Tiril Ramberg har hatt mange ulike roller i Elden siden hun debuterte seks år gammel. De to siste somrene har hunspilt Håkan Modig. Nå går hun tilbake til Kristine-rollen som hun har spilt tidligere. Tiril er bare 22 år gammel, men i sommer spiller hun i sin 16. utgave av Elden. Elden 2024 er nummer 30 i rekken, og dette er Maren Bjørseths tredje og siste oppsetning som regissør.
I dag er Marianne Elina Lie fra Hell Rørosmartnans lykkeligste. Klokken 13.00 kom avsnittsleder ved Røros lensmannskontor Øyvind Unsgård og politibetjent Frøydis Larntvet Kvernes til boden hennes med en pose smykker. Det er smykker til en verdi av 10.000,- kroner, som smykkekunstneren har brukt utallige timer på å lage.
Natt til onsdag ble Marianne Elina Lie rammet både av naturkrefter og tyver. Da hun kom til boden var teltet hennes blåst i stykker, og store mengder smykker stjålet. Hun var en av flere utstillere, som hadde fått uinvitert besøk. Politiet på Røros har etterforsket sakene, og nå er tyvene pågrepet, og mye av tyvegodset er funnet. Dermed kunne Øyvind Unsgård og politibetjent Frøydis Larntvet Kvernes gå fra bod til bod og levere varene tilbake.
Olaf Tufte har to gull, en sølv og en bronse fra OL i roing, og han har to gull, en sølv og to bronse fra VM i roing. I dag er han på Røros sport, og Rørosmartnan. I sportsbutikken i Bergmannsgata arrangerer han en rokonkurranse, og der er det høy stemning.
Ved ett-tiden i natt tok politiet kontroll på en mann som hadde kjørt i grøfta med en personbil. Mannen var alene i bilen da dette skjedde. En promilletest ga utslag over lovlig verdi. Bilen viste seg å være stjålet. Dermed ble bilføreren anmeldt for både ruskjøring og biltyveri.
Ni personer har søkt på stillingen som pedagogisk psykologisk rådgiver ved PPT i Røros og Holtålen. Det er åtte kvinner og en mann som har søkt på stillingen. Her er søkerlisten:
Sigrid Marken Nygård (30) fra Os – Spesialpedagog, lærer
Anita Rennemo Galåen (45) fra Røros – Daglig leder
Anita Røsten (48) fra Røros – Spesialpedagog
Piotr Bak (40) fra Hitra – Lærer
Mette Johansen (58) fra Stad – Lektor
Amalie Kverneng Sandnes (23) fra Røros – Tilkallingsvikar
Hedda Torsmyr (24) fra Sunndal
Marianne Borgos Halvorsrud (40) fra Røros – Barnehagelærer
I tillegg er det en konfidensiell søker, som er kvinne.
I løpet av fire minutter ble to personer bortvist fra Røros sentrum etter bråk. Først bortviste politiet en mann i 20-årene fra Røros sentrum frem til kl. 07:00 i morgen tidlig etter å ha vært ufin mot vektere og gjester i det ene partyteltet. Fire minutter senere ble en kvinne i 20-årene bortvist fra Røros sentrum frem til kl. 08 i morgen. Hun var kraftig beruset og kranglet med vektere.
En bortvisning får ingen konsekvenser for det bortviste utover pålegget om å forlate det området bortvisningen gjelder fra. Dersom man kommer tilbake, er det brudd på pålegget om å holde seg bort, og anmeldes og bøtelegges. Etter 20 minutter kom den bortviste mannen tilbake, og han er dermed anmeldt for brudd på muntlig pålegg.
Det er martnasfest flere steder i Røros sentrum i kveld, og det rapporteres om mange glade martnasgjester og god stemning.
Rørosmartnan er et av Norges største vintermarkeder. Det forhindrer ikke at Sommer er et fast innslag på martnan. Knut Sommer driver Rørosbua, og han har reist rundt på Martnaer og markeder i årevis. Årets martna er hans opptreden nummer 700 i rekken. Rørosbua AS, har solgt spekemat i et bredt utvalg av festmat, turmat og snacks i 30 år. Neste stoppested etter Rørosmartnan er i Levanger.
Kronikk av: Frank Jenssen, Statsforvalter i Trøndelag
Innbyggerne og vårt felles naturgrunnlag: Slik kan Statsforvalterens oppdrag oppsummeres. Mange er glad for at vi er en sikkerhetsventil for innbyggere og natur, men av og til syns noen at vi blander oss for mye.
Det er som regel kommunen vi går til når det gjelder skolen og barnehagen, omsorgsbolig, barnevern, fortausbrøyting eller byggesaker. Den norske kommunen har ansvar for veldig mye som er viktig i folks hverdagsliv. Kommunen skal også ivareta naturen og jorda som produserer mat. Og mye annet. Jevnt over gjør da også kommunene en god jobb! Mange flinke folk jobber i kommunene, og vi skal være takknemlige overfor de som frivillig stiller opp til kommune- og fylkesvalg på vegne av fellesskapet.
Du syns kanskje ikke det er så lett å være innbygger bestandig, men jeg tror ikke det alltid er like lett å være kommune heller. Lite penger kombinert med innbyggere som vil ha flere og bedre tjenester. Dertil kommer en stat som minner om at lover og regler skal følges selv om det koster mer penger enn kommunen hadde funnet plass til i budsjettet.
Eller når kommunen vil ha plass til bolig og næring for å bidra til mer liv i lokalsamfunnet: Da kan man oppleve naboer som klager og ikke vil ha mer trafikk eller andre forstyrrelser i nærmiljøet. Og sannelig dukker ikke staten opp her også, og minner om nasjonale regler som må ivaretas: Storting og regjering har slått fast at naturmangfold, dyrkamark, beite for reindrifta, lekeareal for ungene og mye annet skal tas hensyn til i planlegginga. Men selv etter at kommunen har gjort sitt beste for å ivareta dette, kan en nabo eller andre sende klage på kommunens vedtak til Statsforvalteren. Får de medhold, må kommunen kanskje gjøre om på vedtaket eller sette i verk tiltak som gjør at de kan fatte et lovlig vedtak.
Sånn går no dagan, tenker kanskje kommunen, og syns de lever et liv mellom barken og veden. Joda, lover og regler setter noen rammer for oss alle, også kommunene. Samtidig har lokale folkevalgte og deres administrasjoner et betydelig handlingsrom og kan bestemme mye! Vi hos Statsforvalteren hjelper gjerne til med å synliggjøre mulighetene i det lokale selvstyret.
Men noen ganger er det slik at enkeltmenneskets rettigheter trumfer kommunens syn på hva som er tilstrekkelig – være seg tildeling av velferdstjenester eller ivaretagelse av nabointeresser i en utbygging. Og noen ganger er det slik at viktige naturinteresser eller hensynet til dyrkamarka veier tyngre enn lokalpolitiske ønsker om å bygge akkurat der.
Når Statsforvalteren er inne i slike saker, er det fordi vi på vegne av nasjonale myndigheter skal se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk på bl.a. naturområdet blir fulgt opp i Trøndelag.
Dette gjør vi aller mest gjennom informasjon og veiledning i tett kontakt med kommunen. Men vi har også myndighet til å behandle klager fra innbyggere og vi skal sikre at nasjonale interesser ivaretas i lokale planer.
Da hender det vi og kommunen ser ulikt på hvordan individuelle rettigheter og nasjonal politikk skal følges opp i praksis. Vi har ulike roller, men takket være tett og god kontakt finner vi stort sett løsninger som alle kan leve med. Til beste for innbyggerne og vårt felles naturgrunnlag.
I natt var det kraftig vind på Røros. Og det var det flere av utstillerne i gata som fikk merke. Marianne Elina Lie fra Hell står på stand med egenproduserte smykker og genserer. Da hun kom til boden sin i dag tidlig, var det ikke noe hyggelig syn som møtte henne. Vinden hadde vrengt og flyttet teltet, og smykker for 10.000 kroner var stjålet.
Fra og med i dag, torsdag 22. februar vil man kunne se de velkjente gule vestene til natteravnene i gatebildet igjen på Røros.
Natteravnene har eksistert på Røros siden begynnelsen av 2000-tallet, men har vært nede i noen år etter pandemiens utbrudd. Nå er Natteravnene oppe og går igjen, og allerede i løpet av de førstkommende martnasdagene vil de være til stede i sentrumsgatene på kveldstid og nattestid. Natteravnene er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Frivilligsentral, FAU og skolene, og ikke minst frivillige voksne. Ildsjelene Oddny P. Solbakk og Tove Strickert har stått i bresjen for å få Natteravnene på plass igjen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.
Natteravnenes oppgave er å ta ansvar, og å vise medmenneskelig omsorg, gjennom å være til stede for barn og unge når de ferdes ute på kveldstid og nattestid. Når voksne er til stede der ungdommer ferdes virker det forebyggende og dempende på uønskede hendelser. Natteravnene har et godt samarbeid med det lokale politiet, men som natteravn er man ikke reservepoliti – bare trygge voksne og medmennesker. Man går rundt og hjelper og lytter, og kan veilede når barn og unge tar initiativ til det. Alvorlige hendelser henvises videre til politiet.
Frivillig innsats er et nøkkelord i Natteravnene, da det er tuftet på stor frivillig innsats fra voksne som er villig til å gi litt av sin tid for å gjøre en sosial innsats i sitt lokalmiljø. Som natteravn får man en unik mulighet til å få et innblikk i ditt barns verden utenfor hjemmets trygge vegger, og man kan opparbeide seg kunnskap om hva ungdom er opptatt av. I tillegg får man muligheten til å bli kjent med andre foreldre. Natteravnene vandrer alltid i grupper, man går aldri alene.