Slider

Doktortjønna – En tapt mulighet?

av

Pressemelding fra MiST Rørosmuseet

Doktortjønna ble ikke med det rød-grønne budsjettforliket, og det ligger dermed an til en avvikling av MiST Rørosmuseets virksomhet på området ved årsskiftet. «Leieavtalen vår går ut desember, og det har vært en forutsetning for en videreføring at vi kom med i statsbudsjettet for neste år. Vi er fryktelig skuffet og lei oss over at vi nå ser ut til å måtte avvikle tilbudet på Doktortjønna», sier Odd Sletten, museumsdirektør ved MiST Rørosmuseet.

«Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var svært positive til planene for Doktortjønna under valgkampen og lovte høy prioritering. Vi hadde sterke forventninger til at vi med statens hjelp skulle få til en utvidet satsing i området. I og med at vi var inne i SVs alternative statsbudsjett hadde vi god tro på at dette skulle lykkes.»

Røros kommune og Museene i Sør-Trøndelag har sammen finansiert drifta på Doktortjønna de to siste årene, i påvente av statlig støtte. Både kommunen og museet har vært tydelige på at for 2022 var det helt nødvendig å få med staten på laget dersom en skulle få til en videreføring.

Planene for Doktortjønna har hatt et klart fokus på sammenhengen mellom menneskelig aktivitet, ressursbruk og naturmangfold. Rørosmuseet har fått mange gode tilbakemeldinger på at dette er en riktig og viktig vei å gå, både fra politisk posisjon og opposisjon.

«Her kunne vi skapt en formidlingsarena for barn og unge som satte fokus på noen av de viktigste utfordringene i vår tid. Alle forutsetningene for å få dette til ligger godt til rette, det var kun en statlig delfinansiering som manglet. At vi nå i stedet ser ut til å ende opp med en avvikling er bare leit», sier en svært skuffet museumsdirektør.

Sitat fra Prosjektbeskrivelsen:

Rørosregionen har en flerhundreårig historie hvor rike malmressurser og marginale skog- og beiteressurser har vært utnyttet side om side. Kobberet fra Røros skapte nasjonal rikdom, men har også skapt en evigvarende forurensing av både Gaula- og Glomma-vassdraget. Bergverksdrifta, jordbruket og samisk reindrift har hver på sin måte, og i svært ulik grad, påvirket naturen og naturmangfoldet i området.

Med utgangspunkt i rørosregionens natur- og kulturhistorie ønsker Museene i Sør-Trøndelag å trekke linjer mellom fortid, nåtid og framtidige miljøutfordringer. Dette vil vi gjøre ved å:

  • Engasjere barn og unge i utendørs aktiviteter som setter fokus på
    • naturens prosesser som forutsetning for menneskers virksomhet
    • menneskers påvirkning på miljø og klima – nå og før
    • eksempler på bærekraftig og ikke bærekraftig ressursbruk
    • fornybare og ikke fornybare ressurser
  • Bruke historien som ligger til grunn for verdensarvstatusen på Røros, som en inngang til refleksjon rundt hvordan vi tar vare på natur- og kulturverdiene våre.
  • Styrke lokal bærekraft gjennom synliggjøring av mattradisjoner og produksjon basert på lokalt samspill mellom menneske og natur

Innstramming men ingen nedstengning (+)

av

Regjeringen setter stor lit til vaksinering, og kommer ikke med noen nedstengning av landet til tross for høyt smittetrykk. Det legges dermed ingen nasjonale begrensninger som vil være til hinder for julemarked, julebord eller kulturarrangementer nå i adventstiden.

Det store nasjonale tiltaket er intensivering av vaksinering, og nå er planen at alle over 45 skal ha hatt mulighet til å vaksinere seg en tredje gang før påske. En del av bildet nå, er at vaksinenektere rammes mye hardere når de blir smittet. Det kan kanskje være tid for å finne et annet område å gå mot strømmen, enn å nekte vaksinering.

– De som har tatt en oppfriskningsdose, har betydelig lavere risiko for å bli innlagt på sykehus. Det aller viktigste tiltaket nå, er at folk tar imot de dosene de får tilbud om, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Det vil fortsatt være åpne butikker, åpne skoler og åpent uteliv. Regjeringen har kommet med følgende tiltak nå:

  • Det innføres også en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.
  • Regjeringen innfører en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind på kollektivtransport, i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand.
  • I tillegg viderefører vi anbefalingen om jevnlig teste skoleelever i områder med økende smittespredning og høy belastning i helse- og omsorgstjenesten
  • Regjeringen ber om at kommuner med økende smitte og høy belastning i helsetjenesten vurderer økt brukt av hjemmekontor.

Tiltakene gjelder fra 1. desember, og anbefalingene gjelder fra nå. De gjelder inntil videre, og er basert på råd og anbefalinger fra Helsedirektoratet og FHI.

Kommunene får plikt til å tilby lett tilgjengelig vaksinetilbud 

Regjeringen ber nå kommunene sette opp tempoet i vaksineringen. Kommunene må ha et vaksinasjonstilbud som ikke krever at man må bestille time. Det skal også være mulig å vaksinere seg også utenfor vanlig kontortid. Det kan være for eksempel drop-in-tilbud utenom vanlig arbeidstid eller hjemmevaksinering.

– Flere kommuner har hatt mange gode og kreative løsninger for å gjøre det lettere for folk å ta imot vaksiner. Nå kommer en forskrift for å sikre et mest mulig tilgjengelig vaksinetilbud. Vi vil også opprette en nasjonal vaksinasjonstelefon som kan svare på faglige og praktiske spørsmål på ulike språk, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Regjeringen har bedt kommunene om å tilby oppfriskningsdose til alle som er 45 år og eldre når alle som er 65 år og eldre har fått tilbud. Også alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten skal få tilbud om oppfriskningsdose.

– Det viktigste tiltaket i dagens situasjon er at alle over 65 år så raskt som mulig får en oppfriskningsdose. Det vil redusere behovet for mer inngripende tiltak betraktelig. Vaksine er veien ut av pandemien, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Regjeringen planlegger for at hele den voksne befolkningen kan få en oppfriskningsdose før påske.  Det betyr at kommunene må planlegge for å sette 400 000 doser per uke.

Store problemer med omkjøring (+)

av

På grunn av skader på Stavåe bru i Rennebu dirigeres nå tungtrafikken over Røros. Det er omkjøring både på Fylkesvei 30 gjennom Gauldalen og på Fylkesvei 705 over Stugudal og Brekken. Omkjøringen viser tydelig utfordringer med veikvaliteten på Fylkesvei 30.

Nå kommer det ingen trailere opp Gauldalen, etter en utforkjøring på Rognes for fem timer siden. Berging av traileren som har kjørt ut der har vist seg å være krevende. Ole Jørgen Kjellmark anbefaler de som kan utsette reisen, eller kan kjøre en annen vei enn fylkesvei 30 om å kjøre en annen vei. Togene går som normalt.

https://vimeo.com/651504113

Fortsetter kampen for folkehøgskole (+)

av

Hilde Danielsen gir ikke opp kampen for å få en folkehøgskole på Røros. Det ble ikke penger til hverken oppstart av Folkehøgskolen eller til familiepark i Doktortjønna, i budsjett forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har samlet seg om.

SV har fått gjennomslag for feriepenger til permitterte under pandemien og til avlysning av neste konsesjonsrunde for leteboring etter olje, men også elektrifisering av Rørosbanen må vente.

https://vimeo.com/651480498

Starter førjulsturne på Glåmos (+)

av

Charlotte Audestad og Magnus Hestegrei starter sin førjulsturne i Glåmos kirke 6. desember. Turneen blir avsluttet i Røyrvik kirke 21. desember. I løpet av turneen skal Charlotte Audestad og Magnus Hestegrei holde 13 konserter.

Magnus

Magnus Hestegrei er en artist og låtskriver bosatt i Trøndelag. Siden 2014 har han satset fullt på musikken, og vært en av landets mestspillende trubadurer. Nå er tiden inne for å fokusere fullt og helt på egen musikk. 

Magnus Kolset Hestegrei ble født i 1986 og trådde sine barnesko på hjemgården i Verdal. Musikk var en viktig del av oppveksten. Moren hobbyspilte orgel, klarinett, blokkfløyte og munnspill, morfaren spilte tangenter og fiolin, mens farfaren slo seg på hælen når han danset. Alt lå til rette for å dyrke musikkinteressen – til tross for at faren fikk fritak fra musikk på skolen. Allerede i sjuårsalderen startet han å spille fiolin, og senere akustisk gitar, som i dag er hans foretrukne instrument. Familiens musikkengasjement forlot sjelden de trygge veggene hjemme, og det var derfor ingen selvfølge at sønnen på gården skulle fortsette med musikken. 

Han gikk imidlertid ikke videre med musikken i utdanningsløpet. Han utdannet seg til næringsmiddeloperatør, og jobbet som dette i ni år, før han i 2014 innså at musikkinteressen og spillejobbene ikke lenger kunne forbeholdes fritiden. Det samme året ga han ut EP-en «Bryt fri». Dette ga mersmak både for artisten selv og lytterne. I 2015 kom singlene ‘‘De to første’’, etterfulgt av ‘‘To trønderske til’’ i 2016, som forløpere til fullengderen «Trøndelagsnytt». Trønder-Avisa ga platedebuten terningkast 6, og Magnus Hestegrei fikk for alvor fotfeste i hjemfylket. 

21.november 2018, på dagen fire år etter debut-EP-en, kom albumet «Månen over Europa».

Magnus Hestegrei har markert seg som en hardtarbeidende og energisk artist i Trøndelag. Dette kjennetegner også konsertopplevelsen han gir. Til tross for det vide sjangerspennet – fra det løsslupne og lekene, til det dype og ettertenksomme – har årene med allsidige spilleoppdrag lært han å kjenne sitt publikum. Nå er han klar for å ta med seg denne erfaringen og møte nye publikummere, også utover Trøndelagsgrensene. 

Charlotte

Charlotte (35) er en norsk artist og låtskriver fra musikkøya Hitra i Sør-Trøndelag, bosatt i Trondheim.

Charlotte beskrives som et verbalt unikum med et skråblikk på hverdagen og dens utfordringer. Hun har et enormt teksttalent og munnrapp humor som virkelig kommer til sin rett i live-format. 

I mars 2013 gav hun ut sitt debutalbum «På feil si’ av vei’n» til strålende kritikker. Året etter kom  «Livet e fort kort te å bare ha det greit» som også fikk svært god mottakelse fra publikum og presse. «Ni nye» ble utgitt i 2016, og Charlotte har etter det virkelig etablert seg som en artist som turnerer nasjonalt på store og små scener. 


Enorm trafikk gjennom Røros (+)

av

Trafikk fra E-6 dirigeres om Røros i kveld. Årsaken er at Stavåbrua i Rennebu er midlertidig stengt for kjøretøy over 5 tonn, etter at det er funnet store sprekker i brua. Brua ble skadet under Trident Juncture, og nå viser det seg at skadene på brua har forverret seg. Brua, som ble bygd i okkupasjonstiden, er 104 meter lang, og det er 70 meter ned til elva som renner nede i dalen under den.

Dette betyr stor trafikk gjennom Gauldalen og over Røros. Statens vegvesen håper å kunne åpne den nye Stavåbrua om 14 dager, og i verste fall kan storparten av trailertrafikken mellom sør og nord i Norge komme til å gå over Røros helt til den nye brua åpnes. Vegtrafikksentralen varsler oppdatering om dette onsdag 1/12 klokka 12.

Det er kaldt vinterføre, og det det er spennende hvordan det vil gå opp de bratteste bakkene og i de smaleste partiene, når trafikken på Fylkesvei 30 er det mangedobbelte av det som er normalt.

Det er et spektakulært bruprosjekt i gang i Rennebu. Gammelbrua holdt ikke helt til den nye brua ble ferdig, og nå dirigeres trailertrafikkeu om Røros. Foto: Statens Vegvesen.

Fastholder reduksjon til Kulturminnefondet (+)

av

Det skapte optimisme, da Regjeringen varslet en opptrappingsplan for kulturminner i Hurdalsplattform, men Opptrappingen starter med en reduksjon på 14 millioner kroner, i forhold til det Solbergregjeringen fikk vedtatt for 2021.

Solbergregjeringen foreslo reduksjon i tilskudd, i sitt forslag til statsbudsjett for 2022. I regjeringspartienes reviderte forslag, var det holdt fast ved denne reduksjonen. Nå viser det seg at det også står slik, etter budsjettforhandlingene med SV.

Kulturminnefondet har tidligere opplevd på få plusset på sitt budsjett i halvårsrevideringen, og det kan skje denne gangen også. Det siste året har det vært stor økning i søknadene til kulturminnefondet, og i valgkampen signaliserte flere politiker at satsingen på kulturminner skulle bli større. Når budsjettprosessen nå nærmer seg slutten, ser det ut til at satsningen blir redusert i stedet. Rammen for 2022 blir 105 millioner kroner, mot 119 millioner kroner i 2021.

Fortsatt kr 0,- til Røros folkehøgskole

av

SV og Regjeringspartiene har kommet til enighet om statsbudsjettet for neste år, og det er ikke funnet plass til bevilgninger hverken til Røros Folkehøgskole eller familieparken i Doktortjønna.

Først viste det seg at Regjeringen Solberg, ikke gikk inn for penger for noen av det to tilbudene, som på hver sin måte betyr mye for Røros. Håpet var så at den nye Regjeringen, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skulle finne penger. Det gjorde de ikke. Nå er det klart at heller ikke forhandlingene mellom regjeringspartiene og SV har gitt resultater. Dermed blir folkehøgskolen ytterligere utsatt, og Familieparken i Doktortjønna må se etter annen finansiering.

Aud Selboe fikk lovnader om støtte fra Hilde Danielsen og Lars Haltbrekken i SV da de møtte Folkehøgskolegründer Aud Selboe i sommer. Foto: Tore Østby

– Manglende støtte fra de to andre partiene. Vi kommer til å sloss videre for begge disse, sier Lars Haltbrekken (SV) til Rørosnytt.

Røros kommune, Trøndelag fylke og Rørosbanken bevilget midler til et forprosjekt for å utrede tomt, skolebygg og finansieringsplan for bygging av Røros Folkehøgskole. Rørosregionen næringshage er prosjektleder for forprosjektet.

Foreningen Prosjekt Røros folkehøgskole har sammen med entreprenørselskapet Johan Kjellmark AS og energiselskapet Ren Røros AS dannet et eiendomsselskap som skal stå for prosjektering, bygging og fremtidig drift av skolebygget. Næringshagen sto for det praktiske arbeidet med søknaden til Utdanningsdirektoratet om etablering av en folkehøgskole på Røros, som ble levert 1. april 2020.

Fagplanen for skolen er allerede godkjent av Utdanningsdirektoratet og Folkehøgskolerådet. Snart foreligger ny søknad med finansieringsplan, budsjett og tegninger av nytt skolebygg. Offentlig myndigheter, næringsliv og organisasjonsliv i lokalsamfunnet har vist stor interesse for prosjektet og bidrar nå aktivt til realisering av folkehøgskolen. En rekke politikere har også uttalt seg med begeistring om prosjektet, men bevilgning om igangsetting har latt vente på seg.

I prosjektbeskrivelsen som ligger på Rørosregionen Næringshage sine nettsider står det: Går alt som planlagt ønskes de første elevene velkommen til skoleåpning høsten 2022. Så langt har ikke alt gått som planlagt. Neste sjanse er statsbudsjettet for 2023.

Flere positive hurtigtester på Røros (+)

av

Løpet av helga og i dag er det flere rørosinger som har testet positivt på covid 19 med hurtigtester. Så langt er ingen nye bekreftet smittet etter PCR-test. Dette henger sammen med at det nå er stort trykk på laboriatoriet ved St Olavs hospital, og det kan ta flere døgn å få svar. Trolig vil det komme noen svar i løpet av kvelden.

To av de nye som har testet positivt i hurtigtest, er medarbeidere i samme bedrift, og en tredje er i samme barnehage som en som tidligere har fått covidsmitte bekreftet i en PCR-test.

Regjeringen har nå varslet flere nye tiltak, for å bremse spredningen av den nye omikronvarianten når den kommer til landet.

– Det er sannsynlig at den nye omikronvarianten er mer smittsom enn deltavarianten. Erfaringen fra koronapandemien så langt er at virusvarianter med økt smittsomhet vil spre seg til alle land, inkludert til Norge. For å begrense og forsinke spredningen her i landet innfører vi derfor en rekke offensive tiltak, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

De nye tiltakene er:

  • Isolasjonstiden forlenges til 7 dager for de som tester positivt og som det er grunn til å tro er smittet med varianten omikron.
  • Det pålegges smittekarantene i 10 dager for hustandsmedlemmer og tilsvarende nære personer det er grunn til å tro er smittet med varianten omikron. Disse har krav om PCR-test så snart som mulig og dag 7 før avslutning av karantene.
  • Det innføres testplikt for øvrige nærkontakter. De skal testes med PCR-test så snart som mulig og mellom dag 3 og 7 etter nærkontakten og skal om mulig unngå nærkontakt med andre personer frem til første test er negativ.
  • Alle tiltakene gjelder uansett vaksinasjonsstatus.
  • Pliktene opphører dersom det senere bekreftes at smitten ikke skyldes virusvarianten omikron.

Dette kommer i tillegg til innreisetiltakene regjeringen innførte natt til lørdag.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.