En besøkende på Røros skal ha testet positivt på Covid 19 etter å ha kommet hjem fra turen til Røros. Minst en person som har oppholdt seg i et rom, der den smittede har oppholdt seg, skal ha blitt satt i karantene i påvente av svar på covid 19-test. Det er så langt ikke rapportert om nærkontakter på Røros, og det er heller ikke påvist noen smitte på Røros.
Smitten er påvist etter hjemkomst, og det er usikkert om vedkommende har vært smittebærer under oppholdet på Røros. Rørosnytt er heller ikke kjent med når den smittede var på Røros. Etter det Rørosnytt kjenner til, er Røros kommune informert om smittesporingen som er satt i gang for kort tid siden.
Det har også tidligere vært smittesporing på Røros etter at personer som har testet positivt på Covid 19, har vært innom Røros i tiden før smitte ble oppdaget. Så langt har ikke disse sporingene vist noen smitte på Røros, utenom de to som testet positivt etter at en turbuss med flere smittede passasjerer stoppet her.
I planutvalget torsdag i forrige uke behandlet vi et reguleringsplanprogram for Gjøsvika 5.
Røros Tomteselskap AS, 60% eid av Røros Kommune og 40% eid av Rørosbanken, ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for boliger i Gjøssvika. Planen ble varslet tidligere i år og det har kommet inn en del uttalelser. Det viser seg bl.a. at grunneieren, Gjøsvika Sameie ikke ønsker å selge til Røros Tomteselskap AS. Jeg mente at planutvalget ikke kunne vedta forelagte planprogram siden Røros Tomteselskap AS ikke står som eier eller har blitt enig med grunneieren om kjøp. Resten av planutvalget syntes ikke det var problematisk. Jeg mener det må være en forutsetning at grunneier er positiv når planutvalget vedtar et reguleringsplanprogram fremmet av et privat selskap. Siden Røros Tomteselskap AS er organisert som et aksjeselskap må det konkurrere og behandles på lik linje med andre privateide selskap. Selv med Røros Kommune som majoritetseier i Røros Tomteselskap AS kan ikke selskapet bare ta seg til rette og bruke Røros Kommune som ‘brekkjern’ til å få en grunneier ned på knær! Det har jeg forsøkt å stoppe i planutvalget men fikk det dessverre ikke til.
Det fremheves at boligtomtsituasjonen er så prekær at ekspropriasjon ble nevnt som mulighet for å få realisert nevnt boligområdet. Det er helt feil i mine øyne. Jeg mente og mener at det finnes mange alternative områder hvor grunneier er positiv. Dette er et mye bedre utgangspunkt.
I planutvalgsmøte fikk jeg høre at Røros er den eneste kommunen i regionen/fylket med et delvis kommunalt eid boligselskap. Mange kommuner er misunnelige ble det tilføyd. Det som ikke ble formidlet er at Røros Kommune også er den eneste kommunen som sliter med mangel på boligtomter, en skulle nesten tro det har en sammenheng.
Til slutt mener jeg at vi ikke bør være så redd for boligområder litt lenger utenfor sentrumet og at det bygges fritidsboliger relativt sentrumsnært, om det er det folk vil ha. Vi skal være en ‘JA’ kommune. JA til aktivitet er nemlig en JA til flere innbyggere!
Det blir ingen advents-trugetur til Muggruva i år, da vi ikke kan samle folk i smia der oppe uten å bryte alle de retningslinjer vi har om avstand.
Det Frivilligsentralen i samarbeid med sine gode hjelpere vil arrangere i år er en tur til Mølmannsdalen.
Mot lysare daga – solsnutur til Mølmannsdalen blir arrangert mandag 21. desember.
Her kan det brukes ski i skiløypa, truger langs egga, eller på bena om føret tillater det.
På gården vil vi fyre opp bål i bålpanna, og det kokes kaffe på svartkjelen. Alle må ta med seg det de vil ha av mat og drikke, sitteunderlag, hodelykt og godt med klær.
Stort område på gården der, så det skal være enkelt å holde god avstand
Jan Ødegård skal fortelle litt om Catarina Borchrevink, og Arnfinn Strømmevold blir med og synger Mot lysare daga.
Vi går mot lysare daga både på kalenderen og etter hvert også med den pågående pandemien. Det er det lov å markere. Alt blir bra.
Det lokale nasjonale meieriet vant prisen under årets utdeling av Matprisen som ble sendt nasjonalt på Matkanalen 7. desember.
Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider. Ole Martin Alfsen og Ann Kristin Wang var årets programledere.
– Dette var skikkelig gøy, så er det synd at vi ikke fikk feira med gode venner i matbransjen i Norge – men det tar vi igjen neste år, sier Meieribestyrer Trond Lund i Rørosmeieriet.
Den fysiske prisutdelingen ble filmet og fant sted på Rørosmeieriet tidligere i november iom. at den årlige festaftenen ble erstattet med tv-sending. Meieribestyreren trodde det skulle spilles inn nominasjonsfilm, da han ble overrasket med prisoverrekkelsen. En tydelig overrasket og rørt meieribestyrer tok imot prisen på vegne av Rørosmeieriet og alle ansatte.
– Å vinne Matprisen er en stor annerkjennelse, særlig på vei inn i 2021 som er et stort år for Rørosmeieriet. I januar blir det 20 år siden vi starta. Den gang var det fem entusiaster som så og trodde på verdier i økologi og lokale mattradisjoner, og bygde meieriet på disse. Det har gitt gjenklang hos forbrukerne – og så er vi veldig stolte av å levere til mange av landets beste restauranter, og Noma i København, sier Lund.
– På Rørosmeieriet har vi gjort store løft innen bærekraft, tiltak som er innovative på globalt nivå. Like viktig er imidlertid de mer hverdagslige gjøremålene der vi har som mål at alle de små endringene vi gjør skal bidra til litt mer bærekraft hver gang. Prisen er en anerkjennelse til alle våre ansatte som jobber med dette hver dag, sier meieribestyreren.
Juryen sier om Rørosmeieriet:
I juryens begrunnelse fremheves blant annet at «I en tid hvor økologi for ofte handler om import, har vinneren bidratt til at norske økologiske råvarer når markedet og blir foredlet til smakfulle produkter som både store og små har glede av. Det er tradisjonelt og det er nytenkende på samme tid.
Jurymedlem Stina Mehus trekker særlig frem det at Rørosmeieriet har klart å få til noe mer enn nisjeproduksjon som viktig.
-Rørosmeieriet har skapt smakfulle produkter av høy kvalitet og beholdt denne kvaliteten gjennom sin utvikling til en aktør av betydning. De har i dag en bedrift som påvirker markedet for økologiske varer i Norge i positiv retning ved å være en utfordrer og utvikler av markedet. Vi trenger mangfoldet som kommer med slike produsenter, sier Mehus.
Kort om Matprisen:
Matprisen, prisutdelingen for kokker, bønder og folk som jobber for bærekraftig matproduksjon, arrangeres i år for sjuende gang! Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser.
Matprisen arrangeres av Debio i samarbeid med Coop, Meny, Rema 1000, Millum, Tine, Økologisk Norge, Nores, Norges Bondelag, Økologisk.no.
Årets jury:
Juryleder Marte von Krogh, Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).
De nominerte til Årets Produsent Matprisen 2020 var: Finnegarden, Vestland – Rørosmeieriet, Trøndelag – Solhatt, Innlandet
Lundk lar til opptaket som endte med at rørosmeieriet ble tildelt prisen Årets produsent mMatprisen 2020Rørosmeieriet formidler sin visjon I takt med naturen til besøkende på omvisning
Fra sitt kontor på Røros styrer Kjetil Kvarteig med lokalmat i alle Coop Midt-Norge sine butikker. I år slår lokalmatomsetningen alle rekorder, og før rakkettene går i lufta (Der fyrverkeriet ikke er avlyst på grunn av Covid !9), kan omstningen passere 200 millioner kroner.
Folks interesse for lokalprodusert mat gir etter hvert den Midt-Norske matvaregiganten gode inntekter. Kvarteig tror veksten vil fortsette.
Kjetil Kvarteig intervjuet av Tore Østby
Da pandemien slo til mistet mange lokalmatprodusenter mye av markedet sitt. Festivaler og markeder der det tidligere år har vært solgt mye lokalmat, ble avlyst. Coop Midt-Norges satsing har betydd svært mye for mange av lokalmatprodusentene. I noen tilfeller har dette vært redningen for fortsatt drift.
Trafikksikkerhetsutvalget i samarbeid med Røros Tur- og Løypeforening tråkker i år snøstier for fotgjengere både fra Johan Falkbergets vei til skolene og Verket og langs Falunveien.
– Vårt mål med dette tiltaket er trafikksikkerhet og at flere bruker snøstiene. Oppfordringen er at foreldre/andre kan slippe av barna, ungdommer og voksne ved busslomma og trygt gå til skolene eller Verket. Vi håper på redusert biltrafikk til Sundveien skole om morgenen, sier avdelingsleder for mellomtrinnet ved Røros skole Geir Tønnesen.
Tønnesen sitter som representant i Trafikksikkerhetsutvalget fra Røros kommune for Røros skole. Han fikk ideen til den nye snøstien etter han så elever og ansatte gå samme snarvei til skolen selv om det ikke var brøytet eller preparert. Håpet er at foresatte og andre som kjører til skolene om morgenen kan slippe av passasjerene både på busslomma ved Fjellheimen og ved Røros stasjon slik at mengden av biler som kjører inn i Sundveien om morgenen reduseres.
Trafikksikkerhetsutvalget startet forrige vinter med å tråkke en slik snøsti langs Falunveien. Tryggere ferdsel der er også et av målene med snøstien til det blir en permanent løsning for fotgjengerne. Denne snøstien er på plass igjen i år litt utvidet utgave forteller leder Jon Anders Kokkvoll.
– Med de positive tilbakemeldingene vi fikk sist vinter blir det også i vinter tråkket snøsti langs Falunveien. Denne er i år utvidet fra bak Rema slik at man kan gå fra Øverhagaen bo- helse og velferdssenter og fortsette turen langs Falunveien. Nytt av året er at det også blir tråkket snøsti her fra Fjellheimen via Haugensetra og ned til Sundveien skole, Verket og Røros videregående skole, sier Kokkvoll og peker ned mot skolene i Sundveien.
Det er Røros Tur- og Løypeforening som tråkker stiene. Langs Falunveien brukes det løypemaskin mens fra Johan Falkbergets vei ned til Sundveien brukes det snøscooter. Røros kommune gjennom Trafikksikkerhetsutvalget betaler for tråkkingen men Ove Klemmetsvold og Røros Tur- og Løypeforening som utfører jobben tar seg ikke mye betalt.
Länsstyrelsen i Jämtlands län har gitt grønt lys for jakt på to ulver i vår nabokommune i øst, Härjdalen. Fellingstillatelse er gitt etter at reinsdyr er tatt av ulv i Tåssåsens sameby nord for Funäsdalen. Det er samebyenen som har søkt om fellingstillatelse på de to ulvene.
Fellingstillatelse er gitt fram til 12. desember. Det er funnet tre reinsdyr som er drept av ulv rundt Björnrike. Det er også funnet et ulvedrept reinsdyr i nærheten av Rätan. Det er funnet spor etter to ulver i området.
Det er to ulverevir i Jämtlands län. Begge disse revirene ligger helt øst i länet og går over i Gävleborgs län. Det anslås å være 16 dyr til sammen i de to flokkene. Det hender innimellom at ulvene legger ut på vandring langt utenfor revirene, og det har også hendt at det har kommet ulv over på norsk side av grensen.
Det har kommet ulv inn i reinbeiteområdene også tidligere i vinter. Også da innvilget länsstyrelsen fellingstillatelse, men den ble omstøtt i Forvaltningsrätten.
I høst ble Kitch´n Røros kåret til årets faghandelsbutikk for 2019 i Coop Midt-Norge. Butikken leverte sterke tall og gode resultater i fjor. Butikksjef Marte Knutsdatter S. Skancke og hennes ansatte har høyt kundefokus, og er hele veien opptatt av å videreutvikle butikken. Butikksjefen setter pris på å bli kåret til årets faghandelsbutikk.
– Det var artig! Veldig glad for det, sier Marte Knutsdatter S. Skancke. Hun ble veldig overrasket fordi det var konkurranse i faghandel i hele Coop Midt-Norge, og det er noen butikker. Så Marte og hennes ansatte trodde ikke at de skulle klare det. De prøver hele tiden å fokusere på kostnader og at de skal ha en fin butikk som er ryddig og som følge konseptet til Kitch´n.
Julekatalog
Kitch´n Røros startet i november 2012, da var butikken i andre etasjen på kjøpesenteret. Butikken åpnet med et heidundrende julesalg, midt under julekatalogen i 2012. I dag er butikken i første etasjen. Dit flyttet den i 2015. Marte har vært leder for butikken hele tiden.
– Da jeg begynte, visste jeg ikke hva jeg gikk til. Ei stekepanne var ei stekepanne liksom. Men jeg har lært litt etterhvert, sier Marte
Kjøkken
Det er kjøkken som er hovedtema i butikken. Det har de det meste til, og i alle prisklasser. Det er litt av konseptet til Kitch´n at alle skal kunne handle der til forskjellige prisnivå.
Marte liker å være leder for Kitch´n Røros. Kitch´n en kjede som er fremoverlent, og veldig på. Det er aldri noe som er for dumt å spørre om. Dersom man er ny og tar kontakt med kjeden så er de bestandig parat til å hjelpe deg dersom det er noe.
Det skjer mye i kjeden. De har nye kampanjer nesten hver måned, med ny katalog og nye utstillinger skal på plass.
– Det blir ikke kjedelig, vi har alltids noe å holde på med. Det liker jeg, synes det er artig å sette utstillinger og lage nye podier. Trives veldig godt med det, sier Marte.
Julen
Førjulstiden er ei travel tid. Mellom 30 – 40 % av årsomsetningen til butikken kommer i forbindelse med julen. Julekatalogen kom i slutten av oktober. Da går det noen dager, så begynner handelen, som varer til og med nyttårsaften.
– Det er ei travel, men fryktelig artig tid. Det er mye varer som skal ut, mange fine kampanjer og mange trivelige kunder, sier Marte. Før jul kjøper folk alt fra gryter til krydder. Julegaver, nye vinglass, nytt juleservise, og gå bort-gaver er populært.
Hagaen
Marte er født og oppvokst på Røros. I følge Marte bor hun på verdens beste plass, som er Hagaen. Hun har en del dyr, blant annet hunder. Om vinteren kjører hun hunder. Hun har en samboer. Ingen barn, men mange tante Pose-barn.
Driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll, kjevler og baker hver dag hele året. Gårdsbakeriet baker Ingerlemse og pjalt etter gamle håndverkstradisjoner. To – tre dager før julaften lager Tove julebaksten til familien. Det er en tradisjon med mange sorter på kakefatet.
– Det pleier å bli sju sorter. Det er mer enn nok egentlig, men det blir oppspist, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.
Til jul baker Tove sjakkruter og spesial kjeks. Baking av pepperkjeks med barna har vært tradisjon siden de var små. Det er et høydepunkt. I tillegg blir det bakt kransekakestenger og kakaostenger. På kakefatet ligger også kromgoro bakt av Tove´s svigermor.
– Det er artig at barna er med på julebaksten. De er ikke så ivrig som de var før, men de vil være med litt nå også, sier Tove.
Pepperkakehus
Pepperkakehus må bakes til jul. Et år laget de gården i pepperkaker, og skalerte ned til riktig format. Det er et prosjekt som ikke blir gjort hvert år, men malene finnes fortsatt.
I tillegg til lemse og pjalt baker Tove flatgoro før jul, som blir solgt blant annet på Julemarkedet.
Da Tove begynte med Kalsa Gårdsbakeri var tanken å bake lemse for salg før jul, til konfirmasjoner og finere lag. Tradisjonen var at det ble bakt lemse til jul, som ble servert med gom på. Tove bruker melka på gården og koker gom. Kalsa Gårdsbakeri sine produkter er blitt populære hele året.
– Vi kjevler alt for hånd. Det blir litt dyrere enn det du kjøper som er laget med maskin, men folk er villig til å betale den prisen. Det er artig, sier Tove. Melka som brukes kommer fra gården. Tjukkmjølka blir laget av melk fra egen gård.
Tove og hennes medhjelpere baker lemse hver dag i et par måneder før jul. Tove er glad for at Kalsa Gårdsbakeri er en av de som fikk muligheten til å delta på «Jul på Røros» i desember.
Julen
Jul for Tove er å være mest mulig hjemme. De har fjøset. Har aldri hatt fjøsfri i julen. Til jul kommer mye familie hjem.
– Det må være noen skiturer. Prøver å legge inn mest mulig. Frem til jul er det som regel ganske hektisk, men jeg prøver å få til en fin skitur på julaften hvert år. Komme seg ut og nyte julefreden, sier Tove. Julen handler om å være sosial, og møte med folk som man ikke møter så ofte. Hun er litt usikker på hvordan det blir i år med korona pandemien.
– Jeg er selvsagt hjemme. Jeg reiser ingen plass i julen, sier Tove. Hun synes det er trivelig å gå i fjøset på julaften, og stelle med dyrene. Når de er ferdige i fjøset og dusjet, står ribba ferdig. Det er bare å sette seg til bords og spise ribbe som svigermoren har laget med tilbehør. Tove er vant med å spise ribbe på julaften. Det hadde de hjemme på Glåmos også da hun var barn. Dessert er moltekrem, molten er selvsagt er selvplukket.
Før jul er det flere som tar turen til Kalsa Gårdsbakeri og kjøper lemse, pjalt og flatgoro. Kalsa Gårdsbakeri hadde åpent hver dag i sommer, og Tove hadde et vanvittig salg sommeren 2020. Hun er glad for at folk tar turen til Såmmårstuggu. Gården ligger ikke i ei naturlig gjennomfartsåre. Det er mange som tok sykkelturen rundt. Gårdsbakeriet har mange faste besøkende, som kommer tilbake gang etter gang.
Fotball
Tove er ei aktiv dame også ved siden av gårdsbakeriet. Hun er blant annet trener for Brekken G19.
– Å være med ryssan på fotballen; det gir meg energi. Man kan ikke bare ha arbeid, og stå her og kjevle. Det er viktig å ha muligheten til å trene og holde seg i form selv, sier hun. Tove er også glad i å gå tur etter at arbeidsdagen er over, ofte blir det bærturer.
Heidi Horven og Ellen-Ingrid Fjorden Sødal. Foto: Tove Østby
Hilde Marie Gaebpie Danielsen har los på en stortingsplass, etter at hun ble nominert på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag valgkrets til Stortingsvalget høsten 2021. Lars Haltbrekken, som er inne på Stortinget denne perioden, topper lista.
– Jeg ser fram til valgkampen, og vil stå på for en god distriktspolitikk der vi har gode offentlige velferdstjenester for alle og en kraftig styrking av kommuneøkonomien. Jeg vil kjempe for urfolks og minoriteters rettigheter. Vi trenger en forandring, vi må tenke fellesskap, vi trenger derfor et regjeringsskifte i 2021, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen etter at nominasjonen var klar.
På grunn av smittevernsituasjonen utsatte Trøndelag SV i en måned. I dag ble nominasjonen gjennomført digitalt. Dette er SV sin nominasjonsliste til stortingsvalget 2021 i Sør-Trøndelag valgkrets:
1 Lars Haltbrekken Oslo 2 Hilde Marie Gaebpie Danielsen Røros 3 Nisrin El Morabit Trondheim 4 Erlend Andresen Malvik 5 Rakel Skårslette Trondal Malvik 6 Tore Aasheim Oppdal 7 Julie Engtrø Trondheim 8 Marianne Knudsen – Trondheim 9 Alex Ramstad Døsvik – Ørland 10 Anna Krogset – Skaun 11 Yassin Mohamud Elmi – Orkland 12 Anne Sørtømme – Melhus 13 Øyvind Næss – Ørland 14 Gro Mari Engen Hanem – Selbu 15 Eskil Sandvik – Frøya 16 Katrin Glatz Brubakk – Trondheim
