Garanti uten garanti

Hanne Feragen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Sosialistisk venstrepartis egendefinerte garanti for klima og miljø er ikke en gang verdt et miljømerket kopipapir. Jeg er fullt klar over forslag og planer som SV opplyser at er vedtatt i Røros kommunestyre, også den lovpålagte Energi- og klimaplanen som ble vedtatt i 2010. Det jeg etterlyser er resultater eller spor av vilje til å gjennomføre faktiske klimakutt. Er det noen som helst grunn til å tro på at vedtatte klimaplaner gjennomføres denne gangen, når det ikke skjedde noe etter 2010?

Drivhuseffekten har vært kjent blant forskere siden 1800-tallet, og verdenssamfunnet ble klar over at den økte faretruende på 1970-tallet. Hva har politikerne gjort siden den gang? Bare forsterket drivhuseffekten og sørget for global oppvarming. Vi har drillet og drillet, vokst og vokst, og kjøpt og kjøpt.

I 1972 skrev Erik Dammann boken «Fremtiden i våre hender», og bevegelsen som fulgte i kjølvannet dannet organisasjonen med samme navn. I 1988 ble Miljøpartiet de grønne stiftet av folk fra FIVH og miljø- og solidaritetsbevegelsen, hvor også Arne Næss var sentral. Siden den gang har Den grønne bevegelsen vokst seg frodig. Behovet for et virkelig grønt parti i Norge har vokst parallelt, fordi ingen andre «miljøpartier» har gjort jobben sin med å ta vare på miljøet og klimaet.

Med overveiende rødgrønn styring lokalt, regionalt og nasjonalt har Norges utslipp økt med 3,4 % siden 1990. EU har minsket sine utslipp med 21,7 %. Norge og Bulgaria er de eneste nasjonene som har økt utslippene. MDG fikk i 2017 vedtatt Norges klimalov, der våre forpliktende utslippsmål for 2030 og 2050 er fastsatt.

Ettersom Norge og forvaltningen ikke klarer å gjøre klimajobben, har MDG nå fremmet et representantforslag på Stortinget som ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 % klimakutt innen 2030 og som tvinger kommunene til å følge opp klimamålene.

Hvorfor trengs denne tvangen, spør du kanskje? Hvorfor har ikke de røde partiene på Røros sørget for å sette klimakrav i anbudene sine og gjort noe med utslippene? De har jo hatt mange, mange år på seg.

Røros kommune har nå et utslipp pr. innbygger på 3,6 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg kommer indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser. Utslippene må ned til 1,5-3,1 tonn innen 2050, og til 0,5 tonn med De grønnes mål om 60 % utslippskutt innen 2030 og 95 % innen 2050.

Nok et tegn på at De grønne er den beste garantien for fremtiden er avhopperen Erik Solheim og tungvektere som Eva Joly, Thomas Hylland Eriksen (professor, Sosialantropologisk institutt UiO), Dag O. Hessen (professor i biologi, UiO), Per Espen Stoknes (professor, Director of Centre for Green Growth, TED Global speaker), Ove Jakobsen (professor i økologisk økonomi), Robert Mood (generalløytnant i forsvaret, president i Norges Røde kors), Arild Hermstad (tidl. daglig leder i FIVH, nasjonal talsperson i MDG), Petter Bøckmann (zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum UiO) og Penelope Lea (klimaaktivist, 14 år).

Bedre kredibilitet finnes vel ikke?

Garantien fra SV ville jeg dyppet i lakmuspapir og tatt med en klype forsuret hav-salt. Se heller på hva De grønne får til i storbyene hvor vi har makt. Der SKJER det rett og slett kutt. En mye bedre garanti enn løfter og planer. Stem Grønt!

Hanne Feragen
1.-kandidat MDG Røros
5.-kandidat MDG Trøndelag