Slider

Skoledabatten i Røros kommune

av

Leserinnlegg av Ole Bjarne Bekkos

Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at temaet nedleggelse av skoler i Røros kommer igjen og igjen. Jeg har lest fagrapporten angående Oppvekst som Røros kommune har publisert 7. mai 2020. Jeg har også sett på budsjettallene som finnes på Røros kommune sine hjemmesider. Denne debatten bør handle om alt annet enn penger.

Dessverre er det som alltid stram økonomi som gjør at spørsmål om nedleggelse av skoler kommer opp nok en gang! Hvilken besparelse kommuneledelsen ser for seg går ikke frem av rapporten. Man kan fort bli misledet til å tro at det er snakk om fjorten millioner. Men det stemmer ikke. I virkeligheten mener jeg det ikke vil være noen besparelse, snarere tvert imot. Brekken oppvekstsenter har i budsjettåret 2020 ei ramme på 5,2 millioner.

Glåmos oppvekstsenter har ei ramme på 6,9 millioner. Glåmos barnehage som er en del av Glåmos oppvekstsenter skal bestå. Det utgjør 2,1 millioner. Posten «Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet» som inngår i budsjettkapittelet til Glåmos oppvekstsenter, antar jeg ikke forsvinner fordi om skola blir nedlagt. Denne posten utgjør kr 616 000 i budsjettet.

Da sitter vi igjen med ei ramme for Brekken oppvekstsenter på 5,2 millioner og for Glåmos oppvekstsenter på 4,2 millioner. Det aller meste av dette er lønninger til ansatte. I rapporten står det at ingen ansatte skal sies opp. Med andre ord, er det ingen besparelse der heller.

Rapporten sier at det over tid vil bli en reduksjon på grunn av naturlig avgang. Det er mulig, men det er ikke veldig konkret. Og i alle fall ikke godt nok dokumentert til at man skal gå til det drastiske tiltaket det faktisk vil være å ta vekk to viktige skoler. Her bør man sjekke om tidligere nedleggelser (f.eks. av ungdomsskolen på Glåmos og i Brekken) faktisk har gitt økonomisk innsparelse.

Man bør også innhente erfaringer fra andre kommuner som har foretatt nedleggelse av småskoler. Så vil det bli økte skysskostnader. Slik elevene er bosatt må det nok brukes både buss og drosje. Kanskje må det også opprettes nye bussruter? Rapporten anslår en kostnadsøkning på kr 300 000 et sted, men kr 450 000 et annet sted!

Uten at jeg har noen mer dokumentasjon enn det rapporten gir, bør vi nok regne med at en endring i skolestrukturen vil gi økte skysskostnader på over en halv million i året! Oppvekst vil dermed få en kostnadsøkning på minimum kr 250 000 i år 2021 og kr 500 000 i år 2022!

Det rimer dårlig, med en varslet rammereduksjon på over en halv million i 2021. Hvor skal da innsparingen tas? Jeg er redd for at en nedleggelse i Brekken og på Glåmos vil gi et dårligere skoletilbud for alle elever i Røros kommune. I mitt hode, er dette derfor også dårlige nyheter for elever ved Røros skole.

Videre sier rapporten at man kan spare inntil kr 1 500 000 i året på å stenge skolebyggene. Dette er et annet kapittel i budsjettet, og påvirker dermed ikke oppvekstbudsjettet. Kommunen som huseier vil ha et ansvar for bygningsmassen selv om den står tom. Det er sikkert mulig å senke innetemperaturen på vinteren, og dermed spare noe. Men jeg tviler sterkt på at man kan spare 1,5 millioner i året.

Dette regnestykket bør i så fall legges frem som en del av saken. Salg av disse to eiendommene er rimelig utopisk, så kommunen blir sittende med byggene uansett. En nedleggelse av skolene gir nok ikke akkurat økte boligpriser på Glåmos og i Brekken. Dette forringer dermed også verdiene på kommunens egne bygninger.

Jeg mener derfor som jeg sa innledningsvis at denne debatten bør handle om alt annet enn økonomi. Debatten bør handle om størrelsen på skolemiljøene. Dernest bør debatten handle om hvor langt vi synes det er riktig å sende små barn med buss hver dag. Debatten bør ikke minst handle om bosetting, næringsutvikling og landbruk.

@Hvis vi setter økonomien til side, er det så mange gode grunner til å opprettholde tilbudene i Brekken og på Glåmos, at dette egentlig ikke bør være noe å lure på. Jeg savner en rapport som diskuterer alle disse spørsmålene inngående. Her må man se utover oppvekstetatens budsjett, og tenke kommunen som helhet.

Jeg etterlyser et initiativ for økt bosetting i bygdene. I stedet går man nok en gang rett på konklusjonen om nedleggelse! Rapporten sier mye generelt om elevmiljø og arbeidsmiljø, men ikke noe av dette er konkret relatert til situasjonen i vår kommune. Jeg kjenner situasjonen ved Glåmos skole godt, og etter min mening er det et veldig godt elevmiljø og arbeidsmiljø ved skolen.

Denne rapporten med sin konklusjon opplever jeg som skuffende defensivt fra kommuneledelsen. Som innbygger bør vi forvente bedre enn dette. En nedleggelse vil gi fraflytting og skade hele kommunen. Vi trenger vekst i Røros kommune, ikke det motsatte. Slike forslag som dette bidrar ikke til en positiv utvikling. Jeg setter min lit til at det politiske miljø nok en gang sier nei til skolenedleggelse.

Røros, 28. mai 2020 Ole Bjarne Bekkos 

+ Ny avdelingsleder for psykisk helse- og rustjeneste

av

Sølvi Foss Nyrønning har takket ja til stillingen som avdelingsleder for psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune. Psykisk helse- og rustjeneste sitt hovedformål er å hjelpe den enkelte til å mestre sin egen hverdag og sitt liv, samt å forebygge utvikling av psykiske lidelser og/ eller rusproblemer. 

I psykisk helse- og rustjeneste på Røros møter man ansatte med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning eller fagutdanning. Alle har videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Ikke legg ned bygdene

av

Leserinnlegg av Frode Røste

Det er ikke mange år siden jeg offentlig kritiserte utflagging av Coop Røros. Selv om økonomien tilsa at noe måtte gjøres er det dog likevel veldig trist. Nå kommer fortsettelsen.

Både Brekken og Glåmos ligger nå i fare for skolenedleggelse. Hvor lang tid tar det da før butikkene og gårdene følger etter? Dette er rett og slett bare en trist utvikling. Vi må slutte med intern nedbygging og heller kjempe ambisiøst for våre ressurser! Gard Erik Sandbakken sin meningsytring i Arbeidets Rett bejubles fra denne siden.

Til syvende og sist må vi stole på at politikerne ser hans logikk og gjør gode valg i denne forbindelsen. Jeg fatter ikke hvordan denne kommunen styres hvis både ordfører og varaordfører presterer først å gå høyt ut med ønskede øremerkede midler til skolene for så å legge dem ned. De har jo begge mange år bak seg som hhv rektor og lærer i kommunen og medlemmer i LO-forbundet SL, og burde kunne lede oss i riktig retning.

Jeg begriper ikke prioriteringer som blir foretatt når det brukes ressurser på å lage en ufullstendig rapport som mangler vesentlige momenter slik politikerne allerede har påpekt. Her i Oslo hvor jeg nå har bodd i 15 år er Røros merkevare for kvalitetsmat. Skapt av akkurat dem som bor rundt omkring utaskjærs Røros sentrum. Er det virkelig ikke økonomi til våre kjære små barn og arvtakere til vår kultur?

Frode Røste

Nesten normal skolehverdag

av

Pressemelding fra Fylkesmannen

Snart er det slutt på enmetersregelen og fra 2. juni kan hele skoleklasser igjen være samlet på skolen.

Lav smittespredning gjør det forsvarlig at en hel avdeling i barnehagen og en hel skoleklasse kan være én kohort.

Et nytt system med rødt, gult og grønt lys skal avgjøre hvilke smitteverntiltak som gjelder i barnehage og skole. Det opplyste helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) på onsdagens pressekonferanse.

I dag praktiserer barnehagene og skolene «røde tiltak». Fra og med 2. juni kan de nedjustere til tiltakene på «gult nivå». De nye smittevernveilederne legges frem i sin helhet fredag 29. mai. De nye smittevernveilederne skal hjelpe skolene å tilpasse tiltakene til smittesituasjonen i samfunnet. Veilederne påvirker ikke smittevernreglene for resten av samfunnet.

+ Ingen covid-19 på Røros

av

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad kan igjen berette at ingen har testet positivt for covid-19 på Røros siste døgn. Samme beskjeden har nå kommet 75 dager på rad. Dermed avslutter Rørosnytt sin daglige rapport om smitte på Røros. Vi kommer tilbake med nye oppdateringer, dersom situasjonen skulle endre seg.

I hele Norge er det registrert bare 8 nye smittetilfeller i dag. Det ser nå ut til å være en svært liten smittebase i landet.

+ Filmpremiere for sommersesongen 2020

av

I kveld lanserte Destinasjon Røros sin helt nye film «Hei, ny dag». Med tonefølge fra Knutsen og Ludvigsens, fremført av Racer, gir Røros inspirasjon og innhold til årets Norgesferie.

«Vi er glade for å presentere en helt ny film fra Rørosregionen» sier reiselivssjef Tove Martens, og ekstra artig er det at vi har fått bruke Knutsen og Ludvigsens sang «Hei, ny dag», spilt av Racer». Martens mener det er ekstra viktig at Destinasjon Røros kommer med et positivt budskap nå, rett før sommersesongen starter for fullt. Reiselivsnæringen er en av næringene som er hardest rammet av koronakrisen. «Nå er det viktig å si fra om at vi er klare for å ta imot turistene», sier Martens, «og dette kommer jo til å bli det året hvor vi alle reiser i Norge. Vi venter storinnrykk, og det har vi kapasitet til. Det er viktig at reiselivet i Norge står sammen, og at vi støtter hverandre og gir gode tips til reiser i hele landet. Vi skal støtte og backe hverandre. Samtidig vil vi også gjøre alle oppmerksomme på hvilken perle vi er – midt i landet», sier reislivssjefen.

Øystein Dolmen fra duoen Knutsen og Ludvigsen, sier at han synes det var kjempehyggelig at nettopp denne låten ble valgt av Destinasjon Røros. «Gitt den situasjonen vi har vært i nå, så må vi også se fremover og ha tillit til at ting ordner seg,» sier Dolmen som selv alltid ferierer i Norge om sommeren. Han forteller videre at etter mange år på veien med ulike turnéer, så er han fortsatt fascinert av at landet har så kort vei mellom fjell og sjø, det smålåtne og det storslagne, og at det er akkurat denne blandingen det er så fint å oppleve. Han anbefaler folk å bruke tida, reise langsomt, se seg rundt og være åpen for spontane opplevelser. «Det er mye finere å oppdage Norge enn å ligge på ei kjedelig strand i syden,» kan den folkekjære artisten melde, og legger til at også han har tenkt seg en tur til Røros i sommer. 

Filmen kan sees på Destinasjon Røros sin Facebook-side.

Vi har vært gjennom isolasjon.

Vi har vært gjennom karantene. 

Vi har vært gjennom stengte skoler, barnehager, sykehjem og arbeidsplasser.

Vi har vært gjennom sykdom og død.

Vi har stått i dette sammen.

Men nå kommer det en ny dag. 

Som Knutsen og Ludvigsen sier:

Du må gjerne sende tårer

sende regn

sende vinder

og skumle tegn.

Hei, ny dag

Fint du kom

Fint du kom!

Nå er vi der.

Nå kan vi begynne å reise igjen. 

Så la oss oppdage alle ferieperlene vi har i vårt eget land. 

+ Store forventninger til nye fly

av

Mandag første juni settes nye fly inn på rutene Røros Oslo og Røros Ørland. Flyet som skal inn på rutene regnes som verdens raskeste turbopropfly, og har 50 passasjerseter.

– Vi ser økt behov for flyseter både fra Røros og Ørland, og har informert Samferdselsdepartementet om endringene som skjer nå. På grunn av pandemien, ble flytilbudet redusert ved at en avgang på søndager ble innstilt. Nå kjører vi på igjen med avganger på søndager. Jeg tror passasjerene blir meget godt fornøyd med det nye flyet, sier VD i Air Leap Jon Melkerson til Rørosnytt.

Saab 2000 inngår ikke i Air Leaps flypark, og derfor er det inngått en wet-leas med Sveaflyg.

– Dette er et selskap vi har leid inn tidligere, og som vi har gode erfaringer med. I den perioden Sveaflyg er leid inn, vil besetningen bestå av hovedsakelig Sveaflygansatte, men Air Leap skal leie ut en flyvert til flyvningene, sier Jon Melkerson.

Det er vanligvis ikke anledning til å løse såkalte Fotruter (Flyruter der Staten er inne med subsidier), men på grunn av covid-19 er det gjort unntak for det.

– Vi har fått tillatelse til å samkjøre ruten mellom Røros og Oslo med ruten mellom Røros og Ørland. Denne tillatelsen gjelder til 15. august.

Wet lease er et leiearrangement mellom to flyselskap på et fly med fullstendig besetning. Leietaker betaler for den tiden flyet benyttes og holder drivstoff, betaler landingsavgifter, skatter og andre utgifter forbundet med driften. Flyet bruker leietakers flight nummer. Slik sett blir der Sveaflyg som nå flyr rutene til og fra Røros, og det er Sveaflygs logo som står på flyene.

+ Spillemidler til tre anlegg

av

Røros IL får 365.000 kroner til lysanlegg ved kunstgressbanen på Øra og 700.000 kroner til lysløypa i Langegga. Glåmos samfunnshus får 395.000 til miniatyrskytebane. Det er lagene i Røros kommune sin fangst ved årest tildeling av spillemidler. Det er Hovedutvalg for kultur i fylkeskommunen som fordelte pengene i sitt møte i dag.

Hovedutvalget fordelte i alt 162 millioner kroner til 153 frilufts- og idrettsanlegg i Trøndelag. Det er også delt ut vel 3 millioner fordelt på 16 nærmiljøanlegg i Trøndelag. Ingen nærmiljøanlegg i Røros kommune er tildelt midler i år.

Som følge av koronapandemien har hovedutvalg for kultur og kulturdepartementet valgt å prioritere frivillige lag og foreninger som har igangsatt eller ferdigstilt sine anleggsprosjekter i år. Formålet er å bidra til likviditet for lag og foreninger for kostnader knyttet til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

– Vi tar frivillighetens utfordringer under koronakrisen på alvor, og deler ut hele årets pott for spillemidler til lagseide idrettsanlegg, sier May Britt Lagesen, leder for hovedutvalg kultur. 

Årets tildeling av spillemidler omfatter tilskudd til idrettshaller, skyteanlegg, kunstgressbaner, klubbhus og lager,  ski- og alpinanlegg, orienteringskart, anlegg innen motorsport, friidrett og ridning. Det er også i år en betydelig tildeling til friluftslivsanlegg. 

Klage på standpunktkarakterer i grunnskolen

av

Pressemelding fra Fylkesmannene

Det nærmer seg tiden for å sette standpunktkarakter i grunnskolen. Fylkesmannen har fått flere spørsmål og problemstillinger knyttet til årets arbeid med standpunktvurdering, men i all hovedsak gjelder ordinære regler for fastsetting av standpunkt.

Det som er annerledes i år er at elevene har fått deler av opplæringen via fjernundervisning, og at eksamen i grunnskolen er avlyst. Det kan ha betydning for vurderingsgrunnlaget.

Klage på standpunktkarakterer er regulert i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven § 5-12. Det er også utarbeidet en veileder om behandling av klager på standpunktkarakterer.

Fylkesmannen understreker at grunnlaget for standpunktvurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen. Det betyr at elevens samarbeidsevne, faglige interesse, selvstendighet, initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i fag (unntatt i kroppsøving). Det er heller ikke anledning til å trekke inn forhold som orden og oppførsel i vurderingen av kompetansen. I forskriften § 3-3 står det eksplisitt at disse forholdene skal holdes utenfor den faglige vurderingen. Unntaket er fag der slike elementer er eksplisitt nevnt i kompetansemålene. Dette er presisert flere steder på Utdanningsdirektoratets hjemmesider.

Hva kan eleven eller foreldrene klage på?

Eleven har rett til å klage på alle standpunktkarakterer (i fag og orden/oppførsel) dersom eleven mener at gjeldende regler for fastsetting av standpunktkarakterer ikke er fulgt. Eleven kan klage selv, og foreldrene kan klage på vegne av umyndige elever. Eleven eller foreldrene kan kreve begrunnelse for standpunktkarakteren før de klager.

Hvordan skal skolen behandle klagen?

Når skolen har mottatt klage på en standpunktkarakter, skal skolen sende klagen videre til Fylkesmannen så raskt som mulig. Det beste og sikreste er å benytte elektronisk skjema (pålogging via ID-porten) og vi anbefaler sterkt at skolene benytter dette. Du finner skjemaet her!

Dokumentasjonskrav:

  • klagen
  • faglærers uttalelse (begrunnelse for karakteren)
  • rektors uttalelse

I dokumentene må følgende informasjon fremgå:

  • korrekt navn og postadresse til klager
  • kontaktinformasjon – skolen (hvem Fylkesmannen kan kontakte ved eventuelle spørsmål i juli)

Hva ser Fylkesmannen på i klagebehandlingen?

I klagebehandlingen vurderer Fylkesmannen hvorvidt gjeldende forskrift om karakterfastsetting er fulgt. Fylkesmannen kan altså ikke overprøve faglærerens vurderinger, såfremt disse er forankret i formål for faget og kompetansemålene. Faglærer skal dokumentere at standpunktkarakteren er basert på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget.

Det er den enkelte elevs karakter som blir vurdert i en klagebehandlingsprosess. Hvilke karakterer medelever har fått er slik sett uvesentlig for klageinstansen.

Mulige utfall av en klage

Dersom et vedtak om standpunktkarakter oppheves, skal rektor og faglærer foreta ny vurdering. Fylkesmannen kan altså ikke heve karakteren i fag. Etter at rektor og faglærer har foretatt ny vurdering, kan rektor opprettholde opprinnelig karakter eller fastsette ny karakter. Den nye vurderingen sendes i kopi til Fylkesmannen.

Ved klage på standpunkt i orden/oppførsel fastsetter fylkesmannen endelig karakter.

Fortløpende klagebehandling

Fylkesmannen vil behandle klagene fortløpende etter hvert som de kommer inn. Det er viktig at skoler som har sendt klager til Fylkesmannen kan kontaktes i perioden uke 26 til uke 28.