Slider

Flyruta Røros-Oslo

av

Leserinnlegg av Runa Finborud

Som ordfører i Os kommune er jeg svært opptatt av gode og effektive kommunikasjoner til og fra regionen vår. Det er med stor bekymring jeg registrerer at flyselskapet Air Leap har store utfordringer med leveransen på flyruta Røros – Oslo. I dag har Rørosbanken arrangert sin årlige næringskonferanse, hvor luftfart og gode kommunikasjoner framheves som viktig for framtida. Næringslivet i vår region trenger ei velfungerende flyrute. Det samme gjør reiselivet. Og folk flest.

For å opprettholde verdiskapingen, og skape en akseptabel folketallsutvikling, er ei effektiv flyrute noe vi må satse på framover. Den avgåtte Solberg-regjeringen virker å ha gjort en dårlig jobb med å velge Air Leap som tilbyder på flyruta vår. I den sammenheng viser jeg til utallige presseoppslag og flere bekymringsmeldinger fra brukere av flyruta.

Det som imidlertid bekymrer meg aller mest, er flyselskapets måte å kommunisere med kundene på. Framfor å ta ansvar og sørge for en stabil leveranse, virker bortforklaringer og det å peke på andre som den eneste løsningen de har. Som ordfører i nabokommunen Os, støtter jeg ordfører Elgaaen i Røros. Tålmodigheten er slutt, kundene må settes i fokus – nå!

Det er tilbudet som i stor grad styrer bruken av ruta. Slik jeg ser det, sørger Air Leap nå i praksis for at stadig færre bruker flyruta, og da reduseres samfunnsnytten av å ha en flyplass betraktelig. Dette advarer jeg sterkt mot, og ber Samferdselsdepartementet ta grep. Det rimer dårlig med å ta hele Norge bruk.

Runa Finborud Ordfører i Os kommune

Her graves det for brannsikring (+)

av

Det graves i Mørkstubakken, og det er nå omkjøring over Malmplassen for de som kommer opp Bergmannsgata. Gravingen gjøres, for å få bedre brannsikring i Kurantgården. Det legges større rør, for å øke kapasiteten på overrislingsanlegget i den historiske bygningen.

https://vimeo.com/649657676

Kveldsflyet til Røros har snudd (+)

av

Air Leaps avgang fra Oslo til Røros har snudd, og er på vei tilbake til Gardermoen. Etter det Rørosnytt kjenner til, er årsaken til vendereisen at flyet har for mange passasjerer til å lande på en snødekt Røros flyplass. Vekten på flyet er høyere enn det vektbegrensningene tillater.

Flyet tok av fra Gardermoen til oppsatt tid med 15 passasjerer ombord. Etter at flyet hadde vært i lufta noen minutter, kom beskjed om vendereis. Print av flyradar viser at flyet snudde over Narbuvoll, og at det nå går inn for landing på Gardermoen.

De gule flyene i bildet er andre fly i lufta samtidig med ruteflyet til Røros. Det røde flyet på bildet til høyre er Air Leaps fly som går inn for landing på Gardermoen.

FAU med brev til kommunestyret (+)

av

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Røros skole har skrevet brev til kommunestyret foran fredagens møte, der budsjettet for 2022 skal opp til behandling. I brevet går det fram at skuffelsen er stor over at det ikke har kommet svar på brev sendt i oktober. Vi gjengir FAUs nye brev i sin helhet:

Kjære kommunestyre

Vi i FAU ved Røros skole sendte et brev til dere den 12.10.21. Vi er svært glade for at vi fikk møte ordføreren og legge frem vår bekymring med tanke på Røros skoles stramme økonomi, og de følger dette kan få for våre barn. Vi har dessverre ikke mottatt svar fra kommunestyret.

Nå har vi gått gjennom budsjettforslaget for 2022 og sett på økonomiplanen for 2022 -2025. Vi er fortsatt svært bekymret!

1. Slik vi leser forslaget vil Røros skole fortsatt ikke klare å komme over lærernorm, i tillegg til at flere elever som trenger ekstra oppfølging/ressurser ikke vil kunne få dette behovet dekket.

På side 101 i Økonomiplan for 2022-2025 står det: «Budsjettrammen for 2022 gir ikke rom for å ansette ett lærerårsverk som vi mangler for å komme over lærernorm våren 2022. I tillegg er det kuttet en lærerstilling fra august 2022. Vi vil mangle ressurser til å følge opp elever som skal ha assistent/fagarbeiderressurs i henhold til sakkyndig tilrådning. Det ble høsten 2021 satt inn fire assistenter/fagarbeidere for å følge opp elever med spesielle behov. Disse ressursene er kuttet fra august 2022, men elevene vil trolig fortsatt ha behov for tett oppfølging i skolehverdagen.»

2. Vi reagerer også på formuleringen rundt «Økt grense for rett til vedtak om spes.ped i barnehage og skole» på side 104.

Vi leser følgende: «Det er mulig å øke «grensen» for når et barn skal få spesialundervisning. Det betyr ikke at barnet ikke skal få hjelp, men da vil hjelpen gå inn under tilpassa opplæring innenfor ordinær drift, og ikke som et vedtak om spesialundervisning».

I utgangspunktet kan det bety et økt fokus på tilpasset undervisning og at flere elever får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Men vi ser ikke at dette kan skje uten økte ressurser, og i alle fall ikke med kutt i ressursene. Vi viser til Utdanningsdirektoratets «Veilederen Spesialundervisning» og spesielt kap. 1: Tilpasset opplæring og kap.

3: Retten til spesialundervisning.

«Ingen kan avvise elevens individuelle rett til spesialundervisning eller begrense spesialundervisningen med begrunnelse i for eksempel ressurser eller økonomi.» https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskiltebehov/spesialundervisning/Spesialundervisning/ Her ønsker vi konkrete svar på hvordan dette skal løses!

3. Innkjøp av undervisningsmateriell. Her er det satt av 500.000 kr, men den reelle summen er vel egentlig det dobbelte? Vi vet at alle grunnskoler i Norge strever med å få nok midler til innkjøp av nye læremidler i henhold til fagfornyelsen. Men det er vel ingen grunn til at Røros skole ikke skal kunne gi elevene det beste utgangspunktet?

På side 104 står det:

«Det er et stort behov for å få økte ressurser til innkjøp av undervisningsmateriell, som er i tråd med fagfornyelsen. Lisenser knyttet til digitale læremiddel og digitale bøker betales årlig, og knyttes opp til enkeltindividet. Fagbøker er dyrere ved innkjøp, men kan brukes i flere år. Det skal ligge en faglig og pedagogisk vurdering bak valg av læremiddel. For at alle elever skal kunne oppnå best mulig læringseffekt, er det viktig å velge riktig pedagogisk verktøy.»

Slik budsjettforslaget foreligger nå, vil lærerne egentlig kunne få muligheten til å velge de riktige pedagogiske verktøyene? Kjære politikere, vi ønsker oss at dere tenker mye lenger fremover. Nå virker det mer som om det er brannslukking fra år til år.

Men blir Røros skole en god skole av denne politikken? Vi spør dere igjen, som vi gjorde i forrige brev: Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være om fem eller ti år? Hvilke visjoner har dere for skolehverdagen til våre barn? Hvordan har dere tenkt å løse utfordringene knyttet til ressursmangelen i skolen? Hvem skal være der for de som trenger det mest?

Hilsen Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole

Har mistet tålmodigheten med Air Leap (+)

av

Fungerende ordfører Christian Elgaaen reagerer kraftig på at passasjerer ikke fikk være med Air Leaps avgang til Oslo i ettermiddag, til tross for at det var ledige plasser i flyet.

– Så har det skjedd nok en gang. På avgangen til Oslo i ettermiddag ble seks passasjerer nektet ombordstigning. I tillegg var det 220 kg flyfrakt som ble avvist. 13 passasjerer fikk være med flyet. Jeg har allerede informert og kontaktet Samferdselsdepartementet. Episoden i dag viser igjen at det haster veldig med å løse dette. Jeg har ingen tålmodighet med Air Leap lenger. Dette må ordnes av departementet nå, ikke om noen uker, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt

Seks fikk ikke bli med flyet i ettermiddag (+)

av

Også i dag var det seks passasjerer som ikke fikk være med fra Røros til Oslo nå i ettermiddag. Passasjerene fikk beskjed litt før avgang at seks personer ikke fikk være med. Årsaken er vektbegrensninger knyttet til flytypen som brukes på ruta, og regler om vektbegrensning på snødekt rullebane.

Etter det Rørosnytt kjenner til, var det 13 passasjerer som fikk være med flyet, og seks som ikke fikk plass. Hvem som fikk plass ble etter det Rrøosnytt kjenner til avgjort ved loddtrekning. Det har skjedd ved flere anledninger de siste ukene.

Reduserer åpningstid for å verne om barn og ansatte

av

Pressemelding fra Røros kommune

I store deler av landet utfordres barnehagene av et svært høyt sykefravær og at det nesten er umulig å få tak i nok kvalifiserte vikarer. Slik har det også vært på Røros over lengre tid. Ledelse og ansatte i barnehagene opplever å gå på akkord med kvaliteten på barnehagetilbudet og brukernes opplevelse av trygghet. Dette fører til høy slitasje på de ansatte, og arbeidsgiver setter nå inn tiltak for å verne om de ansatte. Kommunedirektøren berømmer både ansatte og ledere for en formidabel innsats hver eneste dag. De er løsningsorienterte og fleksible, og de strekker seg svært langt for å få dagene til å gå opp. 

Å stå i dette over så lang tid er svært krevende. Vi mottar nå nesten daglig signaler fra ansatte som er slitne, og som vi frykter kan bli sykmeldte. De opplever det som belastende å ikke ha nok tid til barna, å daglig gå med en vond følelse av utilstrekkelighet, eller dårlig samvittighet for ikke å ha fått gjort jobben sin på en skikkelig måte. I denne situasjonen er barnehagene avhengige av å dele på tilgjengelig personell, for å få kabalen til å gå opp best mulig. Dette medfører rokkering av personell både mellom avdelinger og mellom barnehager, noe som gir en uforutsigbarhet både for barn og ansatte. 

I forrige uke ble det i samråd med verneombud og tillitsvalgte tatt en beslutning om å redusere åpningstida i Kvitsanden barnehage med en time. Åpningstida har den siste uka vært 7.00–16.00. Tilbakemeldingene på tiltaket har vært positive fra både ansatte og ledelse. Også mange foreldre har ytret forståelse og respekt for tiltaket, og at de klarer å finne løsninger for å tilpasse seg endringen. Foreldre har også uttrykt at deres barn har respondert positivt på tiltaket, som har bidratt til styrket voksentetthet og mer stabilitet i personalgruppa. 

Bemanningssituasjonen er fortsatt kritisk og uforutsigbar, og det er behov for å sikre forsvarlighet i barnehagetilbudet og for de ansattes arbeidssituasjon. Det vil være svært kritisk for opprettholdelse og kontinuitet i barnehagetilbudet, om sykefraværet eskalerer ytterligere. Røros kommune har forpliktelser både som barnehageeier og arbeidsgiver, og ser det derfor som sin plikt å forebygge at situasjonen forverres ytterligere.

Kommunedirektøren, i samråd med sine ledere, beslutter at alle kommunale barnehager reduserer åpningstiden med en time, og holder åpent 07.00 – 16.00. Tiltaket trer i kraft mandag 29. november, og varer foreløpig til og med torsdag 23. desember. 

Angående flygoperationer på Röros flygplats

av

Pressemelding fra Air Leap

Den 12e augusti införde EASA ett nytt operativt regelverk. ICAO och därmed också EU och dess flygsäkerhetsmyndighet EASA har beslutat att alla flygplatser ska rapportera bromvärden (friktion) på landningsbanan till piloter enligt en gemensam standard, d.v.s. Global Report Format (GRF). En rapport av bromsvärde är ett krav för en kontaminerad landningsbana. Den äldre metoden där flygplatser använder en vagn eller bil för att säkerställa friktion på landningsbanan är inte längre tillåten. GRF innebar att alla involverade i processen ska säkerställa korrekt prestanda och rapportering av friktion och är tvungna att implementera detta nya regerverk.

Flygplanstillverkare har skrivit om sina manualer, ansökt att få dessa godkända av EASA och gett ut Bulletiner till de bolag som opererar flygplanstypen

Operatörer (flygbolag) har varit tvungna att anpassa bolagets manualer och få dessa godkända av respektive Transportstyrelse. Air Leap har i god justerat sina manualer och procedurer och fått dessa godkända av Svenska Transportstyrelsen för att uppfylla GRF-regelverket.

Saab Aircrafts första uttalande och den första korrekta beröringspunkten angående GRF fick Air Leap i april 2021, där VI begärde ett mer detaljerat statement om hur man bör hantera de kommande föreskrifterna. Saabs första formella uttalande om hur GRF-bestämmelserna ska hanteras blev kända i en bulletin från den 24 juni 2021. I detta dokument beskrevs att de skulle använda ICAO:s standardberäkningar, vilket ger stora operativa begränsningar vintertid.

Jon Melkerson Foto: Tore Østby

Flygplatser har i vissa fall (om flygplatsen har vinterklimat) varit tvungna att anpassa sina rutiner och ansöka om ett så kallat Special Prepared Winter Runway (SPWR) tillstånd. Denna certifiering har inte Röros flygplats. SPWR är ett sätt att kompensera för den restriktivare hantering och rapportering av kontaminerad rullbana som blir följden av det nya GRF-regelverket.

Kontentan blir att kombinationen av att Saab Aircraft inte har tagit fram ett prestandaunderlag för vinterbruk anpassat för GRF-regelverket utan endast följer ICAO-standard och att inte Röros Flygplats har vintercertifiering (SPWR-tillstånd) är huvudorsaker till de begränsningar i max landing weight som uppstått.

Air Leap för diskussioner med Samferdselsdepartementet för att hitta en lösning på problemet och en väg framåt, vi för också parallellt en intensiv dialog med Saab Aircraft och leverantör av prestandaunderlag.

Jon Melkersson

CEO and Accountable Manager

Ny verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Circumferensen er tilsatt

av

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har tilsatt Odd Sletten som ny verdensarvkoordinator. Odd kommer fra stillingen som museumsdirektør hos MiST Rørosmuseet hvor han har jobbet siden 2011, både innen plan og utvikling og siden 2013 som direktør. Odd har et omfattende nettverk innenfor alle relevante instanser for forvaltning og utvikling av verdensarven, og han vil bidra til å løfte forvaltningen av og verdiskapingen i tilknytning til verdensarven enda et steg videre. Vi er veldig glad for å få med Odd Sletten på laget!

Røros kommune er arbeidsgiver for verdensarvkoordinator for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Torfinn Rohde har innehatt denne stillingen, men fra nyttår går han over i pensjonistenes rekker.

Verdensarvkoordinatorens kjerneoppgave er å identifisere, beskytte og forvalte kulturarv av fremstående universell verdi. I tillegg er dette en avgjørende viktig funksjon for å initiere og bidra til faglig god forvaltning, formidling og utvikling av verdensarven. Ikke minst er stillingen viktig for å knytte sammen arbeidet som de ulike kommunene innenfor Circumferensen jobber med.

– Verdensarvstatusen har svært stor betydning for Rørosregionen, og jeg ser fram til å få sitte sentralt i arbeidet med å forvalte statusen videre, både i vernearbeidet og i utviklingsarbeidet i regionen, sier Odd Sletten.

– Det er selvsagt litt vemodig å forlate Rørosmuseet og den dyktige staben der, men jobben som verdensarvkoordinator er både utfordrende og spennende, i skjæringspunktet mellom vern og utvikling, og i samarbeidet mellom fem kommuner, to fylkeskommuner og Sametinget. Verdensarvrådet er en viktig samarbeidsarena som har fungert svært godt. Jeg gleder meg til å ta over stafettpinnen etter Torfinn Rohde som har gjort en strålende innsats i de årene han har vært koordinator, og jeg ser fram til å kunne videreføre det gode arbeidet som mange parter har bidratt til gjennom de siste årene, avslutter påtroppende verdensarvkoordinator Odd Sletten.

Rødlisting må bidra til å redde nasjonalskattene våre

av

Pressemelding fra Norges Jeger- og Fiskerforbund:

Nå er den nye rødlista her. Både villreinen og villaksen er kommet inn på lista som ‘nær truet’. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) håper det gir oss det nødvendige pushet for å endelig ta skikkelige politiske grep for å snu en negativ utvikling for disse artene.

– Rødlista er et viktig styringsverktøy, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF. 
– Det er symboltungt når en art havner på rødlista, og det skal virke som en alvorlig påminnelse om at vi må skjerpe oss for å ivareta det naturmangfoldet vi er så avhengige av.

– Det at begge våre nasjonalskatter – villrein og villaks – nå havner på lista, er et kraftig signal til oss alle om at vi ikke har klart å føre en politikk som ivaretar disse nøkkelartene. For villreinen handler det blant annet om at vi mennesker stadig spiser oss inn på deres leveområder med hyttebygging, kraftanlegg, økt ferdsel og annen aktivitet. For villaksen handler det i hovedsak om at oppdrettsnæringen får lov til å drive i en form som belaster naturen rundt dem på en måte som nå bringer villaksen inn på rødlista som nær truet. Vi har altså påført naturen uakseptable utfordringer både i havet og på fjellet.

– Vi håper rødlistingen er det dyttet politikerne trenger for å faktisk gjøre noen grep for både villrein og villaks. Det krever at politikerne tør sette ned foten for både kommuner og næringer som bygger ned, eller på annen måte skader leveområdene til fisk og vilt.


Gladhistorien om rypas ferd inn og ut av rødlista
Rypa er imidlertid et godt eksempel på at rødlisting av en art kan føre noe godt med seg.

– Ved forrige revidering av rødlista kom rypa for første gang inn, i kategorien «nær truet», sier Farstad. Det var nok en overraskelse for mange og gjorde at bevisstheten om rypas leveområder, og hvordan vi forvalter den fikk økt oppmerksomhet.

Forvaltning av jaktbart vilt som rype skjer i et samspill mellom myndigheter, grunneiere og jegere. I fellesskap har man etablert en nettbasert hønsefuglportal for kunnskapsinnsamling om rypebestandene. Den økte kunnskapen gir et godt grunnlag for en bedre rypeforvaltning, det vi ofte kaller en kunnskapsbasert forvaltning. Ved revisjonen av rødlista er nå rypa tatt ut igjen. Med god kunnskapsinnhenting og godt samarbeid har vi sammen fått rypa ut av faresonen.

– Det er også et poeng at vi hele tiden har kunnet jakte på rypa, men med begrensninger på uttaket der det har vært nødvendig og med god kunnskap i bunn, sier Farstad, som er opptatt av at ressursene fra naturen må høstes med vett og forstand, enten det dreier seg om fiske, bærplukking eller jakt på matvilt. Kunnskap i bunn og høsting av overskuddet, står sentralt hos NJFF. Han beskriver historien om rypas ferd inn på, og deretter ut av rødlista, som et eksempel på at kunnskapsbasert forvaltning er veien å gå.