Leserinnlegg av Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga
Avisa Selbyggens oppsummerer grunneiermøtet i Selbu 6 juni som lite dramatisk, bortsett fra at en samisk grunneier ble forsøkt nektet å delta. Men Selbu Utmarksråd hadde opplevd hets, både før og etter møtet.
Vi har til gode å se at det har forekommet hets fra samisk side. Vi antar at Selbu Utmarksråd reagerer så sterkt fordi ordet rasisme er blitt brukt av mange.
Til Nrk Sápmi uttalte de at «Selbu Utmarksråd tar sterk avstand fra alle rasistiske ytringer og vil ikke under noen omstendigheter assosieres med hets pga etnisitet».
Det spiller i denne sammenheng liten rolle. De assosieres med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet, fordi de gjennom dette møtet assosieres med EDL, som nettopp driver med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet.
Hvorfor oppfatter hele det samiske samfunnet det som rasistisk at Selbu Utmarksråd inviterer ledelsen i EDL til å informere om samiskrelaterte temaer?
Rasismen her ligger i at Utmarksrådet velger å invitere representanter for omstridte antisamiske ekstremister, til å dele sine konspirasjonsteorier og løgner om samer, Sametinget, reindrifta o.l. uten å stille spørsmål om hva slags tankegods EDL står for.
Når Utmarksrådet inviterer til et møte for å belyse juridiske og folkerettslige prosesser, vil folk flest ta som en selvfølge at de har invitert fagfolk på sitt felt med bred erfaring med å legge frem fakta og analysere kompliserte juridiske prosesser. Varaordføreren i Haltdalen var av politikerne som ukritisk takket for god og nyttig informasjon fra ekstremistene, til tross for at den ikke var sannferdig eller faktabasert. Det er skremmende.
Styremedlem Stokke, en bankmann, ville aldri engasjert en sofasitter uten dokumentert kompetanse og ikke-faktabaserte meninger om bankens økonomistyring, lånegiving eller rentesatser, til å forelese for en forsamling som skal ta store økonomiske avgjørelser.
Foredragsholder, som vi har på bånd, uttaler at det ikke finnes noen politikere i Norges land overhodet, ingen byråkrater, jurister eller høyesterettsdommere som forstår hva dette egentlig dreier seg om. Det gjør kun EDL. Ringer det noen bjeller?
To folkevalgte politikere stilte kritiske spørsmål til arrangørene av møtet. Leder for Selbu Venstre ville vite om utmarksrådet hadde tatt seg bryet å undersøke hvem de faktisk hadde invitert. Leder Mogård sa det ikke var problematisk og at hva EDL gjorde på sosiale medier ikke angikk dem.
En samefiendtlig organisasjon som diskuterer raserenhet på nett er kanskje innafor? Eller at urfolk er stakkarslige og mistilpassede? Tru hvordan dette ville bli mottatt av andre urfolksgrupper?
Vi minner om at det ikke er mange år siden Røros Skogeierlag argumenterte på lignende vis med at samene i regionen var for intelligente og samfunnsengasjerte til å være urfolk, og foreslo tvungen gentesting av blant annet Fjellheimfamilien. Les gjerne Sverre Fjellheim sin bok om Gåebrien Sijte. Å ta inn over seg den historien vil kanskje være en øyeåpner for mange, selv om historien er svært ubehagelig.
Hva var intensjonen med møtet? Et hint er kanskje at en samisk grunneier og reineier ble nektet inngang. Deler av denne hendelsen ble filmet av MDG politikeren. Forklaringen fra utmarksrådet i etterkant er at dette ikke var et dialogmøte med reindrifta, og forhåndspåmelding gjaldt. Ingen samiske grunneiere hadde fått invitasjon.
Man ønsket altså et samefritt møte. Dette er dramatisk i samiske øyne. Utestengelse og forskjellsbehandling av mennesker pga etnisitet eller kulturell tilhørighet kalles rasisme. Under trusler om offentliggjøring av videoen fra MDG politikeren, slapp den samiske grunneieren inn, med munnkurv. Ingen andre ble nektet å snakke i spørsmålsrunden.
Vi finner det legitimt å spørre om det er slik at Selbu Utmarksråd har lett etter argumentasjon fra ekstremister fordi dette passer inn i den virkelighetsfortellingen de ønsker seg, og ønsker å diskreditere Sametinget og reindrifta for med hensikt å svekke en brysom næring. Det er rene klondikestemningen innenfor Vindkraft og gruvedrift, og når det kommer til næringsutvikling og mulighet til å tjene penger, så sitter ledelsen i Selbu Utmarksråd på en gullgruve i uutnyttede og unike fjellområder som de som noen få vil kunne tjene store penger på. Det er bare det at det også finnes andre rettighetshavere i de samme områdene, nemlig reindrifta.
Hadde utmarksrådet hatt et reelt ønske om saklig og kvalitetssikret informasjon, kunne de fint ha fått dit juridisk kompetanse innen feltet, spurt departementet, eller sågar invitert Sametinget til en konstruktiv samtale om konsultasjonsloven. Så virker ikke å være tilfelle. Isteden har de valgt en fremgangsmåte som øker mistenksomheten og hever konfliktnivået.
Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga, tilknyttet Saanti Sijte og Gåebrien Sijte
