsfeiringer i 2019.

Hva var rasistisk ved Selbu Utmarksråd sitt møte?

Leserinnlegg av Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga

Avisa Selbyggens oppsummerer grunneiermøtet i Selbu 6 juni som lite dramatisk, bortsett fra at en samisk grunneier ble forsøkt nektet å delta. Men Selbu Utmarksråd hadde opplevd hets, både før og etter møtet. 

Vi har til gode å se at det har forekommet hets fra samisk side. Vi antar at Selbu Utmarksråd reagerer så sterkt fordi ordet rasisme er blitt brukt av mange.

Til Nrk Sápmi uttalte de at «Selbu Utmarksråd tar sterk avstand fra alle rasistiske ytringer og vil ikke under noen omstendigheter assosieres med hets pga etnisitet». 
Det spiller i denne sammenheng liten rolle. De assosieres med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet, fordi de gjennom dette møtet assosieres med EDL, som nettopp driver med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet.

Hvorfor oppfatter hele det samiske samfunnet det som rasistisk at Selbu Utmarksråd inviterer ledelsen i EDL til å informere om samiskrelaterte temaer? 

Rasismen her ligger i at Utmarksrådet velger å invitere representanter for omstridte antisamiske ekstremister, til å dele sine konspirasjonsteorier og løgner om samer, Sametinget, reindrifta o.l. uten å stille spørsmål om hva slags tankegods EDL står for.

Når Utmarksrådet inviterer til et møte for å belyse juridiske og folkerettslige prosesser, vil folk flest ta som en selvfølge at de har invitert fagfolk på sitt felt med bred erfaring med å legge frem fakta og analysere kompliserte juridiske prosesser. Varaordføreren i Haltdalen var av politikerne som ukritisk takket for god og nyttig informasjon fra ekstremistene, til tross for at den ikke var sannferdig eller faktabasert. Det er skremmende. 

Styremedlem Stokke, en bankmann, ville aldri engasjert en sofasitter uten dokumentert kompetanse og ikke-faktabaserte meninger om bankens økonomistyring, lånegiving eller rentesatser, til å forelese for en forsamling som skal ta store økonomiske avgjørelser. 

Foredragsholder, som vi har på bånd, uttaler at det ikke finnes noen politikere i Norges land overhodet, ingen byråkrater, jurister eller høyesterettsdommere som forstår hva dette egentlig dreier seg om. Det gjør kun EDL. Ringer det noen bjeller? 

To folkevalgte politikere stilte kritiske spørsmål til arrangørene av møtet. Leder for Selbu Venstre ville vite om utmarksrådet hadde tatt seg bryet å undersøke hvem de faktisk hadde invitert.  Leder Mogård sa det ikke var problematisk og at hva EDL gjorde på sosiale medier ikke angikk dem. 

En samefiendtlig organisasjon som diskuterer raserenhet på nett er kanskje innafor? Eller at urfolk er stakkarslige og mistilpassede? Tru hvordan dette ville bli mottatt av andre urfolksgrupper? 

Vi minner om at det ikke er mange år siden Røros Skogeierlag argumenterte på lignende vis med at samene i regionen var for intelligente og samfunnsengasjerte til å være urfolk, og foreslo tvungen gentesting av blant annet Fjellheimfamilien. Les gjerne Sverre Fjellheim sin bok om Gåebrien Sijte. Å ta inn over seg den historien vil kanskje være en øyeåpner for mange, selv om historien er svært ubehagelig.

Hva var intensjonen med møtet? Et hint er kanskje at en samisk grunneier og reineier ble nektet inngang. Deler av denne hendelsen ble filmet av MDG politikeren. Forklaringen fra utmarksrådet i etterkant er at dette ikke var et dialogmøte med reindrifta, og forhåndspåmelding gjaldt. Ingen samiske grunneiere hadde fått invitasjon. 

Man ønsket altså et samefritt møte. Dette er dramatisk i samiske øyne. Utestengelse og forskjellsbehandling av mennesker pga etnisitet eller kulturell tilhørighet kalles rasisme. Under trusler om offentliggjøring av videoen fra MDG politikeren, slapp den samiske grunneieren inn, med munnkurv. Ingen andre ble nektet å snakke i spørsmålsrunden.

Vi finner det legitimt å spørre om det er slik at Selbu Utmarksråd har lett etter argumentasjon fra ekstremister fordi dette passer inn i den virkelighetsfortellingen de ønsker seg, og ønsker å diskreditere Sametinget og reindrifta for med hensikt å svekke en brysom næring. Det er rene klondikestemningen innenfor Vindkraft og gruvedrift, og når det kommer til næringsutvikling og mulighet til å tjene penger, så sitter ledelsen i Selbu Utmarksråd på en gullgruve i uutnyttede og unike fjellområder som de som noen få vil kunne tjene store penger på. Det er bare det at det også finnes andre rettighetshavere i de samme områdene, nemlig reindrifta.

Hadde utmarksrådet hatt et reelt ønske om saklig og kvalitetssikret informasjon, kunne de fint ha fått dit juridisk kompetanse innen feltet, spurt departementet, eller sågar invitert Sametinget til en konstruktiv samtale om konsultasjonsloven. Så virker ikke å være tilfelle. Isteden har de valgt en fremgangsmåte som øker mistenksomheten og hever konfliktnivået. 

Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga, tilknyttet Saanti Sijte og Gåebrien Sijte

Sametinget vil bestemme hvem som skal få mene noe offentlig om samepolitiske saker

Leserinnlegg av Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka.

EDL var invitert av «Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre» til Selbu i Trøndelag den 6.6.19, for å orientere om sitt syn innen temaene «Er samene i Norge berettiget til å bli beskyttet av ILO konvensjon nr. 169?» og «Konsekvensene av lovfestet konsultasjonsplikt og mulige endringer av reindriftsloven». Det først, nevnte foredraget ble holdt av leder. Det andre foredraget ble holdt av nestleder.

I debatten etter foredragene uttalte Hellesvik at ledelsen i «NSR haret svakt utviklet demokratisk sinnelag» med å vise til at Sametingspresident Keskitalo har kritisert Stortinget for å ha vedtatt at «Prop.116L Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» skal sendes ut på allmenn høring. Sametinget er den eneste berørte part som har fått anledning til å komme med en høringsuttalelse til proposisjonen. (Med innlagt vetorett!) Dette skjedde før Stortingsbehandlingen.

På plenumsmøtet til Sametinget den 7.6.19, vedtok Sametinget under ledelse av NSR, i sterkt sjikanerende ordelag, at EDL var invitert som foredragsholder til det nevnte møtet i Selbu.

Sametinget har lenge arbeidet for å få et hegemoni over, og et nakketak på de politiske organisasjonene og de politiske organene.  Nå har de utvidet dette til også å gjelde det sivile samfunnet.

Med sin uttalelse synliggjør de at det skal være slik her i landet at det er Sametinget som skal avgjøre hvem som skal kunne få lov til å holde foredrag om samepolitisk relaterte saker i lag og foreninger.  

Sametinget har med dette også signalisert at de lag og foreninger som måtte invitere en organisasjon eller en person som de misliker, risikerer å bli utsatt for grov og sjikanøs kritikk fra Sametinget. Dette i form av formuleringer som «anti-samiske arrangementet», «fordommer og rasisme.» og «denne type hatfremmende adferd.»

Dette en framferd og holdning som vi kjenner igjen kun ifra autoritære stater. Sametingets demokratiforståelse er så fraværende at det er skremmende. 

Men de nøyer seg ikke med dette. Det ber i tillegg at «statsminister Erna Solberg, og ansvarlige politikere i området» om å ta avstand fra at EDL var blitt invitert til dette møtet.

Med dette uttrykker Sametinget at det vil ha en utvikling i Norge hvor politiske organer skal begynne å blande seg opp i hvem lag og foreninger velger å invitere som foredragsholdere når det gjelder samepolitisk relaterte saker.

Hvis politikerne og samfunnet for øvrig, ikke sier ifra om at en slik udemokratisk framferd og praksis, vil vi ikke ha noe av, så går demokratiet i Norge en dyster framtid i møte.

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) og Karl-Wilhelm Sirkka, nestleder i EDL


Strangers in town

Røros Kunstlag sin sommerutstilling er åpnet i Smelthytta på Rørosmuseet. Utstillingen heter «Strangers in Town» og presenterer fotografier av Vegar Moen. Tema for utstillingen er ungdom og kulturarv, og bildene viser Johannes Hofstad 11 år, fotografert på Røros ikledd drakter han har laget selv. Alle foto er tatt med et Graflex 5×7 ich SLR kamera fra 1917.


Utstillingen er en del av prosjektet NåDa, finansiert av Norske Kunstforeninger. Målet er å fremme unges interesse for kulturarven gjennom samtidskunst, og skape engasjement og samhandling på tvers av generasjoner og aktører.


Vegar Moen er en anerkjent kunstner og fotograf. Han er opprinnelig fra Røros, men bor utenfor Malmø i Sverige.

Utstillingen står på Rørosmuseet frem til 25. august 2019.

Foto: Tove Østby

Danset gjennom museet

Røros Folk Festival er i gang for fullt på Røros. Et av dagens arrangment var danseforestillingen «Arv», på Rørosmuseet. Dansere og spellemenn tok med publikum på en spennende forestilling som danset gjennom Rørosmuseet.

Rundt 65 personer møtte opp for å se danseforestillingen, og de fikk oppleve en spenstig forestilling.

Prosjektleder, Gunhild Nyaas

Forestillingen fylte Smelthytta med en ny museumsopplevelse. «Arv» startet oppe i resepsjonen der Bendik Smedåsgjelten Qvam spilte på bukkehorn. Deretter ble publikum med ned til utstillingslokalene. Der laget danserne små installasjoner gjennom rommet av byggematerialer og hender. I lokalene der bergverksutstillingen er var det inspirasjonen av greske og egyptiske relieffer. Deretter fikk publikum se og høre musikkteknologi og tagtool laget av elever ved Røros kulturskole. Forestillingen ble avsluttet i nederst i museet, og siste dans var «Kjærlighetsdansen».

Her er en smakebit fra forestillingen:

I danseforestillingen Arv brytes tiden og de leker med både fortid og forestillinger om fremtiden, med sin egen sine tippoldebarns arv gjennom dans, musikk, teknologi og billedkunst. Forestillingen er laget sammen med elever fra Røros kulturskole som går på billedkunst og musikkteknologi.

Dansere i forestillingen er Maria Lothe, Marte Reithaug Sterud og Gunhild Nyaas. Musikk Bendik Smedåsgjelten Qvam på gitar og bukkehorn, og Olav Luksengård Mjelva på feler. Koreografi: Maria Lothe og Gunhild Nyaas.

I morgen danser Maria Lothe på Lemmen på Snekkargarden på Tolga.

Her er noen glimt fra danseforestillingen Arv:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Kommune og fylkestingsvalget 2019

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

9. september er det igjen kommune og fylkestingsvalg. Folket skal igjen få gå til valgurnene og si sin mening om hvem de vil skal styre Trøndelag fylke og ikke minst hvem de vil skal få styre Røros kommune.

I tiden fremover vil vi få se mange leserinnlegg og lovnader fra politikere og partier. Vi vil også få se klare skillelinjer mellom høyre og venstresiden i norsk politikk. Valget i år er ikke kun et verdivalg, men også et retningsvalg. Vil vi ha mere av den blå-blå sidens sentralisering og distriktsødelegende politikk, eller vil vi ha en politikk som ivaretar distriktene. For oss er valget enkelt.

La meg gjøre det klinkende klart. Senterpartiet er distriktspartiet foran noen i Norge. Vi vil sikre gode tjenester nær der folk bor, uansett hvor de bor i landet. Norge er mye mer enn innenfor ring 3 i Oslo.

Senterpartiet er sterkt kritisk mot å legge ned trafikkstasjonen på Røros. Vi vil sikre at ungdom på Røros og omegn kan få muligheten til å ta lappen i nærområdet, så de slipper å reise langt for å kjøre opp. Eller å gjøre nødvendige ærender på trafikkstasjonen. I tillegg er dette arbeidsplasser som kommer Røros til gode.

Senterpartiet er også veldig kritisk til at passkontoret på Røros legges ned. Vi mener at det er viktig at Røros befolkning har mulighet til å ordne seg pass på Røros. Det er ikke alle som har mulighet til å ta fri fra jobb mange timer en hel arbeidsdag for å reise til Støren, Tynset eller Trondheim for å få ordnet seg pass. I tillegg vet vi at færre passkontor betyr større press på eksisterende passkontor og dermed lengre ventetid for å få pass.

Vindkraft er i vinden som aldri før. Når vi ser hvilke naturinngrep disse har ført til på fosen og er i ferd med å skje på Frøya kommer vi til å stemme i mot om det kommer en konsesjonssøknad på Røros. God miljøpolitikk er ikke å ødelegge store naturområder. Norge har mye vannkraft og hadde vi klart å utnytte eksisterende vannkraftverk med ny og moderne teknologi hadde vi ikke trengt vindkraft.

Barn og unge er vår fremtid og de som skal være med å skape fremtidens Røros. Derfor er det viktig at vi legger til rette for at barn og unge kan bo og leve i Røros kommune i fremtiden. Vi må derfor være positiv til næringsutvikling og boutvikling i hele kommunen. Her er også rusforebygging og fokus på god psykisk helse viktig. At vi har gode fritidsaktiviteter blir viktig i en slik sammenheng slik at vi hindrer at unge mennesker havner inn i rus og får dårlig psykisk helse. Vi ønsker også å øke antall lærlingplasser i kommunen, dette vil gjøre kommunen mer attraktiv for våre ungdommer å bli boende.

Røros Senterparti er klar for å ta ansvar. Vi håper velgerne viser oss tilliten 9 sept. Godt valg

Stein Petter Haugen

Tredjekandidat Røros Senterparti 

Veldig fint i Brekken

Jonathan Flatmo har fått et hyggelig møte med Brekken, etter at han gikk inn i stillingen som butikksjef. Han er den første nye butikksjefen Coop Midt-Norge har ansatt etter fusjonen med Coop Røros.

Flatmo er 27 år gammel, og kommer fra stillingen som assisterende butikksjef ved Coop Prix Tverrlandet, der han også har fungert som butikksjef i lengre perioder. Han har bosatt seg i Brekken med sin kone.

Så langt trives Flatmo i nyjobben.

Vondt å bli avvist fordi jeg er same

Han er grunneier i Brekken, og kjørte 110 kilometer for å delta i et grunneiermøte, der alle grunneierne i fra Røros, Os, Holtålen, Tydal, Midtre Gauldal, Stjørdal og Trollheimen var invitert. Han er også reineier, og leder i Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt), og ville delta i debatten om forholdet mellom reineiere og grunneiere.

Sammen med en kamerat ble han avvist i døra. Etter en del diskusjon fikk han komme inn, etter pålegg om å ikke si noe, og at en video av opptrinnet ble slettet. Det skapte voldsom oppmerksomhet i media. Rørosnytt fikk et strekt møte med Lars Aage Brandsfjell i Brekken dagen derpå.