Statsforvalteren i Trøndelag har mottatt informasjon fra landbruksdirektoratet om endringer i forskrift om tilskudd til utvalgte kulturlandskap og verdensarvområdene. Endringene medfører at Røros bergstad og Circumferensen innlemmes i Landbrukets verdensarvordning fra og med 1. april.
Dette opplyser Statsforvalteren i Trøndelag.
Landbruks – og matdepartementet har 16. mars 2023 fastsatt endringer i Forskrift om tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene, med ikrafttredelse 1. april.
Forskriftsnavnet er endret til: Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen.
Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen er på UNESCOS liste over verdens natur- og kulturarv. Det er området slik det er avgrenset av UNESCO, som inngår i ordningen for landbrukets verdensarv.
Det betyr at buffersonen rundt Røros bergstad og Circumferensen ikke omfattes av tilskuddsordningen.
Det var jordbruksavtalepartene i 2022 som ble enig om å innlemme verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen i ordningen med tilskudd til tiltak i Landbrukets verdensarvordning. Bevilgningen til Landbrukets verdensarvordning ble økt med 2,0 mill. kroner fra og med 2023.
Røros kommune får ansvaret for tilskuddsordningen. Arbeidet skal skje i tett dialog med Statsforvalteren i Trøndelag, Statsforvalteren i Innlandet, regional natur- og kulturmiljømyndighet, berørte kommuner og med berørte interesser i området.
Statsforvalteren i Trøndelag får hovedansvaret for å koordinere arbeidet på regionalt nivå.
Midlene skal ses i sammenheng med andre midler fra landbruks-, natur- og kulturmiljøforvaltningen.
Tirsdag arrangerte Røros Husflidslag sykurs for fjerde gang. Mange dukket opp og benyttet seg av muligheten til å lage, reparere og redesigne klær.
Leder i Røros Husflidslag, Kari Grotdal Brænd, forteller at Husflidlaget tradisjonelt har hatt mye fokus på veving og strikking, men at det i det siste har blitt mer søm og redesign.
– For det er jo sånn at det er kjempeviktig at vi tar vare på de klærne vi har. Da kan vi stoppe, sy om, og bruke fantasien i steden for at alt skal kastes, sier Kari, og forteller at Husflidslaget snart skal begynne å arrangere Fikselaug, hvor det handler om å reparere gamle klær.
Husflidlaget arrangerer strikkekurs, vevekurs, kurs i billedvev, sykurs, kurs i bokbinding samt sosiale arrangementer. Det er mye aktivitet i laget, og Grotdal Brænd forteller at hun er positivt overrasket over hvor populære tilbudene er.
– Vi har fått en oppblomstring i det siste, og det har kommet mange nye og mange yngre medlemmer, sier Kari og poengterer at de gjerne vil få inn enda flere yngre og målrette seg mer mot ungdom.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Husflidslaget møtes i tredje-etasjen i gulbygget på ungdomsskolen. Det var et bredt spekter av både kunnskapsnivå og alder blant de som hadde dukket opp. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Sykurset blir ledet av Mariann Buås-Hansen, som forklarer at de har kursdeltakere fra nybegynnere til erfarne.
– Vi starter med det grunnlegende: Størrelser på nåler, tykkelse på tråden, forskjellige kvaliteter på tråden, hvordan man spoler opp og trer maskina og andre grunnleggende ting, sier Buås-Hansen.
Mariann sier at det handler mye om å gi folk et lite spark så de kommer i gang.
– Vi lærer mye av hverandre og inspirerer hverandre, for her gjør oflk alt fra å sy vesker til å sy festdrakt, sier Buås-Hansen.
Husflidslaget har nylig investert i nye symaskiner. Et bord fullt av symaskiner, stoff, klær og annet utstyr omringes av engasjerte kursdeltakere som jobber sammen, hjelper hverandre og utveksler erfaringer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Erik Sandnes Høsøien har nylig begynt å interessere seg for å sy, og merker en bratt læringskurve i starten. Husflidslaget er da riktig sted å begynne, forklarer Høsøien. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Erik Sandnes Høsøien har ikke sydd siden han hadde formgivning på skolen, men forteller at han nå har tatt opp interessen, og har så langt deltatt på fire sykurs med Husflidslaget.
– Jeg har startet helt fra scratch, forteller Erik.
Erik forteller at han prøvde å legge opp en bukse men at det endte med at han fikk en piratbukse, og det var da han skjønte at han kunne ha hatt nytte av litt hjelp på sy-fronten.
– Her lærer man mye nytt og det er kjempegod stemning. Her får man masse hjelp både til å lage nye ting og til å reparere, sier Erik.
Sandne Høsøien forteller at det satt langt inne å begynne å sy, og sier at han nok tror at dety kan gjøre det for mange menn.
– Jeg har kjent på at det å være kar og holde på å sy er ikke helt normen, men så er jo ikke jeg en som etterhvert har brydd meg så mye om norm, så når jeg nå hadde lyst så tenkte jeg at nå skal jeg bare gjøre det, sier Erik. Erik sier at han tror at for mange menn er nok terskelen høy for å begynne med sying som en hobby, men at det ikke er noe å være redd for, og at det bare er å begynne med det om man synes det er artig.
Flere jobber md å redesigne klær. Her er en blanding mellom en dongerijakke og en strikkejakke. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Isfiskefestivalen i Brekken er en konkurranse for hele familien, og alle kan delta fra de som er helt ny til mer erfarne fiskerne. I år arrangeres det lørdag 1.april i palmehelga.
Festivalen har pleid å ha høy deltakelse, med 500-800 deltakere hvert år. Festivalen foregår på Haugatjønna. Vannet er normalt ikke åpent for fritt fiske, og det er kun denne dagen i året vannet er åpent for allmennheten, noe grunneiere og Fotballgruppa står for. Vanligvis pleier det å være fisking ved Bolagen på søndag, men i år foregår all fiskinga på Haugatjønna, som har blitt omtalt som «Nord- Europas rikeste fiskevann». I Haugatjønna finnes det kun røe/røye.
Leder i Brekken IL, Steinar Tamnes, lover masse flotte premier, og hovedpremien for største fisk er på 5000 kroner.
– Blant de 500-800 deltakerne som kommer, pleier det å være mellom 80 og 100 unger. Alle ungene får en premie hver, sier Tamnes, og forklarer at arrangementet passer godt som et familiearrangement.
– I dag blir det bare én dag, på lørdagen, og da blir det to times fisking fra 13.00 til 15.00.
Tamnes forteller at isfiskefestivalen tiltrekker seg alt fra amatører til profesjonelle fiskere, og folk i alle aldre.
– Mange tar det som en familietur, sier Tamnes.
Videre forklarer han at man enten kan melde seg på på forhånd eller bare dukke opp på dagen.
Samme dag arrangerer Vauldalen Fjellhotell Tacobuffé fra 15.00 til 17.00 i forbindelse med arrangementet.
Regler Isfiskefestival på Haugatjønna:
Tillatt redskap: Det er bare tillatt å bruke en pilkestikke av gangen. Det er kun tillatt å bruke en opphenger, dvs. maksimalt to kroksett . Elektroniske hjelpemidler Elektroniske hjelpemidler tilknyttet isfisket er ikke tillatt. Røyeblink er lov.
Agn Redskapen kan agnes med naturlig agn. Levende eller medbrakt fisk er forbudt å bruke som agn.
Kontroll av deltakere Arrangøren kan foreta stikkprøver av ryggsekker/vesker før starten.
Fremkomstmiddel Fremkomstmiddel kan ikke benyttes under konkurransen på isen. Truger, brodder og ski aksepteres.
Opptreden under konkurransen og etter sluttsignal.
Man starter å gå på signal fra startpunkt som på̊ forhånd er oppmerket. Det er ikke lov å bevege seg innenfor konkurranseområdet før signal er gitt. Ved sluttsignal plikter deltakerne å gå direkte til innveiingsplassen.Fisk som er kroket før sluttsignal går, kan tas opp etter sluttsignal.
Tellende fisk
Bare den fisk som en selv har fisket teller med i konkurransen.All fisk skal avlives omgående.
Oppbevaring av fisk Fisk skal oppbevares i poser som arrangøren deler ut ved påmelding.Det er ikke lov å medbringe egen isbor.
SMIL-ordningen har som formål å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensing fra jordbruket, utover det som blir forventa gjennom vanlig jordbruksdrift. Nå kan du søke SMIL-tilskudd, og søknadsfristen er 1. mai.
Eksempel på tiltak kan være istandsetting av verneverdige bygninger, skjøtsel av gammel kulturmark, etablering av fangdammer, avskjæringsgrøfter med mer.
Eiere som ikke selv driver areal kan søke SMIL-tilskudd dersom det drives en tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, som vil si at jorda må være i drift og gi grunnlag for produksjonstilskudd i jordbruket.
Når det gjelder søknad på fellestiltak er det ikke mulig å søke som et eget lag, men en representant for laget og som er berettiget produksjonstilskudd kan søke på vegne av laget- eks en som er medlem i et beitelag.
Ta kontakt med landbrukskontoret i god tid før søknadsfristen dersom du trenger hjelp med søknaden. Kontaktpersoner Berit Siksjø og Charlotte Ryen.
1.138.976 kroner ble tildelt 84 lag og organisasjoner i Røros fra Grasrotandelen fra Norsk tipping. På landsbasis ble det fordelt 771 millioner kroner. Sjekk hvem som fikk mest.
Grasrotandelen gir deg som spiller hos Norsk Tipping mulighet til å bestemme hvor noe av overskuddet havner. Du kan selv velge hvilket lag eller forening som skal få inntil 7 prosent av beløpet du spiller for. Blant grasrotmottakerne er lokale idrettsklubber, kor, korps, dyrevernforeninger, humanitære organisasjoner og mange flere.
På landsbasis er det idrettslag som får mest, og slik også på Røros. Røros idrettslag var den som hentet inn definitivt mest kroner fra Norsk tipping sin grasrotandel i 2022, med 195.217 kroner. Brekken I.L følger på andreplass med 89.905 kroner og Røros tur- og løypeforening endte med å få 86.617 kroner, mens Glåmos IL fikk 74.187 kroner.
Røros golfklubb fikk 53.417 kroner, 47.687 kroner gikk til LHL Røros mens Brekken ungdomslag fikk 43.011 kroner. Røros og omland MS forening fikk 40.019 kroner, HEG IL fikk 29.624 kroner, Røros amcarklubb fikk 26.755 kroner og 25.124 kroner ble tildelt Galåen samfunnshus, mens Brekken Aursund skytterlag fikk 24.597 kroner.
De resterende fikk mellom noen få kroner opp til om lag 20.000 kroner. De som fikk aller minst var Røros skateklubb med 8 kroner, Framtiden i våre hender med 21 kroner, Raw Sewage med 30 kroner og Røros litteraturlag med 32 kroner.
Gjennomsnittlig grasrotutbetaling på de med adresse Røros var 13.559 kroner og det er registrert 84 mottagere i Røros kommune.
Tirsdag 28. mars mellom klokka 16 og 19 gjennomfører menighetene i Den norske kirke fasteaksjon.
Hvert år er det tradisjon for at menighetene i Den norske kirke samler inn penger til Kirkens Nødhjelp i fastetiden. I år gjennomføres fasteaksjonen tirsdag 28. mars. Mellom klokka 16.00 og 19.00 kommer konfirmanter og andre frivillige fra kirka med innsamlingsbøsse og ber om en gave.
Pengene som samles inn, går til å sikre mennesker i hele verden tilgang til rent vann. I dag mangler nesten 800 millioner mennesker tilgang til rent vann. For 250 kroner kan vi sørge for at et menneske et sted i verden får tilgang til rent vann resten av livet.
Kirkens Nødhjelp jobber med akutt bistand i katastrofer og med langsiktige prosjekter for å redusere nød og fattigdom i verden.
I fasteaksjonen samles det inn penger til dette livsviktige arbeidet, med særlig fokus på tilgang til rent vann og de enorme ringvirkningene dette har for et menneske.
Er du ikke hjemme eller ikke har kontanter, går det an å gi en gave via Vipps 2426.
Rørosmuseet ønsker å sette opp opptil fire skilt i området som beskriver områdets historiske verdi og bruken av området, samt inntil tre «Sykling forbudt»-skilt rundt Malmplassen og Slagghaugene.
Rørosmuseet ønsker å sette opp opptil fire skilt i området som beskriver områdets historiske verdi og bruken av området, samt inntil tre «Sykling forbudt»-skilter. Det er lagt ved angivelser av plassering, størrelser og forslag til utforming i søknaden.
Hovedformålet med skiltene er å gi publikum og besøkende kulturhistorisk informasjon og å begrense sykkeltrafikk som både er farlig og kan skade kulturminneverdiene i området. Arbeidet har fått støtte gjennom Riksantikvarens post 79 Verdensarv, og blir utført i samråd med Statsbygg som eier av området, heter det i søknaden.
Fredningen omfatter Malmplassen med slegghaugene, Kølplanken med gjerde, samt Røykskadehagaene, og deler av Hitterelva og dammene, markert på kart (se illustrasjon). Forslag til skiltplassering baserer seg på Rørosmuseets erfaringer om trafikk av besøkende i området. Skiltene som plasseres ut vil ha samme designmal som Rørosmuseet sine verdensarvskilt, som nå har fått økt kontrast i fargebruk med tanke på bedre universell utforming.
– Vi gjør oppmerksom på at skilt nummer 1 i Slegghaugene har høyest prioritet. Deretter kommer de tre mindre skiltene. Økonomien og ressursbruken i prosjektet vil avgjøre om det blir rom for å etablere skilt nr. 2-4. Vi søker likevel om dispensasjon for alle 4 i denne omgang, skriver museet i sin søknad.
Høyeste prioritet har skiltet Skilt 1 som skal plasseres i et sentralt «kryss» i Slegghaugene, hvor det passerer mange besøkende. Røstplassen er et stort og sårbart område som er vanskelig for publikum å tolke, og her vil det også komme et skilt.
– Ved tømmerlaua ved Slagghaugen ser vi for oss et skilt i samme størrelse som ved Røstplassen, maksimalt A3-størrelse, skriver museet. Siste skilt skal opp ved Eggagården, hvor det er viktig å informere besøkende og deltakere på Elden om anleggets historiske verdi.
Ved siden av skilt nr 1 ser museet behov for et sykling forbudt-skilt, det vil også komme et slik skilt ved Sykling forbudt-skilt ved adkomst Slegghaugene nordfra. Øst for Slegghaugene har det etablert seg et adkomstområde, og også her vil museet ha et sykling-forbudtskilt.
Trøndelag fylkeskommune gir dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak: Oppsetting av fire skilt som beskriver områdets historiske verdi og inntil tre «sykling forbudt», heter det i svaret fra fylket.
Dette er en kronikk om urpremieren av Wolfgang Plagges kammeropera «Kølfogden». Skrevet av Jon Høsøien.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lørdag 18. mars ble det skrevet en aldri så liten musikkhistorie på Røros. En etterlengtet urpremiere på Wolfgang Plagges kammeropera Kølfogden kunne endelig finne sted – og da naturlig nok i Falkbergetsalen. Egentlig fastsatt å bli oppført under Vinterfestspill i 2020, men ble da som alt annet pandemiavlyst.
Og at den var etterlengtet, viste en fullsatt og utsolgt sal. Det var da også en tydelig preget Plagge som åpnet kvelden med å orientere litt om tilblivelsen og måten operastykket ville bli fremført på. Han hadde stykket det opp i 14 musikk- og tekstdeler, der han blant annet måtte bruke musikk- illustrasjoner for hendelser, mennesker og følelser som ellers ville vært fysisk til stede på en større scene. For slik scenen i Falkbergetsalen er, var det knapt nok plass til et festivalensemble på et dusin musikere og et stort kor, Bergstadkoret, med over 40 sangere.
Plagge har gått inn i romanverket om An-Magritt og Nattens brød og konsentrert seg om forholdet mellom An-Magritt og kølfogd Hedström, godt hjulpet i tekstutvalget av Eiliv Grue som Plagge har karakterisert som Norges mest betydelige Falkberget-forsker. Gjennom ordrette gjengivelser av Falkbergets tekst og illustrerende musikalske understrekninger, får han frem det unike i deres forhold. Der Kølfogden blir hennes strenge oppdrager og hjelper henne med å legge bak seg hovmod og egenrådighet samt å gå inn på barmhjertighetens og kjærlighetens veier. Og, som Plagge selv har uttrykt det: det oppstår ved at han rett og slett er en Kristus-apparisjon – ikke en som styrer folks liv, men gjør de rette livsvalgene mulig.
Med en slik holdning til Kølfogdens virke er Plagges overføring til musikalske utrykk blitt mektige saker. Plagge har i løpet av sitt liv som musiker og komponist utviklet et eget tonespråk som bidrar til å understreke de sterke følelsene og hendelsene i Kølfogdens og An-Magritts liv. Allerede i ouverturen tar han grep som setter en støkk i oss. Så følger vi de to sitt samliv og virke ordlagt gjennom Maria Forsström som An-Magritt og Bernt Ola Volungholen som Kølfogden. Plagge sjøl myndig til stede ved klaveret, et velspillende kammerorkester og et stort Bergstadkor. Det hele under entusiastisk og engasjert ledelse av Tabita Berglund som dirigent. Hun hadde steppet inn i siste liten, og fikk bare noen dager å øve på, men hennes myndige og kroppslige stil levnet ingen tvil hverken hos sangere, musikere eller publikum om at hun hadde satt seg inn i og forstått Plagges musikalske budskap.
For mange kan nok Plagges musikkstil virke fremmed slik han har hentet musikkstiler og -former gjennom flere hundre år med europeisk tradisjon, ja til og med litt snev av gammel norsk folkemusikk, og satt det sammen i særpregede tonebilder. Det var nok noe nytt for Bergstadkoret, men under ledelse av sin dirigent Berit Konstad Graftås, hadde de ingen problemer med å levere under dirigent Berglunds kraftfulle ledelse. Orkesteret, som var satt sammen av musikere som også har hatt andre oppdrag i Vinterfestspill, viste at arrangørene år etter år får hit musikere, til dels ganske unge og av ypperste klasse.
Som kunsthistoriker og kurator har Per Bjarne Boym jobbet i mange museer, blant annet som sjef for Kunstmuseet i Bergen og Oslo kommunes kunstsamlinger (Munch-museet). Nå har han og kona bodd på Røros siden 2015.
Etter å ha jobbet i flere museer og hatt ulike stillinger, jobber Boym nå som uavhengig. Nylig åpnet han utstillingen “Levende landskap” i Drammens museum med Thorvald Erichsens sene landskapsmalerier i perioden 1920-1939, en utstilling han har jobbet med i snart 40 år.
Røtter på Røros Boym har lenge hatt et sterkt forhold til Røros, og hans kones familie har hatt hytte på Aursunden som familien har brukt siden midten av 50-tallet. I tillegg har Boym rørosrøtter på både morsida og farsida, så derfor ble Røros et naturlig valg da det var på tide å flytte fra Oslo.
– Min oldemors slekt kan du føre tilbake til dem som bygde Jamtvollen på nordsida av Aursunden på 1600-tallet, og på min oldefars side er slektsnavnet Byggmester, som kan føres tilbake til 1600-tallet, forteller Boym, og fortsetter:
– Selv om jeg har røtter på Røros, kjøpte min oldefar og oldemor en gård på Tynset, så i oppveksten var jeg en del på Tynset men lite på Røros. Men når vi var på Røros pleide min far å vise meg rundt og fortelle meg om familiens historie, sier Boym.
Etter at Boym ble uavhengig og ikke hadde en jobb som gjorde at han måtte bo på et bestemt sted, gikk turen til Røros.
– Vi fant ut at vi ikke lengre trengte å bo i Oslo, og da så vi oss om etter muligheter for å komme bort derfra så fort som mulig, sier Boym. I 2013 kjøpte de seg hus på Røros som de flyttet inn i i 2015. Boym forsikrer om at de trives veldig godt på Røros, – Nå når jeg har en jobb som kan gjøres fra hvor som helst, er det like greit å bo et sted man trives.
– Planlegger dere å bli her?
– I mitt yrkesliv så har vi stort sett vært sju år på ett sted før vi har flyttet videre. Nå har vi vært over sju på Røros, så nå er det vanskelig å si hva som skjer, forklarer Boym, og legger til:
– Men hvis du spør min kone så kommer vi aldri til å flytte herfra, understreker Per Bjarne.
Setter pris på lokal kultur Boym forteller at han setter pris på kulturlivet på Røros, og er spesielt imponert over at det lar seg gjøre å drive flere gallerier i sentrum.
– Når det gjelder kulturinstitusjoner så synes jeg at Rørosmuseet gjør en veldig fin jobb, og jeg tror nok at for meg er museet tyngdepunktet i kulturlivet på Røros, både det de står for og det de gjør, sier Boym, og forteller at han spesielt har latt seg imponere av Sverre Ødegaards modellutstilling.
Etter at han kom til Røros, bestemte Boym seg for å bli kjent med Johan Falkbergets forfatterskap.
– Jeg hadde bare sånn halvveis kjennskap til Falkberget fra før, så jeg brukte litt tid på å lese gjennom Falkbergets samlede, og ble veldig imponert, spesielt over klassestandpunktet hans, forklarer Boym, – Falkberget ser ting konsekvent fra arbeidsfolk sitt ståsted, og det er sjeldent man leser forfattere som har et så klart standpunkt. Det er noe som jeg synes trengs i dag.
