I 10 år pendlet Malin Skogås til Fjellpryd på Røros. I november i fjor tok hun på en måte arbeidsplassen med seg hjem, da Fjellpryd åpnet blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa i Ålentorget.
Fjellpryd i Ålentorget er en avlegger fra Fjellpryd på Røros.
Foto: Tore Østby
– Det er veldig trivelig for meg å jobbe for Fjellpryd i Holtålen. Jeg bor jo her, så det er veldig praktisk. Jeg er veldig glad for at jeg får være her, sier Malin Skogås til Rørosnytts sommermagasin.
En blomsterbutikk var et veldig savnet tilbud i Ålen. Når Fjellpryd gjorde comeback i november, samtidig som andre butikker i Ålentorget stengte dørene, var gleden stor i bygda.
Lokalbefolkningen bruker blomsterbutikken sin mye. Også hytteeierne i bygda er gode kunder. I sommer bugner butikken av fargerike sommerblomster både inne og ute.
For butikkeier Gunn Heidi Kvernrød var det å åpne butikk i Ålen, også litt som å komme hjem. Hun startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. De siste årene har basen for Gunn Heid vært på Røros, der hun driver Atelier Fjellpryd i Kjerkgata.
Butikken er fylt til randen med blomster året rundt, og sommerstid tas også utearealene i bakgården i bruk. Om sommeren utvides utvalget kraftig, men masse sommerblomster og hagevekster. Både lokalbefolkning, hytteeiere og turister strømmer til, og det er et yrende liv både ute og inne.
Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet
Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet
Vi står overfor ett spennende kommune og fylkestingsvalg nå i høst. Vi skal velge politikerne som vil få ansvar for å ta vare på kulturarven i bygder og byer. Hittil har dette temaet fått liten oppmerksomhet i valgkampen.
La meg derfor gi noen grunner til at kulturarven bør være en viktig valgkampsak.
Vår felles hukommelse
I mer enn 10.000 år har det bodd folk i det området vi i dag kaller Norge. De har brukt naturen rundt seg, og satt sine fysiske spor i landskapet. De har bygget hus for å bo i, båter som fraktet varer, folk og fe, og samfunnshus for å samles til fest og møter. De har trasket langs de samme stiene og kjørt de samme kjerreveiene som folk i tidligere tider. Alt dette er en del av Norges felles hukommelse.
Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Sporene etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid. Ved å forvalte og forstå kulturarven, kan vi formidle til kommende generasjoner for at de også skal kjenne sin historie og være stolte av den. De som skal leve i framtida vil takke oss som lever i dag for hvert eneste kulturminne vi klarer å ta vare på. Ingen kan redde alle kulturminner, men alle politikere kan gjøre noe.
Kulturminnevern er godt miljøvern
Det er bedre for miljøet at vi setter i stand kulturminner som alt er bygd, enn at de rives for å bygge noe helt nytt. Bevaring og gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler er høyt verdsatt ved restaurering av kulturminner. Det kommer ikke bare kulturminnet til gode, men også miljøet.
Miljøet spares ved at man unngår utslippene ved ny produksjon av materialer, mange av kulturminnene er bygget med kortreiste materialer, og man slipper transportbelastningen. I tillegg inneholder materialene lite eller ingen giftstoffer og krever heller ingen avfallshåndtering hvis de må skiftes ut.
SINTEF anslår at i 2050 er opp mot 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Det betyr at store deler av disse bygningene allerede eksisterer, og Kulturminnefondet er en viktig aktør for å sikre en ressursbesparende bruk og ivaretakelse slik at miljøbelastningen blir minimal.
Vern gjennom bruk gir nye verdier
Et kulturminne får større verdi når folk bruker det, og når kulturminnet gir folk opplevelser. Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre økonomisk grunnlag for å ta vare på kulturminnet inn i fremtiden, men det er også til nytte for besøkende, eller de som rett og slett liker å vite at våre kulturminner tas vare på.
Restaureringen av kulturminner gir også verdiskaping og næringsmessige virkninger lokalt. Det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring og restaurering av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører restaureringen til økt aktivitet hos underleverandører som regnskapsførere, bensinstasjoner, butikker og vareleverandører. Gjennom «Vern gjennom bruk» skaper kulturminner store verdier inn i fremtiden.
Sluttord
Tenk deg om hjemstedet ditt ikke hadde noen synlige spor etter alle generasjoner som har levd sine liv der tidligere. Tenk deg en reise til en by, langs kysten eller til en fjord der alle minner etter våre forgjengere var borte. Tenk om alle spor etter mennesker var nye og laget i vår egen tid.
Kulturminnene forsvinner fortere enn vi aner dersom ingen ser verdien eller nytten i å ta vare på den arven vi har fått ansvaret for å forvalte.
Kulturminner er en ressurs som representerer kvaliteter av stor betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. Både som identitetsskaper og som grunnlag for sosial, økonomisk og kulturell verdiskaping. Dette håper jeg nyvalgte og gjenvalgte politiker tar tak når de nå skal sette seg sammen i kommunestyre og fylkestingsmøter etter valget.
Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie. Vi står klare til å hjelpe til.
Kunstneren Ola O. Lysgaard bruker å si at han vokste opp i keramikkverkstedet til foreldrene nederst i Kjerkgata på Røros. Søndag åpner han sin aller første maleriutstilling. Det skjer i galleriet Kunst og kaos på Røros.
Folk flest er rare, og i maleriene til Ola Lysgaard er de enda rarere.
– Jeg lager historier for å skjønne hva jeg tenker. Jeg lager bilder for å skjønne hva jeg føler, sier Ola Lysgaard.
I denne utstillingen er mennesket som motiv i fokus, om ikke slik vi faktisk ser ut, så kanskje mer slik vi faktisk føler oss. Salgsutstillingen presenterer en fargerik samling karakterer det er vanskelig å bli klok på – men lett å bli glad i!
FOLK FLEST, maleri av Ola O. Lysgaard. Foto: Ola O. Lysgaard
Ola O. Lysgaard er en mangfoldig kunstner. I dag er han bosatt i Bergen, og har etter fullført bachelor ved fakultetet for Kunst på Universitetet i Bergen praksis som freelance tegner. Han arbeider med illustrasjon, animasjon, utsmykning, design, tegneserier, kunstbøker og annen fri kunst. Utstillingen hos Kunst og kaos er hans første utstilling med malerier.
Åpner søndag
Ola Lysgaards utstilling Folk flest åpner søndag 14. juli kl. 13.00. Galleriet Kunst og kaos på Røros inviterer til vernissasje og treff med kunstneren. Dette er den andre utstillingen til Kunst og kaos etter at de flyttet inn i helt nye lokaler i den gamle Finborudgården i Mørkstugata for en måned siden.
– Vi gleder oss stort til å vise fram Ola Lysgaards malerier, forteller galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen. – Mange på Røros kjenner nok Lysgaards strek som tegneserieskaper og illustratør. Vi er glade for å være det første galleriet i Norge som presenterer Ola Lysgaard også som maler.
Utstillingen som åpner 14. juli, blir stående gjennom hele sommeren og er en del av Kunst og kaos sommerutstilling.
Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført.
Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.
39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.
Noen ned andre opp
19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
–Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.
Hvorfor endret behov?
Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.
Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.
Fakta:
Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen 39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen Funnene bygger på det kommunene selv har svart Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging
I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.
– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.
Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.
Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.
– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.
Førstkommende fredag arrangerer Røros Handelsstand nattåpent. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister.
Dette er et tradisjonelt sommerarrangement på Røros, der de fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter har åpent til klokken 24:00.
– Det er veldig mange grunner til at folk skal ta seg en tur, men hovedattraksjonene er Kaffestuggugården der man sitter ute og koser seg i godt selskap og hører Bergstaden Old Stars som spiller på plattingen, sier leder for Røros Handelsstand Rikke L. Norvik.
Det blir også levende musikk flere steder i sentrum. Polkagrisan og Vømmølknektan spiller på Domus kjøpesenter. I tillegg blir det grilling og levende musikk i bakgården ved Peder Hiort mathus.
– I utgangspunktet så er det en dag for hele familien med aktiviteter fra man åpner om morgenen til man avslutter ved midnatt. Nattåpent og slike dager er veldig viktig for Handelsstanden på Røros, det viktig for omsetningen at man har gode dager innimellom, forteller hun.
Norvik har fulgt spent med på værmeldingen i det siste, og ble glad for det fine været som er meldt på fredag. – Det ser ut til å bli kjempebra, det var et bra sammentreff at været skiftet denne uka her, sier hun.
Omsetningsmessig er dette vanligvis årets beste dag for bedriftene. Med glade kunder og levende musikk blir det en ekstra trivelig kveld å jobbe på.
– Det er en artig dag for ansatte, det skjer ting og er liv i gata. Kundene blir glade for gode tilbud og da blir jo vi glade også, avslutter Norvik.
Neste handelsdag på Røros er kveldsåpent den 2. august.
Fra Babylon i Irak til Vatnajökull nasjonalpark på Island. Nå er 29 nye områder av umistelig verdi for menneskeheten skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.
Verdensarvkomitéen forvalter kultur- og naturarv på Unescos verdensarvliste. Norge er valgt inn i komitéen for perioden 2018-2021. Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet representerer Norge.
Årets møte i verdensarvkomitéen har forgått i Baku i Aserbajdsjan. Møtet har resultert i 29 nye verdensarvområder. Riksantikvar Hanna Geiran er Norges delegasjonsleder til komitéen.
– Verdensarvlisten består av områder med betydning for alle. Når vi nå er tilstede på verdensarvmøtet ser vi hvor mye verdensarvstatusen betyr, både for den nasjonen og for de lokalsamfunnene som får en ny innskriving, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Vatnajökull(Fláajökull) er en av mange naturområder som er skrevet inn på lista. Foto: Thorvardur Arnason
Natur- og kulturarv
Fire naturområder, 24 kultursteder og et område med både kultur- og naturarv er nå skrevet inn på lista. Blant naturarvområdene finner vi Vatnajökull nasjonalpark på Island, som er et geologisk fenomen med isbre over et aktivt vulkansk område. På sørligere breddegrader finner vi De franske sørterritorier. Området består av en rekke subantartiske vulkanske øyer i den sørlige delen av Det indiske hav. Her finner vi verdens største marine verneområde med den største konsentrasjonen av kongepingviner i verden.
Blant kulturområdene som er skrevet inn finner vi Risco Caido og de hellige fjellene på Gran Canaria. Dette området består av hellige fjell og hulebosetninger fra den tidligere urbefolkningen på Gran Canaria. Babylon i Irak er også skrevet inn i år. Babylon var en av de eldste og største bosetningene i Midtøsten, med dateringer tilbake til 3000 før Kristus. Men verdensarven inneholder også langt nyere kulturarv. I USA er åtte av arkitekten Frank Lloyd Wrights verk skrevet inn på lista, blant annet det berømte verket Falling Water og Solomon R. Guggenheim Museum i New York.
Faktaboks:
Kulturarv • Burkina Faso: Ancient ferrous metallurgy sites • Kina: Archaeological Ruins of Liangzhu City • Irak: Babylon • Myanmar: Bagan • Australia: Budj Bim Cultural Landscape • Russland: Churches of the Pskov School of Architecture • Bahrain: Dilmun Burial Mounds • Tsjekkia og Tyskland: Erzgebirge/Krušnohoří Mining Region • Tsjekkia: Landscape for Breeding and Training of Ceremonial Carriage Horses at Kladruby nad Labem • Tyskland: Water Management System of Augsburg • Aserbajdsjan: Historic Centre of Sheki with the Khan’s Palace • India: Jaipur City • Storbritannia: Jodrell Bank Observatory • Polen: Krzemionki Prehistoric Striped Flint Mining Region • Italia: Le Colline del Prosecco di Conegliano e Valdobbiadene • Laos: Megalithic Jar Sites in Xiengkhuang – Plain of Jars • Japan: Mozu-Furuichi Kofun Group: Mounded Tombs of Ancient Japan • Indonesia: Ombilin Coal Mining Heritage of Sawahlunto • Spania: Risco Caido and the Sacred Mountains of Gran Canaria Cultural Landscape • Portugal: Royal Building of Mafra – Palace, Basilica, Convent, Cerco Garden and Hunting Park (Tapada) • Portugal: Sanctuary of Bom Jesus do Monte in Braga • Sør-Korea: Seowon, Korean Neo-Confucian Academies • USA: The 20th-Century Architecture of Frank Lloyd Wright • Canada: Writing-on-Stone / Áísínai’pi
Naturarv • Frankrike: French Austral Lands and Seas • Iran: Hyrcanian Forests • Kina: Migratory Bird Sanctuaries along the Coast of Yellow Sea-Bohai Gulf of China (Phase I) • Island: Vatnajökull National Park – dynamic nature of fire and ice
Kultur- og naturarv • Brasil: Paraty and Ilha Grande – Culture and Biodiversity
Veien ved Tufta kan fortsatt være stengt i to dager til. Ola P. Skott ved Skotts maskin A.S. som utfører gravearbeidet forteller om mange ledninger i bakken som har gjort at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt.
– Vi kobler sammen rør og ledninger i natt og fyller igjen hullet etter det. Det kan ta et par dager før veien er åpen igjen, sier han.
Veien ved Tufta ble stengt på grunn av graving av nytt vann og avløp. Det var en vannlekkasje under Tufta kro som forårsaket arbeidet.
Med det gode tørre været som er meldt resten av uka har bøndene startet med årets førsteslått.
I fjor sommer slet bøndene med tørke og lite gress, men i år ser det bedre ut. Den kalde våte starten på sommeren har sørget for at gresset har hatt gode vekstforhold.
I følge Bård Aas på Påsken som er i full gang med førsteslåtten så ser det mye bedre ut så langt i år.
– I år så har det regnet ganske mye slik at det ser bra ut. Nå ser det ut til å bli noenlunde oppholdsvær slik at vi kan få det i hus. Vi følger jo med på Yr for å finne ut når det er greit å starte med slåtten.
Værmelderne melder om tørt og fint vær inn i neste uke så da ser det ut til at vi kan få den første smaken av sommer på en god stund.
Yr melder om tørt og fint vær i hele langtidsvarselsperioden. Skjermbilde fra Yr.no.
