Slider

+ 278 nye smittetilfeller i Jämtland siste uke

av

I uke 46 ble det oppdaget 278 nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen. Det er mer enn dobbelt så mange nye smittetilfeller som i den verste uka tidligere i pandemien. Utviklingen er svært bekymringsfull, og det innføres nå strengere smitteverntiltak i hele länet.

Diagrammet viser en dramatisk utvikling i smittespredning i Jämtland og Härjedalen.

Det går noe bedre i vår nærmeste nabokommune på svensk side, Härjedalen. Tallene for uke 46, lagt fram av svenske Folkehelsomyngigheten, viser at det i løpet av uka ble oppdaget 12 nye smittetilfeller. Så langt er det registrert 120 smittetilfeller i Härjedalen siden pandemien startet.

Trenden med økende smitte gjelder for øyeblikket hele Sverige.

+ Skjerpede coronavirusråd i Härjedalen

av

Etter en kraftig økning i coronasmitte i Jämtlands län, strammer Härjedalens kommune inn på sine smittevern tiltak. Trengsel og nærkontakter mellom mennesker skal reduseres. Innstrammingen gjelder til og med 13. desember, men kan bli forlenget om det blir nødvendig. Busselskapet Härjedalingen har innstilt alle sine avganger inntil videre.

Innstramingen innbærer at alle som beveger seg i Jämtlands län oppfordres til å unngå fysisk kontakt med andre enn de som tilhører samme husstand. Reiser skal unngås, dersom de ikke kan gjennomføres innen for rammene som er satt for kontakt med andre mennesker.

– Vi vill uppmana alla till ökad eftertanke när det gäller resor då det inte är resan i sig som riskerar att öka smittspridningen. Du får resa tillsammans med dem du bor med under förutsättning att det görs på ett säkert sätt, till exempel genom att alltid hålla avstånd till andra och att träffa så få nya personer som möjligt, sier Micael Widerström som er smittevernslege i Region Jämtland Härjedalen.

Restriksjoner for besøk til sykehjem fra røde områder i Norge

av

Pressemelding fra Røros kommune

Kriseledelsen i Røros kommune har innført besøksrestriksjoner for gjester fra områder i Norge med høyt smittepress til våre sykehjem. De må ha vært i vår region i 10 dager før de kan komme på sykehjemmene. Dette er også i tråd med det FHI har presisert denne uken, i tillegg til at det står i rådene for innenlandsreiser; at besøkende fra områder med høyt smittepress, bør være 10 dager i hjemmekarantene før de besøker sykehjem.

Besøkende fra områder med høyt smittepress, blant annet Oslo og Bergen, betyr stor smittefare.Restriksjonen gjelder også studenter som skal jobbe på sykehjem i jula, og besøkende fra røde land.

Unntak for besøk til pasienter som ligger for døden

Vi har ikke restriksjoner for pårørende til pasienter som ligger for døden. Vi legger selvfølgelig til rette for at de nærmeste pårørende skal få komme inn.

+ Vil utbedre gulvet i Verket

av

Verket vil utbedre gulvet på håndballbanene. Gulvbelegget har fått skader i form av dumper, sprekker og hevelser. Det er tatt mange prøver for å finne den årsaken til dette, uten at det er funnet et entydig svar på det. Det kan skyldes bevegelser i grunnen, bruk av feil type underlagsplater, eller sprekker i betongen. I 2021 er Verket 10 år, og dermed er det mulig å søke om tippemidler til utbedring.

Prosjektet er kostnadsberegnet til 2 600 000 kroner, og Verket søker om 858 000 kroner i tippemidler. Søknaden gjelder gulvbelegget i Verket Røros ­ bane 1, 2 og 3. 

Spilleflatene brukes til alle ulike hallidretter, i tillegg til gymnastikk for skoleelever fra grunnskole, ungdomsskole og videregående skole. 

+ Prikkfrie skjenkekontroller

av

Securitas AS har utført salgs og skjenkekontroller, samt tilsyn på tobakkskadeloven i Røros kommune lørdag 14. november 2020. Etter kontrollene rapporteres det om ryddige forhold ved alle kontrollerte salgs- og skjenkesteder.

Generelt var det en rolig dag med mindre mennesker i bybildet og et roligere uteliv enn normalt. Det var lavt alkoholinntak, lite mingling/bevegelse blant gjestene og de forskjellige smitteverns tiltakene ble god fulgt.

– Det var tydelig at gjestene respektere smitteverntiltak, og at de ansatte har fått tydelige instrukser om at de tiltak som er satt i kraft skal følges. Det var mye og god smitteverninformasjon og stort sett alle gjester så ut til å holde avstand, benytte antibac og smittesporingsapp, skriver Securitas i sin rapport.

+ Julestemning på biblioteket

av

Nisseles og digital Eventyrlig lørdag er to av tiltakene som i år kommer til å sette an julestemningen på Røros bibliotek.

– Vi ønsker på denne måten å bidra inn i Jul på Røros, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim ved biblioteket.

Leseaksjon

I år arrangerer biblioteket for første gang en liten leseaksjon de har valgt å kalle Nisseles. Der inviteres alle til å låne bøker, lese bøker og rapportere inn hvor mange bøker de har lest i perioden 1.desember til 20.desember. En lest bibliotekbok teller et lodd (det er kun bøker du har lånt på biblioteket som teller i denne lesekampanjen), så jo flere bøker du leser jo større vinnersjanse har du. 21.desember trekkes en vinner som får bibliotekets lille juleoverraskelse. For hver leste bok henges det også opp snøkrystaller i vinduene på biblioteket.  

Eventyrlig lørdag

Vanligvis er det Eventyrlig lørdag siste lørdag i måneden, et svært populært arrangement med liv og røre og trangt om plassen. Med de restriksjonene som er i landet vårt nå, har det ikke vært mulig å avholde Eventyrlig lørdag slik vi er vant til.  Derfor tyr biblioteket til en digital versjon også denne gangen. Da leser Mari Snortheim «Teskjekjerringa på julehandel». Dette som en liten aperitiff til Trøndelag Turneteaters Teskjekjerring-oppsetning på Storstuggu. 

Den kreative kan komme å fargelegge, klippe, brette og lime teskjekjerringas hus.

Sammen med bibliotekets juletre som lyser opp mørke ettermiddager, og et bra utvalg av julefilmer, julekalenderbøker og oppskrifter på årets juleribbe skulle dette være gode bidrag til det som ser ut til å bli den noe spesielle julen år 2020.

Røros museums- og historielag får årets kulturpris

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes kulturpris 2020 tildeles Røros museums- og historielag (RMH). De mottar kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager. 

90 år med kulturhistorie

Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.

Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer

Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.

I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.

Vi har med andre ord med en svært vital 90-åring å gjøre. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris!

Om kulturprisen

Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.

Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.

+ Gauldalsløypa til stor ulempe for reindrifta

av

Fylkesmannen har nå avgitt samlet uttalelse til snøscootertrasen – Gauldalsløypa – i Holtålen kommune. Konklusjonen er nedslående for snøscooterentusiastene: Gauldalsløypa til stor ulempe for reindrifta.

Det var i september i år at formannskapet i Holtålen kommune vedtok å legge saken om Gauldalsløypa ut til offentlig ettersyn. Fylkesmannen har, som sektormyndighet, fått saken til uttalelse og har samlet fagavdelingenes merknader. Det er ikke første gang Gauldalsløypa er til behandling. Forrige gang opphevet Fylkesmannen kommunens vedtak på grunn av mangler i det miljøfaglige grunnlaget for saken og inhabilitet i Holtålen kommune.

Nå er altså saken ute på ny høring, og Fylkesmannen har nå avgitt samlet uttalelse til snøscootertrasen.

Til stor ulempe for reindrifta

Reindriftsavdelingen var også kritisk til Gauldalsløypa da den var til behandling første gang hos Fylkesmannen. Løypa ble under tvil likevel godtatt fra avdelingens side, på vilkår om nedkortet åpningstid og fordi man så at reindrifta var gitt en rett til å stenge løypa ved behov. Håpet var at dette skulle gjøre at løypa ikke medførte vesentlig ulempe for reindriften.

Basert på erfaring og kunnskap etter vinteren 2019/2020, vurderer reindriftsavdelingen at retten til å stenge løypa, ikke er et tilfredsstillende tiltak for å forhindre vesentlig skade eller ulempe for reindriften.

Bakgrunnen for denne vurderingen er dels at Fylkesmannen i Nordland har kommet til samme konklusjon når det gjaldt distriktenes adgang til å stenge løyper, i sin klagesaksbehandling av sammenlignbare løyper i Selbu kommune. Fylkesmannen i Nordland fastslo at det å legge et slikt ansvar på reinbeitedistriktet vil være til vesentlig ulempe for reindriften. Reindriftsavdelingen legger også vekt på reinbeitedistriktets negative erfaringer med stengning av løypa vinteren 2019. Utøverne har gitt signaler om de i fremtiden vil vegre seg å benytte denne retten, noe om i praksis vil si at tiltak ikke virker.

Av den grunn fraråder reindriftsavdelingen at løypa opprettes, og varsler at et positivt vedtak i saken blir påklaget.

Viderefører anbefaling om bruk av munnbind i samfunnet

av

Pressemelding fra FHI

Etter å ha oppdatert kunnskapsgrunnlaget for bruk av munnbind i samfunnet, viderefører Folkehelseinstituttet anbefalingen om bruk av munnbind i situasjoner hvor avstand ikke kan opprettholdes når smitterisikoen tilsier det.

Forskerne har benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020:

– Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind brukt i samfunnet kan beskytte mot smitte som gir luftveisinfeksjoner, men studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttende effekt. For effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet mangler vi god dokumentasjon, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter, forklarer overlege Didrik Frimann Vestrheim ved Folkehelseinstituttet.

Ulemper ved bruk av munnbind kan være risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av munnbindene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker.

To spørsmål var sentrale for anbefalingen: Hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet? Og hva er balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind?

Betinget anbefaling

– Vi anbefaler ikke bruk av munnbind i situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, sier Vestrheim.

Når det er mye smitte og ukontrollert spredning i samfunnet, bør bruk av munnbind vurderes. I slike situasjoner er det sannsynlig at fordelene er større enn ulempene, selv om det er usikkerhet rundt hvor stor effekt tiltaket har.

– Anbefaling bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales, fortsetter Vestrheim.

Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales.

– Men hvis hensikten er å beskytte brukeren, bør kun medisinske munnbind type II eller IIR anbefales. Dette kan for eksempel gjelde for personer i risikogrupper.

Det er viktig å understreke at munnbind ikke bør erstatte andre tiltak, avslutter Vestrheim.

Smittevernråd for julehandel

av

Pressemelding fra FHI

Det nærmer seg desember og mange starter med julehandelen nå. Folkehelseinstituttet har samlet et knippe smittevernråd slik at både kunder og handelsstanden kan gjennomføre julehandelen på en måte som ivaretar smittevernet.

Kommunene kan innføre strengere tiltak lokalt for blant annet handel, slik som anbefalinger eller påbud om bruk av munnbind og krav om økt avstand. Se nettsiden til din kommune for informasjon om lokale tiltak. 

De nasjonale tiltakene for handel kan også bli endret. 

De generelle anbefalingene i perioden vi er inne i nå, spesielt i områdene der det er mye smitte, er å holde seg mer hjemme og treffe færre folk. Det er ikke heldig at veldig mange drar i butikken på samme tidspunkt.

– Det er fint å tenke alternative tider og måter å handle på. Hensikten er å redusere antall kontakter for å minke sjansen for smittespredning, forklarer overlege Tone Bruun ved Folkehelseinstituttet.

Råd til deg som handler 

  • Hold deg hjemme hvis du er syk.
  • Handle gjerne på tidspunkter da det er færre kunder i butikkene.
  • Hold minst 1 meters avstand til andre kunder og betjeningen.
  • Vask hender eller bruk hånddesinfeksjon hyppig. 
  • Unngå å ta kollektivtransport hvis mulig.
  • Utsett handlingen til senere hvis du ser at det er trengsel. 
  • Vurder netthandel eller be andre om å handle for deg, særlig hvis du tilhører en risikogruppe.
  • Ikke utsett julehandelen til de siste dagene før jul hvis du har mulighet til å gjøre den unna tidligere.

Råd til handelsstanden 

  • Butikkeier må ta ansvar for å tilrettelegge for at kunder kan holde avstand, både inne i butikken, på kjøpesenteret, ved pakkedisker og eventuelt også utenfor butikklokalet hvis kundene må stå i kø. 
  • Det må ikke slippes inn flere enn det er plass til i lokalet, slik at alle klarer å holde minst 1 meters avstand til andre i lokalet. For kjøpesentre bør det utarbeides en strategi for hele senteret, inkludert fellesarealer. 
  • Tilrettelegg gjerne for netthandel eller andre løsninger for utlevering av varer.  
  • Det kan være fornuftig å ha utvidede åpningstider og tilbud over flere dager for å unngå at
    mange kunder samles samtidig.
  • Oppfordre kunder til å handle på tidspunkter da det ikke er mange andre kunder i lokalet.  
  • Informer kunder om å holde seg hjemme ved sykdom. 
  • Legg til rette for god håndhygiene i lokalet. 
  • Ta hensyn til risikogrupper, for eksempel ved å ha tidspunkter der de inviteres til å komme uten at andre kunder er til stede. 

− Både kunder og handelsstanden må huske på at det ikke er tilstrekkelig å bruke munnbind ved trengsel. Et av de viktigste tiltakene mot smitte er å holde god avstand til andre. Bruk av munnbind veier ikke opp for manglende avstand, sier Tone Bruun. 

Førjulsarrangementer på kjøpesentre og i butikker

Arrangementer som konserter og liknende som samler mange personer på ett sted bør unngås.   
Butikker og kjøpesentre som planlegger førjulsarrangementer, må forholde seg til lokale og nasjonale bestemmelser og råd for arrangementer.  

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.