Slider

I gårsdagens formannskapsmøte endte en lang debatt rundt fradelingen av tomten på Hånesåsen med et foreløpig ja til fradeling. Saken kommer sannsynligvis til ny behandling senere.

Et flertall av formannskapet lente mot å tillate fradling av tomt allerede i den innledende diskusjonsrunden. Henrik Grønn (Ap) var tilstede i formannskapsmøtet som vara for Hilde Fjorden og brukte argumentasjonen til byantikvar Magnus Borgos for å argumentere for fradeling av eiendommen.

– Jeg ser at byantikvar Magnus Borgos er positiv til å dele av denne eiendommen slik at det blir to selvstendige enheter som på den måten ivaretar kulturlandskapet, sa Grønn og med det støttet en fradeling. Dette satte tonen for hva resten av medlemmene i formannskapet mendte i den innledende diskusjonsrunden.

Søknaden som lå på bordet i dag var behandlet av kommuneadministrasjonen etter jordloven fordi den er strengest og det er logisk i forhold til ressursbruk i saksbehandlingen til kommunen.

Byantikvaren sin uttalelse

Intensjonen med kommunedelplan for Røros sentrum som er deler av planverket som gjelder for søknaden, er å ivareta det tidligere seterområdet i Hånesåsen på best mulig måte for framtida. Nye tiltak skal ikke redusere kultur- og naturhistoriske verdier. For å oppnå dette er det viktig at de historiske eiendomsenhetene opprettholdes i størst mulig grad heter det i planen.

– På gamle flyfoto kommer det tydelig fram at Sjursvollveien 122 og 126 var to uavhengige setervoller, se vedlegg. Byantikvaren anbefaler derfor at området som søkes fradelt økes i størrelse slik at det tilsvarer hele den delen av dagens 132/124 som ligger vest for setervollen med adresse Sjursvollveien 126, se markering på vedlagte kart. Den nye eiendommen vil da tilsvare det som var den gamle setervollen (selv om utmarka tidligere er fradelt). En mindre fradeling enn denne, som skiller seterbebyggelsen fra dyrkamarka rundt, vil etter Byantikvarens vurdering, stride mot intensjonen i planen og blant annet gjøre det vanskeligere å gjennomføre skjøtselstiltak mot gjengroing på den tidligere dyrkamarka, sa Borgos i sin uttalelse til fradelingssøknaden.

Simavollen og Sivertsvollen

Eiendommen som er søkt fradelt ligger i Hånesåsen og innehar GID 132/124. Simavollen 132/124 og Sivertsvollen 132/126 begge er setertun og definert som fritidsboliger. Formålet med å fradele eiendommen er å selge den delen som er Sivertsvollen.

Det er to aspekter i denne søknaden som er vanskelig. Det ene er kulturlandskapsbiten med setervollene rundt Røros. Hvordan man tar vare på disse i størst mulig grad og aspektet med å ivareta mulighetene for bruk av dyrkamarka senere etter et eventuelt salg.

Vernet av dyrkamark og det å holde muligheten åpen for effektiv bruk av jorda senere var det som i utgangspunktet gjorde at innstillingen til kommuneadministrasjonen i saken landet på et nei til fradeling. Hvis man sier ja til en dispensasjonssøknad om å omdefinere eiendommen til fritidsbolig så vil man ikke har noen krav eller kontroll på hvordan jorda blir brukt.

Gruppemøte og votering

Ordfører Isak Busch skisserte en mulighet til utsettelse for at kommuneadministrasjonen skulle kunne gå i dialog med søker om en ny søknad som ikke ville bryte med de viktige prinsippene i jordloven.

Etter en pause der kommuneadministrasjonen hadde et eget «gruppemøte» for å bli enig om konsekvensene av de forskjellige forslagene og spørsmålene som hadde kommet frem i debatten kom det et endringsforslag fra Guri Heggem (Sp).

Endringsforslaget fant et kompromiss der man ved å stryke omdisponering til fritidsbolig gjorde at de største motforestillingene fra kommuneadministrasjonen i forhold til jordloven falt. Dermed kunne man gå til votering.

I endringsforslaget lå også en formulering om at fradelingen skal også til behandling etter plan- og bygningsloven. Dermed kommer sannsynligvis denne saken til behandling i et senere planutvalgsmøte.

I voteringen fikk endringsforslaget fra Guri Heggem seks stemmer og den orginale innstillingen fra kommuneadministrasjonen en stemme.

I dagens planutvalgsmøte vedtok man innstillingen til reguleringsplanen for Gjøsvika V. Planen skal til første behandling i kommunestyremøtet i neste uke.

– Jeg har forståelse for de som har kjøpt tomt og ikke ønker bebyggelse i nærheten av der de bor. Men Gjøsvika er definert som et utbyggingsområde og vi i kommunen er i en prekær situasjon med mangel på boligtomter. Gjøsvika V er i den sammenheng lavthengende frukt, sa ordfører Isak Busch i dagens planutvalgsmøte.

Planområdet for Gjsøvika V er på cirka 40 dekar. Det avgrenses i vest og nord av eksisterende boligområder i Gjøsvika. Planforslaget inneholder estimert et sted mellom 50 og 60 boenheter alt etter hvor stor grad av konsentrasjon av bebyggelsen man velger i det videre planarbeidet.

Rob Veldhuis (H) presiserte igjen at han er imot prosessen og boligfeltet i Gjøsvika.

– Jeg presiserer at jeg er mot hele boligfeltet der. Men det er ikke det vi tar stilling til i dag. Det er reguleringsplanen. Ekspropriering er helt feil i mitt syn, sa Veldhuis.

Flere andre politikere uttrykte et håp om at kommunen vil komme til enighet med grunneierne i saken. Blant dem Guri Heggem (Sp) og Liv Hanne Tønset (Ap).

Vil ikke selge

Gjøsvika Sameie som eier området som skal reguleres er ikke villig til å selge. I et brev fra sin advokat tidligere i vår anser de at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt.

I brevet påpekes det at det vil være den 5. gangen sameiet fratas areal fra kommunen til tomteutbygging og at det er et beskyttelsesverdig område.

– Gjøsvika er del av et beskyttelsesverdig område med mange setervoller forbundet med sameiets felles grunn. Dette er årsaken til at sameiet har vært, og fortsatt er negative til salg, sier advokat Lyng i brevet.

– Sameiets innspill angående det å ikke ville avhende området, samt konsekvensene av dette ble omtalt da planprogrammet for planen ble behandlet. Dersom det ikke lykkes å komme til en enighet om kjøp av grunn for realisering av denne planen, vil reguleringsplanen danne grunnlaget for å gjennomføre ekspropriasjon av nødvendig areal, sier kommunedirektøren i svar til innsigelsen fra Gjøsvika Sameie.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10 å legge forslag til reguleringsplan for Gjøsvika 5 ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsenes pkt 8.1.1 endres til:

Før det gis brukstillatelse for nye boliger innenfor planområdet, skal nødvendig infrastruktur som atkomstveger (o_SKV1-4), gang- og sykkelveg (o_SGS1), vannforsyning, avløp, elektrisitet, lekeplasser (BLK1-2) og felles område for renovasjon være etablert. Lekeplasser skal senest være etablert samtidig med ferdigstillelse av atkomstveger. Lekeplassene skal etableres i henhold til situasjonsplan nevnt i 8.2.1

Innstillingen ble enstammig vedtatt.

I morgendagens formannskapsmøte skal kommunedirektør Kjersti Jensås orientere om en eventuell ordning der lærere roterer mellom skolene i kommunen.

Denne utredningen ble vedtatt i et eget punkt  i forbindelse med skolestrukturvedtaket i kommunestyret i fjor høst. Guri Heggem (Sp) etterlyste denne utredningen tidligere i vår og nå kommer den til behandling i formannskapet i morgen og i kommunestyret i neste uke.

I sin konklusjon i sakspapirene argumenterer kommuneadministrasjonen for at dette er en dårlig løsning. 

– I tillegg til at dette blir en dyr løsning, er det større betenkeligheter om dette vil være en god løsning for elevenes læring. I skolen skal elevenes miljø stå høyt på agendaen. Eleven er helt avhengig av å utvikle en god relasjon med læreren. Som beskrevet over vil en slik ordning som dette sette dette på prøve, sier de i konklusjonen i saksfremlegget. 

I tillegg til det økonomiske og det relasjonsmessige mellom elev og lærer peker kommuneadministrasjonen på at det ikke er stemning blant fagforeningene for en slik ordning. 

Lærertettheten

Det som var utgangspunktet for dette punktet i skolestrukturvedtaket var å se på muligheten for å flytte på lærere mellom skolene til grendeskolene i Brekken og Glåmos for å opprettholde drift og kravene til fagkompetanse der.  Det vises på ordlyden i punktet i vedtaket.

– Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundervisning utredes, het punktet i skolestrukturvedtaket.

I saksfremlegget snus dette på hodet til at man må flytte lærere fra grendeskolene til Røros skole på grunn av den høye lærertettheten i grendeskolene.

– Å skulle lage en timeplan som fungerer på flere skoler vil også være en utfordring rent praktisk. Lærertettheten på grendeskolene er allerede langt over Røros skole. Vi kan derfor tenke oss at det vil måtte bli en forskyvning av lærertimer fra grendeskolene til Røros skole, slik at dette forholdet ikke blir enda skjevere, sier kommuneadministrasjonen i utredningen.

Konklusjonen

I det aller siste avsnittet oppsummerer kommunedirektøren utredningen slik.

– Det er altså i teorien mulig å gjennomføre en ordning med rotasjon av lærere. Men dette er svært utfordrende for kvaliteten, både for elev-lærer-relasjonen, for arbeidsmiljøet for ansatte og elevenes behov for stabilitet i skolehverdagen. I tillegg vil det være en kostnad forbundet med tiltaket. Kommunedirektøren kan ikke se at dette er en hensiktsmessig og god ordning verken for lærere eller elever, konkluderer Jensås.

Det som imidlertid nevnes i samme dokument er at en slik ordning fungerer for samisklærerne i kommunen.

– Arbeidsmiljøet til de ansatte er viktig. Ifølge fagforeningene er det ikke stemning blant våre ansatte å gå inn på en slik ordning. Spørsmålet blir derfor om det er mulig å få tak i lærere som er villige til å ha en arbeidsdag som ser slik ut, om så kommunestyret skulle vedta en slik ordning. Vi har erfaring med en tilvarende ordning blant våre samiske lærere. Erfaringene er at det har skapt mer ro i ansattgruppa og mer trivsel etter at vi flytta personalansvaret til et sted, heter det tidligere i samme dokument.

Det er jo en interessant betraktning å ta med seg videre.