I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.
Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.
Gudbrand Rognes er valgt som ny nestleder i Røros Senterparti, under partilagets årsmøte. Kristoffer Tamnes er valgt som kasserer og Stein Bjørnli er ny styremedlem. Stein Petter Haugen var ikke på valg, og fortsetter som leder.
Knut Brathagen fortsetter som studieleder og Sigrid Simensen som styremedlem. Gruppeleder Guri Heggem tiltrer styret samt lokalleder i Senterungdommmen Emilie Løkken Ryen.
Partiet har fått to nye vararepresentanter i Ellen-Ingrid Sødal og Oda Mari Skott.
Røros er blant de fem kommunene i Trøndelag, som har høyest sysselsettingsgrad blant sine innvandrere. Over 70 % av innvandrerne som har kommet til Røros er i arbeid. Det bringer Røros kommune inn i en eksklusiv klubb sammen med Tydal, Midtre Gauldal, Andenes og Hitra. De andre kommunene i fylke har lavere sysselsettingsgrad, ned mot 50%. Røros har også høyere sysselsettingsgrad en Norge har for sin befolkning sett under ett.
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby
Forskjellene i sysselsetningsgrad mellom kommunene i Trøndelag kan forklares av en rekke ulike faktorer, blant fordelingen av arbeidsinnvandrere og flyktninger. Botid, utdanningsnivå og språkferdigheter er sentrale forklaringsfaktorer knyttet til sysselsettingsgraden til innvandrere. I tillegg så spiller aldersfordelingen av innvandrerbefolkningen en rolle. Styrken av det lokale arbeidsmarkedet er også en forklaringsfaktor.
Tollef Østvang fra Os i Østerdalen har takket ja til vikariat som kulturskolelærer ved Røros kulturskole. Østvang skal jobbe som musikk-/kulturskolelærer i 28 % stilling frem til 3. mars 2021. Det var en søker til stillingen.
Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.
Undervisningen varierer i lengde på time, gruppestørrelser og varighet. Normalt følger de kommunens skolerute, med noen unntak.
Bane NOR eiendom har inngått en avtale med Lyse Smartly om etablering av ladestasjoner for El-biler på norske jernbanestasjoner. Avtalen omfatter mulig etablering og drift av ladeløsninger på 1000 jernbanestasjoner og lokasjoner. Dermed kan det også bli ladestasjon på Røros stasjon.
Foto: Lyuse
Avtalen sikrer tilgang på lading av elbil for kunder, leietakere og Bane NORs tjenestebiler, samt at avtalen gjelder leveranse av alle komponenter for etablering av ladestasjoner: befaring, etablering, drift og vedlikehold. Avtalen dekker både nåværende og fremtidige lade-behov. Smartly starter umiddelbart med leveranse til et av eiendomsselskapets prosjekter i Drammen.
– Dette er en avtale av betydelig størrelse for Smartly og en viktig anerkjennelse av våre løsninger fra en svært betydningsfull nasjonal aktør. I samarbeidet med Bane NOR Eiendom kan vi bidra med det beste innen infrastruktur, ladere og betalingsløsninger som imøtekommer behovene deres som kunde og alle besøkende til landets jernbaner, sier Kristian Helland, administrerende direktør i Smartly.
– Vi har lenge hatt et ønske om å imøtekomme kundenes og leietakernes behov når det gjelder lademuligheter. Vi er et selskap som er spredt over hele landet og har sett etter en leverandør som kan imøtekomme våre krav. Med Smartly på laget er vi sikret en stødig leveranse og en god mulighet for vekst, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.
Smartly vil levere infrastruktur for lading og ladere til de ulike byggene hvor leietakere, publikum eller Bane NORs ansatte ønsker å lade sine el-tjenestebiler. Laderne driftes av Smartly og en betalingsløsning gjør at alle som lader betaler for eget forbruk. Ladestasjoner som monteres for publikum vil få VIPPS som betalingsløsning.
Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi.
Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?
For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.
Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet.
Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.
Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.
Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra?
I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden.
Dette skoleåret er Hege Tørres Berntsen elev ved Skogn Folkehøgskole. Der går hun på Livslinja, som er ei kreativ og sporty linje som handler om livsstil. Elevene som går på linja gjør mye forskjellig, blant annet maling, tegning, lager sunn mat, yoga, massasje, en del trening og friluftsliv.
Livslinja er et år, men man kan søke som stipendiat på noen linjer dersom de blir mange. En stipendiat er en person som allerede har vært elev ved folkehøgskolen et år, men som får muligheten til å gå et andre år på folkehøgskole.
Første året
Dette er Hege sitt første år på folkehøgskole. Hun synes det er et fint år for å forberede seg på høyskole, og for å få gjort noe fornuftig.
– Noen kaller det et friår, men det er ikke et friår i det hele tatt. Det er noe som skjer hver dag, og det kan være lange dager, men de går ganske fort, sier Hege Tørres Berntsen.
Annerledes
På grunn av koronasituasjonen er skoleåret blitt litt annerledes. Skolen har hatt de feriene og frihelgene som det er til vanlig i et skoleår, men når elevene kommer tilbake til skolen er det rett i karantene. Da blir de stengt av med avdelingene sine. Elevene får gjøre ting, men de får ikke ha de vanlige timene, og er kun med dem som de bor med. Slik er det i ei uke til 10 dager, så blir det sluppet opp litt mer, til fellesområdene der det kan være litt mer avstand, men med flere. Når det har gått 14 dager får elevene inn på de andre avdelingene og være mer sammen med de andre. Det har vært testing av korona to ganger i løpet av skoleåret. Skolen er streng på smittevernreglene og har alltid dialog med kommunelegen i Levanger.
– Men jeg har vært heldig da som har fått holde hverdagen i gang, sier Hege.
Det har ikke vært koronasmitte ved folkehøgskolen. Men dersom det hadde blitt påvist smitte hadde avdelingene blir stengt, slik at elevene kun hadde vært på sine avdelinger.
Spent
Hege var litt spent da hun kom inn på Skogn Folkehøyskole om det kom til å bli som i fjor. Da måtte elevene pakke sakene og dra hjem uten at det ble avslutningstur eller ordentlig avslutning.
På slutten av skoleåret har skolen en tre ukers studietur til Thailand. Den turen ble ikke i fjor , og det er litte sannsynlig at den blir i år heller. Skolen må finne en alternativ tur i Norge eller finne på noe annet. Dersom det ikke blir noe får elevene tilbake pengene.
Skolehverdagen
Hege synes at skolehverdagen under koronapandemien har gått ganske greit.
– Vi lever i ei boble uansett, så om vi blir stengt av på skolen noen ganger, så har ikke det noe å si for vi er så mange likevel liksom. Jeg tror det tok litt tid for å skjønne det, men når man skjønner det så skjønner man at man er ganske heldig som får være med så mange, og ikke bare noen, sier hun.
Hege søkte på skoleplassen ved Skogn Folkehøgskole før 12. mars i fjor, før koronapandemien kom til Norge.
Også for lærerne ved skolen er det et annerledes skoleår.
– De synes det er uvanlig for de er mer med oss. Men det er litt vanskelig for dem også. De må ta hensyn med avstand, og noen ganger går de med munnbind på skolen, sier Hege. Hun legger til at det er annerledes kontakt med lærerne på folkehøgskolen enn på videregående skole. Både rektor, inspektør og alle lærerne blir på en måte kompisene dine. De kommer og snakker og snakker om alt, ikke bare skolen men alt. De bryr seg skikkelig om eleven. Lærerne har kvelds og nattevakt så de må passe på elevene også når de ikke er på skolen.
– De bryr seg om hele mennesker, ikke bare noen timer, sier Hege som trives godt på folkehøgskolen. Hun anbefaler alle å søke. Da hun begynte på folkehøgskolen dro hun i vei for å bli kjent med nye folk og lære nye ting. Hege har litt lyst til å søke om stipendiat. Etterhvert er planen å studere til å bli sykepleier.
Hege har sendt Rørosnytt noen bilder fra Skogn Folkehøgskole:
Dette er fra rommet der Hege bor, bildet er tatt rett før juleferien når de hadde pyntet til jul. Foto: PrivatDette bildet er fra båthavna ikke så langt fra skolen. Der har de både isbading, SUP-board, fisking osv. Foto: PrivatDette er fra parkeringsplassen ved skolen. Foto: Privat
Karin Jegtvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Nea Radio AS. Hun er utdannet journalist i radio og tv og har lang fartstid i NRK, både fra radio og tv, som radio og nettreporter, nyhetsoppleser, produsent og programleder. I tillegg har hun tilleggsutdannelse i økonomi, ledelse og markedsføring.
Hun er også mye benyttet som programleder, debattleder og konferansier i forskjellige sammenhenger. Nea Radio har i dag 14 ansatte og tilsvarende antall millioner i årsomsetning. Omleggingen til DAB har medført et betydelig økning av vårt nedslagsområde, med 28 000 daglige og 60 000 ukentlige lyttere, i tillegg er det månedlig mellom 80.000 og 100.000 unike som leser nettavisen www.nearadio.no.
Gründeren, Andreas Reitan har bygd opp Nea Radio fra en forsiktig start i 1986 til å bli landets største lokalradio utenfor hovedstaden.
– Jeg gleder meg stort til å overlate stafettpinnen til Jegtvik, sier Reitan.
– I løpet av den neste treårsperioden forventer vi en dobling av lytterantallet. Det skal vi greie ved å styrke det lokale og regionale innholdet, samtidig som vi øker vårt nedslagsfelt og fortsetter med å satse på de plattformer folk bruker, sier den nye ansvarlige redaktøren Karin Jegtvik.
Mediaverden er under kontinuerlig utvikling og det er avgjørende med ny kunnskap for å kunne være i front på denne karusellen.
– Vi er overbevist om at Karin Jegtvik gjennom sin kompetanse, energi og erfaring, vil kunne tilføre dagens dedikerte stab det som er nødvendig for å kunne videreutvikle og nå dette målet, sier styreleder i Nea Radio AS, Jan Erik Steen.
Mangeårig redaksjonssjef Per Magne Moan har vært konstituert i stillingen som ansvarlig redaktør den senere tid og vil være det til Jegtvik er på plass.
– Moan vil gå tilbake til stillingen som redaksjonsjef og vil representere en viktig rolle i Nea Radios historie og utvikling videre som nettopp dette, sier Steen.
Det er åpnet for kvotefri jakt på gaupe i Røros, som varer fram til 31. mars. I Trøndelag er det bare Røros og Oppdal som har kvotefri gaupejakt, mens øvrige deler av fylket er omfattet av kvotejakt på gaupe. Kvotefri jakt på gaupe i Røros og Oppdal fører neppe til at mange dyr blir felt. Gaupa holder normalt til i noe lavereliggende strøk, men har vist en tendens til å trekke oppover de siste årene.
Rovviltnemnda har vedtatt en kvote på 30 gauper, hvorav maksimalt 10 voksne hunndyr, på nærmere bestemte områder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Rovviltnemnda fattet sitt vedtak om kvotejakt 29. oktober i 2020. Klima- og miljødepartementet har klagebehandlet saken og har i avgjørelsen datert 28. januar 2021 opprettholdt nemndas vedtak.
Gaupe er kategorisert som storvilt og aldersgrensen for å drive jakt på gaupe er 18 år. Av våpen er det tillatt å bruke hagle eller rifle. For jakt med rifle kreves det at jegeren har bestått skyteprøve for jaktåret 2019/2020.
Ewa Laxa og Aktiv Barnehjelp driver hjelpearbeid rettet mot barnehjem i flere land. Fra sin base på Glåmos leder Laxa arbeidet med å samle inn klær og penger, til barnehjemsbarna. Det har ikke skortet på giverviljen under pandemien, men vilkårene for hjelpearbeidet ved barnehjemmene er vanskeligere
Ewa Laxa intervjuet av Tore Østby
Historien om Aktiv Barnehjelp begynte på gata i Moskva i 1997. Små barn som hverken hadde familie eller noe sted å bo, tigget penger til mat. Ewa Laxa møtte barna i forbindelse med en filminnspilling. Filmen ble nominert til Oscar, og filmen satte fokus på tragedien som utspant seg i Putins Russland.
– Disse barna ble de første vi hjalp. Nå hjelper vi også barn på barnehjem og sykehus, og barn som vokser opp i fattige familier. Noen trenger mat, klær og tak over hodet. Andre har behov for leker eller for å få være med på aktiviteter som andre jevnaldrende, sier Ewa Laxa.
