Gratulerer med dagen Eiliv!

Eiliv Grue, Volaveien 11, 7374 Røros, blir 90 år den 3. juli.

Han er utdannet lærer, blant annet med en mastergrad fra University of California i Santa Barbara, det ledende universitetet i USA innen undervisning og forskning, og har jobbet både som lærer og rektor ved flere skoler rundt om i landet, senere også blant annet som prosjektleder i det tidligere Kirke- og underviningsdepatementet. Han har også fått med seg et liv, både som redaktør og forlagssjef, før han pensjonerte seg og flyttet til Røros. 

Her har han først og femst markert seg som en av våre fremste Johan Falkberget-kjennere. Han har kjempet for å få et Falkberget-senter i Røros, levert inngående analyser av Falkbergets tre hovedverk;  Den fjerde nattevakt, Christianus Sextus og Nattens brød. I tillegg har han, sammen med Carl Lauritz Lund-Iversen, forsket på og samlet inn resultatet av Johan Falkbergets lange og innholdsrike arbeid som poet og lyriker, og utgitt «Johan Falkberget Samlede dikt». Boken, på over 300 sider,  kom ut i 2017 og markerte samtidig at det var 50 år siden Falkberget døde. 

Tre år senere kom Grues mest nyskapende verk, «Mysteriet Kølfogden Falkbergets sjelevenn». Mange har undret seg over Kølfogdens rolle i Nattens brød og hans kontakt med An-Magritt, men ingen har som Grue analysert hans rolle både som en katalysator og som en fadder for utviklingen av en av vår litteraturs sterkeste kvinneskikkelser. Så spesiell var Kølfogdens rolle at komponist Wolfgang Plagge ville se på muligheten til å sette musikk til hans rolle i romanen, og som Grue selv skriver om at det er Kølfogden «som leder eposet fram til det godes seier! Det er han som gir Nattens brød den overnaturlige kammertonen.» Det ble da også i første omgang en kammeropera med premiere på Røros, og det innlysende og nyskapende i Grues arbeid, har gjort sitt til at Plagge nå arbeider med skive og komponerer videre det hele til et full operaoppsetting.

Selv om Kølfogden-boken er blitt hans siste bokverk, må det nevnes at han har stått for rundt 30 bokutgivelser gjennom sitt lange liv. Mange av dem er faktabøker fra hans liv som undervisningsmann, men også et par bøker om kristne legender og fortellinger. En egen diktsamling er det også blitt, «frå løynde kjelder», og som kom ut for tre år siden. 

Selv om han ikke regner med å komme med noen flere bokutgivelser, har han ikke sluttet å skrive. Fortsatt kommer det ut små undrings- og refleksjonsdikt, ofte med en kristen undertone, om og over opplevelser gjennom et langt og rikt liv. 

Og det siste diktet fra hans hånd er nok ennå ikke skrevet. 

                                                                                                                                  Jon Høsøien

Rørosmeieriet i matstipendfinale

Rørosmeieriet ønsker å lage et norsk alternativt til den tradisjonelle risgrøten, og det har ført dem helt i finalen i Menys Matskattstipend og konkurrerer om 600.000,- stipendkroner. I dag er det få leverandører av ferdig risgrøt i Norge og det finnes ingen variant basert utelukkende på norsk råvare. Sentralt i arbeidet blir å teste økologisk råvare som kan erstatte ris.  

I finalen konkurrerer Rørosmeieriets risgrøt med skav av lavvorøkt reinstek, langtidsholdbar salatmiks i ukespose, alkoholfrie cocktails og en sorteringsmaskin som redder norsk matkorn og bidrar til flere brød bakt på norsk mel. Seks lokalmatprodusenter er i finalen i MENYs Matskattstipend.   
 
Av MENYs over 450 lokalmatprodusenter står nå seks finalister igjen: Tomatprodusent Hanasand Gartneri, Rørosmeieriet, reinkjøttprodusent Finnmark Rein, salatprodusent Onna, håndverksdestilleriet Gardsbrenneriet og melprodusent Holli Mølle. Alle har nyskapende utviklingsideer som både bidrar til bedre ressursutnyttelse og til å få frem nye norske matvarer som kan erstatte import. 
 
– MENY ønsker å tilby flest mulig kvalitetsvarer basert på godt håndverk og norske råvarer, noe lokalmatprodusentene bidrar til. For å stimulere dem til vekst, ressursutnyttelse og produktutvikling, er ett av tiltakene våre å dele ut et årlig stipend, sier MENY-sjef Vegard Kjuus.  

Han er imponert over hvor innovative og offensive lokalmatprodusentene er, til tross for at mange av dem er små familiebedrifter med knappe ressurser.  
– De viderefører norsk matkultur, men er også flinke til å sikre maksimal råvareutnyttelse og finne «produkthull» i markedet der vi mangler norske alternativer, sier Kjuus.  


Regjeringens nye mål på 25 milliarder
 
MENY ønsker å bidra til regjeringens nye mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035, opp fra ca. 12 milliarder kroner i dag. 
– For å nå målet, må vi få flere forbrukere til å oppdage de fantastiske produktene, men vi må også hjelpe produsentene med å øke sin produksjon og utvikle nye produkter, sier Kjuus. 
 
MENY har delt ut stipendet hvert år siden 2015. I fjor vant Juviksild kr 300 000 med sin ambisjon om å få silda tilbake på middagsbordet, mens Jerseymeieriet og Klokk & Co begge fikk kr. 150 000 for å utvikle henholdsvis nye produkter av A2A2-melk og en sunnere brus basert på norske og naturlige råvarer.  
 
Vinner offentliggjøres i september 
Landbruks- og matministeren har i alle år sittet i juryen. I tillegg består juryen av eksterne fagfolk og matentusiaster, som kokker og matpolitiske premissgivere. Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo i september.  

MENY har satset på lokalmat siden 2011 og har mer enn 5000 matskatter i sortiment  
fra 450 produsenter. Med en omsetning på kr. 1,462 milliarder i 2023 er MENY  største aktør på lokalmat i Norge. 

Han er imponert over hvor innovative og offensive lokalmatprodusentene er, til tross for at mange av dem er små familiebedrifter med knappe ressurser.  
– De viderefører norsk matkultur, men er også flinke til å sikre maksimal råvareutnyttelse og finne «produkthull» i markedet der vi mangler norske alternativer, sier Kjuus.  


Regjeringens nye mål på 25 milliarder
 
MENY ønsker å bidra til regjeringens nye mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035, opp fra ca. 12 milliarder kroner i dag. 
– For å nå målet, må vi få flere forbrukere til å oppdage de fantastiske produktene, men vi må også hjelpe produsentene med å øke sin produksjon og utvikle nye produkter, sier Kjuus. 
 
MENY har delt ut stipendet hvert år siden 2015. I fjor vant Juviksild kr 300 000 med sin ambisjon om å få silda tilbake på middagsbordet, mens Jerseymeieriet og Klokk & Co begge fikk kr. 150 000 for å utvikle henholdsvis nye produkter av A2A2-melk og en sunnere brus basert på norske og naturlige råvarer.  
 
Vinner offentliggjøres i september 
Landbruks- og matministeren har i alle år sittet i juryen. I tillegg består juryen av eksterne fagfolk og matentusiaster, som kokker og matpolitiske premissgivere. Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo i september.  

MENY har satset på lokalmat siden 2011 og har mer enn 5000 matskatter i sortiment  
fra 450 produsenter. Med en omsetning på kr. 1,462 milliarder i 2023 er MENY  
største aktør på lokalmat i Norge. 

Stas å få være gjesteutstiller

I går startet årets Kunstvandring i fjellheimen. For femte året på rad har Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum kunstvandring fra Kongens til Rødalsgruva. I år har de med en gjesteutstiller, Bodhild Gyldenskog fra Molde, som har tre installasjoner: Stubbe – Stein – Stoff. Alle installasjonene er inspirert av tekster skrevet av Arve fra blant annet diktbøker.

– Vanligvis er jeg sånn som tegner og maler, men nå måtte det jo tåle å stå ute så da har jeg malt på stoff som skal tåle å være ute og på stein. Jeg har dekorert opp stubber som skal tåle å stå ute, sier Bodhild Gyldenskog.

Bodhild synes dette er et spennende prosjekt å være med på. Hun ble veldig glad for å bli spurt om å delta. Bodhild har kjent Bente i lang tid, og hun har også vært mye på kunstvandringen og hjulpet til litt og kikket litt på kunsten.

– Så å få være med selv var veldig stor stas da, sier Bodhild. Hun har ikke vært med på ute i naturen-prosjekt tidligere.

Rekordsøknad til Kulturminnefondet

Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.

Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.

Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby

Ministerbesøk på Kulturminnefondet

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen besøker i dag Røros- Øverst på agendaen sto et møte med kulturminnefondet. I løpet av dagen blir det også møte mellom Klima- og miljøministeren og kommuneledelsen. Der er det ventet at økonomi blir et tema, fem dager etter at Røros kom på ROBEK-listen for andre gang.

Hos Kulturminnefondet var kulturminner og det statlige engasjementet i å ta vare på kulturminner tema. Dette er nedfestet i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Som klima- og miljøminister er det Andreas Bjelland Eriksen som har det øverste ansvaret for virksomheten med kulturminnefondet. Ministeren fant det derfor naturlig å legge inn et besøk på Røros midt i en hektisk periode internasjonalt.

Andreas Bjelland Eriksen intervjuet av Tore Østby

Reisekort på samisk

Fra høsten får alle førsteklassinger i Røros reisekortet sitt på sørsamisk. Elever i grunnskolen i Trøndelag med rett til skoleskyss har i dag et fysisk reisekort, og fra høsten 2024 vil alle førsteklassinger i Røros, Snåsa og Røyrvik få dette kortet på hjertespråket – sørsamisk.  
 
– Dette er et fint tiltak som bidrar til å synliggjøre det sørsamiske språket blant barn og unge i Trøndelag, sier koordinator for samisk i Trøndelag fylkeskommune, Arnhild Opdahl. 

Synliggjør samisk språk

Det er samferdselsavdelingen hos Trøndelag fylkeskommune og AtB som er ansvarlig for skoleskyss i fylket. Det er også de som har tatt initiativ til ordningen med reisekort på sørsamisk, sammen med koordinator for samisk i fylkeskommunen.  
 
– Vi er glade for at vi, gjennom vår skoleskyssordning, kan bidra til å synliggjøre det sørsamiske språket blant unge i Trøndelag, sier Reidun Småge, seksjonsleder markedskommunikasjon i AtB. 
 
– Arbeidet til samferdselsavdelingen og AtB når ut til mange innbyggere i Trøndelag, og ved å bruke samisk språk på reisekort og andre gjenstander som mange bruker i sin hverdag, bidrar vi til at det samiske språket både blir synliggjort og tatt i bruk, sier Arnhild Opdahl i Trøndelag fylkeskommune. 

Bilde av baksiden av et reisekort fra AtB, med tekst på både samisk og norsk.
Slik ser baksiden av reisekortet ut. Foto: AtB

Digital løsning for videregående

I motsetning til grunnskoler, har elever og lærlinger på videregående skoler i Trøndelag en digital reisekort-løsning gjennom appen Pocket ID.  
 
I denne appen finnes allerede muligheten for å velge sørsamisk som språk.  
 
Her har de tjenester som: 
 
Elev- og lærlingbevis 
Skoleskyssbevis 
Bibliotekkort 
Lenker videre til blant annet Elevhjelpa, Elev- og lærlingeombudet og Mobbeombudet.

Sørsaamisk forvaltningsansvar

Trøndelag fylkeskommune har et særskilt ansvar for å utvikle, styrke og synliggjøre samisk språk og kultur. Vi har en samarbeidsavtale med Sametinget som forplikter oss til å ta hensyn til samiske interesser på alle samfunnsområder.  
 
I 2023 satte blant annet vegavdelingen i fylkeskommunen opp 16 nye skilt med samiske stedsnavn, og fylkesbiblioteket bidro til å oversette 18 bøker på samisk sammen med Gïelem nastedh på Snåsa

5 år med Kunstvandring i fjellheimen

For femte år på rad arrangerer Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum Kunstvandring i fjellheimen. Kunstvandringen som er fra Kongens til Rødalsgruva starter i dag 1. juli. Vandringen er en oppdagelsestur hvor man finner rakukeramikk, 30 – 40 gjenstander plassert ved stien. Det er Bente som har laget kunsten, og Arve har laget små tekster til. «Kunstvandring i fjellheimen» står fremme til 31. august. I år har Bente og Arve med en gjesteutstiller, Bodhild Gyldenskog, som har tre installasjoner: Stubbe – Stein – Stoff.

Også årets vandring inneholder en del nye ting, slik som tidligere år. Bente har jobbet hele høsten og vinteren med nye ideer. I år er det det en god del grupperinger, og mer installasjoner enn enkelte ting. Men det er noen gjengangere som blandt annet fjellskattene som er smykker. Det er også egg og reir, det var med i fjor også. I tillegg er det i år mer mot gruvedrift og litt vaktposter. Og på Rødalsgruva er det makrofoto på eloksert aluminium. Det er makrofoto av rakukjeramikken.

Årets Kunstvandring har 5-årsjubileum.

– Vi har fått så god respons i de årene som har gått at vi tenkte at dette kan vi ikke slutte med, sier Bente M. Strømmen som synes det er koselig å ha med en gjesteutstiller.

Arve skriver tekster til Bente sine gjenstander. Bente lager tittel og Arve skriver en liten tekst under.

Arve forteller at han har jobbet med tekstene i år som tidligere. Han studerer ganske nøye detaljene i det Bente lager. Både fargespillet og hvordan hun risser inn mønster fasinerer Arve. Bente har ofte eksotiske titler som kan være litt utfordrende for tekstforfatteren, men det synes han er bare morsomt.

– I sum så er det jo bare en positiv og gledesfyllt opplevelse å være med på dette, sier Arve G. Lønnum.

Bente og Arve startet med kunstvandringen for fem år siden under pandemien, da trodde de ikke at det kom til å bli et prosjekt som kom til å vare i fem år. Men responsen var så god, og de storkoset seg. Bodil var med å hjalp dem det første året også. Hele sommeren er de i området for å sjekke hvordan det går med gjenstandene. Det er værhardt, vinden tar ting, det bikkes og det knuses.

– Men likevel med den opplevelsen vi har hatt så følte vi at det her vil vi gjøre. Når vi holder på med raku som er brenning så har vi en brennedag på hytta. I år brukte vi seks timer på å brenne. Det er heftig for det er flammer, det er sot og røyk. Vi putter tingene i kaldt vann og ser bare fargespiller hvor det kommer. Så det er skikkelig spennende, sier Bente.

Det er gratis å delta på Kunstvandringen i fjellheimen.

– Synest det er litt fint. Når turgåerne går her så er det en oppdagelsesferd. Jeg ser både barn og voksne synes det er morsomt. Og alt får stå i fred. Det er ingen som bedriver hærverk, nei. Turgåere liker å se fjellet. Og så er det det med rakukjeramikken, det fargespillet som kommer frem. Det er veldig likt fjellets farger, særlig det med slegg og gruvedrift. Det var slik jeg kom på ideen for 20 år siden. Det er nesten som å se keramikken min å gå oppi slegghaugan, sier Bente.

Arve forteller at han og Bente trives godt i Kongens-området.

– Vi føler at Nordgruvefeltet er litt glemt og forsømt når man tenker på kulturlivet og tilbudene i Røros. Det er mye fokus på museet og Olavsgruva, og alle ære for dem for det. Det er klart at det er flott, men for oss er det dette som er fjellheimen på Røros. Særlig etter at jeg fordypet meg i Falkberget og historien rundt han og Kongens her og landsbyen som var her med kafe, skole og slike ting. Så blir det litt vemodig å tenke på at alt ble rasert. Derfor vil vi gjerne på en måte ære dette Nordgruvefeltet med å ha dette som vår kunstarena. Det er et ekstra poeng for meg ihvertfall, sier Arve.

Maler og keramiker Bente M. Strømmen. Foto: Tove Østby

Sølendet naturreservat 50 år

Sølendet er ett av de største sammenhengende rikmyrsområdene i Norge. I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins det mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene, hvor det vokser 13 ulike orkidèartet. Myr- og engskogene ble helt frem til 1950-tallet brukt til utmarksslått, og da oppdyrking av areal ble aktuelt på starten av 1970-tallet ble området verna. I dag er 1.6 km2 slåttemark/slåttemyr restaurert og inngår i en aktiv skjøtselsplan der 200 daa slås årlig. Sammen med tre høyløer og to slåttebuer, fremstå området som et levende kulturlandskap. NTNU har siden 1974 drevet aktive forskningsprosjekter i området. Metoder, forskningsresultat og erfaringer fra arbeid på Sølendet blir brukt i mange sammenhenger og området framstår som et referanseområde for studier av utmarkas kulturlandskap, både nasjonalt og internasjonalt.

Mandag 1. juli: «Botanisk vandring i orkideenes rike» ved NTNU Vitenskapsmuseet, Røros kommune og Statens Naturoppsyn. Oppmøte ved Nerlaua, der vi går puljevis med guider fra NTNU Vitenskapsmuseet. Det blir bålkaffe og biteti på slutten av turen.

Fredag 23. august: foredrag «Sølendet -50 år med forskning og formidling» ved Asbjørn Moen og Dag- Inge Øien m fl.  fra NTNU Vitenskapsmuseet. Oppmøte er steinhuset på Doktotjønna. Det blir kaffe og biteti.

Lørdag 24. august: “Slåttedag i Sølendet naturreservat”. Langs natur- og kulturstien kan man smake på tradisjonsmat med skjørost og rømme, skuffkake fra Brekken kvinne- og familielag. Det blir demonstrasjon av dagens skjøtselsredskap og du kan være med å sette høy i stakkstang. Det blir også fortellinger om slåttefolkets liv og hverdag, insekter og fugler i slåttelandskapet, dagens forskningsprosjekt i felt, et innblikk i botanikkens verden og de studiene som er gjennomført. Det blir eventyrfortelling og rebusløype med premier for barna. Guider står langs poster på natur-og kulturstien, og vil fortelle om sine ulike tema på bestemte tidspunkter. Oppmøte er ved Nerlaua. Følg merket sti fra parkeringsplassen ved Torsvollveien.

Sølendet ligger nord for Aursunden, ca 3 km nordvest for Brekken. Skiltet avkjørsel ved brua over Glomma. Det blir gratis parkering denne dagen.

For aktivitetene i Sølendet oppfordrer vi til samkjøring pga begrenset parkeringsareal. Fra parkeringsplassen følger man merket sti til Nerlaua, der både den botaniske vandringen og slåttedagen har oppmøte.

Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.

Møter sommeren med ny meny

I 1897 ble det bygd et hotell på tomten til den gamle skysstasjonen ved jernbanestasjonen på Røros. Da bygde Anna Fahlstrøm nytt hotell på tomten mot jernbanen. Siden da har det vært hotelldrift der kontinuerlig. Det siste året er det gjennomført et stort renoveringsprosjekt ved Bergstadens Hotel, og gründeren er æret med at den nye hotellrestauranten har fått navnet 1897.

Nå står sommeren og en ny høysesong for døra, og kjøkkensjef Martin Halberg har satt opp en ny sommermeny. Den 24 år gamle kjøkkensjefen flyttet fra Tynset til Røros i 2017. Da startet han som lærling på Røros hotell og tok fagbrev i 2019. Etter det har han vært kokk på Grillhuset, lunsjkokk på Trygstad bakeri, og kokk ved Vertshuset i to perioder, før han ble ansatt som kjøkkensjef på 1897. Kjøkkensjefens ambisjon er å gi gjestene fine matopplevelser i Restaurant 1897.

Ny sommermeny på 1897

Til slutt i innslaget så vi Sivert Tveråen presentere to av dessertene. I innsalget så vi Tereza Rousová servere Røye Sashimi.

Røye Sashimi. Foto: Tove Østby
Forrett: Oksehale Ravioli. Foto: Tove Østby
Brassert tørrmodnet høyrygg. Foto: Tove Østby
Stekt steinbit. Foto: Tove Østby
Jordbær. Foto: Tove Østby
Tre oster fra Trøndelag. Foto: Tove Østby

Røros oppført i ROBEK

Trøndelag har i flere år vært uten kommuner på den såkalte ROBEK-lista, men denne uka ble både Røyrvik og Røros ført opp i registeret. Begge kommunene meldes inn på bakgrunn av vesentlig merforbruk i regnskapet for 2023.

Det er flere måter man kan havne på ROBEK-lista, og en av disse er om man har et merforbruk på mer enn tre prosent av driftsinntektene. Røyrvik og Røros kommuner hadde et merforbruk på henholdsvis 8,8 prosent og 7,4 prosent for 2023. Begge kommunene har også vedtatt at det vil ta mer enn to år å dekke inn merforbruket, som er et annet vilkår for innmelding. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette gitt Kommunal- og distriktsdepartementet melding om registrering av de to kommunene.

Hva er ROBEK?

ROBEK står for register om betinget godkjenning og kontroll, og er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK er underlagt statlig kontroll med årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtaler.

Statsforvalteren skal blant annet føre lovlighetskontroll av årsbudsjettet. Hovedformålet med kontrollen er å finne ut om årsbudsjett gir grunnlag for god økonomisk styring og kontroll.

Kommuner som er oppført i ROBEK – regjeringen.no

Tiltaksplan

Kommuner i ROBEK må også fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn.  
– Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.

Statsforvalteren vil følge kommunens arbeid fremover med å gjenopprette den økonomiske balansen.

Jenssen poengterer videre at Røros og Røyrvik må sikre god økonomistyring, følge opp eventuelle avvik fra budsjett, og iverksette tiltak. Statsforvalteren løfter fram viktigheten av godt samspill mellom administrasjon og politikk, blant annet for å skape god samhandling rundt arbeidet med budsjett og økonomiplan.

Krevende situasjon i flere kommuner

Statsforvalteren er bekymret for den økonomiske situasjonen i flere trønderske kommuner. Flertallet av kommunene endte opp med et negativt netto driftsresultat for 2023, og det er store omstillingsbehov for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene. En klar oppfordring til folkevalgte er at de ikke venter med å ta nødvendige grep.