Slider

– Barna blir taperne i flere norske kommuner

av
Barna blir taperne i flere norske kommuner, mener UNICEF Norge.

Barn forskjellsbehandles avhengig av hvor de bor, både når det gjelder kommunens økonomi og politikk. Nye tall viser at kvaliteten i barns oppvekst og levekår i Norge fortsatt er svært ulik.

– All kommunepolitikk skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. Slik sikrer vi barnevennlige kommuner hvor barna våre vokser opp og utvikler seg på best mulig måte. Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. De fem områdene som måles er barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Dessverre avdekker UNICEFs kommuneanalyse år etter år at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Norge. Dette skyldes ikke bare økonomiske muskler, men også ulike politiske prioriteringer som påvirker kvaliteten på tjenestene, sier Viken.

Man kan tenke seg at kommuner med samme økonomiske rammevilkår i utgangspunktet burde gjøre det likt, men det er altså ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den er best av fem på rangeringen, men hele 146 kommuner bruker mer penger enn dem.

Det er likevel klart at kommunenes budsjett spiller en stor rolle. Felles for de ti kommunene på topp, er at de bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på barn og unge. De leverer spesielt bra innenfor helsetjenester og kulturtilbud. På topp over Sunndal ligger Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal.

Samtlige av de ti kommunene i bunnsjiktet bruker mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet. De fem på bunn er Giske, Sokndal, Røyken, Skodje og Selje. Alle ti på bunn, bortsett fra Røyken, har hatt en vedvarende negativ utvikling siden 2015.

– De dette går aller mest utover er de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at kommunens tjenester er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

– Det er avgjørende at kommunepolitikerne prioriterer både når det gjelder pengebevilgninger og kvalitetssikring av tjenestene, sier Viken.

Statistikken viser stor spredning og betydelige forskjeller innenfor alle de fem tjenesteområdene. For eksempel er det kun seks kommuner som i alle tilfeller har overholdt tremånedersfristen for undersøkelse av bekymringsmeldinger i barnevernet de siste tre årene. Disse er Grane, Fusa, Åseral, Kvalsund, Gulen og Balestrand.

Til sammenligning har syv av landets kommuner overholdt fristen i kun 50 prosent av sakene; Vardø, Porsanger, Alta, Hamarøy, Tysfjord, Etne og Vindafjord.

– Målet er ikke å henge ut enkeltkommuner, men å bidra til en debatt om hvorfor prioriteringen av barn er så ulik mellom kommuner. Vi er opptatt av at politikerne merker seg forskjellene, kartlegger årsakene og finner bedre løsninger sånn at alle barn i Norge får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier generalsekretæren.

Et annet område med stort gap, er antallet pedagoger som jobber i kommunen. I barnehagene i Åseral er det for eksempel seks ganger flere pedagoger enn i barnehagene i Evenes. Og når det gjelder de større byene har Oslo 15 prosent færre pedagoger i grunnskolen enn Trondheim og Bergen.

Bakgrunnen for UNICEFs kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

– UNICEF Norge deler barnekomiteens bekymring og krever at de nye kommunestyrene tar barns rettigheter på alvor. De kommende politiske beslutningene og prioriteringene som gjøres i kommune-Norge må få reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse

Om undersøkelsen

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Dataene for hver variabel er et resultat av gjennomsnittet for tall fra de siste tre årene.

De ti beste kommunene i 2018

Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal, Sunndal, Vinje, Lyngen, Namsskogan, Hemne og Ål.

De ti kommunene på bunn av rangeringen

Giske, Sokndal, Røyken, Skodje, Selje, Vaksdal, Os, Ullensaker, Halden og Spydeberg.

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2018 brukte norske kommuner mellom 18 og 49 prosent av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

For å sjekke din egen kommune eller lese rapporten, gå inn her.

Slutt på ladeangst mellom Røros og Støren

av

I Ålen sentrum har Ren Røros nå satt opp en kraftig hurtiglader til elbiler. Med sine 150 kilowatt og lang ledning er stasjonen den første av sitt slag i hele landet, og Midt-Norges kraftigste. 

Hurtigladestasjonen ligger mellom Ålentorget og Coop Ålen, og er satt opp i samarbeid mellom Ren Røros, Grønn Kontakt og Holtålen kommune. Stasjonen er utviklet av Røros Produkter, som har levert stasjoner også andre steder i landet. 

Det er offisiell åpning av superhurtigladestasjonen i Ålen i dag, fredag 9. august. Møller Bil Trondheim kommer til åpningen og viser fram framtidas elbiler. Stortingsrepresentant Heidi Greni og ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås deltar på åpningen. Ren Røros lover kaffe og kake til alle på åpningen.

I går ettermiddag møtte Rørosnytt Bjørn Flagestad, forretningsutvikler i Ren Røros og Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros. For dem er det en stor dag i dag, når hurtigladestasjonen i Ålen blir åpnet.

https://vimeo.com/352757107

Grønt ansvar

Ren Røros er opptatt av bærekraft og fornybar energi, og elektrifisering er en del av konsernets langsiktige strategi. 

-Hetebølgen over Europa i sommer er et synlig bevis på at omstillingen til fornybar energi må skje fort, og elektrifisering er en viktig del av dette. Vi kan ikke ha et kortsiktig økonomisk perspektiv, derfor gjør vi denne investeringen for framtida nå, sier Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros.  

Slutt på ladeangst mellom Røros og Støren

Hurtigladestasjonen i Ålen er den første mellom Røros og Støren. Her kan fire biler lades samtidig, og to av de på full kraft, 150 kilowatt. 

-For lokalbefolkning, hytteeiere og andre tilreisende er Ålen et vitalt punkt mellom Trondheim og Røros. På grunn av antall høydemeter og kuldegrader store deler av året, er denne ladestasjonen et viktig bidrag til både rekkeviddeangsten og ladeangsten, sier Bjørn Flagestad, forretningsutvikler i Ren Røros.

Tidligere har rekkeviddeangst vært et kjent begrep blant elbileiere. De nyere bilene har langt bedre rekkevidde, men med et stadig voksende antall elbiler på veiene kjenner bileierne nå på ladeangsten. I sommer har ladekøene vokst over hele Norge, og flere hurtigladestasjoner må til for å dekke behovet. Nyere elbiler krever også kraftigere strømforsyning for å kunne hurtiglades.

Hurtigladestasjonen i Ålen. Foto: Ren Røros

Ren Røros handler om bærekraft og klimateknologi – og om å ta vare på og utvikle det beste ved Røros. Ren Røros er utledet fra ren energi og renewable energy, og er det overbyggende navnet for tjenester og virksomheter tilknyttet konsernet Ren Røros as.

Grønn Kontakt er en nasjonal operatør av ladestasjoner, og tilbyr lading langs veien, på arbeidsplasser, parkeringsplasser og i sameier.

Mini-Elden med støtte til Flyktninghjelpen og Sykehusklovnene

av

Pressemelding fra Elden:

Mini-Elden 2019 hadde premiere 31.juli ved Gropstuggu (rett bak spillplass Elden).

Det ble spilt 3 forestillinger med over 500 publikummere til stede. Forestillingen var gratis, men publikum hadde mulighet å gi et bidrag til Mini-Elden.

Nå har ungene i Mini-Elden bestemt seg for hvem som skal få pengene. Sykehusklovnene og Flyktninghjelpen skal dele på den innsamla summen på 6.900 kroner.

Mini-Elden ble satt opp første i gang i 2007. Barn som medvirket i Elden på kveldstid satte opp sin egen variant på dagtid. Med ulike mellomrom har barn satt opp stykket da med foreldre og andre involverte i Elden som publikummere. I anledning Eldens 25- årsjubileum ble det uttrykt et ønske om at publikum ønske også skulle få muligheten til å oppleve barn spille sin versjon av  Elden.

Unni Ryen , kjent som Enkefru Hiort i Elden og mangeårig teaterinstruktør ved Røros skole hadde ansvaret for regien, og pianist Lars Anda var musikalsk leder.

Mini-Elden. Foto: Mini-Elden

Jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna

av

Førstkommende lørdag, 10. august blir 125-årsjubileet for Røroskua markert med ei utstilling ved Kvitsandtjønna på Røros. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling. Det er STN som har det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen. Et arbeid som er støttet av Røroskuas venner.

Jubileumsdagen starter rundt klokken 9, da skal Rolf Petter Tørres gå med dyrene sine fra Sjømyra – nedover til Kølplanken – over brua – over Malmplassen – ned Lorentz Lossiusgaten – opp Finneveta, der kommer Torill Moland fra Austmarka og blir med i kortesjen som går videre gjennom Stengelveta forbi Domus Kjøpesenter og til «Sirkustomta».

-Dette kan være den siste marsj av Røroskyr gjennom Røros. Det kan også være det siste fesjået, sier Reidun Roland i Røroskuas venner.

4. juni 1893 Røros Kvealvslag stiftet. Røroskuas dag blir arrangert så tett opp til den datoen som mulig første helgen på juni. Det er 9 deltakere på 125-årsjubileet. 34 dyr som kommer fra bl.a. Austmarka, Drevsjø, Rendalen, Dalsbyga, Glåmos og Røros.

Det blir høytidelig åpning av utstillingen ved Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Mary Barthelemy skal spille neverlur og bukkehorn. Det er fire dommere som skal foreta «missekonkurransen». Alle deltakere får en jubileumstallerken som er laget av Potteriet Røros.

Det er Røros Sanitetsforening som står for matserveringen til de tobeinte. Sanitetsforeningen selger kaffe, sodd og vafler.

-Sanitetsdameme er på plass der det skjer postive ting, sier Roland.

Dyrene får servert høy fra Sølendet, engfor som ble kjørt ned fra Sølendet i fjor. Røros Brannvesen stiller opp med tankbilen slik at dyrene får vann.

Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet.

Takkeblomst – til alle glade givere i Røros

av

Leserinnlegg fra Knut Brandstorp:

I tyve år har jeg besøkt Gambia – tretti besøk til et av verdens fattigste land, på størrelse med Vestfold fylke. Det bor omlag to millioner mennesker her. Det er et påtrengende behov for å lette byrdene for noen av dem som har som har det verst på vår klode. Storparten er analfabeter, fast arbeid er utopi, prisene stiger. Mange barn er smittet av malaria, uttørring og lider av underernæring.

Dt har vært for meg å besøke dette landet. «The smiling Coast of Afrika».

Jeg vil gjerne dele min fryd med dere når jeg opplever gleden i øynene til dem som får sitt største ønske oppfylt – muligheten for å lære tall og bokstaver, og å oppleve en menneskeverdig framtid. Takken går til dere som har gjort det mulig for meg å oppleve barnas glede på nært hold.

Gjennom arbeid for SOS-barnebyer i 16 år fikk jeg nærkontakt med mennesker, spesielt barn som hadde et ønske – skolegang. FN-tall forteller at det er om lag 860 millioner over 15 år som er analfabeter. I tillegg tusener av barn som ikke kan skrive sitt eget navn.

Gambiaprosjektet startet med åpningen av barnebyen i Bakote. Den ble finansiert av norske speiderpiker. Gjentatte besøk ga meg gode følelser, men også noen såre tanker. Hva med alle de barna som sto på utsida av SOS-paradiset?

Dette startet min kamp mot analfabetisme- innsamlingen på Røros. Inspirert av Håkon Lie og Thorolf Elster har Rørosbefolkningen bidratt med 20 – 50000 hvert år som uavkortet har gått til skolerekruttering, medisiner og sekker med ris. Takk til glade givere: Enkeltpersoner, bedrifter og ulike foreninger. I de siste årene har også fagbevegelsen gitt støtte til lærlingplasser.

I vår rike del av verden er den internasjonale jobb nr 1 – skolegang til så mange som mulig. Uten kjennskap til tall og bokstaver er det få lyspunkter for de kommende slekter i utviklingsland.

Status: Boliger består oftest av rustne bølgeblikkplater, åpent kloakksystem, jordgolv og rester av et tak. Åtte – ti «familier» fortrinns kvinner, og et mylder av småbarn sitter sammensunket i mørke rom. Det er rått, sparsomt med reint vann, elektrisk strøm er mangelvare. Spebarn sover på jordgolvet, andre sitter apatiske i mørket.

Noen får skolegang og staver seg gjennom ordene. Ansiktene lyser opp i varme smil, noen har sponset dem. De er privilegert. De smiler og synger.

Alle innsamlede midler går til barna. Jeg betaler alle private utgifter.

Vil du fortsatt hjelpe? Ta kontakt.

Knut Brandstorp i Gambiaprosjektet.

Den kulturelle skolesekken: Gratis kulturopplevelser for alle skoleelever

av

I Norge er vi så heldige å ha en ordning som heter Den kulturelle skolesekken(DKS). Gjennom DKS får alle skoleelever fra 1. trinn i grunnskolen til og med 3. trinn i videregående skole oppleve ulike kunst- og kulturuttrykk i sin skolehverdag. Målet er at alle elever i løpet av sin skolegang skal få møte og gjøre seg kjent med både film, litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst og kulturarv. DKS er et samarbeid mellom oppvekst- og kultursektoren både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Gjennom DKS får alle elever mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og profesjonalitet – helt gratis. Alle skolene i Trøndelagskommunene får besøk av utøvere som reiser på turné gjennom fylket, besøk som er organisert av Trøndelag fylkeskommune. I tillegg utformer Røros kommune et eget DKS-program som skal utfylle de fylkeskommunale produksjonene. For skoleåret 2019/2020 får elevene våre både møte forfattere, oppleve operasang, lære seg polsdans, utforske arbeid med mosaikk og se James Bond i teaterform – for å nevne noe.

-Alle grunnskoleelevene i Røros kommune får også opplegg gjennom «Verdensarven som veiviser» i regi av Rørosmuseet, samt at flere av de store kulturarrangementene vi har på Røros ofte har egne barne- og ungdomsopplegg i samarbeid med skolen. Samlet blir dette et mangfoldig og godt kulturtilbud for våre elever, sier kulturkonsulent i Røros kommune, Ane Linn Haagaas.

Lokale DKS-midler for skoleåret 2019/2020 benyttes til:

  • Litteraturfest Røros
  • Lykkebeinet med Meerke Krihke Leine Biente
  • Den store skolekinouka
  • Polskurs
  • Fortæleran kjem!
  • 10. trinns musikkproduksjon
  • Sommerles

Tusen takk til lokalsamfunnet

av

Leserinnlegg fra Stiftelsen Elden:

Er det mulig? Ja, Elden på Røros ble Norges nest største og Trøndelags største friluftsteater andre året på rad. Lørdag 3.august hadde Elden avslutningsmiddag for alle deltakere der vi fikk takket av for den enorme innsatsen som var lagt ned. 327 mennesker har stått bak Eldens suksess i 2019. Hest, sminke, rekvisita, velferd, vertskap og vakt, salg, aktører på scenen, musikere, regissør, scenograf, lyd og lysfolk, sceneteknikk, inspisienter, kostyme. Hver gruppe har hatt et stort ansvar med å legge til rette for 10 forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet. Jungeltelegrafen og anmeldere har i likhet med rekordstort publikum satt pris på årets utgave av Elden.

I tillegg har Elden gode samarbeidspartnere som har gitt både varer, tjenester og penger. Tusen takk til Rørosbanken, SpareBank 1 SMN avd Røros, Røros Hotell og Ren Røros som er våre fire store samarbeidspartnere i tillegg til Trøndelag Fylkeskommune og Røros kommune. Dessuten en stor takk til Vauldalen, Stensaas slakteri, Coop Brekken, Domus, Thomasgården, Kaffestuggu, Bergstadens Hotel, Røros Hotel, Galåvolden Gård og Rørosmeieriet som har mettet frivillige i matteltet med god lokal mat Og endelig: et lokalsamfunn som har stilt opp. Dere vet at veier blir stengt, kanoner lager lyd i sene kveldstimer, mye publikum i gata som bidrar til god handel og fulle serverings- og overnattingsteder. Dere har alle bidratt med en raus og inkluderende holdning. Det takker vi for. Elden er ydmyk for at lokalsamfunnet stiller opp. Uten et lokalsamfunn og mange frivillige kan ikke Elden settes opp.

På vegne av Stiftelsen Elden takker vi derfor Røros for gjestfriheten og den profesjonaliteten dere har utvist denne sommeren.

Nå er vi i gang med opprydningsarbeidet og bretter ermene opp for 2020-forestillingen. Vi håper at Røros-samfunnet også er med «på laget» til neste år.

4 vil bli fagarbeider ved Ungdommens Hus

av

4 personer har søkt på stillingen som fagarbeider ved Ungdommens Hus Røros. Stillingen er 50% vikariat. Søknadsfristen var 5. august og tiltredelsesdato er 14. august.

De som har søkt på stillingen er:

Haldor Bromstad (37) fra Røros – Fagarbeider

Johanne Guldal (26) fra Røros – Barne- og ungdomsfag

Jamal Mohammed Kelifa-Idris (45) fra Arendal –

Tina Pobric (26) fra Røros – Sosionom

Går for ny dobbeltseier

av

Tore O. Sandvik ble historisk i da han ble den første ordføreren for et samlet Trøndelag Fylke. Nå kjemper han for å bli den første ordførern valgt av hele Trøndelag. I går var han på Røros, for å fremme sitt eget kandidatur, og for å gi Isak V. Busch drahjelp i kampen for å bli ordfører i Røros.

Arbeiderpartien har hatt ordføreren både i Trøndelag fylke og i Røros kommune den siste perioden. Nå går Sandvik for dobbeltseier; både på fylket og i hans nye hyttekommune Røros.

https://vimeo.com/352588880

Tror på Guri

av

Ola Borten Moe har tro på at Senterpartiet og Guri Heggem kan gjøre et godt kommunevalg på Røros. Han har også sterk tro på Senterpartiets fylkesordførerkandidat Tomas Iver Hallem.

I dag var Borten Moen på Røros, for å gi begge drahjelp i starten av valgkampen. Senterpartiets fanesak i år er aktivitet over hele landet, med grendeskolegaranti i bunn.

https://vimeo.com/352554085

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.