Røros har trolig Norges raskest og mest presise brannvesen. De er kjent for å være på plass i tide hver gang det brenner i Røros. Noen ganger er brannvesenet også på plass når det ikke brenner. Nå nærmer det seg julemarked, og da lages det skøyteis i parken på Nilsenhjørnet.
Gode kuldegrader gjorde forholdene for islegging optimale i går kveld. Stasjonsmester/overbrannmester Roar Dahlen spylte mens været var kaldt.
Julemarked Røros er kåret til Norges beste julemarked. Det setter forventningsnivået, og nå er programmet klart for fire dagers julemarked 4-7 desember. Programmet er klart, og de fire dagene er fylt med aktiviteter og arrangement.
Julemarkedsgeneral Lillian Sandnes er overbevist om at det blir et flott julemarked i gatene på Røros.
Sparebank 1 SMN styrker sin tilstedeværelse på Røros. To nye kunderådgivere er ansatt i bank delen, og en ny eiendomsmegler er hentet inn. Linda Merete Kletten Svee fra Tynset har gått gradene som traineer i EiendomsMegler 1. Nå er hun på plass på Røros, og godt i gang som megler.
Førstkommende fredag, 28. november sender Radio Trøndelag TrønderRush direkte fra Domus Kjøpesenter Røros. Sendingen starter klokken 13 og varer frem til klokken 17. I løpet av fire timer skal TrønderRush lodde førjulsstemmningen på kjøpesenteret. Det blir intervju og konkurranser med flotte premier. TrønderRush kan du høre i nettradio på Trønderporten.no
Pressemelding fra Rørosregionen brann og redning:
I Rørosregionen brann og redning sine kommuner har det de siste fem årene vært 41 boligbranner. Test røykvarslerne og bytt batteri ved behov på Røykvarslerdagen 1. desember.
– Alle bør huke av 1. desember i kalenderen. Da er det Røykvarslerdagen, og på tide å teste røykvarslerne og bytt batteri ved behov. Dette er en viktig påminnelse om å ta brannsikkerheten på alvor når vi nå går inn i tiden på året hvor det vanligvis brenner mest, sier brannforebygger Roger Forberg.
Slik sjekker du på 1-2-3:
– Du bør bruke seriekoblede røykvarslere, slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette er spesielt viktig dersom boligen din har flere etasjer. Dette kan gi deg og din familie verdifull tid til å komme deg i trygghet sier Forberg.
Røykvarslere bør testes en gang pr. måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Det er også en fordel å støvsuge den jevnlig. Det bidrar til bedre holdbarhet. Test alltid røykvarsleren når du kommer til hytta, batteriet kan ha gått tomt mens du var borte og du vil derfor ikke få varsel om at det bør byttes.
Ta ansvar for dine nærmeste
Brannstatistikken viser at noen deler av befolkningen er mer utsatte og sårbare om en brann inntreffer. Det gjelder blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
– Mange har vanskeligheter med å sjekke røykvarslerne selv. Vi oppfordrer derfor alle til å sjekke om dine nærmeste har røykvarsler som fungerer og bytt batteri ved behov, sier Forberg.
Røykvarslerdagen er en landsomfattende kampanje som går fast av stabelen 1. desember hvert år. Det er Brannvernforeningen, DSB, og Gjensidige forsikring som står bak kampanjen sentralt. Lokalt er det brannvesenet og DLE (Det lokale El-tilsyn) som bidrar til å sette fokus på dette viktige budskapet.
På www.roykvarslerdagen.no finner du nyttig informasjon om tiltak som bedrer brannsikkerheten i hjemmet.
Her finner dere lokal statistikk:
https://www.dsb.no/brannsikkerhet/brannstatistikk/hvor-ofte-er-det-boligbranner-i-din-kommune/
Unicare Røros ligger an til å miste kontrakten på rehabilitering av kreftpasienter i Midt-Norge. Det vil få store konsekvenser for driften, og det får fungerende ordfører Christian Elgaaen til å se rødt.
Det er helseforetakene som legger ut anbud og kårer anbudsvinnere. Denne løsningen gjør at det ikke er rom for politisk styring i slike saker. Elgaaen har skrevet et åpent brev til Helse Midt-Norge om saken:
Angående framtidig rehabiliteringstilbud ved Unicare Røros
Jeg vil med dette uttrykke skuffelse over tildelingen av rehabiliteringskontrakter i Midt-Norge. Røros kommune er naturlig nok opptatt av å sikre og utvikle driften ved Unicare Røros, som er en svært viktig institusjon, arbeidsplass og kompetansemiljø i regionen vår.
Med tap av rehabiliteringsplasser innenfor kreft, ligger Unicare Røros an til å miste et viktig område i sitt totale tilbud.
Helse Midt-Norges direktør har tidligere uttalt om anbudsprosessen at «det skal tas hensyn til geografi og vi er også opptatt av at leverandører som tildeles kontrakt får avtale om et totalvolum av tjenester som gir grunnlag for stabil og god drift».
Det framstår som at disse vurderingene er sett bort fra når det gjelder den samlede tildelingen til Unicare Røros. Det er ikke tillitvekkende. Det er avgjørende for både Unicare Røros og lokalsamfunnet at vi kan ha tillit til Helse Midt-Norge RHFs tildelingsprosesser og utfallet av disse.
Jeg er kjent med at Unicare mener det er mangler i kunnskapsgrunnlaget for denne anskaffelsen. Det er også slik at disse anbudsprosessene setter fagmiljøer og institusjoner i jevnlig usikkerhet, det er ingen tjent med.
Jeg ber om at Helse Midt-Norge RHF gjennomgår utfallet av anbudsprosessen, og at det fortsatt er mulig å sikre fortsatt drift og utvikling ved Unicare Røros, også med tilbud innen kreftrehabilitering.
Det var mange både små og store som møtte opp på årets julegrantenning på Røros i ettermiddag. Dette er en hyggelig tradisjon som samler både innbyggere og besøkene til tenning av julegrana i Bergmannsgata.
Rikke Lolk Norvik sto for musikkinnslagene. Det var taler ved leder i Røros Handelsstands Forening, Sigrid M. Jansen, og styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik. Før grana ble tent var det nedtelling fra 10, og etter at grana lyste opp gata i blåtimen var det gang rundt juletreet. Og selvsagt kom nisser med poser til de minste.
Sammen med Røros kommune pynter Røros Handelsstands Forening til jul i Røros sentrum hvert år. I år har de pyntet ekstra mye. Det andre juletreet i sentrum står i år nederst i Kjerkgata, slik det gjør i «Hjem til jul». Snart blir det skøytebane i Nilsenhjørneparken.
– Vi gjør dette for å skape lys i mørketiden, og for å spre varme og glede for alle av oss som bor her fast, for alle dere som har hytte her, og for alle andre som besøker Røros nå i førjulstiden, sa Sigrid M. Jansen til publikum under julegrantenningen.
Julegrantenninga er et gratis arrangement i regi av Røros Handelsstands Forening i nært samarbeid med Røros kommune, som også leverer begge de to store juletrærne i Røros sentrum.
Tenning av julegrana markerer starten på Jul på Røros og viser at Røros er magisk i førjulstiden. Jul på Røros er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Handelsstands Forening, Huseierforeningen for Røros sentrum, Røros kommune, og tre viktige samarbeidspartnere: Rørosbanken, NEAS og Ren Røros. Jul på Røros startet i dag og varer frem til nyttårsaften.
– Det er litt slik at julen og mørketiden oppunder jul den kan være viktig, både for å få gjort unna julegavene men den kan også være tung for mange. Jeg tror at det vi gjør i dag, det å tenne litt lys det gir både muligheter, det skaper samhold og ikke minst det skaper øyeblikk som blir viktig å ta med videre. I dag når vi tenner julegrana så er det ikke tvil om det at den minner oss både på hvor mye vi setter pris på den varmen og det fellesskapet som vi har oppå fjellet. Det skaper håp. Men gir også muligheter for at folk både kan se seg rundt, se på naboen, ta et lite ekstra hils, gi litt ekstra oppmerksomhet til de som trenger det. For det er utrolig viktig, ikke minst for de som får den hilsen, som kanskje virkelig trenger det. Det gjelder både arbeidskollega, medlev på skolen, noen som er med på håndballaget eller fotballaget. Støtt opp om hverandre ikke minst nå oppunder jul, sa Lars Stenvold Wik blant annet i sin tale under julegrantenningen.
Veronika Lundemo Ler ble kjent som en svært lovende håndballspiller, og hun ble innkalt på landslagssamlinger i ung alder. Senere har hun stoppet smuglere ved grensen.
Nå har hun forlatt tolletaten og startet som kunderådgiver i Sparebank 1 SMN Røros. Hun er godt i gang med nye oppgaver på det nye laget.
Sparebank 1 SMN er Midt-Norges ledende finanskonsern og har privatpersoner og bedrifter som kunder. Finanskonsernet driver bank, regnskapsbyrå og eiendomsmegling. Hovedkontoret ligger i Trondheim, og konsernet har omtrent 1740 ansatte. Banken har eksistert i 202 år. Sparebank 1 åpnet kontor på Røros høsten 2001.
Glåmos kirke har 100-årsjubileum neste år, og det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken. Nå har Riksantikvaren mottatte søknad om å ta en del av regninga gjennom Kirkebevaringsfondet.
Totalkostnaden for prosjektet er på 443 126,- kroner. Det er ikke spesifisert noe søknadsbeløpet. Kirkebevaringsfondet har en ramme på Det har kommet inn 374 søknader. Om Glåmos kirke får noe av potten, og eventuelt hvor mye, kommer an på prioriteringene som gjøres i tildelingen.
Regjeringen har satt av 10 milliarder kroner til Kirkebevaringsfondet. Etter planen skal fondet få årlege midler på inntil 500 millioner kroner etter en gradvis opptrapping. I 2025 ble det satt av 300 millioner kroner til fondet, og i 2024 ble det satt av 100 millioner. I forslaget til statsbudsjettet ligger det inne 400 millioner kroner for 2026.
Glåmos menighetsråd har også satt i gang en spleis til oppussing av Glåmos kirke. Det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken.
Glåmos kirke sto ferdig i 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. Derfor ble kirken kalt Jensvoll kirke en periode. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke.
Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes. Partiets kommunestyrerepresentant Stig Arvid Leinum har fremmet en Interpellasjon til ordføreren, som tas opp til behandling i kommunestyremøtet 27. november.
Kommunestyret vedtok i april 2024 å videreføre gjeldende boplikt, samtidig som håndhevingen skulle skjerpes. I offentlig ordskifte har virksomhetsleder Dag Øyen pekt på at dagens ordning har begrenset effekt, er ressurskrevende å følge opp, og forholdsvis lett å omgå. Samtidig er Røros en presskommune med sterk konkurranse om sentrumsnære helårboliger. Når boplikt ikke etterleves i praksis, svekkes bosetting, tjenestegrunnlaget og kommunens skatteinntekter.
Rødt mener vi må gjøre «det enkle først»: etablere faste, enkle kontrollrutiner, og avklare om/hvor forskriftstekst eller praksis skaper smutthull – slik at kommunestyret kan stramme inn der det er rettslig handlingsrom.
Spørsmål:
1 – Status siden april 2024:
a) Hvor mange saker er undersøkt for mulig brudd på boplikt?
b) Hvor mange er avklart som i orden, hvor mange er fulgt opp videre, og hvilke utfall
har sakene fått (pålegg, retting, oversendelse til Statsforvalteren mv.)?
2 – Kontrollrutiner ved eierskifte:
Hvilke faste rutiner har kommunen for å kryssjekke tinglyste eierskifter (Grunnboken) mot Folkeregisteret? Hvor raskt etter tinglysing gjøres kontroll, og hvilke frister gis for å dokumentere oppfylt boplikt?
3 – Ressursbehov og etterslep:
Hvor stort er etterslepet (anslått antall potensielle avvik som bør gjennomgås)?
Hvilken ressursinnsats anslås nødvendig for å håndtere etterslepet og deretter holde jevn drift (årsverk/timeverk)?
4 – Smutthull og omgåelser:
Hvilke konkrete omgåelsesmetoder ser administrasjonen i Røros som de største utfordringene imot ønsket effekt av eksisterende boplikt? (f.eks. langvarig «oppussing», mikroleie av deler av bolig, kortvarig «papirbosetting», selskapseide boliger mv.)?
5 – Forskrift og praksis:
Utenom arvefritaket som ble behandlet april – 24. På hvilke punkter mener administrasjonen at lokal forskrift/forvaltningspraksis eventuelt er for svakt presisert til å gi ønsket effekt? Hvilke presiseringer/innstramminger anbefales for å avskjære typiske omgåelser (ref spørsmål 4), innenfor gjeldende hjemmel?
6 – Åpen statistikk:
Kan administrasjonen fra og med 1. kvartal 2026 publisere en kvartalsvis, åpen oversikt med nøkkeltall: antall kontrollerte eiendommer, antall avvik funnet, tiltak/utfall og saksbehandlingstid?
Forslag til vedtak:
For å sikre framdrift foreslår Rødt at kommunestyret fatter følgende vedtak:
1. Kommunedirektøren bes legge fram en plan for håndheving av boplikt innen 2. kvartal 2026, der faste kontrollpunkter, frist for dokumentasjon og oppfyllelse blir ivaretatt. I tillegg til estimert ressursbehov for å ta etterslepet.
Videre forslag dersom svar på spørsmål åpner for disse.
2. Kommunedirektøren bes utrede og foreslå nødvendige presiseringer/innstramminger i lokal forskrift og forvaltningspraksis for å hindre omgåelser (oppussing uten framdrift, mikroleie m.m.), herunder tidsavgrensede dispensasjoner med framdriftsplan og mulkt ved manglende etterlevelse
3. Fra og med 2. kvartal 2026 innføres kvartalsvis, offentlig rapportering med nøkkeltall for håndhevingen av boplikt.
4. Kommunedirektøren bes utrede i hvilken grad benyttes korttidsutleie (Airbnb mv.) til å undergrave helårsbruk, hvilke lokale virkemidler kan kommunen bruke (registreringsplikt, rapportering, kvoter/avgrensninger der det er hjemmel), og hva krever eventuelt statlig avklaring?