Slider

Mulige smitteverntiltak i skoler

av

Pressemelding fra Statsforvalteren

Vi har fortsatt en utfordrende smittesituasjon i fylket og Statsforvalteren i Trøndelag har mottatt mange henvendelser med spørsmål om hvilke tiltak som er mulig å benytte i skolene nå.  

Selv om vi nå skal være tilbake til en mest mulig normal hverdag i barnehager og skoler, er vi i en situasjon der fraværet er høyt blant både barn/elever og ansatte. Dette både som følge av koronasmitte, kraftig forkjølelse og andre ulike luftveisinfeksjoner og sykdommer. Kombinert med lav terskel for å holde seg hjemme og venting på svar fra covid-test, medfører dette store utfordringer for flere – ikke minst det å ha nok ansatte til å drive forsvarlig i skoler og barnehager.

Mange er imdilertid usikre på hvilke regler som nå gjelder. Dere finner derfor svar fra Udir til Statsforvalteren i Rogaland den 12. november 2021 der regelverket og de mulighetene som finnes gjennomgås. 

Vi håper dette kan være til hjelp og avklaring!

Tidligere arbeidskolleger og gode venninner (+)

av

Da Røros Apotek feiret sitt 200-årsjubileum i går, var det flere av tidligere ansatte som tok turen innom. To av dem som var på besøk, var Kjellfrid Økdal og Bjørg Eva Sevatdal. De synes det var veldig koselig å få være med på feiringen.

– Vi er så heldige at vi har jobbet såpass lenge, at vi har sett store forandringer, sier Kjellfrid Økdal. Hun begynte å jobbe for apoteket i 1964, og jobbet der frem til 2005. Hun minnes at de hadde et sosialt, og godt miljø på apoteket. Det hadde de hele tiden.

– Det er bestandig trivelig å komme tilbake hit, og man er bestandig velkommen, sier Kjellfrid.

I anledning 200-årsjubileet hadde Vitusapotek Røros laget en utstilling. Kjellfrid og Bjørg Eva brukte tidligere en del av utstyret i jobben sin. For eksempel ble det laget mye hostesaft og salver. Apoteket hadde egen laborant i den tiden som Kjellfrid begynte i jobben. Det var stort sett han som laget til de forskjellige miksturene og salvene. Kjellfrid og de andre ansatte stod for oppfyllingen, og satte på etiketter, og stod ved disken og solgte. Kjellfrid synes det er trivelig å se de gamle tablett-eskene, og se hvordan det var før.

Bjørg Eva startet å jobbe for Røros Apotek i 1977. Hun ble i jobben i 43 år før hun gikk av med pensjon. I tillegg hadde hun to år som sommerhjelp. Hun beskriver jobben som alle tiders.

Hun begynte å jobbe for apoteket mens det var oppi Mørkstugata. Der var det trangt og tungt, men det var veldig trivelig å arbeide oppi der forteller Bjørg Eva.

– Jeg trivdes veldig godt oppi der. Det finner jeg ut mer og mer ettersom årene går. Hvor trivelig vi hadde det oppi der. Selv om det var tungvint, og alt måtte bæres opp fra kjelleren, med korger og pakker. Men vi visste ikke om noe annet. Det var helt greit det. Det ble stor omvelting når vi flyttet ned i Kjerkgata. Da fikk vi plutselig alt på døra nesten. Bare trille inn, og rydde det opp i apoteket, sier Bjørg Eva Sevatdal.

Så ble apoteket flyttet til Domus Kjøpesenter. Dermed hadde Kjellfrid og Bjørg Eva vært med på tre forskjellige apotek.

– Fremdeles så tror jeg at jeg trivdes aller best oppi Mørkstugata. Der var det mere sjel. Der luktet det apotek, sier Bjørg Eva. Kjellfrid trivdes også best i Mørkstugata, selv om det var tungvint, var det en veldig fin plass å være.

Både Kjellfrid og Bjørg Eva tar ofte turen innom Vitusapotek Røros for å hilse på tidligere kolleger. De som har blitt pensjonister fra apoteket, har et treff en gang i måneden. Da blir det mimring om gamle dager, og hvor bra de hadde det både utenfor og innenfor apoteket. De treftes også utenfor jobb.

– Det var hyggelig, sier Kjellfrid.

– Det har bestandig vært et sosialt miljø på arbeid. Og vi har hatt mye sosialt sammen, både på turer og sammenkomster, sier Bjørg Eva. Hun legger til at det er en medvirkende årsak til at folk jobber for apoteket år etter år, etter år. Det har vært en topp arbeidsplass.

Det sosiale på jobben var likevel annerledes før, da det var mindre stress. På 10-kaffen satte de seg ned alle sammen. Ei dame som vasket på apoteket, var ute og handlet, smurte opp rundstykker eller brødskiver.

– Vi gjorde det vi skulle for det, så klart, sier Kjellfrid.

Det var atskillig mindre stress på den tiden. Det er blitt mer profit-jag ettersom årene har gått. Det største stresset de hadde oppi Mørkstugata var når de måtte ut med pakker, pakkeleveranser til medisinutsalgene. Først måtte de få reseptene, så måtte det klargjøres, så skulle det pakkes, og så skulle man nå bussen og levere pakkene på bussen. Pakkene ble dratt på ei melkevogn nedover gata.

Fv 30 sperret etter trafikkulykke (+)

av

Nødetatene er i arbeid med en trafikkulykke på Fylkesvei 30 ved kommunegrensa mellom Holtålen og Midtre Gauldal. Politiet fikk melding om en trafikkulykke med to biler involvert. En bil ligger i grøfta.

Helsepersonell kom raskt til ulykkesstedet, og undersøker nå de involverte, som fremstår som uskadd. Leserfoto.

Personer i denne bilen var ikke fastklemt, men slet med å komme seg ut av bilen.

De rapporteres å være ute av bilen nå, og blir undersøkt av helse. De fremstår i følge politiet som uskadd. Vegen er sperret, ikke mulig å passere nå. Det er tåke i området der ulykken har skjedd. Politiet melder at det er glatt i området.

Oppdatering 18.55: Trafikken dirigeres nå forbi ulykkesstedet i nordgående kjøreretning.

Oppdatering 19.30: Trafikk slippes forbi ulykkesstedet i begge retninger..

Feirer 10-årsjubileum i større lokaler (+)

av

Førstkommende fredag, 19. november feirer Elektropunkt sitt 10-årsjubileum. På jubileumsdagen vil Elektropunkt ønske folk velkommen til større lokaler, i Sollihagaen. Thomas Engesvold er en av tre som var med å starte bedriften i 2011.

https://vimeo.com/646929307

I dag er det bare Thomas som er igjen i bedriften, av de tre som startet Elektropunkt AS. En er pensjonist, og en har flyttet til Danmark. Elektropunkt har vært i de samme lokalene på Sollihagaen hele tiden. Den siste tiden er lokalene utvidet med mer lagerplass. I følge Thomas har bedriften drevet i pluss i alle år. Bedriften har både boligkunder og næringskunder.

I jubileumsåret er det Terje Roar Brænd, som sitter i daglig leder-stolen. 10-årsjubileet blir markert med servering av kaffe, vafler, pepperkaker og marsipankake på fredag.

– Vi skal forhåpentligvis få vise både nye og gamle kunder de nye lokalene vi har fått. Vi skal ha en liten quiz-konkurranse med flotte premier, synes vi i hvertfall, sier Terje Roar Brænd, som også håper på hyggelige samtaler med folk som kommer innom på jubileet.

Det er Røros som er det store nedslagsfeltet til bedriften, men de har også kunder fra Ålen, et stykke nedover Gauldalen, Tydal, Brekken, Os, Dalsbygda og Tufsingdalen. Elektropunkt har ni ansatte.

Elektropunkt er veldig opptatt av at når de har gjort en jobb, så skal kunden være fornøyd. Det prøver de å etterleve fra de får henvendelsen, gjennom god oppfølging, god kundekontakt hele veien, og en ryddig avslutning på oppdraget.

– Vi avslutter på en måte som vi kan stå inne for, sier Terje Roar. Han legger til at kunden i fokus er det viktigste for dem.

I tre år på rad ble Elektropunkt Gaselle-bedrift. I 2017, 2018 og 2019. En gasellebedrift må ha levert godkjente regnskaper, minst doblet omsetningen over fire år, omsetning på over en million kroner første år, positivt samlet driftsresultat, unngått negativ vekst og vært aksjeselskap.

Første fiber i Oslia og Dalsbygda

av

Pressemelding fre Ren Røros Digital

Per Simonsen og Klara Høsøien var de første som ble koblet på fibernettet som Ren Røros Digital leverer til rundt 250 kunder i Oslia og Dalsbygda i Os kommune. Det er et viktig prosjekt for Os kommune og Ren Røros. 

Ved husveggen til Per Simensen og Klara Høsøien sørget Bård Ole Larsen fra Fiberteam for at alle forbindelser inn i veggen er i orden. Per Simensen, kunde nummer en, er fornøyd: 

– Vi må følge med i tiden, og dette gir oss den beste nettforbindelsen vi kan få. Vi får en tjeneste som er mye mer stabil. Det er viktig for meg som godt voksen (69) at jeg bidrar til at hele kommunen får fiber. Når det er bred politisk og nasjonal satsing på fiber, også i distriktene, er det naturlig å være med på det. Dette er en stor dag for oss. 

Stolt varaordfører

Varaordfører Per Ousten tok turen for av første kunder i Dalsbygda. Han sier dette er viktig for kommunen. For fire år siden søkte kommunen om offentlige midler, og fikk 2,5 millioner kroner, et avgjørende bidrag. 

– For oss er dette et spleiselag. Vi er avhengig av at flere bidrar, hvis ikke går det for seint. Det er ikke tvil om at det er behov for et slikt nett, det har også pandemien vist oss. Nå kan vi som bor på bygda drive med mye av det samme som i bynære områder. Det er viktig for å begrense sentraliseringen og få et mer variert tilbud på arbeid.  

Varaordfører Per Ousten er stolt over at Dalsbygda, der han selv bor, nå har fått fiber.  
Foto: Torgeir Anda/Ren Røros.

Viktig infrastruktur 

Det er to år siden Ren Røros Digital startet prosjektet med fibernett i Dalsbygda. Drøyt 350 husstander ble invitert, og 250 har sagt ja.  Det er prosjektleder Øyvind Grytbak i Ren Røros Digital svært fornøyd med. Han viser til at det er gravd seks og en halv mil med kabel i prosjektet. 

– Vi lovet at det skulle bli tilkobling omtrent på denne tiden. De fleste vil bli koblet til før årsskiftet, men vi fortsetter etter jul med å koble opp resten – hvis været er på vår side. 

Ren Røros Digital har over tid brukt rundt 70 millioner på utbygging av fiber i regionen. Øyvind Grytbak sier at bygging av infrastruktur er en viktig del av samfunnsoppgaven til Ren Røros. Han legger også vekt på samarbeidet med lokale leverandører som Ramlos, Fiberteam og Ren Røros El-service.  

Veiskille: Øyvind Grytbak er fornøyd med at Ren Røros Digital når fram til svært mange i Dalsbygda; Det er på mange måter et veiskille. Foto: Torgeir Anda/Ren Røros. 

– Det er godt å ha med seg et lag som leverer sammen med oss i Digital. Dette er jo på mange måter et dugnadsprosjekt der vi er glade for at kommunen og innbyggerne har vært pådrivere. Ikke minst var det flott å se hvordan ungdommen ivret for fiber. Det er en stor dag også for oss i Ren Røros. 

Fakta om fiber 

Fiber gir det mest stabile bredbåndet. Fiber har så godt som ubegrenset kapasitet, og hastigheten på nedlasting og opplasting er den samme. 

Fiber overfører data med lysets hastighet. Det sier i grunnen alt. Jo fortere du klarer å dele opp signalet i lys/ikke lys, jo raskere går signalet. 

Når plastrørene er gravd ned fra hovedledningen, blåses fiberen gjennom plastrøret og bort til husveggen. Fiberen er en tynn kabel med glasskjerne, og den føres gjennom rørene ved hjelp av lufttrykk fra en blåsemaskin. Deretter kobles fiberkabelen til en boks i hvert enkelt hus. 

Høyhastighets bredbånd er nødvendig på linje med vei, vann og kloakk. Tilgangen til Internett er kritisk infrastruktur for bedrifter og offentlige myndigheter, men også private husstander og skoler er avhengige av stabil nettilgang med god kapasitet. 

Under pandemien har vi sett hvor viktig det er å ha et utbygd høyhastighets bredbånd. Uten det ville det ikke vært mulig å løse en rekke samfunnsutfordringer, som hjemmeundervisning for skoleelever og hjemmekontor. 

Det nye 5G-nettet er helt avhengig av fiber. Hovedmastene er koblet sammen med fiber. Mobilnettet har ikke plass til all data- og mobilbruken; Derfor er det viktig med fiber både mellom mastene og ut til den enkelte bruker.

FIAS – et mønstergyldig samarbeidsprosjekt i Fjellregionen

av

Pressemelding fra FIAS

I år er det 25 år siden FIAS ble etablert. Koronapandemiene har satt en foreløpig stopper for feiring, men historien er nå samlet mellom to permer, og boka lansert for de ti eierkommunene.

– Historien FIAS har å formidle er viktig. Man glemmer fort, derfor har det vært viktig for styret i FIAS å bruke ressurser på å formidle sin 25-årige historie, sier styreleder Jacob Nordstad.

Framsynte nord-østerdøler

Den kommunale avfallsbransjen har gjennomgått en rivende utvikling de siste 20-30 åra, både når det gjelder teknologi og kompetanse. Avfall har gått fra å være et forurensningsproblem til å representere viktige råvarer og miljøvennlige energi- og varmekilder. Nå omtales avfall som en del av løsningene på fremtidens klimautfordringer. Avfall forbindes med temaer som gjenvinning, sirkulærøkonomi, bærekraft og miljøregnskap. Ledelsen i FIAS var tidlig ute å tenke slike tanker.

Allerede i mai 1994 ble perspektivet om at avfall som ressurs og grunnlag for regionale ressurssentre og nyskaping i næringslivet, brakt fram av fremsynte nord-østerdøler. Det skjedde på et av de første møtene mellom regionens kommuner for å snakke om avfallssamarbeid.

Med bakgrunn i nasjonale krav norske kommuner ble pålagt i forbindelse med avfallshåndtering, ble det utarbeidet en felles avfallsplan for kommunene i Fjellregionen. Den første avfallsplanen for kommunene i Fjellregionen ble utarbeidet av Vingelen Næringsselskap. Planen ble svært viktig for det videre samarbeidet som i 1996 ble materialisert gjennom etableringen av FIAS. Morten Sandbakken, daglig leder i FIAS fra oppstarten i 1996 til 2018, er i dag ikke i tvil om at det ville blitt vanskelig å etablere FIAS som et interkommunalt samarbeid uten denne felles planen.

Fra en oppstart med tre ansatte i 1996, er FIAS 25 år senere blitt en veldrevet organisasjon med en omsetning på 80 millioner (2020) 50 ansatte og som betjener en befolkning som skjønner at man må ta ansvar for klima og miljø.

Styreleder Jacob Nordstad mener at arbeidet som ble nedlagt i forkant av etableringen av FIAS, ikke minst av tidligere Os-ordfører og første styreleder i FIAS, Inge Kroken, var meget framsynt. Grep som ble gjort i starten er høstet godt av, og har gitt gode resultater over tid.

Samarbeid = suksess i fortid og framtid

FIAS har vært et mønstergyldig samarbeidsprosjekt over tid i vår region, og framstår i jubileumsåret som en av Fjellregionens aller viktigste miljøaktører.

– Samarbeid har vært nøkkelen til suksess. Samarbeid både på interkommunalt og regionalt nivå er også essensielt for videre utvikling, fastslår Nordstad.

FIAS er et lite selskap, men har likevel i mange henseende gått foran som en foregangsbedrift. Det har ført til at det har blitt både latterliggjort og lyttet til innen bransjen. Men sammen er man sterkere, og over tid har selskapet orientert seg mer og mer mot samarbeid med avfallsbransjen i Midt-Norge som har tradisjon for å gå foran og samarbeide.

I 2017 ble utviklingsselskapet SESAM Ressurs AS etablert med formål å etablere et
ettersorteringsanlegg i Trondheimsområdet. Her ble FIAS invitert med.

SESAM Ressurs omfatter 10 renovasjonsselskaper og 74 kommuner i Midt-Norge, med til sammen 600.000 innbyggere. Av ulike årsaker, blant annet kommunereformen med kommunesammenslåinger, er prosjektet blitt vesentlig forsinket.

– Framtida for FIAS er samarbeidet i Midt-NorgeSESAM, fastslår Nordstad. Det vil bety mye å få landet SESAM-prosjektet som ønsker alle velkomne, liten og stor. FIAS er et lite selskap, men vi er ute etter resultater, og det ser våre samarbeidspartnere i SESAM som er svært lydhøre overfor oss.

Av utviklingsprosjektet sprang det ut en avlegger som fikk navnet SeSammen. Denne avleggeren, eller «tenketanken», skal bidra til å styrke samarbeidet i Midt-Norge, med blant annet erfaringsutveksling og felles innkjøp. SeSammen har også har kontakter opp mot forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU.

Sammen er vi sterke

SESAM Ressurs er nå en stor aktør i den nasjonale avfallsbransjen.
– Sammen med Grønt Punkt, og andre store aktører er vi blitt i stand til å påvirke rammebetingelser som angår avfallshåndtering. Vi kan ikke vente at verden skal utvikle noe for oss, men være med å påvirke. Det gjør vi ved å samarbeide, fastslår Nordstad.

SESAMS mål er å ta mye av gjenvinningen regionalt. Det ligger store transportkostnader i det å måtte frakte ulike avfallstyper til fabrikker som har teknologien for å kunne gjenvinne de ulike fraksjonene, eksempelvis plast. Plastemballasje er den avfallstypen som er vanskeligst å gjenvinne.

– Hadde plast vært enklere å gjenvinne ville det gitt avfallsbransjen bedre rammevilkår for å drive gjenvinningsfabrikker med god økonomi, poengterer styrelederen.
Derfor ønsker Nordstad sterkere offentlige krav til produsenter av plastemballasje, som også bør bli dyrere å produsere.

– Vi må se på klimaregnskapet i forhold til det store verdensbilde, mener Nordstad. Vårt budsjett påvirkes i høy grad av verdensbildet. Fraktkostnader må med i miljøregnskapet, vi kan ikke fortsette å sende til Kina, eller andre som har teknologi for å gjenvinne vanskelige fraksjoner.


Synergieffekter av samarbeidet

Det tette samarbeidet med avfallsbransjen i Midt-Norge har også vært grunnlag for solid vekst i FIAS Proff gjennom blant annet gode transportavtaler.
FIAS Proff tar seg av næringsavfall og klarer, tross regionens store avstander, å holde gebyrene under landsgjennomsnittet. Gjennom transportavtaler kan FIAS Proff sine biler, i stedet for å returnere med tomme hengere, ta med slakteavfall tilbake fra trøndelagssida som går i kompostproduksjon på Torpet. Slike synergieffekter har ført til at FIAS Proff går godt. Det har også stor miljøgevinst.

Flere ganger har FIAS vært med på utredninger som kan utnytte organisk avfall.
En forstudie ferdigstilt i 2020 viste at et fullskala biogassanlegg ikke er regningssvarende i vår region på grunn av store geografiske avstander og store oppstartskostnader.
Med SESAM – samarbeidet ligger det etter Nordstads syn imidlertid synergieffekter som muliggjør en realisering av et regionalt råproduksjonsanlegg av biogass. Råproduksjon av biogass skjer lokalt og fraktes til et større anlegg.

– Her er klimaforholdene vår venn i kretsløpet med å fange og pakke karbon, sier styrelederen som har stor tro på et slikt råproduskjonsanlegg i selskapets fremtidsbilde.

Inne i digital julekalender

av

Røros bryggeri leverer stort i tidenes første digitale ølkalender, med Arne Hjeltnes som ambassadør.

Pressemelding fra Lokalbrygg

Røros Bryggerier er i år representert med to bidrag i Lokalbryggs julekalender hvor Arne Hjeltnes er programleder, og det samme er Stolt Bryggeri fra Stjørdal! Trøndelag må således sies å være godt representert i satsingen vår.

– Vi er svært glade for å ha Røros Bryggeri med i årets nyskapende kalender. Begge de to bryggene de leverer holder en svært høy klasse, og spenner vidt. Det ene brygget har aner fra Tsjekkia, i en tradisjonell innpakking. Kanskje får vi også noen mer utradisjonelle varianter, sier Eirik Tomter, daglig leder i Lokalbrygg, og hinter om en øl med mørke toner, smakssatt med blåbær. Kombinasjonen av høy velkjent kvalitet, og nyskaping er avgjørende når vi i år forsøker å skape historie, sier Tomter.

Lokalbrygg AS har rundt 230 ølmerker fra rundt 40 bryggerier fra hele Norge. Det er konkurranse om å få levere øl til Lokalbryggs julekalender som bestilles over nettet og som distribueres via Posten Norge med flere. Røros bryggeri er et av 13 utvalgte bryggerier som leverer varer til årets kalender.

I kalenderen, som har et opplag på 12 000, finner du 24 digitale episoder med Arne Hjeltnes og venner. Her er det fokus på folkelige øl-sorter. Det å ha et digitalt aspekt knyttet til en slik kalender er helt nytt i kategorien, og vi kommer til å bli enda bedre kjent med Trøndelsags-bryggeriene, sier Tomter.

Enda er det bare personer i de 120 kommunene i Norge, Lokalbrygg har bevilling i som kan bestille kalenderen. Dette er likevel kommuner som samlet utgjør rundt 90 prosents av Norges befolkning. Se liste her: Ølsalg på nett – Se hvilke kommuner vi leverer til – Lokalbrygg

Arne Hjeltnes, som selv er bryggerieier, mener at Lokalbryggs julekalender er avgjørende for å få distribuert gode lokale råvarer til nysgjerrige i hele Norge.

Arne Hjeltnes er selv medeier i et bryggeri på Voss – og er svært engasjert i lokale bryggeritradisjoner.

– Dette er kultur – og dette er flotte og viktige lokale tradisjoner. Julekalenderen byr på mange spennende smaker, sier Arne Hjeltnes.

– Dette er håndverksøl av beste kvalitet – og vi er glade for bidragene fra Røros til årets julekalender, som blir en fantastisk opplevelse med tilhørende 24 digitale juleepisoder. Foreløpig har salget vært svært bra, og allerede har vi solgt mer i år, enn vi gjorde i hele fjor!  Vi krysser fingrene for at dette blir en suksess for både Røros bryggeri, og for oss. Mye tyder på at dette blir den mest solgte julekalenderen med flytende innhold i år, sier Eirik Tomter hos Lokalbrygg AS.

Historien startet nederst i Storgata (+)

av

Erling Mjelva var bestyrer for Røros Apotek i nesten 34 år. Han har lengst fartstid av alle apotekerne som har vært i apoteket. Da han kom til Røros Apotek, ble han litt overrasket over at det var så få apotekere bakover i historien. Alle sammen virket stort sett lenge, men Erling har rekorden.

– Jeg har trivdes. Det har vært en fin gjeng å jobbe sammen med, godt miljø både på Røros, og faglig. Det har vært givende hele veien, sier Erling Mjelva.

Erling forteller om starten til apoteket som i dag feirer sitt 200-årsjubileum. Trolig var 16. november 1821 en stor dag på Røros.

https://vimeo.com/646477849

Erling er usikker på om alle vet hvor Johannes Preuert startet sitt apotek. «Alle» kjenner Apotekergården oppi Mørkstugata, men Johannes startet opp nederst i Storgata, der Edel Design holder til i dag.

Mørkstugata

Det var ikke Preuert som flyttet apoteket til Mørkstugata. Trolig gikk apoteket ganske dårlig, i historien står det at han solgte apoteket etter 10 – 11 års drift. Da var det i ganske miserabelt stand. Om det var fordi det var for dårlige rammevilkår, eller om han var for dårlig til å drive apoteket vet ikke Mjelva.

Henrik Georg Schamvogel tok over apoteket rundt årsskiftet 1833/34. Etter at han hadde jobbet seg opp der noen år, så kjøpte han det som vi i dag kjenner som Apotekergården i Mørkstugata 1. Der ble apoteket i 137 år.

-Jeg vet ikke om det er norsk rekord, men det må være blant de lengste. Som regel så blir lokalene ansett som å ikke være tidsmessig nok, og man flytter lenge før det, sier Mjelva.

Seks år

De seks siste årene apoteket var i Mørkstugata, var det Erling som drev det. Da hadde tiden løpt grundig fra både anlegget. I tillegg var beliggenheten heller ikke bra. Det var nesten ikke plass til kunder.

– Var det mer enn to kunder sto man som sild i tønne. Men et flott anlegg var det, sier Erling.

Etter at apoteket ble flyttet til Kjerkgata prøvde Erling å ha museum i Apotekergården. De fikk ikke ha legemidler der, men prøvde på museumsdrift med urter og en del andre varer. Men det ble alt for kostbart, og han fikk det ikke til å gå.

– Det kan jo tenkes at det hadde gått an å sett på det med nye øyne i dag altså, men jeg har ikke gjort noe nytt forsøk, sier Erling.

Domus Kjøpesenter

Etter rundt 20 år i Kjerkgata ble apoteket flyttet til Domus Kjøpesenter. Mjelva vil si at det er mer normal omløpstid for lokaler. Da opplevde apoteket igjen at lokalene begynte å bli mindre tidsmessige. I tillegg hadde de fått en ny konkurransesituasjon, og hadde blitt kjede apotek. Kjeden var opptatt av at den beste beliggenheten var på kjøpesenteret, og den skulle de ha.

Tidlig

Røros fikk tidlig apotek. I 1821 var det ikke veldig mange apotek i Norge. Allerede da var Røros et ganske bymessig strukturert samfunn, som hadde en god del innbyggere. Det lå nok tilrette for et apotek. Det var heller ikke så veldig lenge etter at Røros Kobberverk ga avkall på monopolet sitt, på alt som het handel. Det holdt de på lenge. Erling tror at et apotek på Røros kunne kommet tidligere også.

I løpet av de 200 årene har det vært store forandringer. Apotek har utviklet seg fra å mest være produksjonsbedrifter. Nå er det salg og rådgivning, Det er en oppgave å sørge for at folk får riktig medisin til rett tid, og veilede mest mulig om bruken. Slik at det blir brukt riktig, og folk får mest mulig helse ut av det.

Apoteket i Mørkstugata. Foto: Iver Olsen

Da apoteket var i Apotekergården drev de mye med produksjon. Det er helt borte nå, det eneste som er igjen er blanding av Penicillin miksturer og lignende. Det ble brukt en del tid på labben i Apotekergården. Det var en tungvint logistikk. Når de fikk inn varer nedi gården, med ei sint bikkje og skvatrende høner. I følge Erling var det også spesielt for de som kom på besøk og så det.

Løven er fortsatt på apoteket i Mørkstugata. I hvertfall en kopi. Orginalen befinner seg på Norsk Folkemuseum, der er Farmasimuseet.

Her var Røros Apotek i 137 år. Foto: Tove Østby

Carina Dahl kommer til Røros (+)

av

Fredag kommer Carina Dahl til Røros og Bergstaden Hotel. Trondheimsartisten har opplevd stor suksess i det siste, med tredjeplass i Stjernekamp. Der leverte hun også sangen som har blitt denne sesongens stor stjernekamp-hit: Om du dro fra mæ. Du kan se og høre sangen lengre ned i saken i en ekstern lenke.

Til Bergstaden tar Carina Dahl med seg trønderbandet sitt og hun lover en skikkelig festkveld på Bergstadens Hotel. Suksessen i Stjernekamp har åpnet mange nye dører for henne, men hun gleder seg stort til å synge for glade trøndere på Bergstadens Hotell på fredag. Etter det Rørosnytt kjenner til, skal det være billetter igjen til begivenheten.

Feiret 200-årsjubileum (+)

av

16. november 1821 fikk Johannes Jacobsen Preuert rett til å opprette apotek på Røros, og dermed startet historien til Vitusapotek Røros. I dag feiret apoteket sitt 200-årsjubileum. Dagen ble feiret med kaffe og kaker til kundene, i tillegg var det gode tilbud i apoteket. Flere pensjonerte medarbeidere kom innom på jubileumsdagen.

Bestyrer for Vitusapotek Røros, Solvår Kverneng Evavold synes det var veldig trivelig at flere tidligere ansatte kom innom for å feire dagen sammen med dem

– Det er en trivelig arbeidsplass, og vi trives sammen. Det er vel også en grunn til at veldig mange av oss som er her, har vært her nesten hele arbeidslivet, sier farmasøyt Borghild Reitan. Hun begynte å jobbe for apoteket på 1990-tallet. Sin første praksis hadde Borghild i det gamle apoteket oppi Mørkstugata. Da hun kom tilbake til sin andre praksisperiode var apoteket flyttet til Kjerkgata. Der begynte hun å jobbe som vikar. Hun skulle være vikar i et år, det året varer enda. Borghild minnes at det var helt annerledes å jobbe i Mørkstugata.

Rørosnytt møtte to glade apotekansatte på jubileumsdagen.

https://vimeo.com/646479071

I anledning jubileet var det laget til en utstilling, som viser en del av den 200 år lange historien.

https://vimeo.com/646425003

I jubileumsåret har Vitusapotek Røros 10 årsverk fordelt på 11 personer.