Slider

18 vil jobbe som fysioterapeut

av

18 personer har søkt på stillingen som fysioterapeut i Røros kommune. Dette er en 80 % stilling. Det er 17 kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Marita Krokstad (31) fra Røros – Turnus fysioterapi

Julie Zülow (29) fra Røros – Instruktør og fysioterapeut

Synnøve Volden (26) fra Elverum – Turnusfysioterapeut

Ranveig Stortrøen (34) fra Tynset

Ellen- Ingrid Sødal (35) fra Røros – Testpersonell

Norunn Kvistad Dengerud (25) fra Trondheim – Turnusfysioterapeut

Martine Johannessen Flakk (28) fra Levanger – Turnusfysioterapeut

Guro Nordengen (26) fra Namsos – Turnustfysioterapeut

Ine Bakli Verket (23) fra Trondheim – Turnusfysioterapeut

Nora Tveter Nikuravin (23) fra Notodden – Turnusfysioterapeut

Gunn Oddveig Liahagen (36) fra Nord-Aurdal – Fysioterapeut

Heidi Berg (27) fra Trondheim – Tilkallingsvikar (100 %)

Tine Helene Ingjer (27) fra Lillehammer – Turnusfysioterapeut

Øystein Solligård (28) fra Trondheim – Fysioterapeut i turnus

Marte Rendum (24) fra Trondheim – Turnusfysioterapeut

Tove Brevik Muhle (23) fra Orkland – Turnusfysioterapeut

Clara Romeu Escola (29) fra Ås – Praksis som fysioterapeut

Marianne Mælen Telneset (30) fra Tynset – Fysioterapeut

Kunstgalleriet skal på vårtur

av

I pinsen flytter Røros Kunstformidling sitt kunstgalleri til Frøya. Fra 19. – 24. mai skal galleriet være på Frøya Hotell. Rolf Ericson og hans ansatte tar med seg kunsten til Frøya, og skal lage en hyggelig utstilling der. Utstillingen har fått navnet «Fra fjell til øy», og åpner onsdag ettermiddag. Det blir blant annet stilt ut kunst av Pushwagner, Håkon Bleken, Øystein Dolmen, Odd Nerdrum, Kjell Nupen, Hilde Karlsen og Mari Follinglo.

Rolf Ericson i Røros Kunstformidling gleder seg til å dra på vårtur med galleriet.

– Vi har vært mange nå som har planlagt og lagt til rette. Vi kan ikke komme dit uforberedt. Vi skal ta hensyn til covid. Vi skal presentere kunsten vår på en god måte. Det skal være en informativ utstilling, og vi har satt sammen kunstnere som vi føler går veldig godt sammen. Planleggingen for dette har vært omfattende. Vi er sju stykker som er involvert i jobben og som skal reise dit og være behjelpelige overfor publikum, sier Rolf. Han legger til at Elisabeth blir på galleriet på Røros og har åpent. Det blir litt amputert på veggene, men galleriet har masse kunst så folk er velkommen innom.

Dersom dette blir vellykket kommer kunstgalleriet til å ta turen til Frøya hver vår.

Kunstneren Pushwagner er en av de store i galleriet. Det er en bestselger. Galleriet har i følge Rolf et fantastisk samarbeid med dem og et stort utvalg. Rosinen i pølsen er ikonbildet, som er et selvportrett av Pushwagner. Det er fra innsiden av hodet hans. De har fått høre hva han tenkte og det har de lyst til å formidle til publikum når de kommer til Frøya.

Med rett til å klage? – En osteskive til besvær

av

Kronikk av Seksjonsleder og jurist Hilde Bøgseth og assisterende fylkeslege Øyvind Alexandersen 

Helse er viktig, og som pasient i det norske helsevesenet har du svært mange rettigheter. Dersom du ønsker å klage, har du rett til å klage. Det står i loven. Men hva skal du klage på? Hvor skal du klage? Og ikke minst, hvordan skal du klage? Noen ganger kan det også være grunn til å spørre seg: hvorfor skal du klage?

Hos Statsforvalteren i Trøndelag (tidligere Fylkesmannen) mottar vi årlig mange tusen henvendelser fra folk som klager på helsetjenestene. Noen klager er alvorlige og krever grundig behandling og mye oppfølging, andre klager kan vi avklare med enkle råd og tips, og en stor del klager havner et sted midt imellom.

Faktisk er det også slik at noen klager trolig kunne vært løst på en bedre måte enn at de havner hos Statsforvalteren.

Vår rolle som tilsynsmyndighet og klageorgan er å se til at du får oppfylt dine pasientrettigheter, å bedre pasientsikkerheten, samt å bidra til økt kvalitet og tillit til helsetjenestene. Denne rollen tar vi på største alvor. Dessverre er det slik at tilsyn og klagebehandling er en begrenset ressurs, noe som gjør at vi må prioritere hardt. Likevel strekker vi oss langt for å besvare alle henvendelser.

Nesten alle henvendelser til Statsforvalterens helse- og omsorgsavdeling får en grundig og omstendelig (ofte kalt byråkratisk) vei gjennom vårt system. Alle henvendelser skal registreres, stemples, skannes, leses, vurderes, fordeles, leses og vurderes en gang til, besvares, kontrolleres, signeres, postes og sendes. Fra du sender en henvendelse til du får svar, har som regel en god håndfull statsansatte i større eller mindre grad vært involvert. Og det har gått ganske lang tid.

Selv om følgende eksempel ikke er helt representativt for alle klager, blir likevel spørsmålet om en tre-siders klage (pluss vedlegg) om antall osteskiver til lunsj på sykehjemmet fortjener en slik byråkratisk rundreise? Kunne dette heller vært løst ved å snakke med de ansatte på sykehjemmet?

Så hva hører da hjemme hvor?

La oss ta noen eksempler.

Når du ikke får din rett

Dersom du mener du har rett til noen form for helsehjelp fra kommunen eller sykehuset, skal du som regel først klage til den det gjelder. Her vil vi anbefale at du sender en skriftlig klage til den aktuelle organisasjonen, for eksempel til kommunens eller sykehusets postmottak. En SMS eller epost til en tilfeldig ansatt kan fort bli liggende og smuldre bort, og dermed er det ikke sikkert at klagen din blir tatt tak i.

Når du er misfornøyd med det som er sagt

Det vil ofte lønne seg å ta opp dine opplevelser direkte med det helsepersonellet det handler om. Dialog løser ofte opp i misforståelser, og gir mulighet for direkte avklaringer, eller beklagelser når det er aktuelt.

Når du er misfornøyd med det som er gjort

Også når du mener at den behandlingen du har fått ikke har vært god nok, kan det være lurt å henvende deg til den personen eller institusjonen det gjelder. Direkte tilbakemeldinger og dialog mellom helsetjenesten og pasienten kan ofte være nyttige både for kvalitetsforbedring og pasientenes medvirkning. De som gir helsehjelp er også de som sitter nærmest svaret når noe ikke går som ønsket. Dessuten er helsepersonell svært opptatt av å bedre tjenestene sine, og ønsker derfor tilbakemeldinger fra pasienter og brukere.

Dersom du ikke kommer noen vei, eller opplever at helsevesenet ikke tar saken på alvor, vil vi hos Statsforvalteren alltid ta imot henvendelser og vurdere hvordan vi kan bidra. Det er imidlertid viktig at det ikke går for lang tid. Om det har gått mye mer enn et år siden hendelsen, kan det ofte være for sent for oss å følge opp saken. Dette handler om at tjenester, rutiner og praksis er i kontinuerlig og rask utvikling og at personell byttes ut. Tilsyn med «gamle» saker bidrar sjelden til kvalitetsforbedring. Alle saker blir imidlertid konkret vurdert om de kommer til oss.

Dessverre opplever vi at mange har for store forventninger til hva vi kan bidra med. Det er derfor viktig å understreke at Statsforvalteren ikke er en «granskningsenhet» eller «etterforskningsavdeling». Vår rolle handler om å se til at dine rettigheter til gode helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt, og at tjenestene er trygge og av god kvalitet.

Når du vil klage på vegne av noen andre

Du kan klage på vegne av andre. Da må du ha en skriftlig fullmakt fra den det gjelder. Du må imidlertid huske at verden kan se annerledes ut for den andre, og det er ikke sikkert at dere har samme opplevelse av situasjonen. Fullmakt må du også ha dersom det er snakk om egne barn over 16 år, eller dine tilårskomne foreldre som du er nærmeste pårørende til.

Når du er misfornøyd med at din gamle onkel på sykehjemmet fikk for få osteskiver til lunsj

Hos Statsforvalteren er de fleste saker store, noen er derimot «små». Noen saker er det vi kaller «grunnløse». Slike saker kunne trolig vært løst på en bedre måte enn at de havner hos oss. Rådet er derfor: snakk først med det helsepersonellet som er nærmest. Mye lar seg løse når man snakker sammen. Uansett, dersom du klager kan du være trygg på at vi vil vurdere klagen og at du vil få et svar tilbake.

Sofakampsstart på Verdens aktivitetsdag

av

I dag 10.mai, på Verdens aktivitetsdag starter Sofakampen 2021. Årets Sofakamp er stort sett etter samme lest som fjorårets. Det er 115 poster, og det er mulighet for å foreslå flere poster. I fjor varte Sofakampen til ut i oktober, i år blir den avsluttet til elgjakta starter 25. september. 

Det blir donert 1 krone per tur. I år blir pengene fordelt på de som driver med løypekjøring i Røros kommune. Det er Røros Tur- og løypeforening, Hitterdal og Feragen Idrettslag, Brekken Idrettslag, Glåmos Idrettslag, Rørosgård og Kvernengan løypeforening og HEG IL. Det blir fordelt 50 % til Røros Tur og løypeforening som har det største nettet, flest maskiner og mest utgifter. og 10 % til de andre løypeforeningene. Pengene blir fordelt etter hvor mange poster som blir besøkt.

Røros kommune og SpareBank 1 SMN lanserte i 2019 «Sofakampen» som bidro til at innbyggere, hyttefolk og andre tilreisende til sammen registrerte 22 520 turer i 2019 og hele 77 765 turer i 2020 til 115 små og store turmål over hele kommunen! Gjennomsnittsbrukeren lå på overkant av 30 turer i fjor.

«Sofakampen» kom i stand for gi alle på Røros litt økt motivasjon for å komme seg opp av sofaen og ut på større og mindre turer. I 2020 klarte Sofakampen til sammen å aktivere hele 1 051 personer. I tillegg til dette bidraget til folkehelsa, donerte SpareBank 1 SMN 70 000,- til skoler og barnehager i kommunen i 2019 samt 77 765,- i 2020, basert på antallet turer som ble gjennomført. Pengene er øremerket innkjøp av utstyr til fysisk aktivitet, kjøring av skiløyper og tilrettelegging av isflater ved skolene.

Turer i skog og mark har det siste året blitt en av få aktiviteter vi fremdeles kan gjennomføre.

Kvernskardet. Foto: Tove Østby

Ta noen skritt for helsa

av

Leserinnlegg av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:

10. mai er verdens aktivitetsdag, og ikke minst i år er den viktigere enn noensinne.  De fleste av oss har hatt mindre anledning enn vanlig til å være i aktivitet under pandemien. Denne inaktiviteten er ikke bra for folkehelsa.

Korona har begrenset hverdagsaktiviteten, frivilligheten og så mye annet. Nå er det på tide å komme i gang igjen. Det har sjelden vært mer behov for hyggelige og enkle tiltak for å få flere ut i bevegelse. Med vår og sommer blir det enklere, selv om det tar tid før alle får vaksine og smitteverntiltakene kan lettes. Lavterskelaktivitetene som våre lokallag vanligvis har over hele landet har i stor grad måttet avlyse, men stadig flere starter nå opp igjen. Vi vet det er mange som savner møteplasser, gågrupper, hyggetreff og andre muligheter til å treffe andre, komme seg ut og få litt trim.

I fjor måtte vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen avlyse de fleste tradisjonelle våraktivitetene. I år er mye i gang igjen. Over hele landet deltar 100 000 barn i årets hoppetaukonkurranse og mange steder arrangerer våre lokallag i disse dager Hjertemarsjer, slik tradisjonen er under Hjerteuka i mai.  Vi er glade for alle som får en mulighet til å delta i aktiviteter sammen med andre. Det er bra for hver enkelt og det er bra for folkehelsa. God folkehelse skaper vi sammen! 

Alt før pandemien hadde vi en utfordring med at folk flest beveger seg mindre og at vekta vår øker. Dette er forsterket av koronapandemien. For å møte dette trenger vi at det blir lettere å gjøre gode helsevalg. Lokalt handler det om god tilrettelegging for å gå og sykle framfor å kjøre, eller å ha tilgjengelige utearealer for lek og aktivitet. Nasjonalt trenger vi satsing på mer fysisk aktivitet i skolen hver dag og tilrettelegging som gjør at vi velgere sunnere, som at varer uten sukker koster mindre enn de med. 

Det er de små tingene som kan gjøre de store forskjellene. Om vi alle dultes litt, blir gevinsten for folkehelsen vår stor. 

For de fleste er det ikke snakk om mer enn 10 minutter ekstra aktivitet daglig for å nå aktivitetsnivået helsemyndighetene anbefaler. Bli med oss og ta noen skritt for helsa.

Tilskudd til verdensarvbeite

av

Det er lang avstand mellom tilbud og krav i årets landbruksoppgjør. Bondeorganisasjonene kommer med krasse karakteristikker som skambud og raseringpolitikk.

Sauen er en effektiv alliert i kampen mot gjengroing av kulturlandskap. Foto: Tore Østby

Ordfører Isak V. Busch har kommet med klar støtte til landbruksorganisasjonene i oppgjøret. Han har også funnet et lyspunkt. En pott er foreslått økt, og det er tilskudd til bevaring av beite i verdensarvområdet.

Dette er en ordning som ble innført for noen år siden, men som ikke har vært åpen for de som driver matproduksjon med beitedyr på Røros, før nå. Denne ordninga treffer de som har rein, kyr, sauer og andre husdyr på utmarksbeite

Mer enn 6 millioner til Rørosbedrifter

av

Under pandemien har bedrifter fra Røros mottatt mer enn seks millioner kroner fra Staten gjennom kompensasjonsordningen, Lønnstilskudd og Lånegarantiordningen. 76 % av dette har gått til det som defineres som små og mellomstore bedrifter. Det vil si bedrifter som har 1 – 49 ansatte.

Små og mellomstore Rørosbedrifter har mottatt nokså mye støtte, og det er en hovedårsak til at det ikke har kommet flere konkurser i en vanskelig pandemitid. Her er oversikten over tilskuddene til bedrifter på Røros i tall:

– Vi i Venstre heier på de små og store jobbskaperne, fordi verdier tross alt må skapes før de kan deles. Det er viktig for Venstre at vi støtter opp under bedrifter som står i en vanskelig situasjon og krise som følge av koronapandemien. Vi må ta vare på arbeidsplassene til krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø til Rørosnytt

Det er de stor bedriftene, som er mest i iøynefallende, og det er også de som har fått de største pengesummene i kompensasjonsordningene. Små og mellomstorebedrifter utgjør også en veldig stor del av verdiskapingen i Norge, og de har også fått betydelige overføringer.

– De små og mellomstore bedriftene er viktige med titusenvis av ansatte i hele landet. Situasjonen nå viser hvor sårbart det er når aktiviteten synker og handelen med våre naboland går ned. Dette er også et varsku om hvor galt det kan bli hvis de rødgrønne vinner valget og tar Norge ut av EØS-avtalen. For Venstre er det viktig at det ikke skapes tvil om norske bedrifter også i fremtiden har muligheten til å eksportere varer til det europeiske markedet, sier Iselin Nybø.

Næringsministeren benytter også anledningen til å komme med et lite spark til deler av opposisjonen. Det gjelder de som er kritisk til, eller motstander av EØS-avtalen.

– Senterpartiet, SV og Rødt truer titusenvis av arbeidsplasser gjennom sin EØS-motstand. Så lenge Norge ikke er medlem av EU er EØS-avtalen livsviktig for norsk næringsliv, og Venstre vil jobbe for å opprettholde og styrke avtalen, sier Nybø.

Kun to søkere til fastlegestillingene

av

Det er kommet inn kun to søkere til to stillinger som fastlege ved Røros legesenter. Begge stillingene er 100 % fastege. På den ene stillingen kom det ingen søknader. Det er to menn som har søkt på den andre fastlegestillingen.

De som har søkt er:

Øystein Julien (32) fra Holtålen – Senior Medical Officer / Lege

Roald Nielsen Rørmark (28) fra Brønnøy – LIS1.

+ Seks fikk forenklet forelegg

av

Seks bilførere ble ilagt forenklet forelegg etter en trafikkontroll på Røros i dag. En av de som fikk forelegg, ble tatt for bruk av håndholdt telefon under kjøring. Høyeste målte hastighet i dag var 75 kilometer i timen i 60-sona.

Troppet opp hjemme hos ordføreren

av
Demotraktor på ordførerens plen. Foto: Tore Østby

Rørosbygdenes bondelag troppet opp hjemme hos ordfører Isak V. Busch med frokost i dag.

Dette er del av en landsomfattende markering, etter at det ble brudd i forhandlingene om landbruksoppgjøret. Ordføreren satte stor pris på besøket, og kvitterte med full støtte til bøndenes sak.

Aksjonistene tok smittevernhensyn, og det ble ingen massemarkering. Bondelagets utvalgte var kasserer Marit Valseth Evavold og leder Arne Jørgen Melien.

Frokost hos ordføreren.

Bøndene aksepterer ikke statens tilbud i årets landbruksoppgjør, og ville til landbruksminister Olaug Bollestads store skuffelse ikke møte til forhandlinger.

– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse. Jordbruket har takket nei til å gå inn døra for å se mulighetene som ligger. Staten la fram et tilbud som skulle legge til rette for at jordbruket kunne ha en inntektsutvikling, sier Bollestad til NRK.

Bøndene har bedt Staten om 2,1 milliarder kroner i økte bevilgninger. Tilbudet fra Staten var under halvparten, nærmere bestemt 962 millioner kroner. Nå er det Stortinget som avgjør saken.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.