Slider

+ Finansierer gjerne boliger i Glåmos og Brekken

av

Det er en myte at bankene ikke vil finansiere nye boliger i Glåmos og Brekken. Det skal aldri ha hent at et boligprosjekt i bygdene er avslått på grunn av frykt for verditap. Rørosbanken stiller heller ikke krav til større egenkapital i bygdene.

— RørosBanken har gitt lån til flere prosjekter med den utfordringen som er beskrevet her de siste årene og meg bekjent er det ikke gitt avslag på søknader om byggelån hverken på Glåmos eller i Brekken med bakgrunn i krav om høyere egenkapital enn hva tilfellet ville vært på et byggeprosjekt i Røros sentrum, sier avdelingsleder personmarked Kjetil Reinskou til Rørosnytt.

Problemer med å finansiere nye boligr i Brekken og Glåmos har vært løftet fram som en utfordring i diskusjonen om skolenedleggelse. Rob Veldhuis (H) har fremmet forslag om å fjerne boplikten i Glåmos og Brekken, for å gi boligene et verdiløft gjennom at de også kan brukes som fritidsboliger.

– RørosBanken er opptatt av å tilby gode finansieringsløsninger i hele Rørosregionen. Glåmos og Brekken som nevnes her er spesielt viktige områder for oss. Vi strekker oss derfor langt for å finne løsninger på det kundene ønsker så lenge prosjektet er fornuftig for kunde. Fra bankens side er det større risiko knyttet til byggeprosjekter der markedet trolig ikke er villig til å betale det som det koster å sette opp huset. Vi i RørosBanken har normalt likevel ikke andre krav til egenkapital i Brekken og Glåmos enn på Røros fordi vi ønsker å støtte opp om etablering i hele kommunen. Det viktigste for oss da er at betalingsevnen og betalingsviljen er god. Det er i slike saker viktig for oss å gi råd til kundene på hva som skjer hvis de velger å selge boligen på et tidspunkt og gjelden overstiger det boligen selges for og også hva som kan skje ved et eventuelt samlivsbrudd, sier Reinskou.

I følge Reinskou var kampen for bygdeskolene viktig også, for å bankens risikovurdering.

– Et viktig poeng er også verdivurderingen av boligprosjektet. Et godt bidrag her er vedtaket om å ikke endre dagens skole- og barnehagestruktur. En nedleggelse ville kunne bety betydelig verdireduksjon på eksisterende og nye boliger i Brekken og Glåmos sier Reinskou.

Det ligger regler til grunn for bankenes muligheter til å finansiere bolig. I det ligger både krav til egenkapital og vurdering av verdi på ferdig bolig. Også i tilfellene der disse reglene utfordres, vil Rørosbanken strekke seg for å få til en løsning.

– På noen byggeprosjekter utenfor sentrumsnære områder kan lånet komme i brudd med boliglånsforskriften og lånene må da gå på fleksibilitetskvoten banken har. I den grad dette er et problem er slike saker høyt prioritert som bruddsaker hos oss, sier Reinskou.

Dermed er det slik at boligbygging i Brekken og Glåmos står på om noen vil bygge og bo der. Egenkapitalkravet er det samme som i Røros sentrum.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord.

Hilde Sorken ansatt som ny daglig leder i Rørosmat SA

av

Pressemelding fra Rørosmat SA

Etter en grundig prosess, med mange gode søkere, har styret i Rørosmat SA ansatt Hilde Sorken som ny daglig leder. Hun tiltrer stillingen 1. mars. Nåværende daglig leder, Kristin Bendixvold, går fra årsskiftet over til Rørosregionen Næringshage som daglig leder.

Hilde er 53 år og bor i Trondheim, men er halvt Rørosing og har tilbrakt mye tid i barndommen og ungdomstiden på Røros. Familien har et feriehus på Røros som ofte besøkes, og hun og døtrene tilbringer ofte ferier her oppe. Hun kommer fra stillingen som markedssjef i Grilstad hvor hun har vært i 10 år. Der hadde hun i mange år markedsansvaret for Stranda spekemat og bidro til merkevaren gjennom logo- og designendring, samt oppbyggingen av en kommunikasjonsplattform som har vært å se i flere reklamefilmer. Produktutvikling har også vært en stor del av jobben. De siste par årene har hun hatt ansvaret for Grilstad-merkevaren med blant annet ny logo, kommunikasjonsplattform og flere produktlanseringer. Hilde har også jobbet i reklamebyrå som konsulent. Hun tok utdannelsen ved Norges markedshøyskole/BI i Oslo og arbeidet i Oslo etter utdannelsen. De siste Oslo-årene, før retur til hjembyen Trondheim, jobbet hun som merkevaresjef i Fjordland.

«Med Hilde Sorken har Rørosmat sikret seg en daglig leder med bred erfaring fra produktutvikling, merkevarebygging og salg. Jeg er sikker på at hun vil tilføre både Rørosmat og medlemsbedriftene verdifull ny kunnskap og erfaring som vil løfte Rørosmat til nye høyder framover og ytterligere befeste oss som Lokalmathovedstaden», sier styreleder Ingulf Galåen.

«Jeg gleder meg stort til å starte hos Rørosmat», sier en forventningsfull Hilde Sorken. «Jeg har sterke følelser for Røros, og synes det er spennende å få delta på den videre reisen til lokalmat fra Norges fremste matregion. Det er lagt ned mye godt arbeid i Rørosmat, og jeg ser frem til å kunne bidra til videre vekst gjennom å styrke merkevaren Rørosmat ytterligere. På Røros er det mye matglede – og det er med en viss ydmykhet jeg har takket ja til stillingen hos Rørosmat.»

+ Satser alt på Femundløpet

av

Tidligere i år vant Thomas Wærner Iditarod med nesten seks timers klaring til andremann Mitch Seavay. I 2021 satser han alt på å vinne Femundløpet. Tiltak og begrensninger innført på grunn av Covid 19, gjør det umulig å delta i neste års Iditarod. Det lar seg ikke gjøre å reise over Atlanteren med hundene.

Etter å ha vunnet Iditarod i mars, ble Wærner og hundene sittende fast i Alaska i tre måneder. Først da pandemien roet seg i juni, fikk han komme hjem til Norge. Nå lar det seg ikke gjøre å reise tilbake, av samme grunn. Med Iditarod ute av bildet, er fokus nå på å vinne Femundløpet og Finmarksløpet. Thomas Wærner vant Femundløpet i 2019, og ble nr 4 i 2020. Femundløpet 2021 starter 5. februar.

Femundløpet satser på ny vekst i tospann med JCP

av

Pressemelding fra Femundløpet

– De oppsiktsvekkende naturopplevelsene i Femundløpets arenaer gir store muligheter for kommersielt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, sier daglig leder i JCP Arena, Jarle Ring.

Siden 1990 har hundesledeløpet Femundløpet – som går gjennom kommunene Trysil, Os, Rendalen, Tolga, Engerdal, Tynset og Røros – vokst til å bli en av verdens mest spektakulære opplevelser innen hundekjøring og det største hundeløpet målt i antall deltakere.

 Nå satser arrangørene på å utvikle og forsterke Femundløpet ytterligere, med hjelp fra JCP Arena.

JCP vil både bistå Femundløpet med knytte til seg de rette lokale, regionale, nasjonale og internasjonale sponsorene/partnerne og hjelpe arrangørene med å aktivere disse på best mulig måte under løpet.

– Femundløpet inneholder alt fra action, spenning, utholdenhet og stayerevne til store idrettsprestasjoner i vakker uberørt natur og villmark.  Her er det mange muligheter for bedrifter som ønsker å profilere seg på en positiv og bærekraftig måte, og vi gleder oss til hjelpe arrangørene med dette, sier daglig leder i JCP Arena, Jarle Ring.

– Femundløpet har ambisjoner om å vokse videre innen en sport som virkelig er i vinden hvor det å beherske naturelementene i samarbeid og kommunikasjon mellom menneske og dyr er et viktig element. Vi har allerede gode partnere som vi er stolte av å ha med på laget, og ser frem til å samarbeide med JCP om å knytte til oss enda flere, som ser verdien i å samarbeide og profilere seg med oss, sier daglig leder for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.

Vises frem til millioner av TV-seere verden rundt
Femundløpet ble i 2020 del av et internasjonalt samarbeid med tre andre internasjonale hundekjøringsløp og Aker Biomarine under navnet Qrill Paws. Det innebærer blant annet TV-overføringer til millioner av seere verden rundt.

– Aker Biomarine har en offensiv innholdsstrategi, og i 2020 inngikk selskapet en avtale med Maverix AS om å produsere direktesendingene fra Qrill Paws, i tillegg til fire dokumentarer til den amerikanske TV-kanalen CBS og en mengde innhold til sosiale medier.

– Endelig får folk oppleve dette dramaet fra villmarka på nært hold. Millioner av seere verden over fikk med seg at Robert Sørlie gikk over mållinjen i det spektakulære Femundløpet. Tilbakemeldingene har vært strålende, både fra publikum og fra TV-distributører nasjonalt og internasjonalt. Nå forbereder vi ny sesong, sier marketing director i Aker Biomarine AS, Sigmund Nordal.

Om JCP Arena: JCP Arena utvikler egeneide kommersielle konsepter, festivaler og arrangementer. Vi sørger for rettigheter til disse, samt håndterer salg av partnerskap.

+ Vil lage aktivitetsanlegg i skolegården

av

Det søkes om 150.000 kroner til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. I anlegget skal det være flerbruksanlegg for fotball, balllek og skøyter, samt en sandvolleyballbane. En skatepark er ikke del av prosjektet.

Hele anlegget vil koste 325.000 kroner, og tippemidlene vil utgjøre nesten halvparten av dette. Byggestart er satt til 1.juni 2021. Søknaden er sendt til Røros kommune og sluttbehandles i Trøndelag fylkeskommune.

+ Fylkeskommunen vil ha hensynssoner

av

I forslaget til revidert reguleringsplan for boligområdene i Røros sentrum legges det ikke opp til store forandringer. I sin høringsuttalelse stiller Fylkeskommunen seg bak denne linja, og retter i tillegg en liten pekefinger. Fylkeskommunen vil at det legges inn en hensynssone med bestemmelser om varslingsplikt ved gravearbeider i deler av planområdet som rommer den eldste bebyggelsen.

Hensikten med planarbeidet er at 9 nye planområder skal erstatte over 30 eksisterende reguleringsplaner, helt eller delvis. Slik sett innebærer dette reguleringsarbeidet en opprydding i planene. Dette skal bidra til færre dispensasjoner for eiere av boliger som ønsker å gjøre bygningsmessige endringer. Målet er at byggesøknader kan behandles raskere, og at søkeprosessen blir enklere for de som har eiendom i disse områdene.

Det er ikke lagt opp til at det kan skje store endringer innenfor de bebygde boligområdene, som for eksempel oppdeling av boligtomter, at eldre eneboliger kan erstattes med mer konsentrert boligbebyggelse, Det er ingen planer om fortetting i Røros sentrum, slik det er gjennomført i mange norske byer og tettsteder de siste årene.

Vurderinger knyttet til trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesvegene, samt gang og sykkelveier vil være blant de tema fylkeskommunen skal være med å vurdere når planene blir sendt på høring/offentlig ettersyn. Fylkeskommunen er også opptatt av støy og vannkvalitet.

Planområdene ligger innenfor verdensarvområdet Røros bergstad. Fylkeskommunen forlanger at dette kommenteres i den enkelte plan.

Skolen i Raukassa (+)

av

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

I sitt testamente hadde Catharina betenkt skolen med 2000 riksdaler, og 600 daler ble brukt før hun døde i 1804. Skolehuset Raukassa ble innviet 7. november 1799.

Det nye skolehuset oppført på den gamle kirkegården mellom klokkerboligen og det Finne-Borchgrevinske gravkapell. Det var behov for en ny skole, den gamle var både blitt for liten og sterkt merket av aldren. I følge Rørosboka bind 5 var det blitt et mørkt og skrøpelig hus.

Den nye skolebygningen ble oppført under ledelse av byggmester Sven Aspaas. Bygget var stort og romslig. Det var to rom i hver etasje. Fire år senere ble det oppført et tilbygg med to rom for skrive- og regneskolen. Det var skolekassereren, proprietær Jens Finne, partisipant i verket og svoger av Catharina Borchgrevink som førte regnskapet.

I 1856 ga Catharina sin søsterdatter, obertsinne Johanne Bie Krogh ga en større legatsum til skolen, mot at Bergstaden skulle vedlikeholde det Finne-Borchgrevinske gravkapell.

Kilde: Rørosboka

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

+ En smak for alle

av

Typischk Godt UB har fokus på vafler, og har gitt ut kokeboken «Vaffelboka – en smak for alle». Guttene i ungdomsbedriften er inspirert av at vaffel er vanlig kost i Norge, og at det er det du ofte får hjemme hos bestemor. Men det kan bli mye av det samme, derfor har guttene i Typischk Godt UB laget oppskrifter som er litt mer eksotiske, med blant annet utenlandske preg, men de lokale ingrediensene er beholdt i vaffelrøra. Tanken til guttene er å blande lokalt med eksotisk.

Oppskrifter

Guttene har funnet oppskrifter fra både Norge og utlandet. De utenlandske oppskriftene er fornorsket litt, dette er blitt til mange spennende oppskrifter i boka. Det er blant annet Oreovaffler, kanelsnurrvafler og rakfiskvaffler. På rakfiskvafflene kan man spise rakfisk, potet, rømme, rødbeter og løk. Vaffelen skal fungere som ei lefse derfor inneholder den ikke sukker.

I kokeboka er vaflene inndelt i kategoriene frokost, middag og dessert. Til frokost er det litt lettere vafler, med ikke så mye på. Kokeboka inneholder 19 oppskrifter. Typischk Godt UB bruker lokale produkter fra blant annet Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og egg Galåvolden Gård.

Julegave

Bok er nettopp kommet. Tanken er at boka kan være ei fin julegave i år. Guttene hadde plan om å selge boka på Julemarkedet og under Rørosmartnan, men etter at koronapandemien kom har salgsplanene blitt litt endret. Boka blir nå solgt gjennom sosialemedier. Opplaget er på 250 bøker.

– Å lage bok var krevende for oss som ikke har laget bok før. Det har vært en interessant opplevelse, sier Adrian Jamtseter Knutsen, Sander Bekkos Holm og Henrik Knusten Gullikstad i Typischk Godt UB. De legger til at da de skulle ta bilder av alle vaflene ble det veldig mye vafler tilslutt, og mye vafler å spise. De jobbet i åtte timer med å lage vafler og ta bilde av vaflene. Men det var godt og variert.

I forordet til boka skiver Typischk Godt UB at de tenkte spesielt på mødre, bestemødre og vaffelinteresserte når de kom på bokideen, ettersom at man kan tenke seg at det er de som oftest lager vafler.

Vaffelhistorie

Kokeboka inneholder også litt vaffelhistorie, der står det blant annet at de første vaflene stammer fra antikken da grekerne stekte vafler mellom to varme panner med håndtak laget av tre. I middelalderen ble det laget vaffeljern med mønster. Den kjente vaffeldagen, 25. mars stammer fra Maria Budskapsdag.

Visjonen til Typischk Godt UB er å skape en smak for alle, og inspirere til å lage vafler som alle kan spise og nyte. De ønsker også å skape nye vaffeltradisjoner for den kommende generasjon, og sørge for at vafler fortsatt holder seg relevant til den nye generasjon ved å piffe opp og lage nye vafffeltradisjoner. Mentor for Typischk Godt UB er Bjørn Tore Hindklev.

+ Slapp uskadd fra dramatisk utforkjøring

av

En kvinne i førtiårene slapp uskadd fra ei dramatisk utforkjøring på Femundsveien ved Håsjøen i kveld. Hun var på vei østover, da hun kjørte av veien i etterkant av en venstrekurve, og kolliderte med et tre på høyre side av veien. Kollisjon med tre førte til at bilen jorde et rundkast, og etter endt ferd ble bilen liggende på taket. Utforkjøringen skjedde 18.00, og politiet fikk melding om dette 18.40.

– Kvinnen har fortalt at hun er helt uskadd. Hun vil bli undersøkt av helse for sikkerhets skyld. Politiet vil ha samtaler med bilføreren nå i kveld, sier Ellen Maria Brende som er operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt.

Det er bestilt bergebil. Politiet vil være på stedet og påse at trafikk passerer trygt.

+ Bilulykke i Femundsveien

av

En bil har kjørt av veien og smeltt i et tre på Fv. 6526 Femundsveien ved Rundhaugen. I følge politiet skal fører av bilen være oppegående. Nødetatene er på veg til stedet nå. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.