Slider

Tidligere i vinter tok Ane Hofstad (21) fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget. Læretiden sin hadde hun hos Røros Rehabiliteringssenter som da het LHL-klinikkene Røros, og som nå er Unicare Røros. I tillegg var Ane på Servicetorget i Røros kommune. Ane er født med Cerebral Parese, og har sittet i rullestol hele livet. Grunnen til at hun valgte kontorfaget er at der kan man jobbe på pc, og jobbe selvstendig. 

Ane begynte på Service- og samferdsel på Røros Videregående skole. Studiet var toårig. Først gikk hun Service- og samferdsel, andre året gikk hun Salg, service og sikkerhet. Det var forskjellige retningene hun kunne velge. Etter de to årene ble hun lærling. Først hos LHL-klinikkene Røros deretter på Servicetorget i Røros kommune. Det var en arkivdel i læreplanen, så for at Ane skulle få dekket den var hun på to plasser.

– Det var fint å få se forskjellen på to plasser, sier Ane Hofstad.

På LHL-klinikkene Røros var det mye snakk om helse og sensitive opplysninger. Hun ble på en måte kjent med deltakerne som var der i fire uker om gangen. Mens i kommunen er det innbyggerne og hytteeierne hun jobbet med. LHL-klinikkene er mer spesifikk. Deltakerne er der for en grunn. På Servicetorget kommer hvem som helst innom.

– Det er store forskjeller egentlig, sier hun.

Ved LHL-klinikkene Røros var Ane tilknyttet resepsjonen og resepsjonistene. Hun la blant annet inn bookinger og registrerte deltakere som kom til senteret. På Servicetorget var det mye arkivering. Servicetorget er førstelinjetjenesten, det er dit folk kommer først.

– Det er bredt fagfelt. Mange av de som jobber der kan mye forskjellig. Man støtter seg veldig på hverandre. Vi hadde våre egne fagfelt, samtidig så må alle kunne litt om alt. Ihvertfall dersom man sitter i skranken. Det er veldig mye å ta til seg, men det var mest systemene jeg skulle lære og hvordan man arkiverte. Hvordan man sikkert ivaretar personvern, sier Ane.

Hun roser de som har vært opplæringsansvarlige på arbeidsplassene. Hun fagbrevet på lik linje med alle andre. Bortsett fra lenger tid, så har hun hatt helt ordinær læretid og skoleløp hele veien. Ane sitt beste læremiddel i jobbsammenheng er pc, der jobber hun uten å måtte ha så mye innblanding og praktisk hjelp.

Fagprøven

Når man er lærling skal man skrive oppgaver og levere inn slik at man ser at det er progresjon.

– Det er lurt å øve seg på noe som ligner en fagprøve. Jeg har skrevet veldig mange oppgaver, da var ikke fagprøven ukjent når jeg fikk den. Jeg følte meg egentlig ganske trygg når jeg fikk oppgaven, selv om man ikke kan være helt sikker på hvordan det går, sier hun.

Fagprøven består av en skriftlig og muntlig del. Den skriftlige oppgaven er delt i fire etter hovedområdene i læreplanen. Hun hadde ei skriveperiode over ti arbeidsdager. Deretter har man en muntlig del der man skal forsvare oppgaven og får spørsmål tilslutt, som det settes karakter ut ifra. Ordinert er det fem skrivedager, men Ane hadde litt utvidet tid.

Muligheter

Nå er fagbrevet tatt, og dermed er nye dører åpnet. Mest sannsynlig kommer hun tilbake til Servicetorget og blir der ei stund til.

– Jeg har i hvert fall et papir å vise til. Så får vi se om det er noen annen drømmejobb som dukker opp etterhvert, man må jo starte en plass. Det er veldig bra døråpner å ha vært lærling da. For de kjenner jo til meg, sier Ane.

Andre skoleåret hadde Ane en praksisperiode på Kulturkontoret, på Storstuggu. Det synes hun var veldig spennende. Drømmejobben på Røros er på Kulturkontoret. Ane har nettopp kjøpt seg leilighet, og ønsker å fortsatt bo på Røros.

– Jeg blir nok boende her en stund, sier hun.

Venner

Venner er viktig for Ane. Mange av vennene har flyttet fra Røros for å studere. Men hun er veldig mye sammen med venner når hun har muligheten, og de er hjemme på Røros.

Verden er rammet av en verdensomspennende pandemi, som vi vet har tatt livet av over 100.000 mennesker. Noen land registrerer ikke sine døde, og noen land underrapporterer, slik at tallet må antas å være noe større. Det er satt inn tiltak verden ikke har sett maken til tidligere. Utviklingen i alle land som har satt inn ekstreme tiltak, viser at slike tiltak virker.

I Norge har vi kommet til et punkt det antall smittede er på vei ned. Vi har gitt oss selv en unik mulighet, men det er usikkert om vi kommer til å ta vare på den. Myndighetene er under et stort press for å lempe på tiltakene. Tiltakene rammer nemlig det eneste, som ser ut til å settes høyere enn menneskeliv: penger.

Noe av presset om å lempe på tiltakene er slik jeg ser det basert på fire svakt funderte forestillinger: en om immunitet, en om økonomi, en om menneskeverd, og en om maktesløse leger og forskere.

Immunitet etter massesmitte

I Sverige har man uttalt at målet er flokkimmunitet. Tanken bak dette er at bare mange nok blir syke, så vil flokken få en immunitet. Det innebærer noen forutsetninger, som forskerne så langt ikke har klarhet i om er oppfylt. Immunitet er en generell betegnelse på det å være immun og unngå å bli syk etter gjentatt smitte med en bestemt mikroorganisme. Dette er noe som oppstår på individnivå. Kropper tar ikke opp informasjon fra andre kropper. Dersom det er slik at bare syke er smittebærere/smittsomme, vil mange immune kunne stoppe opp spredning. Det har ikke kommet noen klar konklusjon på immunitet etter smitte av Covid-19, og ingen forskere har konkludert med at friske ikke kan være smittebærere.

– Ved alle virusinfeksjoner kan man være smittsom så lenge man er bærer av viruset. Dermed kan man risikere å smitte andre før man selv har blitt syk. Man kan også bære viruset en stund etter at symptomene er gått over. Foreløpig vet man ikke nok om hvor lenge man er smittsom. Men det er viktig å presisere at man først og fremst er smittsom når man har symptomer, sier overlege Are Berg ved Folkehelseinstituttet.

Flokkimmunitet blir benyttet om befolkningens samlede motstandsevne mot smittsom sykdom. Mer presist er det den spesifikke, immunologiske motstandsevnen i en befolkning eller gruppe av individer. Flokkimmuniteten er høy når en stor andel av individene i befolkningen er immune mot sykdommen, og lav når det er få eller ingen individer som er immune. Men, andelen av befolkningen som må være immune for at flokkimmuniteten skal hindre sykdomsspredning, er avhengig av sykdommens smittsomhet. Covid-19 er svært smittsomt.

Det mest alvorlige med å satse på flokkimmunitet ligger slik jeg ser det likevel i at vi ikke har oversikt over virusets egenskaper. Noen virussykdommer blir liggende latent hos folk, og har utbrudd med ujevne mellomrom. Rapportene om nye utbrudd hos smittede som har blitt frisk begynner å bli lang i mange land, og det har skjedd i Norge også. I verste fall kan massesmitte i stedet for å gi en flokkimmunitet, lage en varig smittebase i befolkningen med stadige utbrudd.

Økonomi

Det er liten tvil om at en nedstengning av det meste av menneskelig aktivitet har store økonomiske konsekvenser. Veldig mange virksomheter mister sine inntekter og mange mister jobben sin. Det er mange økonomer, som ser ut til å ha fått skylapper på, i sjokket over koronakrisen. Det er lett å tenke at problemet er myndighetenes tiltak og måle effektene av det, opp mot det de mener er et ikke så stort antall døde.

Det er egentlig litt skuffende at økonomer gjør opp regnskap på så mangelfullt grunnlag. Det er ikke slik at alle virksomheter ville gått strålende ute myndighetenes tiltak. Omsetningen ville falt dramatisk selv uten statlige tiltak, som direkte følge av pandemien. Selv uten statlige tiltak, ville mange foretak tapt mer enn de kan tåle, og mange ville mistet jobben. Store arrangementer ville ikke fått fulle tribuner, og skuespillere og idrettsfolk ville blitt satt ut av spill i kortere eller lengre tidsrom. Folk ville ikke strømmet til hverken fly, cruiseskip eller markeder. En veldig stor del av de som har helsekompetanse i samfunnet, folk med andre ikke verdsatte, men likevel sentrale roller ville blitt satt ut også. Strukturene økonomien er avhengig av, uten å bli gitt noen verdi av økonomene, ville falt sammen.

Det beste for økonomien, er at det gjøres tilstrekkelige tiltak så lenge det er nødvendig, så vil mye mer komme tilbake til det normale etterpå. For tidlig oppslipp, uten tilstrekkelige tiltak, vil kunne føre oss inn i gjentagende unntakstilstander.

Menneskeverd

Et argument for å la befolkningen bli smittet av Covid 19, er at mange ikke blir syke, og at mange av de som blir syke overlever. Det blir hevdet at de som dør er de svake og gamle, og det blir sagt på en slik måte, at det er vanskelig å tolke det annerledes enn av menneskeverdet bestrides. I hvertfall ser det ut til at det bak en slik tenkning ligger en oppfatning av at mennesker ikke er like mye verd.

Det blir av noen hevdet at flere dør av tiltakene mot corona enn av selve pandemien. Noen sier jorden er flat og andre sier dette er Gud eller jordens måte å ordne opp på. Det finnes mennesker for en hver forestilling og enhver vrangforestilling ser det ut til. Det forandres ikke av koronaviruset er jeg redd.

Maktesløse leger og forskere

Å satse på massiv sykdomsspredning for å få til en immunitet, må bygge på en forutsetning om at det ikke vil komme en vaksine. Det synes ikke å finnes noe underlag for å tenke slik. I mange miljøer foregår intens forskning, og flere har kommet til utprøving. Det har tidligere lykkes å utvikle vaksiner for virus som ligner, og slik jeg ser det, er sannsynligheten for at en vellykket vaksine vil være på plass i løpet av noen måneder stor. Noen sykdommer har vi fått bukt med med medisiner. Sannsynligheten for at det kommer effektive medisiner mot Covid-19 er også absolutt til stede. Legene og forskerne står ovenfor en stor utfordring, men det finnes ikke belegg for å si at oppgaven er umulig.

Det har vist seg å være gunstig å sitte rolig i båten. Det kan ikke vare evig, men gevinsten av å sitte rolig lenge nok er enorm. Myndighetene i Norge har sagt at tiltakene skal lettes fra 20. april. Nå er det viktig å holde seg i ro i båten i 9 dager til, og like viktig å bevege seg forsiktig og med fornuft etter det.

Det er fortsatt ikke påvist noen med Covid-19 på Røros. I våre 10 nærmeste nabokommuner er det nå en person (Os kommune) med koronavirus i kroppen, Tre personer som tidligere var smittet (Holtålen, Engerdal og Alvdal) er friskmeldte.

Det er sendt fem nye prøver til analyse i dag, så får vi se hva resultatet blir av det, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

I Norge er det registrert 84 nye smittetilfeller i dag, og ytterligere fire er døde som følge av Covid-19. Antall i respirator i Norge er nå nede i 64.