Nostalgi i Mørkstugata

I en av de eldste gårdene på Røros, i Sundrønningsgården er det mye nostalgi og minner. Røros Brukt & Antik holder til i gården som som ligger øverst i Bergmannsgata, nederst Mørkstubakken. Butikken har varer fra sist på 1800-tallet til godt ut i 1970-tallet. Fra små klinkekuler til mynter.

-Det går Veldig i bølger. Noen vil ha nostalgisk stil, noen vil ha retro og noe vil ha teak. Litt etter hva de er på utkikk etter, sier driver av «Bruktn», Gunn Heidi Kvernrød.

Det er nesten som å gå på et museum å ta turen innom Sundrønningsgården. I butikken er det bl.a. gamle kaffekanner og serveringsfat, slike som mormor hadde. Veldig mye nostalgi.

Bakgården

Gunn Heidi bruker også den store bakgården. Her blir det aktivitet i sommer.

-Det blir både kaffe og skrotnisser, sier Gunn Heidi.

Bruktn er åpen på torsdager, fredager og lørdager i sommer. Det er parkeringsmuligheter oppå Malmplassen. Sundrønningsgården ligger bare et steinkast unna Rørosmuseet.

Gunn Heidi leier ut 2. etasjen i hovedhuset til korttidsleie. Fron Lasskjørerlag er i Sundrønningsgården under Rørosmartnan.

Gunn Heidi Kvernrød er klar for en nostalgisk-sommer. Foto: Tove Østby

– Ikke tilfredsstillende resultater

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet fra Kommunebarometeret 2019. Foto: Tore Østby

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.

Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.

To problemområder

Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.

– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene. 

– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.

Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.

– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.

Utdanning

Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.

– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.

Forbedringspotensiale

Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine. 

– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.

Ny assisterende fylkesmann

Øystein Johannessen (57) blir ny assisterende fylkesmann i Trøndelag. (Foto: Bård Pedersen / Brønnøysunds avis)

Øystein Johannessen (57) er tilsatt som ny assisterende fylkesmann hos Fylkesmannen i Trøndelag. Han tiltrer tidlig i oktober måned.

Vi hadde flere meget godt kvalifiserte søkere når vi kom til innspurten av tilsettingsprosessen noe som i seg selv er veldig gledelig, sier fylkesmann Frank Jenssen.
Øysteins dokumenterte resultater fra ulike lederstillinger, kombinert med hans brede erfaring og personlige stil, gjør at jeg føler meg trygg på at vi får en assisterende fylkesmann som raskt vil bli kjent med både jobben og kollegene i hele embetet, sier Jenssen.

Øystein Johannessen ser frem til å komme til Trøndelag.

Jeg er veldig glad for å få denne muligheten og jeg er veldig motivert. Assisterende fylkesmann er en toppstilling som er attraktiv i seg selv. Stillingen passer godt til min kompetanse og erfaringsbakgrunn fra de ulike forvaltningsnivåene, sier Johannessen.
Min lille familie har bånd til nordre deler av Trøndelag, og har egentlig hatt planer om å gjøre trøndere av oss en stund. Så også på den måten passer dette veldig bra, avslutter han.

Johannessen har bakgrunn blant annet som avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet og fylkesutdanningssjef i Nordland. I dag er han rådmann i Sømna. Han har i tillegg ledererfaring fra høgskolesektoren og privat sektor. Johannessen er cand.philol. fra Universitetet i Tromsø og har mastergradskurs i utdanningsadministrasjon fra University of New England i Australia.

I arbeidet med å finne ny assisterende fylkesmann har det vært vektlagt at den som velges skal være en samlende og tydelig leder som kommuniserer godt med kollegaer og samarbeidspartnere. En som skaper engasjement og motivasjon sammen med ansatte og som kan være med å utvikle embetet ytterligere.

Øystein Johannessen er opprinnelig fra Tromsø. 

Ønsker samarbeid om bærekraft

Hanne Bryde i Røros kommune ønsker samarbeid rundt bærekraft. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune søker miljøfyrtårnsertifisører for å hjelpe lokale bedrifter å bli miljøfyrtårnsertifisert, og Hanne Bryde i Røros kommune ønsker at bedrifter og enkeltpersoner samarbeider om å nå miljømålene.

– Røros kommune har ganske ambisiøse mål basert både på de nasjonale og regionale målene. Vi skal bli klimanøytrale i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050 og det er jo ganske heftige mål. Disse målene har regjeringen satt med utgangspunkt i Parisavtalen og FN’s bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015, sier Bryde.

Som et steg mot å bli mer klimavennlig, arbeider nå Røros kommune om å bli miljøfyrtårnsertifisert og Bryde har klare tanker om hvordan man skal få dette til. 

– Det handler om å gjøre de store målene konkrete for folk og håndterbart i et hverdagslig perspektiv, og miljøfyrtårn og miljøsertifisering er en glimrende måte å gjøre det på. Det handler om så konkrete ting som miljøstasjoner og avfallssortering, energiforbruk og matsvinn. Disse tiltakene gjør det enklere å nå miljømålene både for oss i Røros kommune og bedrifter som holder til her. For å få til dette kan ikke kommunen holde på alene, vi er nødt til å tenke på det som et stort samarbeidsprosjekt mellom næringsliv, enkeltpersoner, organisasjoner, stat og kommune. Det er enklere å gjøre det sammen for da kan vi dele de gode ideéne og da blir man mer engasjert!

https://vimeo.com/345978818

Trenger nøytral revisorkompetanse

Røros kommune skal ha konsulenten som skal være mer en veileder for bedriftene i prosessen mot å bli miljøsertifisert, mens de som kommer inn skal være de som konkret går rundt og sjekker at alt er som skal være hos de bedriftene som ønsker å bli miljøsertifisert.

– Det er derfor vi har utlyst en begrenset anbudskonkurranse for å få tak i noen med revisorkompetanse som aktivt skal sertifisere bedrifter. Det må være en ekstern aktør som kommer utenfra og som er nøytral, men som likevel er basert i nærheten slik at det blir lett å få det gjennomført. For å bli Miljøfyrtårn må bedriften oppfylle forhåndsdefinerte krav og lage en handlingsplan for det videre miljøarbeidet. Bedriften skal også sette seg overkommelige miljømål for å stadig forbedre miljøprofilen, avslutter Bryde.

Røros i fritt fall i Kommunal rapport

Røros kommune i fritt fall i Kommunal rapport. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune er i år rangert som nummer 308 av 422 kommuner i Norge. Det er et fall ned fra en 268. plass i 2018 og en 167. plass i 2017.

Rangeringen er basert på 151 utvalgte nøkkeltall fra Kostra og annen offentlig statistikk og deretter justert for kommunens inntektsnivå.

Røros kommune på en 308. plass i årets Kommunal rapport. Illustrasjon: Kommunal rapport 2019.

Oppdal kommune leder rangeringen foran Tolga kommune. Andre kommuner i regionen er Rendalen kommune på en 8. plass og Tynset kommune på en 15. plass.

Holtålen kommune er på en 176. plass og Os kommune er på en 194. plass.

Røros kommune ligger altså dårligst an av kommunene i regionen sammen med Engerdal på en 314. plass.

Leder med planer

I vår ble Rikke Lolk Norvik valgt til ny leder i Røros Handelsstand. Til daglig er hun butikksjef hos Frost Herre i Kjerkgata, i tillegg er hun medeier i Frost. Rikke kom til Røros for fem og et halvt år siden. 

– Jeg kom til Røros på den kaldeste tiden. Jeg hadde vært her før, så jeg visste hva jeg gikk til, sier Rikke Lolk Norvik. 

Hun studerte, men det var ikke det Rikke hadde lyst til. Hun tok en pust i bakken, og kom til Røros. Hun kom hit for å jobbe, litt på Frost og litt på Erzscheidergården. 

Herreklær

For snart 3,5 år siden tok hun over butikken Frost Herre i Kjerkgata. Rikke trives veldig godt på Røros. Hun gleder seg hver dag til å gå på jobb. Hun synes Frost Herre er en fantastisk arbeidsplass. Tidligere i år fikk Rikke en ny kollega, Tonje Mari Tengesdal, som har ansvar for nettbutikken. I tillegg er Tonje selger i butikken. 

– Jeg har en spennende, utfordrende og artig jobb. Nettbutikk er en spennende vei å gå, vi når enda flere kunder, sier Rikke. 

Hun har tanker rundt det å være leder for handelsstanden. Rikke ønsker å skape mer aktivitet og tettere samarbeid mellom bedriftene, og hun har planer som hun ikke tør å si så mye om enda.

Miljøet

Den nye lederen er over gjennomsnittet interessert i miljøet, og ønsker å sette litt fokus på det. Rikke synes det er en artig jobb å være leder for Røros Handelsstand. I fjor var hun initiativtaker til at Stas på Staa ble tatt opp igjen. 

– Det arrangementet ga mye erfaring. Det var trivelige og flinke folk som var med, sier hun. 

Rikke er født og oppvokst i Vinje i Telemark. Hun har gode minner fra Vesåsvegen der hun bodde. Hun er 26 år gammel. Hennes far kommer fra Frosta og hennes mor er dansk. 

Gågata Kjerkgata 2018. Foto: Tove Østby


Lær deg kuvettreglene!

KUVETTREGLER: Seks nye kuvettregler vil gjøre det enklere for dyr og mennesker å kunne nyte naturen sammen. Foto: Guro Alderslyst

I sommer skal både folk og dyr ut og nyte naturen. For å unngå konflikter og ulykker lanserer friluftslivs- og bondeorganisasjoner kuvettregler.

Sommeren er høytid for å ferdes ute i naturen. Ikke bare for turgåere, men også for mange kyr. De siste årene har det vært flere tilfeller der turgåere har blitt skremt eller angrepet av kyr. Det skyldes blant annet at det er flere beitende kyr med kalv og begrenset kunnskap om hvordan man møter dyr på beite.

Nå har 17 friluftsorganisasjoner under Norsk Friluftsliv gått sammen med Bondelaget, TYR, Tine Norges Bonde- og Småbrukarlag og Geno, og laget kuvettregler. Husdyrnæringa og friluftsfolket håper at kuvettreglene vil gjøre det enklere for dyr og mennesker å kunne nyte naturen sammen.

– Det er nok av plass til både folk og dyr i utmarka, så beitende husdyr i et område er absolutt ingen grunn til å unngå å gå tur der. Men som turgåer er det lurt å sette seg inn i hvordan man bør opptre i møte med beitende kyr. Da får både du og dyra en hyggeligere opplevelse, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Mange kyr på beite

Hvert år går 254 000 kalver, kviger og kyr på sommerbeite i utmarka i Norge. Beitedyra holder kulturlandskapet i hevd og bidrar til et åpent terreng hvor det er fint å gå på tur.

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Bondelaget, forklarer at konfliktene oftest oppstår i situasjoner der kyr oppfatter at kalvene deres er truet.

– Kyr er som oftest trivelige dyr, men er nysgjerrige av natur og kan derfor oppfattes som pågående. Som andre mødre er de også opptatt av å beskytte kalven sin hvis den opplever noe truende. En turgåer med de beste intensjoner, men som kanskje ikke er vant til å omgås store dyr, kan i noen tilfeller oppfattes av kyrne som en trussel.

Dette er kuvettreglene

  1. Hold avstand til dyra og gå utenom flokken
  2. Ikke gå mellom dyra. Kyr kan bli pågående og skape uønskede situasjoner
  3. Ikke gå bort til kalven. Kua kan gå til angrep for å beskytte den
  4. Hunder bør ikke tas med til beitende dyr. Husk båndtvang 1. april til 20.august
  5. Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, legg ned det du har i hendene og trekk deg unna. Du kan hente igjen utstyret etter at kyrne har gått
  6. Hvis du åpner ei grind, lukk den igjen også! Åpne grinder gjør at dyrene kommer inn på områder de ikke skal være, og som kan være farlig for dem og andre

LO’s sommerpatrulje på besøk i Røros

Fra venstre: Ivar Østby, Ådne Lillebudal Sandnes, Terje Østby, Alida Domaas, Åse Kjerstine Kjølberg Moen og Michael Sjøberg. Foto: Iver Waldahl LIllegjære.

Mange unge kjenner ikke til rettighetene de har i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje reiser rundt i Norge hele sommeren for å passe på. Denne uka har bedriftene på Røros hatt besøk.

I løpet av denne runden på Røros har sommerpatruljen møtt 57 ungdommer rundt om i forskjellige bedrifter på Røros. – Det har vært en veldig positiv mottakelse, de har blitt glad for å høre fra oss, og veldig ofte lærer de noe nytt, sier Ivar Østby fra LO’s sommerpatrulje. Totalt besøkte LO’s sommerpatrulje et sted mellom 20 og 30 bedrifter her på Røros.

– Det viktige med sommerpatruljen er at det er ungdom som er ute i sommerjobb som blir møtt av andre ungdommer, som er interessert i å ta vare på – og informere dem om deres rettigheter, og generelt ta vare på hverandre i arbeidslivet, fortsetter Østby.

– Ungdom trenger å vite rettighetene sine, det er mange rettigheter som man ikke hører om på skolen, og det er ikke sikkert arbeidsgiver er bestandig like flink til å informere heller.

– Det generelle inntrykket av arbeidsforholdene rundt om i bedrifter på Røros er veldig godt, jeg var redd det skulle være verre enn det vi faktisk så på runden vår. Det vi fant av kritikkverdige forhold var veldig lite, sier Østby som til daglig er engasjert i AUF som lokallagsleder på Røros.

Denne gruppen av LO’s sommerpatrulje har hittil vært i Selbu, Tydal og Røros og skal senere denne uken til Gauldalen og Oppdal før turen ender i Meldal og Rindal.

– Oslofella ikke sammenlignbar med Røros

Ole Jørgen Kjellmark er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Det er kommet mange endringsforslag på eiendomsskatten på Røros i senere tid. Ole Jørgen Kjellmark fra Høyre er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros.

Han mener endringsforslag som er fremsatt for sent kan føre at noen går til rettssak mot kommunen, slik som i Oslo, men at dette ikke ville skjedd på Røros:

– Forslaget vårt innebærer minst mulig endring, i og med at vi foreslo å beholde takstene fra i fjor. Det å redusere eiendomsskatten og beholde de samme takstene som før, er en helt annen situasjon enn det som har skjedd i Oslo, sier Kjellmark, som er gruppeleder for Røros Høyre.

Han sier forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista vil gjøre belastningen for innbyggerne i Røros mindre, med mer forutsigbarhet for kommunen med å beholde de samme satsene som i fjor – og dermed de samme inntektene. 

– Det ville gjøre at de som jobber med eiendomsskatten fikk ro på seg dette året til å gjøre en skikkelig utredning, og en god jobb. Da ville vi politikere kunne vurdere resultatet når det forelå og ta stilling til endringsforslagene da, sier Kjellmark.

– Nå derimot, blir det en ny utskrivning med nye satser for nesten hver eneste innbygger, med ny protestfrist, slik at denne saken sannsynligvis kommer til å rulle og gå hele året uansett. Det er jo gjort mange endringer i eiendomsskatten i ettertid som vi har fått signaler om, men vi har ikke sett resultatet for hver enkelt innbygger enda, sier Kjellmark, og mener det er uheldig at voteringen ble stanset, i tillegg til at ordføreren ikke hadde rett til å nekte opposisjonens forslag votering under kommunestyret 11. april. Dette er bekreftet av Fylkesmannen i Trøndelag ifølge Kjellmark.

– Denne gangen er Vintervold like mye ute og ror i sin sammenligning med Oslotilstander på Røros som da han nektet opposisjonens forslag votering den 11. april. Han har mistet bakkekontakten og ivaretar først og fremst kommunekassens interesser og ikke innbyggerne sine, sier Kjellmark, og retter skarp skyts mot Røros-ordføreren.

-2,8 grader på Røros lufthavn i natt

Minus 2,8 grader på Røros lufthavn 3. juli! Foto: Avinor.

På Røros lufthavn ble det målt en minimumstemperatur på -2,8 grader i natt! – Dette er svært spesielt, og jeg kan ikke huske å ha målt en så lav temperatur i juli tidligere, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes til RørosNytt.

Er dette den kaldeste temperaturen som er målt på Røros i juli i moderne tid?