Folkemusikkgruppa Sver og polskurs til musikk av Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva er noe av det friluftsfestivalen Heme dine i Engerdal kan friste med til helga.
Folkemusikk- og friluftsfestivalen går av stabelen på Lillerøåsen i Engerdal fra fredag til søndag kommende helg, for fjerde år på rad. Festivalen har mange store navn å skilte med og i år kommer blant annet folkemusikkgruppa Sver der rørosingene Olav L. Mjelva og Leif Ingvar Ranøien er medlemmer. I tillegg skal det arrangeres polskurs og på kvelden er det rørosingene Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva som står for dansemusikken.
– I år bærer festivalen preg av mangfold, fra lokale utøvere til internasjonale artister som Majaz, sier Ingeborg Ulberg Sommer i festivalen.
Parallelt med festivalen arrangeres Heme dines sommerleir for barn og unge mellom 8-16 år. På sommerleiren får barna velge mellom tre hovedkurs; spell, dans og friluftsliv.
– Vi har mange gode instruktører på lista som Vegar Vårdal, Torfinn Hofstad, Helga Myhr, Silje Risdal Liahagen og Ådne Messel Nafstad, og tillegg får de lov til å delta på ulike workshops, forteller Sommer.
Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå.
Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk.
– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk.
Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.
– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten.
Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.
Foto: Tore Østby
Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.
Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.
I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.
Til tross for at flyene er mindre, tukter Widerøe statistikken fra Braathens-dagene. I juni fløy hele 13,9 prosent fler til og fra Røros, sammenlignet med juni i fjor.
Det gir den beste junimåneden på over 20 år, da Braathens opererte med store jet-maskiner på Røros. Så langt i år har 13071 passasjerer fløyet til og fra Røros, en økning på 4,7 prosent mot 2018 – da 12479 fløy i de seks første månedene av året.
– Widerøe er en godt kjent merkevare, og har et innarbeidet rutetilbud og et godt interline-system som betyr at det er lett å komme seg videre også fra Gardermoen. Det viser at publikum tar godt i mot flytilbudet til og fra Røros, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes.
Passasjerøkningen er også godt nytt for både næringsliv, privatpersoner og reiseliv i regionen, understreker Rognes, og sier også god regularitet er å takke for suksessen.
– Regulariteten var veldig god målt mot 2018, med kun to kanselleringer i juni 2019. Fra slutten av oktober kommer det jo også en tredje daglig avgang på ukedager, i tillegg til en ekstra på søndag kveld. Det er det beste flytilbudet vi har hatt i Røros noen gang, og det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot, sier Rognes.
Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene.
– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september.
– Meld inn
– Vi er helt i starten nå, og inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri.
Velger temaer
Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.
– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri.
Samordne aktivitet
Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet.
– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri.
Søndag åpnet illustratør og tegneserieskaper Ola Lysgaard utstilling på Kunst og Kaos. Mellom andre prosjekter, dukker det nemlig fram malerier med jevne mellomrom.
– Det er moro å tegne bare for moro skyld, uten å ha en plan men bare gjøre det som føles riktig. Maleriene er gjerne litt “sånn føler jeg meg akkurat nå”, sier Røros-kunstneren, som til daglig har base i Bergen. Fram til 10. august skal maleriene hans derimot pryde veggene hos galleriet i Bergmannsgata.
– Å male er en trivelig prosess i seg selv, og ofte ender det med noe som er så uspesifikt at andre kan kjenne seg igjen i det. Det er kunst som man personlig får noe ut av, framfor å skulle prøve å tolke hva jeg egentlig har ment, forteller Lysgaard.
Inspirasjon dukker opp over alt, og han har en lang liste over inspirasjonskilder.
– I disse maleriene er det Edvard Munch, Esscher og Wigeland. Jeg prøver også å ha en kunstnerisk tilnærming til tegneseriene. Det er alltid mye å lære av å gjøre noe annet innimellom, mener han. De fleste maleriene har tatt form i løpet av det siste året,
Rart og skjevt
– Vi snakket om å ha en utstilling, og lage noe på lerret som egner seg å stille ut. Det er noe med tilnærmingen fra tegneserier hvor jeg må jobbe raskt, og det gjør noe med produktiviteten også for maleriene, sier Lysgaard. I maleriene har han brukt flere ulike teknikker, blant annet å blande tykt- og tyntflytende akrylmaling, som delvis har fått renne over lerretet.
– Man kan alltid plukke på et bilde i en måned for å gjøre det stadig bedre, men det kan bli for mye flikking også. Det er mer ærlig å heller la det være litt rart og skjevt, sier kunstneren.
Stolte
Sigrid Jansen i Kunst og Kaos mener det er naturlig å åpne sommerutstillingen i det gloferske galleriet med nettopp Ola Lysgaard. Hver eneste dag holder de dørene åpne for alle som vil innom og ta en titt.
– Vi vet at mange følger med på Ola og hva han gjør. Mange kjenner kunsten hans fra før gjennom tegneserier, illustrasjoner og utsmykninger, blant annet på Røros hotell. Vi er rett og slett skikkelig stolte av at den første maleriutstillingen er hos oss, stråler Jansen. Lysgaards bøker er også til salgs i galleriet, blant annet i form av en bok uten trykk, men hvor bildene er skåret ut med laserkutter i papiret.
Egne begrensninger
– Det tror jeg ikke er gjort før, humrer Lysgaard, som skapte boka som et eksperiment i bachelorperioden på Universitetet i Bergen.
– Skolen hadde en masse maskiner, deriblant en laserkutter. Jeg tenkte som så at hvis jeg MÅ bruke denne, hvordan kan jeg da lage tegneserier. Jeg setter ofte begrensninger for meg selv, slik at jeg også må komme med en løsning på problemene, forklarer han. En ny tegneserieroman er også under oppseiling. Først skal dog maleriene få leve på veggene i Bergmannsgata.
– Jeg ville finne noe jeg ikke kunne gjøre på papir eller data, og da ble det malerier. Jeg er veldig glad i mennesker, og det finnes mennesker i en eller annen form i alle bildene. Her er det folk det kanskje ikke er så lett å bli kjent med, men veldig lette å bli glade i.
Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.
Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg. Foto: Tore Østby
Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.
Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.
Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.
Fabrikksjef Rune Krogh.
Foto: Tore Østby
Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.
Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.
Masalamagic har vært på Røros siste uka for å holde kurs i indisk matlaging og Bollywood dans. De har som mål å gjøre indisk mat like folkekjær som pizza.
Masalamagic er en liten familiebedrift som ble startet på et skolekjøkken for 15 år siden, men som i dag omsetter for millioner. Den siste uka har de vært på Lysstrålesenteret på Røros for å lære bort indisk kokekunst og Bollywood dans. Niru Kumra som står bak Masalamagic har gitt ut to kokebøker, hvor den siste kom for snart to år siden, og har matserien Nirus Masalamagic som er indiske krydderblandinger og ferdigsauser.
– Vi ble invitert hit av Ann-Eliz Helld, innehaveren av Lysstrålesenteret, for å ha indisk temauke forrige gang vi var på Røros, sier Niru Kumra. Niru og datteren Amisha ønsker å gjøre det indiske kjøkkenet mer kjent utenfor de store byene, og tok derfor turen til Røros.
– Vi har vært her hele uken, det har vært Bollywood dans med Amisha datteren min, og vi har hatt minikurs i indisk matlaging, og indisk temakveld. Før middagene har jeg hatt foredrag for gjestene. De har fått høre om krydderne og maten de skal spise og hvordan krydderne er laget, forteller hun.
Niru og Amisha Kumra forteller om uken på Røros. Video: Iver Waldahl Lillegjære
Niru og hennes kurs blir ofte brukt av store bedrifter som skal etablere avdelinger i India til å ha teambuilding og samtidig lære om indisk kultur og mat. På kursene er det forskjellige mennesker som kommer, men de har gjerne allerede en forkjærlighet for indisk mat, forteller hun.
– På kursene så det mange forskjellige typer mennesker som kommer. Alt fra folk som er på jakt etter nye måter å tilberede maten på, til de som gjerne har prøvd seg på egen hånd men ikke fått det til. De er nysgjerrig på hvordan man lager disse rettene. Det er også gjerne folk som er opptatt av å lage sunn mat, og så vet man kanskje ikke helt hvordan man bruker krydderne i hverdagen, sier hun.
På dagtid har Niru og datteren Amisha stått i dagligvarebutikker i regionen og delt ut smaksprøver fra matserien til kunder. På Røros har de vært på Kiwi og Coop Mega.
– Det er mange eldre som prøvesmaker og som kjøper produktene våre. Ofte er de eldre mer konservative enn de yngre, og når de ender opp med å kjøpe produktene våre så er det ekstra gøy. Det handler om å gi gode tips, det er ikke uvilje det er snakk om, det er mer det at man ikke har kunnskap om hvordan det brukes, forteller Niru.
Bollywood dans
Amisha er lidenskapelig opptatt av dans, og håper å kunne gjøre en levevei av det. På Røros hadde hun kurs i Bollywood-dans og de som deltok hadde det veldig morsomt og gjorde store fremskritt i løpet av kurset.
– Bollywood-dans er en dans full av farger, kjærlighet, masse uttrykk og ren danseglede. Vi hadde cirka 20 mennesker på dansekurs den første dagen, og det er veldig morsomt fordi det er lett å få folk til å til å uttrykke seg fritt når de syns det er gøy. Det var veldig morsomt å se hvordan de utviklet seg fra starten av timen til de var ferdig. På bare en time hadde de stor fremgang. Fra å ikke vite helt i starten hvordan de skulle bevege seg til å ha mestringsfølelsen på slutten av timen. Veldig gøy å se, sier Amisha.
Amisha forteller om danseundervisningen og fremtidsplanene sine. Video: Iver Waldahl Lillegjære.
Jubileum
Senere i høst feirer de 15 års jubileumet til Masalamagic, fem års jubileum til matbloggen og gir ut tre nye produkter i serien Nirus Masalamagic. For de som ønsker å se dem tilbake på Røros kan Niru fortelle at det ikke er lagt noen konkrete planer om det foreløpig, men at de som vil ha en smak av indisk kryddermagi kan få flere av rettene fra kursene på kafe Lysstråle her på Røros.
– I forhold til Røros så har vi ikke lagt noen konkrete planer ennå. Ann-Eliz og jeg skal ha et oppsummeringsmøte før vi drar herfra, så ser vi hva det blir til. Mange har allerede uttrykt ønske om at vi må komme tilbake. Alle har ikke mulighet til å komme til Oslo, og vi kan ikke være overalt. Det at kafe Lysstråle tilbyr indisk mat til sine kunder, føler jeg er et viktig steg videre for oss. Vi når ut til mennesker på den måten som vanligvis ikke ville smakt vår indiske mat, forteller hun.
Under nattåpent hadde Niru boksignering på Amneus Boghandel med sin siste kokebok. Amneus har begge kokebøkene hennes i butikken hvis folk ønsker å prøve Niru’s kryddermagi på egen hånd. Masalamagic har også helgakurs i matlaging i Oslo for Rørosingene som ønsker å kombinere matlaging med storbylivet, og hvis man vil bevege seg etter den gode indiske maten kan også Bollywood dans stå på menyen.
Kaffestuggu er det eldste spisestedet på Røros. Historien startet i 1914. Da kom det representanter fra Tynset Mållag og Ungdomsforbundet Breidablikk til Røros. De var på utkikk etter lokale de kunne leie for å ha Kaffestuggu i.
De fikk leie lokaler litt lenger opp i Kjerkgata enn der Kaffestuggu ligger i dag. 1. januar 1915 ble Kaffestuggu åpnet, og et serveringssted som skulle få lange tradisjoner på Røros så dagens lys. Etter 5 år kjøpte Bergstadens Vel ut Mållaget. I 1924 tok de også over Breidablikk sin halvdel. I 1926 ble Kaffestuggu flyttet til der den er i dag, no. 32 i Røros Bergstad. Det var middagsservering oppe og kafévirksomhet nede.
Kaffestuggu holder til i en av de eldste bygningene i Bergstaden. Dette var en av de første tomtene som ble bebygd. Men man vet at gruvearbeider Zacharias Olsen satte opp et lite gårdsbruk der på 1600-tallet. I årenes løp har gården også hatt flere fornemme eiere: Hyttskriver, handelsmenn, feltskjærer, presteenke, overstiger, proviantskriver, sogneprest, sakfører, politimester, sorenskriver, bergkirurg og tannlege.
Det er ingen som kjenner hele historien til gården. Men man vet at også denne gården har en dramatisk historie fra 1600-tallet, fra da svenskene satte fyr på Røros i 1678 og 1679. Huset som Kaffestuggu er i ble satt opp andre halvdel av 1700-tallet. I 1748 kjøpte hytteskriver Peder Dybdal ved Femund hytte huset av Anders Erichsen. Siden den gang har gården hatt navnet Dybdalsgården.
Blårommet
Bergstadens Vel ga opp å drive Kaffestuggu for egen regning i 1976. De inngikk leiekontrakt med Røros Turisthotell, som tok over drifta 1. januar 1977. Kaffestuggugården er en av de få store gårdene på Røros man kan komme inn. I det blå-rommet er det original maling. I dette rommet hadde Johan Falkberget et eget standbord. Tidligere gikk serveringsdamene på Kaffestuggu rundt i svart kjole, hvitt forkle og hvit huve. Den tiden er forbi.
Andre periode
Sjef for Kaffestuggu i dag er Rolf Hamland. Dette er hans andre periode som sjef her. Første periode var han fra 1996 – 2001. Etter flere år som bilselger hos Slettum Bil kom Rolf tilbake til Kaffestuggu i 2016.
Rolf og de andre ansatte ved Kaffrstuggu får ofte spørsmål om historien til til det historiske spisestedet. Ved lag og tilstelninger blir gjestene ofte ønsket velkommen med ei god historie.
Lokalmat
Kaffestuggu kjøper mange lokale ingredienser. Ost fra Eggen Gardsysteri i Vingelen, kjøtt fra Rørosmat og Røros slakteri, reinsdyr fra reinsdyrslakteriene og melk fra Rørosmeieriet.
Kaffestuggu har kafé og middagsservering. Torsdag, fredag og lørdag har de åpent på kveldstid. Det er også mulig å ha selskap i de historiske omgivelsene. På menyen hos Kaffestuggu er det mange lokale retter. bl.a. surpølse. Kaffestuggu har arrangement der de serverer Røroskål.
– Mange Rørosinger kommer på slike arrangement, og hyttefolk er flinke til å bruk oss. Det setter vi innmari stor pris på. Kaffestuggu er blitt en stor del av Rørossamfunnet, sier Rolf Hamland.
Miljøfyrtårn
Kaffestuggu er en Miljøfyrtårnbedrift, det har de vært noen år. Bedriften skal ha fokus på miljøet på alt de gjør. Fra innkjøp av mat, energi, papirbruk og ved bruk av bil og fly i arbeid.
– Vi tenker miljø hver gang vi gjør noe, sier Rolf.
Kaffestuggu er en del av De Historiske spisesteder. Det gjør at de har sine egne standarer som de må holde.
Bakgården
Før var bakgården mot Kjerkgata ei stor flate. Uthuset som står der nå er bygd etter tegninger av Sverre Ødegaard. Bakgården blir ikke brukt bare om sommeren, men brukes ganske mye om vinteren også. Baren i bakgården er populær.
– Sverre Ødegaard satt ofte på Kaffestuggu og tegnet. Han var her neste daglig. Tegnet og planla. Han tegnet huset ute i gården på skissestadiet. Det har stått en stall eller fjøs der, sier Rolf.
Det er Sverre som har designet møblementet som er på Kaffestuggu. Det er kopi av gamle Rørosstoler.
Fele
I det grønne rommet henger ei fele som den som vil kan få spille på. Den mest prominente som har prøvd den på Kaffestuggu er Arve Tellefsen. Han spilte på den litt for seg selv da han var her under de første Vinterfestspill. Tilbudet «Kulturkafe med egen fele» ble etablert under Vinterfestspill i 2001. Det er fortsatt mulig å spille på fela dersom det kommer innom noen som ønsker det. I dette rommet henger bilder som Eli Wintervold har laget, biler laget av Terje Risberg og tre bilder som Sverre Ødegaard har laget.
Spøkelse
I årenes løp er det mange som har bodd i Kaffestuggugården. Rolf er sikker på at det spøker der. Han varsler når han går opp i 3. etasje.
– Jeg er usikker på hvem det er, men tror det er ei dame. Det er et godt spøkelse, sier Rolf, som legger til at han tror det bare er fantasi. Men at synske har opplevd ting på Kaffestuggu.
Kaffestuggu ligger i den gamle Mathisen- eller Rodeveta mellom Bergmannsgata og Kjerkgata.
Rolf holder ei drakt som serveringsdamene brukte tidligere. Foto: Tove Østby
Bak smeltehytta stod det før et vasshjul. Etter et ras restaureres murene i hjulgraven på tradisjonelt vis.
Håndverkerne Geir Idar Hjelvik og Gisle Huseby bygger opp murene på tradisjonell måte med litt hjelp av moderne teknologi. En av murene i hjulgraven hadde rast ut og for å forhindre at det skjer igjen, ønsker Hjelvik å gjøre alle murene i grava mer solide.
Slik så det ut i hjulgraven rett etter raset. Foto: Rørosmuseet.
– Det hadde jo rast ut her, så vi måtte mure opp igjen. Vi prøver å bygge opp muren på samme måte, men bygger den litt bredere for å gjøre den mer stabil. De andre murene som sto igjen etter raset behandler vi på samme måten, sier Hjelvik.
Tradisjonshåndverk
Det er ikke så lang tid igjen før Hjelvik og Huseby er ferdige med oppgaven. I løpet av en uke regner de med å ha alt klart. Rørosmuseet valgte å bruke akkurat de to til jobben fordi begge har jobbet mye med tradisjonelle mureteknikker tidligere.
Hjulgraven er i dag til venstre ved broen, tidligere stod det altså et hus over. Foto: Rørosmuseets arkiv.
– Jeg har murt mange tørrmurer før, bak kirka i fire sesonger, ute i Eidet og mye annet da. Det er jo en tradisjonsmur dette også. Å tørrmure, eller å mure tørt, betyr at vi murer uten bindemiddel, som for eksempel mørtel. Tørrmuring er en gammel teknikk hvor man lager konstruksjoner av naturstein. Det er mye brukt i steingjerder, grunnmurer og støttemurer. Både Bergstadens Ziir og Hyttstuggu ble konstruert med slike tradisjonelle murer, opplyser Hjelvik.
Det er nøysommelig presisjonsarbeide å mure opp en slik mur uten bindemiddel. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Til å utføre jobben så bruker de tradisjonelle verktøy, og av og til gravemaskin. Det viktigste for Hjelvik er likevel håndlaget.
– Slegge, brekkjern og meisel er de viktigste verktøyene man har. Men øyemålet er det som virkelig skiller en dyktig håndverker fra en mindre erfaren en, avslutter han.
