Den utskrevne eiendomsskatten vil gi Røros kommune 4 millioner kroner mer enn budsjettert. Samlet vil kommunen få inn litt over 38,1 millioner kroner i 2019, mens det var budsjettert med 34 millioner kroner. Etter Rørosnytts beregninger vil den gjennomsnittlige økningen ligge på omlag 27% i forhold til året før. Dette forutsetter at utskrevet skatt blir stående og tar ikke høyde for at det har kommet nye eiendommer til.
Økningen varierer mye, og mens noen går litt ned i eiendomsskatt, får enkelte en mangedobling. Det er Røros E-verks eiendom Øra trafostasjon og kraftlinjene som får den største regninga på eiendomsskatt, og den lyder på kroner 793.713,- . Røros E-verk betaler også eiendomsskatt for flere andre eiendommer. Røros E-verk eier også den eiendommen som betaler minst av alle som betaler eiendomsskatt. Det er ei trafotomt, som utløser en eiendomsskatt på 22,- kroner.
Nr to på lista kommer Flokk/Håg i Sundveien med 259.095,- kroner. Bygningsmassen ved Røros Hotell gir kommunen 216.337,- kroner. i kassa. Bergstadens Hotell bidrar med en eiendomsskatt på 97.682,- kroner. Røros Rehabiliteringssenter må betale 205.518,-. Isola i Osloveien koster 186.142,- kroner i eiendomsskatt.
Av private bolighus topper familien Grønmyrs bolig på Hagaen med en eiendomsskatt på 25.147,- kroner.
Trafikktall for Røros lufthavn viser en svak februar måned. I februar 2019 reiste totalt 2286 passasjerer over lufthavna på Røros, en nedgang på 12,7% målt mot februar i fjor, da det var 2619 reisende.
-Den sterke januarmåneden oppveier nesten dette, slik at endringen for årets to første måneder er på ca. -1%. Vi har ingen klare årsaker til nedgangen, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes.
Under Rørosmartnan var det satt opp ekstra rutefly 4 dager, for å bidra til at flest kunne mulig reise raskt og effektivt til folkefesten.
Regulariteten sist måned var betydelig bedre enn årets januar, med 4 kansellerte fly i februar 2019.
En av Luftforsvarets Hercules-fly, en av de mange dagene deres med vintertrening ved Røros lufthavn.
Foto: Gudbrand Rognes
Helsedirektoratet har i samarbeid med
Sametinget og pasient- og brukerombudet besluttet å styrke ombudsordningen for
de samiske pasientene. Et pilotprosjekt med 2 års virke skal nå settes i gang.
– Et viktig steg for samiske pasienter og brukere, sier sametingsråd Mikkel
Eskil Mikkelsen.
Det er besluttet at Pasient- og brukerombudet skal igangsette et pilotprosjekt, hvor en rådgiver med kompetanse innen samisk språk og kultur skal ha et særlig ansvar for samiske pasienters behov, interesser og rettigheter i landet , står det i en pressemelding fra Sametinget.
– Det er viktig at
samiske pasienter og brukere nå får eget ombud. Det er særlige utfordringer
knyttet til det å være samisk pasient og bruker i møte med både kommunale
helsetjenester og spesialisthelsetjenester, derfor er det viktig at disse
utfordringene nå blir satt søkelys på, påpeker Mikkelsen.
Pasient- og brukerombudene i landet vil med dette tiltaket
få en egen rådgiver med samisk språk og kulturkompetanse. Det vil styrke
kompetansen i hele ombudsordningen, samt en imøtekommelse av deres rett til
likeverdige tjenester også i vår ordning.
– Det er viktig at vi ser hele landet som ett. Samiske pasienter
og brukere bor i hele Norge, derfor er det rett at vi ikke lar dagens grenser
mellom ombudene i Norge være til hinder for at ombudet har god kjennskap til
samisk språk og kultur, sier Mikkelsen.
Prosjektet er et pilotprosjekt som skal på gå over en to
års-periode.
– Det er en god start for et slikt ombud. Erfaringene fra
pilotprosjektet vil være viktige med tanke på både plassering og ressurser. I
tillegg er det sentralt at ombudet blir kjent for pasienter og brukere. Vi vet
at den samiske befolkningen i liten grad bruker de ulike ombudsordningene i
Norge, dermed må vi se på hvordan pilotprosjektet klarer å nå ut til de samiske
pasientene og brukerne, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Ordfører Hans Vintervold har skrevet brev sammen med ordfører i Tynset Merete Myhre Moen til Statens Vegvesen. Brevet kommer som et innspill til det pågående arbeidet med organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet. De to ordførerne krever at Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå og tilby innbyggerne i Fjellregionen fullverdige tjenester. Her er brevet i sin helhet:
Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå med fullverdige tjenester
Vi
viser til pågående arbeid med å utrede organisering av Statens Vegvesen og
trafikant- og kjøretøyområdet (TK-området). Etter det vi får opplyst skal
Statens Vegvesen legge fram forslag til ny modell og struktur for TK-området i
løpet av mai 2019.
Parallelt
med dette har Region Øst og Region Midt allerede iverksatt tiltak med redusert
åpningstid ved trafikkstasjonene på Tynset og Røros fra nå i mars, som
innebærer at stasjonen på Tynset vil være åpen tre dager i uka og stasjonen på
Røros to dager i uka med bemanning fra Tynset. Vi har fått opplyst at dette
ikke innebærer endringer i tjenesteområdene ved de to stasjonene, men reduserer
selvsagt publikums muligheter til å oppsøke stasjonene.
I
oppdragsbrevet til Vegdirektoratet fra Samferdselsdepartementet 29. oktober
2018 framgår det at «Regjeringen
har med bakgrunn i områdegjennomgangen som mål at Statens vegvesen skal
redusere sine interne kostnader fra 11 700 mill. 2017-kr i 2017 til 10 000
mill. 2017-kr i 2023. Det blir nødvendig med omfattende tiltak for å ta ut
potensialet. Ved overføring av sams veiadministrasjon til fylkene, vil
oppfølging av områdegjennomgangen kun gjelde gjenværende statlig virksomhet.»
Det heter videre at
«Samferdselsdepartementet
ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering av TK-området ved å
utforme forslag til ny tjenesteleveransemodell og -struktur. Forslaget skal ta
utgangspunkt i tilrådningene til ekstern rådgiver fra områdegjennomgangen og
Statens vegvesens faglige vurderinger. Det skal legges til grunn at ny
tjenesteleveransemodell og -struktur skal være implementert innen utgangen av
2024.»
Og
departementet sier at «Ny tjenesteleveransemodell og -struktur innebærer en
reduksjon i antall tjenestesteder, personell og omlokalisering av tilbud. Digitaliseringen
reduserer brukernes behov for å oppsøke et fysisk tjenestested.»
5 personer ønsker å bli avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune. Stillingen hadde 2. gangs utlysning, søknadsfrist var 11.mars.
De som har søkt på stillingen er:
Sara Kristine Bransfjell (33) fra Røros – Spesialsykepleier i psykisk helsearbeid
Trond Digre (46) fra Heimdal – Psykiatrisk sykepleier
Eggen Elin (38) fra Tolga –
Agathe Hammeren (45) fra Revetal – Vernepleier
Dehghan Rashin Nokhbeh (44) fra Glåmos – Miljöarbeider
5 personer har søkt stillingen som virksomhetsleder/rektor ved Brekken og Glåmos Oppvekstsentre. Stillingen hadde søknadsfrist 11.mars. Det er 3 menn og 2 kvinner som har søkt på stillingen som har tiltredelsesdato 1.august 2019.
De som har søkt på stillingen er:
Gunn – Katrin Eidset (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning
Maja Ivancevic (25) fra Os i Østerdalen – Lektor
Myre Nils Helge (62) fra Os i Østerdalen – Rektor
Torgrim Torpet (51) fra Brekkebygd – Lærer/vaktmester
I dag, torsdag 14.mars starter årets «Vinterfestspill i Bergstaden». I ettermiddag er det «Pengegalopp» hos Rørosbanken. På konserten deltar: Elias og Andreas Grimstad på fiolin og bratsj, Erik Rydvall på nøkkelharpe, Knut Buen på Hardingfele og Olav Luksengård Mjelva på Hardingfele.
Åpningskonserten er i Røros kirke i kveld. Årets åpningskonsert heter «Forventning». På konserten deltar: Ann-Helen Moen – sopran, Anna Fedorova – klaver, Atle Sponberg – fiolin, Brage Sæbø – fiolin, Cecilie Løken Hesselberg – fløyte, Det Norske solistkor, Erik Rydvall – nøkkelharpe, Frode Fjellheim – musiker og komponist, Hildegunn Øiseth – bukkehorn, neverlur og trompet, Ingeborg E. Moe – klarinett, Johanne Haugland – fiolin, Kjersti Rydsaa – cello, Knut Buen – Hardingfele, Konstknekt – Kavlifondets og Vinterfestspill i Bergstadens orkesterakademi, Olav Luksengård Mjelva – Hardingfele, Sidsel Walstad – harpe, Tor Espen Aspaas – klaver, Walter Küssner – bratsj og Øyvind Gimse – cello.
Åpningsdagen blir avsluttet med «Festspillopp» på Storstuggu.
Frem til søndag fortsetter Vinterfestspill i Bergstaden med bl.a. skolekonsert, Storveis underveis, Jubileumsgalla, Kammers-Kommers, Solrenningskonsert og Avslutningskonserten «Resonans».
Vinterfestspill i Bergstaden har 20-årsjubileum i år.
Pia Antonsen Rognes er en av årets kunstnere under Kunst i Bergstaden, på Bergstadens Hotel. Med seg på hotellet har Pia et stort rosa monster, som heter «Å begjære vold».
Her forteller Pia Antonsen Rognes om det spennende kunstverket sitt.
https://vimeo.com/323195152
I fremtiden kommer det nok flere spennende prosjekt fra Pia.
-Nå i år er det ganske åpent, får se hva som kommer inn av svar på søknader fremover, sier hun.
Pia er 33 år gammel og kommer fra Trondheim. Hun har bodd på Røros i snart to år. Pia har studert kunst i Bergen og i Reykjavik.
Nå kommer den aller første kunstboken skrevet på sør-samisk. Boka lanseres under arrangementet Littfest som er en del av markeringen av FNs urfolksspråkår. Boka handler om den sørsamiske kunstneren Tomas Colbengtson, og har tittelen Faamoe, som betyr styrke.
Språk är et sentralt begrep i Faamoe. Boken gir innblikk og innsikt i Tomas Colbengtsons kunst og kunstnerskap med ett særpreget bildespråk som har bakgrunn i sørsamisk og samisk historie og ett nesten tapt morsmål.
FN har erklært 2019 som urfolksspråkenes år for å øke kunnskapen om urfolksspråk som en viktig komponent i en verden med kulturelt mangfold. Sørsamisk har under lang tid vært truet og undertrykt. Men idag øker bevisstheten rundt språk og kultur og med Faamoe lanseres nå den første kunstboken på sørsamisk.
Boka inneholder mer enn 60 konstverk av Tomas Colbengtson i kombination med tekster på tre språk om hans kunst. Suggestiv bildekunst i ulike teknikker som grafikk, fotografi, glass og skulptur fra mer enn to årtiers produksjon samt innholdsrike og fordypende tekster på sørsamisk, svensk og engelsk.
– Kanskje er det tapet av morsmålet, tapet av mitt språk som er årsaken til at jeg i hele tatt holder på med kunst, sier Tomas Colbengtson.
Boka er oversatt til sør-samisk av Per Martin Israelsson.
Selskapene Siva, Nord-Østerdal Kraftlag og Røros Vekst går sammen og danner et felles eiendomsselskap i Fjellregionen; Siva Fjellregion Eiendom AS. Dermed går Røros Vekst inn i et selskap med hovedtyngden på Tynset. Det nye selskapet eier Tolleff Bredals vei 13 (Veksthuset) og Havsjøveien 309 og 313 på Røros og sju eiendommer på Røros. Det nye selskapet skal hete Siva Fjellregionen Eiendom AS.
Siva går inn med 40 millioner egenkapital i det nye selskapet, som skal virke på tvers av kommuner og fylkesgrenser. Målsetningen er i følge ledelsen å bidra til økt næringsutvikling i Fjellregionen.N
Det nye selskapet, Siva Fjellregionen Eiendom AS eies av Siva Eiendom Holding AS (62%), NØK (25%) og Røros Vekst (13%).
Lise Bartnes Aalberg, direktør for eiendom i Siva.
Foto-Berre
– Siva, NØK og Røros Vekst jobber med bedrifter i Fjellregionen om mulige eiendoms-investeringer, men det har over tid vist seg å være krevende å få mobilisert tilstrekkelig kapital. Vi så et behov for å samle og styrke eiendomsaktørene. Sammen med Røros Vekst og NØK ser vi regionen under ett og får en større evne til å løfte prosjekter for næringslivet, sier Lise Bartnes Aalberg, direktør for Eiendom i Siva.
Ivar Often.
Foto: Tom Gustavsen
– NØK har samarbeidet godt med Siva i mange år i NØK EE og vi synes det var en spennende tanke da Siva signaliserte at de kunnen tenke seg å være en mer toneangivende aktør i Fjellregionen. Prosessen og strukturen som vi nå har kommet frem til er vi svært godt fornøyd med. NØK er opptatt av næringsutvikling i regionen og vi mener dette selskapet blir en god bidragsyter, sier Ivar Müller Often, daglig leder i NØK.
NØK EE overfører 7 næringsbygg på Tynset med 63 leietakere til det nye selskapet, og eierandel i Havsjøveien Næringspark AS.
Siri Fürst Foto: Ole Walter Jacobsen
– Røros Vekst har som mål å bidra til næringsutvikling, vekst og nye arbeidsplasser i Rørosregionen. Det å bli en del av Siva Fjellregionen Eiendom AS styrker muligheten for å nå dette målet. Det nye selskapet gir økt tilgang på kapital i tillegg til mer ressurser og kompetanse til drift og utvikling av næringseiendom, uttaler Siri Fürst, styreleder i Røros Vekst AS.
Røros Vekst investerer og utvikler næringseiendommer i Rørosregjonen. Selskapet er eid av Røros Kommune, Rørosbanken, Røros E-verk og Kjellmark AS. Røros Veksts viktigste eiendeler er aksjer i selskapene Gjøsvika AS, Gjøsvikmoen AS, Veksthuset AS og Havsjøveien Næringspark AS.
Røros Vekst overfører Vekshuset AS på Røros med 32 leietakere til det nye selskapet, og eierandel i Havsjøveien Næringspark ASEies av Siva 62%, NØK 25% og Røros Vekst 13%
Selskapet skal jobbe for næringsutvikling i regionen gjennom eiendomsinvesteringer, i tett kontakt med lokale og regionale aktører og kobling til Sivas øvrige innovasjonsnettverk av næringshager og inkubatorer.
Eiendommer i det nye selskapet er Tomtegata 8, Tynset, Ringveien 39, Tynset, Parkveien 5, Tynset, Aumliveien 4A, C, D, Tynset, Elvegata 9A-C, Tynset, Industriveien 14, Tynset, Ringveien 34 A-E og 35 A-C, Tynset, Tollef Bredals vei 13 og Havsjøveien 309 og 313, Røros
Siva er statens virkemiddel for utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet og gjør dette gjennom:
Investering, utvikling og forvaltning av industri- og næringseiendommer i hele landet
Eierskap i innovasjonsselskap f.eks. Rørosregionen Næringshage AS og Klosser Innovasjon AS
