Midlertidig indre grensekontroll innført

Justis- og beredskapsdepartementet har etter anmodning fra Politidirektoratet innført midlertidig indre grensekontroll til og med midnatt 18. desember 2023.

-Dette vil ikke berøre alminnelig reisevirksomhet i perioden. Hensikten er å gi politiet hjemler til økt informasjonsinnhenting knyttet til grensekontroll i perioden, sier stabssjef Lars Aune i Politidirektoratet

Oslo er vertskap for utdeling av Nobels fredspris, som deles ut av Den Norske Nobelkomite. Selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember. Seremonien foregår i Oslo rådhus, og det er knyttet en rekke arrangementer til utdelingen. Nobels fredspris tiltrekker seg en rekke gjester som har en profil som krever enkelte sikkerhetstiltak.

-Når vi i tillegg befinner oss i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, ser vi behov for å iverksette tiltak knyttet til vår grensekontroll, sier Aune.

I tillegg til økt informasjonsinnhenting, som grunnlag for målrettet kontroll, gir dette politiet en raskere evne til å respondere dersom situasjonsbildet skulle endres i perioden.

Åpningsarrangement avlyst

Julemarkedet på Røros er i gang i svært vakre, men kalde omgivelser. Nå er det -26 grader i Rørosgatene. Utstillerne er på plass, og julemarkedsgjestene vandrer i gatene. Åpningsarrangementet som skulle starte klokken 13, er avlyst. Nissetog med barnehagebarn kunne ikke gjennomføres. Nisseorkesteret kunne heller ikke spille fordi blåseinstrumentene slutter å virke i kulda. Sceneunderholdningen er heller ikke mulig å gjennomføre. Kulda gjør at lydeteknikken svikter, og artistene ville fått uholdbare arbeidsforhold.

– Det er første gang været setter en stopper for noe på de 25 årene jeg har holdt på med martna og marked. Det blir et fint julemarked i eksklusive omgivelser. Det blir nisser i gatene, og underholdningsinnslag rundt omkring. Vi går rundt med varme drikke til utstillerne, som også har tilbud om å smette inn i varmestuer, sier Julemarkedsgeneral Lillian Sandnes til Rørosnytt.

Flertall for å beholde dagens bopliktregler

Formannskapet gikk i dag inn for å beholde dagens ordning for boplikt i sentrum. Det betyr at det fortsatt vil være boplikt, men med unntak for arv. Formannskapet var delt i to. Høyre gikk inn for å fjerne boplikten, og det forslaget fikk bare Høyres stemme. SVs forslag om boplikt for alle falt også. Dermed var det forslaget fra Arbeiderpartiet, om å videreføre dagens ordning, som fikk flertall.  

Saken blir avgjort i kommunestyret etter jul. Kommunedirektøren gikk i saksutredningen langt i å si at dagens situasjon tilsier en endring. Svært mange hus i sentrum står tomme, og mange av disse husene eies av utflyttede Rørosinger, eller deres etterkommere. Formannskapet var delt i debatten om boplikt i Røros kommune, og diskusjonene fortsetter frem mot kommunestyremøtet etter jul.

Røros kommune sin boligplan 2019-2027 er et redskap for å styre boligutviklingen i kommunen i ønsket politisk retning. Den er et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. 

I boligplanen står det at det å være i forkant av utviklingen og styre etter endringer i samfunnet, vil være et suksesskriterium for å kunne lykkes med kommunens boligpolitikk. I boligplanens handlingsdel er ett av tiltakene at boplikten i Røros sentrum skal utredes. Dette ble i kommunestyrets sak 93/20 endret til at de ulike sidene ved boplikten skal sees på for hele kommunen. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling ble av formannskapet i sak 51/21 tildelt mandat for arbeidet med boplikt i mai 2021. Mandatet til utvalget er vedlagt saken. Utvalget utarbeidet et utfordrings og kunnskapsdokument som ble presentert for kommunestyret i sak 32/22.

Høyre flagget at partiet er prinsipielt imot boplikt, og stemte i Formannskapet for å oppheve boplikten i Røros kommune. Kjell Magnus Krogh.

Christian Elgaaen (SV) har lenge hatt boplikt også ved arv, som en kampsak, og gikk inn for å få boplikt for alle i sentrum, også ved arv. Det er snakk om en upersonlig boplikt, slik at boplikten for arvinger vil kunne løses ved utleie. Bakgrunnen er et ønske om å få til bosetting i sentrum.

Arbeiderpartiet ser dette som en komplisert sak. Henrik Grønn (Ap) tok til orde for å beholde dagens ordning med boplikt, med unntak for arv. 

Per Arne Gjelsvik (V) sier de som eier hus i sentrum, og bor andre steder, er gode Rørosambassadører. Gjelsvik tok avstand fra forslaget om boplikt ved arv. Han ønsket heller å gjøre et fremstøt mot huseiere som lar hus stå tom, om å leie ut. Venstre støtter Henrik Grønns forslag om å beholde dagens ordning.

Kristoffer Tamnes Senterpartiet hadde ingen klar konklusjon enda, men så behovet for SVs forslag. Signal om at han ville lande på en løsning med en noe mildere formulering.

Landbrukseiendommer er underlagt et strengere regime, med bo og driveplikt. For landbrukseiendommer er det heller ikke mulig å omgå boplikten med utleie.

Bekymringsmelding for økonomien ved Røros skole

Brev fra FAU ved Røros skole som er skrevet i forbindelse med budsjett/økonomien ved Røros skole:

FAU ved Røros skole vil med dette uttrykke sin bekymring for den økonomiske
situasjonen ved Røros skole.

Vi er glade for at driften ikke lengre er lovstridig. I inneværende skoleår er Røros
skole over lærernorm. Men etter å ha lest budsjett 2024 og handlings- og
økonomiplan 2024-2027 er det vanskelig å se at skole er et satsningsområde.
Kommunestyret har i de senere år vedtatt mange ulike planer som direkte og
indirekte henger sammen med skolehverdagen. I kommunestyremøtet 30.11 ble sak
85/23 «tilstandsrapport Rørosskolene 2023» behandlet, og tatt til orientering av
kommunestyret.

Det er mye fint å lese der, og vi vil benytte anledningen til å takke de som jobber med
barna våre. Men burde de ikke få enda bedre forutsetninger til å jobbe med fagene
sine?

Det må være utfordrende år etter år drive på minimum, og vi frykter at det over tid går
utover arbeidsmiljøet. At administrasjonen hvert år må kjempe sin sak for
nødvendige resurser burde være unødvendig, de burde ha gode forutsigbare
økonomiske rammer. Skolen har et bredt samfunnsmandat over for storsamfunnet å
tilegne elevene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. La de ansatte få bruke tiden
sin på dette – å bygge en solid grunnmur for barna våre.

Knapphet på resurser gjør arbeidsforholdene krevende for de ansatte, og vi er
spesielt bekymret for de mest sårbare barna. Ofte trenger de i enda større grad å bli
sett for å skape trygge relasjoner. Da trengs det god tid til hver elev.

Samfunnet utvikler seg også i forhold til skolen, og det trengs ulik kompetanse for å
håndtere det. For å få til en god læringsarena er skolene også avhengig av andre
yrkesgrupper, som ikke nødvendigvis er lovpålagt. For eksempel er skolevegring ei
økende utfordring som krever mye av skolen. La de få resurser slik at de kan
beholde «alternativ klassebase» i ungdomsskolen, som er ett av tiltakene på det.
I tilstandsrapporten er det oppgitt flere mål, feks :

Vi bør ha ressurser utover nasjonale og lovfestede minstekrav.

Ha en lærer tetthet utover nasjonale lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn
og 20 på 5.-10. trinn.
Når man vet at skole er vedtatt som et satsningsområde, står disse målene i stor
kontrast til budsjettforslaget. «Slik budsjettet legges fram, vil det være lovbrudd på
lærernormen fra høsten 2024 ved Røros skole» skriver rektor ved Røros skole. Dette
er på ingen måte akseptabelt, og må endres i det endelige budsjettet.
Grunnbemanningen må økes for å gjøre seg mindre sårbar, og det er faktisk lov å
være over norm. Neste år kommer det ny opplæringslov som stiller nye krav til
kompetanse, noe som også vil forsterke bemanningsutfordringene. Alle vedtak og
planer blir tomme ord hvis de ikke følges opp med nødvendige resurser.
FAU ved Røros skole forventer at kommunestyret enes om tilstrekkelige økonomiske
rammer til Røros skolene, slik at alle elever i Røros kommune har tilgang til like
ressurser.

Vi oppfordrer også samtlige politikere til å lese igjennom kommunedirektørens
innledning, det som kommunalsjef oppvekst skriver og beskrivelsen av skolene i
budsjettforslaget og handlings- og økonomiplanen 2024-2027, der beskrives
utfordringene godt.


FAU Røros
5.12.23

Julemarked på Røros blant Europas beste

Australias største riksdekkende avis, med 3 millioner lesere, har valgt Julemarked Røros blant de fem beste i hele Europa. (Her kan du lese artikkelen i The Australian. Krever abonnement). Det er en god tilbakemelding til arrangørene, selv om det neppe fører til valfarting fra «Down under» i år. Julemarked på Røros starter i morgen.

Julemarkedet starter med nissetog, anført av reinsdyret Lopme, nissefar Arve Solbakken og borgermester Isak Veierud Busch. 70-80 barnehagebarn deltar og borgermesteren har utfordret hele formannskapet til å delta. Det vil snart vise seg om de tar utfordringen. Åpningsseremonien varer 20 minutter. Etterpå skal alle barnehagebarna følge nissefar på Kaffestuggu, der er det nemlig nissegrøt og rød saft å få.

Samtidig åpner handelen i bodene i sentrumsgatene. Selve markedet foregår i Bergmannsgata, og åpner kl 11 og avsluttes kl 18 alle dager (16 søndag).
Hele Staden er julepyntet, og det er gåsoner rundt hele Nilsenhjørnet, i Bergmannsgata og Kjerkgata. Et trettitalls personer har vært i sving fra mandag morgen for å rigge alt på plass.

Alt mulig konsert og loppemarked

Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise. 

Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur. 

Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss. 

Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke. 

Ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros

Ren Røros AS, skal avholde ekstraordinær generalforsamling den 5. september 2023 kl. 18.00. Møtet vil bli avholdt i selskapets lokaler på Osloveien 16b. Selskapets utbyttepolitikk og tilleggsutbytte står på agendaen.

Utbyttepolitikk og tilleggsutbytte

En av de sentrale sakene som vil bli diskutert, er utbyttepolitikken. Styret i Ren Røros har kommet frem til en foreslått utbyttepolitikk som tar sikte på å gi aksjonærene en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. Forslaget innebærer et mål om minimumsavkastning som tilsvarer risikofri rente + 2%.

Videre foreslår styret å innføre et stabilt utbytte i området 5-10 millioner kroner årlig inntil selskapet når en egenkapitalandel på 45%. Når dette målet er nådd, vil en ny vurdering bli gjort med tanke på et utbytte i området 10-15 millioner kroner årlig. Utbyttepolitikken vil kontinuerlig bli justert i tråd med aksjeloven, investeringsprogrammet, strømprisvariasjoner, operasjonell effektivitet og skatteresultat.

I tillegg til den generelle utbyttepolitikken, blir det foreslått å utbetale et tilleggsutbytte på 2.500.000 kroner. Dette tilleggsutbyttet vil bli fordelt blant alle utestående aksjonærer, og beløpet per aksje er fastsatt til 77,63 kroner. Styret forsikrer om at selskapet fortsatt vil opprettholde forsvarlig egenkapital og likviditet etter utbetalingen.

Etablering av markedsplass

Et annet punkt på agendaen er etableringen av en markedsplass for kjøp og salg av aksjer. Generalforsamlingen har tidligere gitt instruks om at styret skal utrede denne muligheten. Styret foreslår nå å samarbeide med en enkelt aktør for å etablere en markedsplass som kan tilby aksjonærene økt funksjonalitet og enkelhet i handel med aksjer. Samtidig vil selskapets behov for aksjonærbok og registrering av rettighetshavere ivaretas.

Løsningen som blir valgt, må oppfylle lovmessige krav og være i stand til å erstatte dagens løsning. Dette initiativet forventes å gi aksjonærene en mer smidig handelsopplevelse samtidig som selskapet oppfyller sine formelle rapporteringskrav.

Oppdatering om Rørosbanen

Rørosbanen holdes fortsatt stengt mellom Røros og Støren på grunn av store nedbørsmengder. Det skriver Bane Nor i en trafikkmelding på sine nettsider. Det er ventet en ny oppdatering fredag 25. august klokken 08.00.

Rørosbanen stengt

På grunn av store nedbørsmengder er Rørosbanen stengt mellom Støren og Røros. Det melder Bane Nor på sine nettsider mandag kveld.

– Ny oppdatering om situasjonen vil komme tirsdag 22. august klokken 10.00, skriver Bane Nor i trafikkmeldingen.

– Rett nord for Ålen stasjon er deler av grunnen under jernbanesporet blitt vasket ut. Det er ustabilt underlag, og ikke trygt å kjøre tog, sier pressevakt Britt-Johanne Wang i Bane Nor.

Informasjonssjef i SJ Norge, Hilde Lyng, bekrefter at de jobber med alternativ transport for 60 passasjerer som skulle nordover i kveld. På grunn av den ødelagte broen i Haltdalen med en vektbegrensning på 3,5 tonn, er ikke buss aktuelt.

– Drosjer og maxitaxier er de eneste mulige alternativene vi har, sier Lyng.

Flere veier stengt i Holtålen
På grunn av regnet er situasjonen veldig uoversiktlig, spesielt i Ålen. Flere av småveiene rundt FV30 er stengt i Holtålen kommune, som nå har kalt inn Rørosregionen brann og redning for å få kontroll og begrense situasjonen.

– Det er begrenset fremkommelighet på flere av sideveiene og noen steder på fylkesvei 30. Vi ber folk holde seg hjemme, kunngjorde Holtålen kommune på sine nettsider.

Nattog på Rørosbanen

– Nattog mellom Trondheim – Oslo er et svært populært tilbud hos våre kunder. SJ Norge har derfor økt denne kapasiteten og skal i høst sette inn ytterligere Premium Pluss vogner. Nå ønsker vi å gi det samme tilbudet, men over Rørosbanen, skriver SJ Norge i en pressemelding.

SJ Norge leier tog og lokomotiv av Norske Tog, og fredag ble det sendt en forespørsel om leie av et nytt diesellokomotiv slik at det kan kjøres nattog mellom Trondheim – Oslo på Rørosbanen.

– Våre nattog mellom Trondheim – Oslo er ofte utsolgt, både sovevognene og våre nye populære Premium Pluss vogner med hvilestoler.  Og i høst skulle vi øke kapasiteten ved å sette inn enda flere nye Premium Pluss vogner. Inntil det igjen er mulig å kjøre tog på Dovrebanen, er det viktig for oss at våre kunder fortsatt har nattogtilbud mellom Trondheim og Oslo, sier informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng.