Slider

Politiets Utlendingsenhet reagerer på omtale

av

Den siste tiden har lokalmedia skrevet flere innlegg om Nagga Hailemichael og politiets håndtering av saken. Vi kjenner oss ikke igjen i denne fremstillingen. Siden Politiets utlendingsenhet (PU) har fått opphevet taushetsplikten vår overfor Nagga, ønsker vi å redegjøre om hvordan vi har fulgt opp saken.

Av Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i Politiets utlendingsenhet 

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag fra vedtaksmyndighetene (Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE), må vedkommende forlate Norge innen en datert frist. Dersom en utlending ikke reiser ut innen fristen, oppholder personen seg ulovlig i Norge og kan bli tvangsreturnert. Hailemichael har blitt informert om dette.

Det er straffbart å oppholde seg og/eller jobbe i Norge uten oppholdstillatelse. Dette anses å være grove brudd på utlendingsloven som gir grunnlag for utvisning, som medfører innreiseforbud til Norge og Schengen. 

Hailemichael har aldri hatt oppholdstillatelse i Norge og pliktet å reise fra Norge i 2004. Hele hans oppholdstid etter at han fikk avslaget, er ulovlig. Det samme gjelder arbeidet hans, bortsett fra to korte perioder på til sammen ni måneder. Verken UDI eller UNE tillegger vekt på langvarig ulovlig opphold når de vurderer om en utlending skal få oppholdstillatelse eller ikke. Tvert imot anses bruddene grovere jo lengre det ulovlige oppholdet og/eller arbeidet har pågått.

Hailemichael har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet. Norske myndigheter vet således ikke hvem han er, utover det han selv har sagt. Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet, herunder å fremskaffe pass når utlendingen har pålegg om å forlate Norge.

Når en utlending velger å ikke rette seg etter vedtaket om å forlate Norge, kan politiet pågripe vedkommende for å avklare identiteten og returnere ham/henne til hjemland. I forbindelse med at representanter for etiopiske myndigheter kom til Norge for å gjennomføre samtaler med antatte etiopiske borgere for å få deres identitet verifisert for retur, ble Hailemichael forsøkt pågrepet i mars i år. Da ingen åpnet da politiet kom på døren, vurderte politiet at de skulle ta seg inn i huset for å lete etter ham. Når en utlending skal pågripes og politiet må lete etter personen, er det også hjemmel for å gjennomføre husundersøkelse, slik det ble gjort i denne saken. Da Hailemichael ikke ble funnet, la politiet igjen en beskjed om at det var PU som hadde vært der, slik at Nagga ikke skulle tro at det hadde vært innbrudd. 

Det er krevende å gjennomføre tvangsretur når en utlending mangler nødvendige identitetsdokumenter og heller ikke samarbeider om å avklare sin egen identitet. Returforutsetningene for å kunne gjennomføre tvangsreturer til Etiopia har også vært utfordrende opp gjennom årene. Dette har medført at Hailemichael og mange andre etiopiske borgere med endelig avslag eller vedtak om utvisning fra Norge, har valgt å bli værende her i landet til tross for at de oppholder seg ulovlig. Det at politiet ikke har hatt mulighet til å tvangsreturnere Hailemichael, fratar imidlertid ikke hans egen plikt til å anskaffe seg reisedokument og reise frivillig. 

Under samtalen med PU i slutten av april ble Hailemichael blant annet forklart at det kun er UDI og UNE som vurderer søknader om oppholdstillatelse i Norge. PU har ansvar for å iverksette vedtak (tvangsreturnere) fattet av UDI og UNE. Politiet har ikke vedtakskompetanse i disse sakene, og det var således ikke et tema under samtalen hvorvidt Hailemichael skulle få oppholdstillatelse eller ikke. 

Omveltning i helseomsorgen

av

Onsdag møtes Hovedutvalg for Helse og Omsorg for å legge planer for den mest omfattende omleggingen av helsetjenester i kommunen noen gang. Overskriften er Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv. Mye av omstillingen handler om å gjøre mennesker bedre i stand til å ta vare på seg selv.

Velferdsmodellens omsorg for alle er under press. Det er flere årsaker til det. Det snakkes mye om eldrebølgen, og vi går mot en situasjon der det er et misforhold mellom antall som trenger helsehjelp, og antall mennesker som kan gi denne hjelpen. Det har gradvis blitt et større misforhold over tid. Virkningene er dempet gjennom arbeidsinnvandring, men det nærmer seg et bristepunkt.

Det siste tiåret har det vært mye fokus på omsorgstrappa.og gevinstene senere ved å gjøre tiltak tidlig. Teorien var at større innsats på et tidligere stadium ville gi en gevinst ved at færre skulle behøve store tiltak. Gevinsten som kanskje ble hentet ut av den strategien er i ferd med å bli spist opp av at folk lever lengre, og at det år etter år er små fødselskull.

I saksutredningen beskrives dette som at det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og det kommunen kan gi. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig. For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Det kan se ut som helseomsorg er i ferd med å gå tilbake fra storsamfunnet til den enkelte, og pårørende.

En del av bildet er ny teknologi. Roboter og automatiske tjenester vil trolig bli en stadig større del av omsorgstjenestene. Varme hender erstattes med kald teknologi.

Røros kommune er i en økonomisk situasjon, som gir svært lite spillerom, med en ventende ROBEK-status som bakteppe.

Markering for veteraner og frihet

av

Onsdag 8. mai blir det markering av frigjørings- og veterandagen 8. mai på Røros. Markeringen er åpen for alle. Markeringen starter ved Røros kirke klokken 12. Ordføreren deltar, og det legges ned krans. Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune og NIVIO fjellregionen.

Veteraner er de som har tjenestegjort for Norge i krig og fredsbevarende operasjoner. I Røros er det 56 veteraner, og det tilsvarer 1 % av befolkningen.

Kommunene i fjellregionen har utarbeidet egen veteranplan, og kommunene Røros, Os og Holtålen har samarbeidet om en veteranplan. I tillegg til markeringen på Røros, har veteranene fast tur til Trondheim for å delta i markering der. Målet med veterfanplanen er å anerkjenne, ivareta og følge opp våre veteraner.

Skolen er hjertet i Glåmos

av

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik

Bakgrunn:

Glåmos skole er igjen truet av nedleggelse etter at formannskapet har bedt kommunedirektøren komme med forslag som kan bedre den anstrengte kommuneøkonomien. Fra 010824 skal ny opplæringslov iverksettes i alle landets kommuner. Tiltaket innskjerper kommunens plikt og elevenes rett til god opplæring. Det følger ikke friske penger med dette tiltaket. Lærernormen ved Røros skole er i dag oppfylt, men med knapp margin. Et formelt krav om flere stillinger foreligger ikke, men kommunedirektøren ønsker det ved Røros skole for å sikre tilstrekkelig kvalitet der. Skoleledelsen strever med å skaffe vikarer ved fravær og det er behov for 4-5 nye stillinger ved skolen som kan øke den daglige lærertettheten. Disse vil samtidig være en fleksibel ressurs, helst for alle 3 skolene (?), som enkelt skal kunne tre inn ved fravær. 

Administrasjonens føringer.

Administrasjonen har ved flere anledninger de siste årene foreslått nedleggelse av grendeskolene og spesielt Glåmos skole. Det framheves at elevtallet er synkende og at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Skolebygningen er ikke vedlikeholdt og kostnader ved istandsetting er estimert til 4-5 mill. kroner.  Dette er gjentatt nå og saken er sendt ut på høring der det ser ut som om de eneste alternativene er nedleggelse enten 010824 eller 010125.  Vi har merket oss at ordfører mener nedleggelse av Glåmos skole ikke gir noen direkte økonomisk gevinst.

Mangelfull saksframstilling:

Argumentasjonen fra administrasjonen synes tilpasset deres ønske om nedleggelse. Høsten 2023 var det 6 barn som ikke fikk plass i Glåmos Barnehage og disse fikk i stedet tilbud på Røros. Vi er ikke kjent med at det ble forsøkt å gi barna et lokalt tilbud og dette var aldri en politisk sak. Liv Marit Bekkos som har lang erfaring innen skolepolitikk, mener at disse barna nå kan være utelatt fra kommunens tallgrunnlag og dermed ser ikke administrasjonen at framtidig elevtall i Glåmosskolen er økende. Hennes tallgrunnlag for elevutvikling skiller seg vesentlig fra det som er framlagt. Riktig tallgrunnlag må avklares snarest. Videre er skolebygningen fullt brukbar etter utskifting av 5-6 vinduer, hevder representanter fra foreldregruppa. Arbeidet kan trolig gjøres på dugnad og Glåmos bygdelag kan delfinansiere. Kostnaden for kommunen blir da minimal. Tiltaket vil også redusere strømregninga betydelig. Denne innsatsen forutsetter selvsagt fortsatt skoledrift framover. 

Røros tomteselskap har for mange år siden lagt ut et boligfelt sentralt på Glåmos. Tomtene har utsikt, er sørvendte og er svært billige. Ingen er solgt. Dette begrunnes med at detaljreguleringa av feltet gir sterke begrensinger i valg av hustyper og i plasseringa av bygninger på tomtene. Feltet må omreguleres, og da kan det konkurrere godt med tomteprisene i utlagte felt på Røros.

Tilleggsmomenter:

Venstre støttet forslaget fra AP om å frede grendeskolene fram til 2027 og så evaluere. Dette ble vedtatt da saken var oppe i forrige periode. Vi ønsker å holde dette løftet, og vi oppfordrer AP, SP og Røroslista om å gjøre det samme. «Elevenes beste» er et overordnet mål. Det å begrense transporttid til og fra skole er da viktig. Mange elever reiser allerede langt før de kommer til skolen. Vi mener kommunen er tjent med en blanding av små og store skoler. Barn, foreldre og lærere har da valgmuligheter. Forskning viser at tilbudene er likeverdige når det gjelder undervisningskvalitet. Men noen elever kan profitere ekstra på å være i mindre miljøer der lærer har mer tid til den enkelte.

Kommunens utredning konsentrerer seg om opplæring og kostnader og sier ingenting om hva skolen betyr for samhold, miljø, bolyst, tilhørighet og trivsel i grenda. Den sier ingenting om betydningen skolen har for de som driver jordbruk og matproduksjon på gårdene rundt. Disse faktorene er det vi politikere som må vektlegge. Venstre tror nedleggelse vil framskynde sentralisering til Røros. Når folk jobber og går skole på Røros, vil butikken også etter hvert være truet og det er fare for at bygda i økende grad blir en soveplass. 

Konklusjon:

Venstre heier på foreldreutvalget og aksjonsgruppa ved Glåmos skole og støtter arbeidet disse utfører. Skolen er hjertet i bygda, sier glåmosingene. Røros kommune har valgt slagordet «pulsen i fjellet». Uten et fungerende hjerte blir det ikke rare pulsen igjen på Glåmos. Røros skole bør ikke tildeles ressurser i et så stort omfang at det ikke lenger er penger til drift av Glåmos skole. Åpnes det for nedleggelse av Glåmos skole vil Brekken skole også føle berettiget utrygghet.

Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur

av

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Leder Røros Sp:

Jeg vil gjerne oppleve lokalsamfunnet på Glåmos, med menneskene der, nærskolen, idrettslaget, revylaget og frisbeegolf-banen.

Når skal vi på busstur på Glåmos og i bygdene rundt? Skolestrukturen i Røros kommune er atter på dagsorden, kun kort tid etter forrige debatt. Den endte som kjent med at skolene på Glåmos og i Brekken ble opprettholdt. En kan mene mye om hvorfor saken kommer opp allerede nå, men jeg velger heller å fokusere på de som engasjerer seg på en positiv måte for lokalsamfunnet sitt.

I Retten kunne vi nylig lese om de 3 unge kvinnene Laura Stjern, Erle Fæmundshytten og Nina Maaø-Ruden, som engasjerer seg i kjernegruppa for å bevare Glåmos skole. De inviterer til befaring og dialog med kommunens politikere. Å møtes for en saklig prat er alltid klokt, normalt gir en befaring nyttig kunnskap og ny innsikt.
En kan også legge merke til at de fremsnakker nærskolen og lokalsamfunnet sitt og har fokus på seg selv, er ikke det en klok tilnærming?
Å løfte frem det positive ved å ha en nærskole, hva den betyr for bosetting i grendene rundt Glåmos, for lokalsamfunnet, for idrettslagets aktivitet og mye annet, er etter mitt syn en fin måte å jobbe på.

Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur. Vi har stor tro på nærskolen!

Gudbrand Rognes
Leder Røros Sp

PS: Løft frem alle de positive kreftene i Glåmossamfunnet, og jobb frem et godt leilighetsprosjekt sentralt i bygda. Det gir gode og varige effekter for bosetting og et levende lokalsamfunn for fremtida.

Ny søknadsfrist på Bergstadstipend og tilskuddsordninger kultur og idrett

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Fristen for å søke Bergstadstipend og tilskuddsordninger for kultur og idrett er utvidet.

Kulturkontoret er kjent med at det har vært problemer med å ta i bruk søknadsskjemaer til tilskuddsordningene: Tilskudd til idrettsformål, Arrangementsstøtte, Tilskudd til fritidskulturlivet og Prosjektstøtte. Med bakgrunn i dette, utvides søknadsfristen på alle ordninger til 15. mai. Dette gjelder også Bergstadstipendet!

Innsendte søknader hvor søker har mottatt kvittering, er registrert og trenger ikke sendes inn på nytt.

Årets åpningstaler i Elden

av

Pressemelding fra Elden:

Årets åpningstaler i Elden er historiker, forfatter og en av våre fremste eksperter på Midtøsten. Hun har undervist på Universitetet i Oslo, vært seniorforsker ved PRIO, assisterende direktør for NOREF, og har lang erfaring fra arbeid med internasjonalt konfliktdiplomati.

Marte Heian-Engdal (f. 1981 fra Trondheim) har bodd flere år i Midtøsten for å forstå konfliktene, historiene og menneskene som preger denne urolige regionen. 

Hun er forfatter bak boka «Et Gaza-liv» som slippes 7.mai. Den handler om en palestinsk familie, Gazastripens historie som hjem og slagmark i over hundre år, og fram til de dramatiske ukene høsten 2023 – da de måtte flykte for livet.

Hun bokbades på Røros av Adressajournalisten Trygve Lundemo, dagen etter premieren, torsdag 25.juli.

Lisensavtalen om Rørosmartnan signert

av

Tirsdag signerte Opplev Røros og Røros kommune lisensavtalen om Rørosmartnan.

Avtalen gir Opplev Røros lisens til å planlegge, utvikle og gjennomføre Rørosmartnan de neste årene.

Røros kommune er glad for at denne avtalen har kommet på plass etter godt samarbeid over tid. Sammen med opplev Røros har vi gjennomført en omfattende strategiprosess som ligger til grunn for denne avtalen.

Om boplikt, Fruhaugen, fritidsinnbyggere og veien videre

av

Leserinnlegg fra ordfører Isak V. Busch:

Blant de mest diskuterte sakene i Røros-samfunnet de siste månedene er spørsmålet om boplikt, og regulering av Fruhaugen. I begge sakene har fritidsinnbyggere i Røros kommune vært et hett tema, og jeg ønsker å knytte noen tanker til dette spesielt.


La meg først fastslå følgende: Røros hadde vært et langt fattigere samfunn uten deltidsinnbyggerne våre – både bokstavelig og billedlig. Dette synes det heldigvis å være bred enighet om fra alle parter i diskusjonene om både boplikt og regulering av Fruhaugen.


Samtidig er jeg kjent med at flere av våre deltidsinnbyggere har følt det på en annen måte den siste tiden, og jeg har derfor behov for å understreke hvor viktige de er for lokalsamfunnet vårt. Hytteundersøkelsen som nylig ble gjennomført dokumenterer at folk som har fritidsbolig i Røros kommune har flere overnattingsdøgn på eiendommen sin enn snittet i Norge, de er flink til å benytte seg av lokalt tjenestetilbud – det være seg håndverkere eller butikker- , de bidrar inn i frivilligheten og de er stolte ambassadører for Rørosregionen! Det bidrar til arbeidsplasser, optimisme og et service- og kulturtilbud vi som fastboende kunne sett langt etter uten. Det fører igjen til at lokalsamfunnet vårt er et godt sted å bo også for oss som er her hele året. Det er jeg svært takknemlig for!


I løpet av de siste årene har arealdiskusjonen i Norge fått en helt annen dimensjon enn tidligere. Slik er det også på Røros. Å ta hull på nye områder for tiltak, det være seg fritidsboliger, energiutbygging eller annet er langt mer omdiskutert nå enn tidligere. Derfor må vi bruke allerede nedbygde områder smartere, og på en måte som kan dekke flere behov.


Røros sentrum har svært begrensede muligheter for å vokse fysisk, selv om behovet er der. Verdensarv-verdiene og hensynet til jordvernet skal vi ta på stort alvor, så utbygging av hagaene rundt Røros er uaktuell. Det mest fornuftige, og kanskje også enkleste (og det er heller ikke enkelt) er å transformere det som i dag er industriområder som ligger tett på Røros Bergstad. Auto-tomta, Øverhagaen og industribyggene i Tollef Bredals vei er eksempler på områder som er overmodne for transformasjon. Dette er det bred politisk enighet om i Røros kommune.


For å kunne transformere disse områdene må virksomhetene som ligger der i dag flyttes. Dette er også et uttalt ønske for mange av de som driver virksomhet der i dag. Røros kommune har tilgjengelige og ferdig regulerte næringsarealer, men det er ikke nok. Til syvende og sist handler det om økonomi. Å flytte en virksomhet er svindyrt, og da vil de som flytter naturligvis få igjen mest mulig for bygget og tomta de flytter fra – i hvertfall såpass at det ikke blir et rent tapsprosjekt. For da blir det faktisk ingen flytting. For å lykkes med transformasjonen, er man avhengig av at de som er lokalisert i nevnte områder kan «regne det hjem». Det er vanskelig slik situasjonen er i dag, men med noen enkle politiske grep kan vi kanskje bidra til å bøte på det, og samtidig bidra til ønsket transformasjon av Røros sentrum.

Når de gamle industriområdene tett på Røros sentrum skal transformeres til sentrumsformål og leiligheter, mener jeg vi må tillate at en andel av leilighetene som skal bygges reguleres til fritidsformål, eller alternativt fritas for boplikt. Prisnivået på en leilighet tett på sentrum vil sannsynligvis være høyere som fritidsbolig enn som helårsbolig med boplikt. Dersom vi åpner for at en andel av leiligheter i leilighetsprosjekter kan reguleres slik, vil det kanskje kunne bidra til at prosjektene blir såpass lønnsomme at at de faktisk blir realisert. Om de realiseres, vil det også gi flere leiligheter med helårsboligformål, som vi gjennom våre boliganalyser vet det er stor mangel på. Dette vil igjen sannsynligvis gi bedre tilgang på eneboliger for de som ønsker det, og bidrar til en bedre balanse i boligmarkedet på Røros.


Det vil ikke overraske meg om det er slik at mange av de med hus i «den gamle Bergstad» som brukes som fritidsbolig i dag har det på grunn av den sentrale beliggenheten. Dersom de kan få et lettstelt alternativ tett på Røros bergstad, vil jeg tro det blir langt mer aktuelt å selge huset sitt hvis det finnes alternativer til å kjøpe ei hytte i Djupsjølia eller på Sjåfram. Dette vil på sin side frigjøre flere av de gamle husene som helårsboliger, og jeg tror prisene vil holdes moderate hvis gode alternativer kommer på plass.


Når nedbygging av natur er såpass omdiskutert som det er, må vi tenke nytt. Med en konsentrert bebyggelse nære sentrum vil arealpresset på utmarka i form av nye tiltak med stor sannsynlighet gå kraftig ned. Det vil være bra for næringsdrivende i sentrum, kulturaktører, virksomhetene som trenger å flytte, presset på infrastruktur, brukere av naturen, reindrifta, klimagassutslippene og vår flora og fauna. Litt av et kinder-egg, med andre ord.


Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune.

Vi ha allianse mellom bønder og arbeidere

av

Leder i Røros Bonde og Småbrukarlag Tore Evavold, høstet applaus for sin appell på Nilsenhjørnet første appell. Bonde- og småbrukarlaget var invitert til å holde appell etter demonstrasjonen i området for bedre kår for landbruket.

Tove Evavold intervjuet av Tore Østby

Her kan du lese Tore Evavolds appell på første mai 2024.

Gratulerer med dagen!

På denne viktige dagen for arbeidernes kamp står vi samlet, skulder ved skulder, for å markere våre verdier og vårt engasjement for en rettferdig og bærekraftig framtid. 1. mai er ikke bare en dag for å minnes fortidens seire, men også en dag for å styrke våre bånd og forpliktelser for framtiden.

Som medlemmer av Røros Bonde- og Småbrukarlag vet vi altfor godt betydningen av solidaritet og samhold. Vi er bønder og småbrukere, men først og fremst er vi arbeidere. Vi er de som dag ut og inn står opp tidlig, møter vær og vind, og arbeider hardt for å dyrke og stelle jorda og husdyra våre, og for å fø opp våre familier.

Men vi vet også at vår kamp ikke er isolert. Den er en del av den større kampen for rettferdighet, verdighet og likestilling i samfunnet. Vi kjemper mot urettferdighet i form av urettferdige handelsvilkår, vi kjemper mot klimaendringene som truer vår jordbruksnæring, og vi kjemper for retten til å leve og arbeide på våre familiegårdsbruk.

I disse urolige tider, preget av globale utfordringer og usikkerhet, er det vår plikt som bønder og småbrukere å være en stabil og pålitelig kilde til beredskap, selvforsyning kunnskap og solidaritet.

Beredskap er nøkkelen til vår overlevelse og vår autonomi. Vi må være rustet til å møte utfordringer, enten det er ekstreme værhendelser, sykdomsutbrudd, økonomisk uro eller krig. Ved å investere i beredskapstiltak, ved å ha en plan og ressurser på plass, kan vi trygge våre gårder, våre lokalsamfunn og våre familier i tider med krise oppe på fjellet.

Selvforsyning er ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vi må dyrke og produsere nok mat til å mette våre egne behov, slik at vi ikke er fullstendig avhengige av import for å overleve. Ved å styrke vår selvforsyning, sikrer vi vår uavhengighet og vår evne til å klare oss selv i alle situasjoner.

Sosiale arbeidsvilkår er grunnleggende for et rettferdig, bærekraftig og meningsfylt arbeidsliv. Vi må kjempe for rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og respekt for vårt yrke. Ingen skal måtte arbeide under uverdige forhold eller leve i fattigdom på grunn av sitt arbeid. Bare ved å verdsette og støtte våre arbeidere kan vi sikre et sterkt og levedyktig jordbruk.

Ærlige tall er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger og drive vår landbruksnæring på en effektiv måte. Vi må ha tilgang på pålitelige informasjon og data om landbruksnæringen, slik at vi kan planlegge framtiden og sikre vår økonomiske og sosiale bærekraft.

Å ha ei inntekt å leve av er en grunnleggende rettighet for alle arbeidere, inkludert bønder og småbrukere. Vi må kjempe for rettferdig betaling for vårt arbeid, slik at vi kan opprettholde en anstendig levestandard og sikre våre familiers velferd.

Kulturlandskapet vårt er ikke bare vakre bilder på et postkort, det er et levende monument over vår historie, vår kultur og vår identitet. Vi må verne om våre landskap, våre tradisjoner

og vårt mangfold av arter. Ved å ta vare på våre kulturlandskap, bidrar vi ikke bare til biologisk mangfold, men også til vår egen trivsel og livskvalitet, samt at det kan glede og berike kommende generasjoner.

Kunnskap om biologiske prosesser er nøkkelen til vår suksess som bønder og småbrukere. Vi må være nysgjerrige og lærevillige, stadig søke etter nye metoder og teknologier som kan forbedre vår produksjon og vår forståelse av naturen. Ved å investere i forskning og utdanning kan vi sikre at vårt jordbruk forblir innovativt og konkurransedyktig i en stadig skiftende verden.

Røros Bonde- og Småbrukarlag er kritisk til den gjentagende og ensidige diskusjonen rundt nedleggelse av bygdeskolene i kommunen, nå sist med Glåmos skole i vår. Bygdeskolene representerer ikke bare bygg, men et levende stykke historie som knytter oss til våre forfedre og til våre røtter som bønder og småbrukere. Det er et sted der kunnskap og tradisjon har blitt formidlet fra generasjon til generasjon, der barn har lært å sette pris på landbrukets betydning og lært verdien av hardt arbeid og samhold. Mister vi bygdeskolene er vi bekymret for at vi mister en viktig del av vår felles kulturarv. Bygdeskolene representerer bærekraftige samfunn der kunnskap om landbruk og respekt for naturen går hånd i hånd.

I dag, på 1. mai, står vi ikke bare her for å minnes. Vi står her for å kreve handling. Vi krever rettferdige priser for våre råvarer. Vi krever tiltak for å bekjempe klimaendringene og sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi krever respekt for vår yrkesstolthet og vår rett til å leve og arbeide på våre gårder.

I disse urolige tider er det viktigere enn noensinne å stå sammen og kjempe for våre rettigheter og vår framtid. Vi må delta aktivt i jordbruksforhandlinger og politiske prosesser, og kreve en rettferdig behandling og jamstilling av inntekter med andre yrkesgrupper. Ved å vise solidaritet og samhold kan vi overvinne alle utfordringer som måtte komme vår vei.

Solidaritet og styrke! God 1. mai!