10. desember er skrekkens dag for Knut Brandstorp (88). Faren, Ola Johan Brandstorp ble arrestert på denne datoen i 1943. Det er 77 år siden. Knut husker hendelsen som det er i dag.
Familien var sent oppe, det var en trivelig kveld, til tross for at det var mye vondt rundt dem. Plutselig dundrer det på døren. Gestapo kommer. 15 mann styrter inn i den lille leiligheten, slår ned Knut sin far, moren ble dyttet bort i en krok. Knut forsvinner inn under en sofa. Hva er det som skjer?
Jo, Knut viste så mye, at nå var det et drama på gang. Faren blir arrestert. Det var den mest grusomme hendelsen som hadde skjedd i Knut sitt unge liv.
Dagene etterpå var som en mare. Men så en dag får de en telefon. Knut og moren må bort. Det kan skje noe. De blir fraktet av Hjemmefrontens folk til det som de kalte dekkleiligheter. Steder de kunne oppholde seg uten at Gestapo og Statspolitiet ville finne dem. Først var de hos Helga, så var de hos fru Hansen. Tilslutt endre de opp i Maridalen hos en halvsøster av faren.
De var alene i leiligheten, da banker det på døren. Kjennetegnet husker de med meldingene fra London. Skjebnesymfonien. Det kommer inn en røslig kar. Han ville snakke med moren, og han forteller at i kveld, på selveste julaften vil det komme besøk. Knut sine ører var større vanlig. Mannen ser bort på Knut, og sier at han guttungen kan ikke være her da.
Timene går. Hvor skal de gjøre av Knut? Han blir stuet opp på et kott i andre etasjen, og sitter der oppe. Så kommer de samme banketegnene, og det kommer inn et menneske. Ørene til Knut er ikke langt fra nøkkelhullet. og han hører stemmer. Knut synes han kjenner igjen stemmen. Det er jo faren hans. Det er stemmen til faren. Ingen kan hindre Knut. Han får opp døren og styrter ned i rommet, og der sitter han. Men det er jo ikke han som sitter der. Det er en fremmed mann. Han har mørkt hår, han har bart, han har hornbriller og masse bandasje på hender og føttene. Han er krokete i ryggen, han har stokk. Det er en gammel mann som Knut ikke kjenner. Men han snakket jo som faren.
Hjemmefrontens folk og leger har gitt faren injeksjoner med parafin, han har fått to ansikter, en annen form, farget håret og lappet opp det meste. Nå fikk Knut oppleve at faren var levende, han smilte, han hadde greid å unnslippe fra Gestapos klør i en drastisk fluktaksjon, og nå satt han der. Såret, neglene var røsket ut, tennene var slått inn, han hadde blåmerker over hele kroppen, men han smilte. Faren tok Knut på fanget og sa: Du har gjort en fin jobb, Knut. Nå skal vi reise til et annet land. Mor og du skal reise først. Så kommer jeg senere når jeg blir friskere.
Noen dager senere får de melding Det står en flukt bil ved Akerselva. De skal møte der, så skal turen gå videre til det forjettede land i øst, de skulle til Sverige.
Julaften 2020 kommer til å bli husket lenge, fordi den ikke er som andre julaftener. Nå starter vaksineringen, og vi er på vei mot bedre tider. Aldri har det passet bedre med Arnfinn Strømmevolds fantastiske julesang: Mot lysere daga.
Julaften 2009 var heller ikke som andre julaftener. Kirka var i ferd med å bli puset opp for 70 millioner kroner, og julegudstjenesten ble flyttet ut på Malmplassen. Et høydepunkt under gudstjenesten under stjernene var urfremføringen av Arnfinn Strømmevolds julesang; Mot lysere daga. Maren Sandnes Røste og Jonas Øsbyhaug sang den gangen, og mange har sunget sangen siden.
Opphavsmannen sang den aldri offentlig, før i Kobberrekka her på Rørosnytt i 2016.
Han er pappa, prest og pianist Harald Hauge. Mest pappa presiserer han veldig tydelig, med å forlate kirkemøtet etter fire år. Det gjør han etter å ha vunnet igjennom på den saken som skapte engasjementet som førte til plass på kirkemøtet. Gjennomslaget la også grunnlaget for et historisk bryllup i Bergstadens Ziir.
Dette var tema for et intervju som ble gjort i direktesending på Radio Trøndelag.
De siste dagene er det meldt om økning av antall personer med påvist korona i Trøndelag. Nå oppfordrer fylkesmann Frank Jenssen til at vi har færre nærkontakter – og er mer bevisst på hvor mange steder vi oppsøker. Flere kommuner melder at smittesporingsarbeidet er svært krevende nå.Publisert 23.12.2020
De siste dagene er det meldt om flere smitteutbrudd av korona i Trøndelag. Nå er fylkesmann Frank Jenssen svært bekymret for situasjonen og meldingene Fylkesmannen får fra flere smittevernleger i de trønderske kommunene.
-De meldingene vi får fra kommuneoverlegene i hele fylket er at smittesporingsarbeidet nå er svært krevende. Årsaken er at folk kort og godt har for mye kontakt og alt for mange nærkontakter. Vi oppfordrer derfor alle innbyggere i Trøndelag til å redusere antall nærkontakter, sier Frank Jenssen fylkesmann i Trøndelag.
Mandag hadde Trondheim kommune 44 nye smittede, og det er det høyest antall smittede på ett døgn. Hitra, Heim, Levanger og Stjørdal kommune er også kommuner som har stigende smittetall og stort press på de som arbeider med smittesporing.
-Smittesporingsarbeidet er viktig for å forebygge ytterligere smitte i samfunnet. Arbeidet er en av pilarene i smittevernarbeidet. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes, sier fylkeslege Jan Vaage.
-Slik situasjonen er nå, har kommunene vansker med å smittespore, fordi mange personer har alt for stor omgang med folk. Husk at du kan si nei til noen sammenkomster, er fylkeslegens sterke oppfordring.
Første november startet Marie Skuland som offiser i Frelsesarmeen Røros. Marie kommer fra Mandal, som i dag er del av Lindesnes kommune. Der vokste hun opp på en heiegård, i en søskenflokk på fem. Marie var nummer tre i rekken. Hun har vært gift, og har en sønn. Mannen døde da sønnen var 10 år gammel. I dag er sønnen voksen og bor i Oslo, der han er skuespiller.
Marie har jobbet i Frelsesarmeen i flere år. Hun vokste opp i et bedehusmiljø i hjembygda. Hun flyttet til Oslo for å gå på bibelskole.
– Oslo var jo veldig stort. Misjonssalen var så stor at jeg følte at jeg mistet frimodigheten. De var så flinke, og de var så gode til å ordlegge seg veldig bra. Men jeg følte at jeg torde liksom ikke å bruke meg selv der. Så var dei ei som sier til meg: Jeg tror du ville passe godt i Frelsesarmeen. Så ble jeg med til Majorstuakorpset. Sånn kom jeg inn i Frelsesarmeen, sier Marie Skuland. Dette var i 1984, da var Marie i 20-årene.
Afrika
Marie ble soldat i Frelsesarmeen, så ble hun spurt av Misjonssambandet om å reise ut til Afrika, og arbeide på den norske skolen der. Da ble det Misjonssambandet i to år for henne. Hun var i Kenya, på den norske skolen i Nairobi, der hun jobbet som husmorassistent.
Marie kom tilbake til Norge. Planen var at hun skulle ut igjen. Så traff hun han som skulle bli hennes mann. Han var med i Frelsesarmeen.
– Det var Frelsesarmeen for alle penga for han, og dermed så ble det til det at jeg fulgte han inn i Frelsesarmeens tjeneste, sier Marie.
Rusmisbrukere
De begynte å arbeide med rusmisbrukere. Marie hadde ei stilling på Heimen vernehjem, som var et hjem for utbrendte alkoholikere. Mannen arbeidet i Urtegata, et sted for narkomane i byen.
Etter at de giftet seg reiste de ut på slumstasjoner. De fikk ordre til Gjøvik slumstasjon hvor Olga Harsjøen var leder, hun skulle gå av med pensjon, og skulle hjem og stelle sin far.
– Det var Olga som lærte meg opp på slumstasjonen, sier Marie.
Etter Gjøvik arbeidet Marie og mannen på slumstasjoner i Lillehammer og Tønsberg. Mannen døde mens de var i Tønsberg. Da søkte Marie om permisjon, og reiste hjem til Mandal slik at hun bodde i nærheten av familien, sønnen var bare 10 år gammel. Hun fikk hjelp til passing av sønnen når hun skulle på jobb.
Hjelpepleier
Det tok ikke så lang tid før hun ble diakon på Frelsesarmeen i Mandal. Da sønnen ble 18 år mistet hun barnetrygd, barnepensjon og lignende. Da måtte Marie ut i kommunen og arbeide. Hun er utdannet hjelpepleier, så det var ikke så vanskelig å få jobb. Hun fikk ei nattstilling på et hjem hvor det var utviklingshemmede. Der jobbet hun frem til 2013. Da kjente Marie at hun var klar for ut igjen. Sønnen var blitt voksen og klarte seg selv.
Røros
Det ble Mo i Rana. Etter noen år kjente Marie at hun hadde gjort det hun skulle gjøre der. Vanligvis blir man beordret, hun hadde vært igjennom ordresamtaler, men kjente ikke noe for å flytte. Men plutselig kom det en veldig uro over henne, og hun tok kontakt med Frelsesarmeen, og hun fikk lov til å si hva hun følte.
– Jeg sa at jeg lurer på om det er Gud som taler til meg. At du skal flyttes nå. Veldig spennende, sier hun. Marie snakket med Berit Kristiansen som hadde ansvaret på Røros.
– Jeg har hatt veldig lyst til Røros. Syntes det hørtes eksotisk ut. Jeg kom tross alt mye lenger mot familien min. Nå er jeg midt mellom Mo i rana og Mandal. Og jeg har sønnen min i Oslo. Moren min er 91 år, og det er noe med at det ikke er så lang vei å komme hjem, sier Marie, som ikke visste så mye mer om Røros enn det man ser på julekort og kalendere.
– Du ser mye bilder av Røros, som et norsk symbol nærmest. Jeg kjente ikke noe til folkelynne. Jeg viste at det var en gruveby, en stad. Jeg har ei venninne som er gift på Glåmos, sier Marie, og minnes at hun gikk i Femundsmarka da hun var ung.
– Det var veldig greit å gå i Femundsmarka. Det var ikke så høye stigninger og klatring. Det var en veldig fin opplevelse. Så Femundsmarka har nok trukket litt i meg, sier Marie. Hun har følt en veldig ro med å komme til Røros. Hun synes det er nydelig å gå her i gatene og inne i butikkene.
– En kveld jeg var ute og gikk så kom det en kanefart med hest, slede og dombjeller. Jeg tenkte at jeg har jo alltid ønsket å få kjøre kanefart, men har aldri fått muligheten til det, så nå håper jeg at jeg får muligheten til det her, sier hun.
Spesiell tid
– Det er ei spesiell tid å jobbe på Frelsesarmeen under korona, som er vanskelig for veldig mange, spesielt for oss som skal jobbe med mennesker. Du skal holde avstand. Det er så spesielt at du ikke kan ta folk i hånden. Du må stå på avstand for å snakke med folk. Du føler nærmest at du ikke blir så imøtekommende. Men dette kjenner jo alle til, sier Marie.
Relasjoner
Marie kommer ikke til Røros for å lage en revolusjon.
– Jeg går inn i det som er. Jeg må bli kjent i skuffer og skap, og med folk og folkelynne. Det synes jeg er spennende, å lære folk å kjenne, sier Marie. Hun er veldig glad i å bygge relasjoner. Hun jobbet mye med flyktninger tidligere.
Man kan godt ha planer, men man må først se hva er behovet. Marie er ikke bare kommet til Frelsesarmeen sine lokaliteter, men hun er også kommet til Bergstaden. Så hun må se på stedets behov. Marie får besøk av noen ungdommer som kommer etter skoletid, som venter på at de skal på en annen aktivitet. Hun lager mat til de, blant annet suppe.
– De kommer hit og får litt drivstoff til neste aktivitet. Det er en fin måte å bygge relasjoner på. Det er noe med å se ungdommen i dag. jeg kan bare være den jeg er. Jeg er tross alt 61 år, er er ikke noen ungdom som hopper og spretter og tjohei. Men av og til kan det være godt med en bestemorfigur også, sier Marie.
Ungdommen har hjulpet til med å pynte årets juletre hos Frelsesarmeen. Dersom de ønsker å gjøre lekser er det mulighet til det, håndarbeid eller et gitarkurs.
Flyktninger
Hun jobbet mye med flyktninger tidligere.
– For dem var det fryktelig vanskelig at jeg reiste. Frelsesarmeen de er vant til at offiserer reiser, men disse flyktningene er ikke vant til det. Så de hadde «adoptert» meg både som mor, bestemor, tante og søster. Jeg føler nærmest at jeg svikter de med å reise derifra. De hadde selvfølgelig mye mer følelser enn oss. Det var tårer, det var ord. Det var smertefullt å måtte dra ifra de. Og jeg skjønner det, for jeg har vært med dem igjennom perioder med mye traume. Hvor de har fått lov til å være seg selv og få liv til å snakke og mene og mene og mene om det de har opplevd, både barn og voksne. Jeg tror at vi kommer til å få besøk av mange hit, som kommer fra Mo i Rana på tur, sier Marie.
Julen
Julen 2020 blir den første julen for Marie hos Frelsesarmeen Røros. Julen ble sunget inn 13. desember. Den 15.desember ble årets julemiddag servert . I år var det kun 30 stk som fikk muligheten til å spise julemiddag hos Frelsesarmeen. Det blir ikke julemiddag på juleaften i år.
Tirsdag 29. desember blir det arrangert juletrefest. Også på dette arrangementet er det plass til 30 personer.
– Jeg har arbeidet i Frelsesarmeen i så mange år at for meg har jul vært mye stress, og det er det for folk rundt omkring. De skal bake sju eller 14 sorter. jeg synes det er veldig trist med det stresset, fordi det er ei tid hvor vi skulle hatt tid til å reflektere over hva julen egentlig er for noe. Det synes jeg kanskje at jeg får mer tid til her på Røros. Det er en liten by, og det er ikke så hektisk. Jeg er veldig glad i både adventsbudskapet om dette med Maria som får beskjed at hun skal bli mamma. Ei tenåringsjente som egentlig er for ung. Så har du denne slektningen Elisabeth som også får himmelsk beskjed om at hun skal bli mor til Johannes. Hun er alt for gammel. Så er det dette med at ingenting er umulig for Gud. Det er ei tid for håp. Ingenting er umulig. Det å kjenne litt på og ta litt av dette håpet til seg, og tenke positivt i ei tid som egentlig er vanskelig. Vi er i en unntakstilstand. Vi kan være med å gjøre det lille. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan kanskje hjelpe noen. Det å kunne være med å se folk, selv om vi ikke kan få tatt de inn å våre armer. Men både se de og lytte. Det går an. De minner om et eller annet, at man skal gjøre noe, kanskje hjelpe noen på en eller annen måte. Ikke utsett det. Men gjør det, sier Marie.
Marie Skuland og Kari Melby var på plass med Julegryta under Jul på Røros. Foto: Tove Østby
Røros Bryggeri vasser i bestillinger, og har opplevd et gjennombrudd det siste året. Det skjer i det året der det så helt svart ut, da det ble satt inn tiltak mot pandemien 12. mars. I dagene som kom etterpå kom det ikke en eneste bestilling fra hotell, restauranter eller festivaler, før Bårdshaug gjestegård bestilte ett brett med pils 6. juni.
– Noe måtte gjøres. Vi kjørte motkonjunkturpolitikk og leide inn en selger til. Dagligvaremarkedet var satsingsområde. Det er 500 dagligvarebutikker i Trøndelag og alle fikk besøk fra oss. og det ga suksess, sier daglig leder Robert Holm til Rørosnytts julemagasin.
Røros bryggeri og Mineralvannfabrikk ilgger inne på Asko, som er Norgesgruppen sitt lager i det som kalles frivillig utvalg. Det samme gjelder HOS Coop Midt-Norge. Hos Rema i midt-Norge er det åpnet for enkelte produkter. Da nøden var størst, var det Kjetil Kvarteig i Coop som var nærmest.
– Coop Midt-Norge med Kjetil Kvarteig som lokalmatmatansvalig i spissen åpnet dørene til alle Coop-butikkene i Midt-Norge for Summer of pils, som ble lansert i juni. I tillegg ble det lansert to nye drikker i juli; Fjellbreeze med rabarbra og Fjellbreeze med tyttebær. Vi mottar mange henvendelser fra folk i hele Norge som spør om hvor de kan få kjøpt Fjellbreeze og våre øvrige produkter. Det har i år blitt solgt betraktelig mer av våre alkoholfrie drikker enn året før, sier Robert Holm.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk hadde 68,7% omsetningsvekst til og med oktober i år i sammenlignet med samme periode i fjor. De styrer mot 20 millioner i omsetning i 2020 mot 12 millioner i 2019. I likhet med mange andre bedrifter møtte de en kraftig motbakke i mars, men det er som kjent i motbakker det går oppover. Nå er bedriften klar til å ta et nytt steg.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ser optimistisk på fremtiden og satser friskt videre. Nå handler det om å stabilisere både marked og produksjon. Økt etterspørsel krever økt produksjon, og det krever investeringer.
– Vi har blitt et viktig bryggeri, og klarer dessverre ikke til tider å produsere nok for å dekke etterspørselen. Det er sjarmerende det i og for seg, men det er ikke sjarmerende mer enn i 14 dager. Det er viktig å levere. Vi solgte 150.000 bokser i oktober. Om vi skal henge med i dette markedet og vokse videre, må vi øke produksjonskapasiteten. Det står i hvertfall ikke på de ansatte. De har et stort hjerte for produktene de skaper og for kundene. De gjør en helt fabelaktig jobb, og har vårt motto «Brygga Rakrygga» fremst i pannebrasken hver dag, sier Robert Holm.
Det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. En del av bildet, er at 47 % av befolkningen i Trøndelag bor mindre enn 2.5 timer fra Sverige. Grensehandelen er stor, og pandemitiden har snudd dette på hodet.
– Hva skjer den dagen grensa åpner? Den store forskjellen i avgiftspolitikk er dramatisk. For å bruke fotballterminologi, vi starter denne kampen med fem mål i mot. Her må det gjøres noe, sier Robert Holm.
Det er nå mye rein ved og på veien mellom Gjøsvika og avkjøringen til Grådalen på Femundveien. Det er også vinterføre og nokså glatt på veien. Bilførere oppfordres derfor om å kjøre forsiktig på denne strekningen.
Det meldes om rein ved veiene flere steder i området. Elg og rådyr er det også en del av langs veiene. Oppfordringen er derfor: Kjør forsiktig!
Skulle uhellet være ute plikter den som kjører på dyr, å varsle om dette på 02800.
Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.
Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.
Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.
Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.
Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.
Lag- og foreninger
På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.
– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.
Ombygging
Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.
Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.
– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.
– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.
Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.
Scene
I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.
I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.
– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.
Ungdomslaget
Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.
Juletrefest
Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.
Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.
skriftlige materialer
Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.
Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.
– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.
Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen.
På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”
Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.
Her er noen glimt fra Skogheim:
Skogheim anno 1910. Foto: PrivatSkogheim pyntet til selskap. Foto: PrivatJuletrefest i Skogheim. Foto: PrivatGaukrenn. Foto: PrivatFoto: PrivatFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
Hassix, bestående av Hans Prøsch og Lars Lien har laget en glad og dansbar julesang. De håper den kan sette julestemninga og få godfoten til å gå i de tusen hjem i år. Låta er skrevet av Hans Prøsch og produsert av Lars Lien.
«Tomten» er en hyllest til julenissen som ønsker å rive seg løs fra julestrias tjas, mas, jag og fjas. Han føler at også han fortjener å kose seg litt inn mot julekvelden.
Hassix har valgt å skrive og framføre låta på svensk, da både Hans og Lars har vokst opp rett ved grensa og har en forkjærlighet for språket. Derfor føltes det helt riktig å lage en skikkelig julelåt på svensk.
